Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder og menneskekrangling


elinebj93

Recommended Posts

Heisann!

Jeg kom opp i ett lite dilemma her for en stund siden.

Ei venninde av meg skulle skaffe seg hund, men sier hun har lite penger, og krangler mye med typen hennes.

Burde man skaffe seg hund om det er mye komflikter i forholdet hennes? merker ikke en hund at det er noe turbulent mellom to personer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gangene vi har skikkelig bråk her i huset, det hender jo med tenåringer og hissigheten selv, ser jeg helt tydelig at Chessea virkelig mistrives. un demper, går ut i andre rom osv. Jeg får skikkelig vondt av å se på henne. Hun viser helt tydelig at det påvirker henne om det er konflikter, de behøver ikke engang innebære lyd, i huset. Jeg tror hunden merker utrolig mye mer enn det vi egentlig forstår, og dermed mener jeg at en burde skåne hunder, på samme måte som med barn, fra voksenkrangler og uro i heimen.

Jeg kjenner ikke venninnen din sin situasjon, men en hund fortjener å bo et sted der den kan få være trygg og hos noen som har råd til å ta ordentlig vare på den om det skulle skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun ser selv at hun ikke burde ha hund nå som er et kranglete forhold og har lite penger?

Min hund liker heller ikke akkurat krangling, og tror automatisk at det er rettet mot henne om sånne ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun skulle ha unge, og hund, men det ble bare hund. Så begynte hun å fortelle at hun kranglet ofte med typen, og at hun ikke hadde så god råd. Så sier jeg det at da er det lite lurt å skaffe seg hund, ettersom hun både har lite penger og krangler mye.

Dette er en hund hun skal ha på for, og skjer det noe da, så står jo hun ansvarlig for det hele.

Jeg har vært borti hunder som har måtte avvlives etter mye krangling og uro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hun er fast bestemt på at hun skal ha hund, selv om hun har dårlig råd og hun vet at hun kranglet litt vell mye med typen sin.

så påstår hun at hunder ikke reagerer på diskusjoner som ikke er så positive.

Jeg sa det ikke ern oe forskjell på at det er en rolig diskusjon, for hunden merker uansett uroligheten i hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som det sier seg selv om hun burde skaffe seg hund eller ikke akkurat nå?

Uansett, ang krangling og hunder, Jack russell terrieren fra barndomshjemmet mitt reagerte alltid veldig på krangler. Mine foreldre hadde et turbulent forhold, og Aristo løp alltid og gjemte seg og skalv når det holdt på.

Mens jeg har hørt om andre hunder som gir fullstendig beng i krangling, og er like rolige som før. Det er nok litt induviduelt. Men så klart, er man i et forhold hvor det er mye høytlytt krangling så er vel kanskje ikke det lureste å dra inn en hund i tillegg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund KAN ta prati med en av eierne, men dette skjer vel oftes når en av partene har hund fra før og går inn i et forhold. Det var et par som bodde vegg i vegg med oss da vi bodde i byen. Fyren hadde en dobermannhanne fra før og den hunden tok parti med eieren. Så hver gang de kranglet, satt han hunden i bilen. Så når bilen stod utenfor huset, med hunden i, visste jeg at nå var det bråk på gang.. De ble husbråk etterhvert med politi involvert, så det var ganske heavy greier.

En klasseveninne hadde en hund som begynte å bjeffe masse hvis folk begynte å heve stemmene til hverandre.

Så hunder reagerer ulikt. Noen blir hisset opp, andre blir redde og gjemmer seg, andre bryr seg ikke.

Og JA enig med SusanneL, å få hund er GARANTERT noe det vil bli diskusjoner og uenighet om. Jeg har sett flere som har gått ifra hverandre etter de har fått valp faktisk! (det blir da toppen av det hele)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke skaffet meg en hund om det var mye krangling i hjemmet. Jeg og moren min kranglet/krangler mye. Ene hunden jeg hadde tidligere angrep moren min når vi krangla, og den jeg har nå bare går å legger seg hos meg(men nå har jeg flyttet ut, så krangling skjer bare når ho dukker opp uanmeldt og skal sjefe...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Enig med dem som sier at det ikke er noen god tanke å skaffe seg hund når det er mye krangling i forholdet/heimen. Det blir gjerne mer krangling angående hunden.

Alle hundene har har brydd seg mindre når det gjelder krangling dem har heller brydd seg mer når det gjelder klining. Men så fikk vi BC i hus og den blir flat når det blir kranglet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det ingen av dem som bryr seg så mye, men syns fortsatt at man ikke burde skaffe seg hund OM det er mye konflikter fra før.

SOm andre hhar nevnt så kan det føre til enda mer, om hunden. Og hunden kan virkelig misstrives under krangling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en stor konfliktperiode med eksen, før han ble eks naturligvis. Og det merkes på Tinka. Det var spesielt frustrasjon fra min side under kranglene, og hver gang jeg blir frustrert når vi trener (fordi jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker at hun skal gjøre) så demper hun og blir umulig å trene, noe som selvfølgelig øker frustrasjonen min.

Dette problemet tror jeg kunne vært unngått om det ikke hadde vært krangling med typen. Men det er vel lurest å ordne opp i slike problemer før man skaffer seg en hund ja.

Jeg har ihvertfall ikke tenkt å utsette en hund, eller meg selv, for noe slikt igjen. Fungerer det ikke og man ikke klarer å løse ting på en saklig måte, så avslutter man forholdet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeh har jo anbefalt å ikke skaffe hund når hun sier sånt.

Men det ble noe skikkelig krangel ut av dette, så jeg legger ikke meg i det, men syntes det er veldig trist at man ikke tenker seg litt om.

Jeg og kjærsten min stoppet helt å krangle etter hunden kom i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...