Gå til innhold
Hundesonen.no

hunder og menneskekrangling


elinebj93

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Jeg kom opp i ett lite dilemma her for en stund siden.

Ei venninde av meg skulle skaffe seg hund, men sier hun har lite penger, og krangler mye med typen hennes.

Burde man skaffe seg hund om det er mye komflikter i forholdet hennes? merker ikke en hund at det er noe turbulent mellom to personer?

Skrevet

De gangene vi har skikkelig bråk her i huset, det hender jo med tenåringer og hissigheten selv, ser jeg helt tydelig at Chessea virkelig mistrives. un demper, går ut i andre rom osv. Jeg får skikkelig vondt av å se på henne. Hun viser helt tydelig at det påvirker henne om det er konflikter, de behøver ikke engang innebære lyd, i huset. Jeg tror hunden merker utrolig mye mer enn det vi egentlig forstår, og dermed mener jeg at en burde skåne hunder, på samme måte som med barn, fra voksenkrangler og uro i heimen.

Jeg kjenner ikke venninnen din sin situasjon, men en hund fortjener å bo et sted der den kan få være trygg og hos noen som har råd til å ta ordentlig vare på den om det skulle skje noe.

Skrevet

Så hun ser selv at hun ikke burde ha hund nå som er et kranglete forhold og har lite penger?

Min hund liker heller ikke akkurat krangling, og tror automatisk at det er rettet mot henne om sånne ting skjer.

Skrevet

Ja, hun skulle ha unge, og hund, men det ble bare hund. Så begynte hun å fortelle at hun kranglet ofte med typen, og at hun ikke hadde så god råd. Så sier jeg det at da er det lite lurt å skaffe seg hund, ettersom hun både har lite penger og krangler mye.

Dette er en hund hun skal ha på for, og skjer det noe da, så står jo hun ansvarlig for det hele.

Jeg har vært borti hunder som har måtte avvlives etter mye krangling og uro.

Skrevet

Nei, hun er fast bestemt på at hun skal ha hund, selv om hun har dårlig råd og hun vet at hun kranglet litt vell mye med typen sin.

så påstår hun at hunder ikke reagerer på diskusjoner som ikke er så positive.

Jeg sa det ikke ern oe forskjell på at det er en rolig diskusjon, for hunden merker uansett uroligheten i hjemmet.

Skrevet

Det virker som det sier seg selv om hun burde skaffe seg hund eller ikke akkurat nå?

Uansett, ang krangling og hunder, Jack russell terrieren fra barndomshjemmet mitt reagerte alltid veldig på krangler. Mine foreldre hadde et turbulent forhold, og Aristo løp alltid og gjemte seg og skalv når det holdt på.

Mens jeg har hørt om andre hunder som gir fullstendig beng i krangling, og er like rolige som før. Det er nok litt induviduelt. Men så klart, er man i et forhold hvor det er mye høytlytt krangling så er vel kanskje ikke det lureste å dra inn en hund i tillegg..

Skrevet

Pluss det faktum at dersom et par vel krangler - så er det å krangle OM hunden også veldig, veldig lett.

Hvorfor innføre nok et diskusjonstema og irritasjonsmoment inn i husholdet, liksom...

Susanne

Skrevet

En hund KAN ta prati med en av eierne, men dette skjer vel oftes når en av partene har hund fra før og går inn i et forhold. Det var et par som bodde vegg i vegg med oss da vi bodde i byen. Fyren hadde en dobermannhanne fra før og den hunden tok parti med eieren. Så hver gang de kranglet, satt han hunden i bilen. Så når bilen stod utenfor huset, med hunden i, visste jeg at nå var det bråk på gang.. De ble husbråk etterhvert med politi involvert, så det var ganske heavy greier.

En klasseveninne hadde en hund som begynte å bjeffe masse hvis folk begynte å heve stemmene til hverandre.

Så hunder reagerer ulikt. Noen blir hisset opp, andre blir redde og gjemmer seg, andre bryr seg ikke.

Og JA enig med SusanneL, å få hund er GARANTERT noe det vil bli diskusjoner og uenighet om. Jeg har sett flere som har gått ifra hverandre etter de har fått valp faktisk! (det blir da toppen av det hele)

Skrevet

Jeg ville ikke skaffet meg en hund om det var mye krangling i hjemmet. Jeg og moren min kranglet/krangler mye. Ene hunden jeg hadde tidligere angrep moren min når vi krangla, og den jeg har nå bare går å legger seg hos meg(men nå har jeg flyttet ut, så krangling skjer bare når ho dukker opp uanmeldt og skal sjefe...)

Skrevet

Venus vokste opp i et hus med tre tenåringer, så om noen hever stemmen rundt henne, så løfter hun ikke på øyenbrynet en gang.

Guest lijenta
Skrevet

Enig med dem som sier at det ikke er noen god tanke å skaffe seg hund når det er mye krangling i forholdet/heimen. Det blir gjerne mer krangling angående hunden.

Alle hundene har har brydd seg mindre når det gjelder krangling dem har heller brydd seg mer når det gjelder klining. Men så fikk vi BC i hus og den blir flat når det blir kranglet.

Skrevet

Her i huset er det ingen av dem som bryr seg så mye, men syns fortsatt at man ikke burde skaffe seg hund OM det er mye konflikter fra før.

SOm andre hhar nevnt så kan det føre til enda mer, om hunden. Og hunden kan virkelig misstrives under krangling.

Skrevet

Jeg hadde en stor konfliktperiode med eksen, før han ble eks naturligvis. Og det merkes på Tinka. Det var spesielt frustrasjon fra min side under kranglene, og hver gang jeg blir frustrert når vi trener (fordi jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker at hun skal gjøre) så demper hun og blir umulig å trene, noe som selvfølgelig øker frustrasjonen min.

Dette problemet tror jeg kunne vært unngått om det ikke hadde vært krangling med typen. Men det er vel lurest å ordne opp i slike problemer før man skaffer seg en hund ja.

Jeg har ihvertfall ikke tenkt å utsette en hund, eller meg selv, for noe slikt igjen. Fungerer det ikke og man ikke klarer å løse ting på en saklig måte, så avslutter man forholdet..

Skrevet

Ja, jeh har jo anbefalt å ikke skaffe hund når hun sier sånt.

Men det ble noe skikkelig krangel ut av dette, så jeg legger ikke meg i det, men syntes det er veldig trist at man ikke tenker seg litt om.

Jeg og kjærsten min stoppet helt å krangle etter hunden kom i hus.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...