Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørreundersøkelse, kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Hei sonen!

Jeg laget en tråd her forleden om kommunikasjon mellom dyreier og veterinær, og tenkte å følge den opp med en kort kort spørreundersøkelse som jeg håper at noen vil ta seg tid til å svare på. :lol:

Dette er i forbindelse med et prosjekt jeg har på universitetet om dagen, som går på kommunikasjon innen veterinæryrket.

Spørreundersøkelse består av to spørsmål, og tar ca 1 minutt å svare på.

Kommunikasjon mellom veterinær og dyreeiere

Skrevet

Syntes det var litt vanskelig å svare på, for alt kommer ann på hva en er der for. Er det noe enkelt som et par sting etter en liten skade, eller er det noe som varer over lang tid? Er det bare røntging og vaksiner? Alt har noe å si for hva jeg gidder å betale og hvor mye jeg legger vekt på kommunikasjon.

Har en følelse av at "Kanskje" blir det du sitter igjen med av svar.

Guest Belgerpia
Skrevet

Har svart - og ja, kommunikasjon er viktig.

Svært mange nyutdannede veterinærer er særdeles nedlatende og direkte respektløse når man kommer med hunden til veterinær. Om man forsøker å uttale seg om f.eks. hva man tror en ting kan være blir man avblåst på en svært respektløs måte - det er ingen høyde for at folk kan ha lang erfaring med hund/katt/hest osv. ei heller forståelse for at folk som har holdt på en stund kanskje har basic kunnskap pluss.

Det værste er når veterinærer begynner å uttale seg om mentalitet - da får jeg lyst til å slå hardt og lenge.

Jeg opplevde skrekkscenarioet når gammelhunden ble syk - jeg begynte å nevne oppkast for veterinæren allerede i april (hadde akkurat funnet veterinærklinikken og akkurat begynt å gå dit). Hunden ble kjapt sjekket men funnet klinisk frisk og dermed var vi avfeid med litt sart mage og fikk selvsagt råd om skånekost. (yeah right).

Noen måneder gikk og hunden begynte å kaste opp konsekvent 6-8 timer etter hvert måltid - jeg var hos veterinæren flere ganger og hver gang ble jeg avfeid med at jeg var hysterisk (han sa ikke det da, men jeg følte det sånn). Hunden var klinisk frisk - jeg måtte TRUE dem til å ta røntgen å blodprøver - men jeg fikk overhodet INGEN gehør for at JEG (som hadde levd med hunden i 10 år og kjente han ut og inn) mente han var syk.

Til slutt var jeg RASENDE og gikk til hun som eide klinikken og bad om å få hundens epikrise slik at jeg kunne dra til noen som ville ta min bekymring alvorlig - for det følte jeg ikke at de gjorde der.

Hun ble veldig lei seg og tok over saken selv, voksen veterinær - vært veterinær lenge og en av de ikke altfor mange som jeg faktisk tror ble veterinær fordi hun er genuint glad i dyr og mennesker. Alt ble prøvd, men det gikk jo dårlig - hun kom hjem til meg å avlivet hunden og deretter fulgte hun opp obduksjonen osv.

Jeg bruker forøvrig samme veterinærklinikk i dag - det hjelper å si ifra og etter den historien så har jeg ett flott forhold til veterinæren jeg bruker. Men kommunikasjon er viktig. Men kommunikasjon må gå begge veier, og jeg har lært at neste gang jeg føler at jeg ikke blir tatt på alvor så skal jeg si ifra tidligere - det hjelper å være tydelig.

...når det er sagt, så tror jeg at nyutdannede veterinærer (og andre veterinærer) kanskje skal tenke litt på at folk kan ha god kunnskap om MYE uten å ha formell utdannelse innen faget.

Skrevet

Svarte ja på begge to.

Har selv jobbet som veterinær assistent, og er delivis utdannet sykepleier og jobbet i helseyrket. Selv om de sist nevnte var med mennesker så har jeg, til nå, klart å legge sammen to og to uten problem.

Så de gangene jeg går til veterinær så har det vært for å bekrefte min mistanke og få en behandling jeg ikke har mulighet til å gi selv i form av sying eller medisinsk behandling. Til nå så har ikke mine mistanker vært feil, men jeg er ydmyk nok når jeg bare "føler" at noe er feil og lar veterinærene ta over.

Den ene gangen veterinæren ikke ville høre på meg og mente jeg overdrev så holdt Blaze på å stryke med. Da mente vet'en at "blodet ser mer ut enn det egentlig er når det kommer ut". Har faktisk vært med på pulsåre blødning o.l. før jeg, men det ville ikke veterinæren høre på og jeg godtok at jeg kanskje var hysterisk. Angrer noe fryktelig på det..

Veterinæren jeg går til nå er ikke noe "spesialister" eller driver stor og flott klinikk. Men er ærlige og redelige, de sier om de ikke finner svaret og henviser videre om jeg ønsker utvidet undersøkelse. De legger opp operasjon etter hvordan jeg føler det passer best for hunden min, og tar ekstra røntgen om jeg mener jeg vil ha ett bilde til.

Så for meg er kommunikasjon alfa-omega for god behandling av mine dyr.

Skrevet

Svarte ja at jeg ville byttet om jeg følte kommunikasjonen var dårlig, men "kanskje" på den med om jeg ville betalt mer. Kommer litt an på hva det er, som det ble nevnt tidligere! Uansett er det ikke noe gøy å bruke en veterinær som oppfører seg litt nedlatende eller man føler at man ikke får stilt de spørsmålene man trenger. Betaler jo massevis fra før av, og da er det ikke noe stas å føle at man bare ble skyflet ut av kontoret som fort som mulig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...