Gå til innhold
Hundesonen.no

Matforsvar/ressursforsvar


Enits

Recommended Posts

Skrevet

Har gjort det. Og mesteparten sier, la det være :lol: hehe..

Og da er det selvsagt dumt å følge de rådene? :P

Om du førstes skal tukle med det der, så pass på at det aldri blir konkurranse eller kamp om det hun forsvarer, det trigger det mer. Ikke snik deg rundt henne når hun spiser, det trigger mer. Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar. På siden kan du trene på slipp-kommando, på ting hun ikke forsvarer i første omgang, og om du skal bytte, bør det du bytter med ha noenlunde samme "verdi" som det du tar fra henne, ihvertfall i begynnelsen. Det skal lønne seg å dele, hun skal ikke tape noe på å gi fra seg det hun har.

  • Svar 130
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

En hunde trener på et kurs jeg var på, demonstrerte at dette var ganske uakseptabel oppførsel og viste at man måtte fjerne hunden fra det den blir hekta på når den viser det minste antydning til dette. Det er enkelt nok for meg med små hunder:-) Vi har ikke den typen adferd. Treneren demonstrerte med en Redriver og etter en 30 time med fjerning fra det ettertraktdede hver gang hun knurret, så sluttet hun med det.

Skrevet

Og da er det selvsagt dumt å følge de rådene? :lol:

Om du førstes skal tukle med det der, så pass på at det aldri blir konkurranse eller kamp om det hun forsvarer, det trigger det mer. Ikke snik deg rundt henne når hun spiser, det trigger mer. Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar. På siden kan du trene på slipp-kommando, på ting hun ikke forsvarer i første omgang, og om du skal bytte, bør det du bytter med ha noenlunde samme "verdi" som det du tar fra henne, ihvertfall i begynnelsen. Det skal lønne seg å dele, hun skal ikke tape noe på å gi fra seg det hun har.

Jeg føler ikke at det er aktuelt for meg å la det være. Hun blir en stor hund, og jeg vil ikke ha en hund som blir aggressiv ovenfor ting hun har, jeg vil ha kontroll.

Nei, jeg blir verken redd eller usikker, og sniker meg ikke rundt henne. Og det er egentlig ikke et problem for meg at hun gjør det da jeg vet jeg kan takle det. Jeg ønsker bare ikke at det skal skje ovenfor andre.

Skrevet

Ja det er helt okei å ta tak i det og tenke på dette. Du vil jo ikke at det skal eskalere og hunden din er fortsatt såpass ung at du kan trene den på dette FØR det eventuellt forverrer seg. Det ville jeg også gjort :lol:

Skrevet

Og da er det selvsagt dumt å følge de rådene? :lol:

Om du førstes skal tukle med det der, så pass på at det aldri blir konkurranse eller kamp om det hun forsvarer, det trigger det mer. Ikke snik deg rundt henne når hun spiser, det trigger mer. Oppfør deg naturlig rundt henne, rett og slett, selv om hun stivner og knurrer. At du blir forsiktig eller nølende, eller faktisk blir redd av at hun knurrer, trigger også forsvar. På siden kan du trene på slipp-kommando, på ting hun ikke forsvarer i første omgang, og om du skal bytte, bør det du bytter med ha noenlunde samme "verdi" som det du tar fra henne, ihvertfall i begynnelsen. Det skal lønne seg å dele, hun skal ikke tape noe på å gi fra seg det hun har.

Nemlig! Viktige ting som står her -lær inn en slipp kommando utenom (hun har en ting som hun ikke synes er himla kul, du har noe som hun synes er knall - i første omgang tilbyr du henne det artige slik at hun slipper det hun har og får det artige - du sier "slipp" i det hun slipper. Etterhvert sier du slipp når du viser henne det artige osv, så etterhvert sier du slipp før du viser henne/gir henne det artige du har som hun ikke har etc osv)

Man kan oppleve at bikkja har ting som den absolutt ikke vil gi fra seg, da er det greit å ha en slipp kommando som funker på avstand - hunder holder ikke så hardt på ting hvis den poteniselle tyven (dvs oss) er et stykke unna -så da kommanderer man slipp og bikkja legger fra seg det forbudte og kommer til deg for belønningen, du gir bikkja belønningen og geleider den bort og fjerner det "forbudte" den la fra seg etterpå når den ikke ser det.

Å herje med matforsvar og lage mye styr rundt det har lett for å gjøre ting verre - og alvorlig matforsvar kan være farlige greier. Bedre at en hund aldri opplever trusler rundt ting den har, for skulle uhellet være ute senere og en unge kommer inn på etc så er den ikke "trent" i forsvaret sitt og vil være langt mildere i forsvaret sitt enn en hund som har erfaring i at ting tas fra den med makt. Den vil kjøre maks nivå umiddelbart. Når folk sier at de fikset matforsvar ved å "ikke finne seg i det" og at hunden ble sporenstreks helt grei, har ikke hatt hunder med skikkelig matforsvar! (Jeg har hatt en hund med voldsomt matforsvar. Vi fikk trent det bort men det var ikke rett frem når hun fant forbudte ting ute. Det var mer avansert trening og neppe noe du behøver med Nala)

Skrevet

Ja det er helt okei å ta tak i det og tenke på dette. Du vil jo ikke at det skal eskalere og hunden din er fortsatt såpass ung at du kan trene den på dette FØR det eventuellt forverrer seg. Det ville jeg også gjort :lol:

Enig :P

Nemlig! Viktige ting som står her -lær inn en slipp kommando utenom (hun har en ting som hun ikke synes er himla kul, du har noe som hun synes er knall - i første omgang tilbyr du henne det artige slik at hun slipper det hun har og får det artige - du sier "slipp" i det hun slipper. Etterhvert sier du slipp når du viser henne det artige osv, så etterhvert sier du slipp før du viser henne/gir henne det artige du har som hun ikke har etc osv)

Man kan oppleve at bikkja har ting som den absolutt ikke vil gi fra seg, da er det greit å ha en slipp kommando som funker på avstand - hunder holder ikke så hardt på ting hvis den poteniselle tyven (dvs oss) er et stykke unna -så da kommanderer man slipp og bikkja legger fra seg det forbudte og kommer til deg for belønningen, du gir bikkja belønningen og geleider den bort og fjerner det "forbudte" den la fra seg etterpå når den ikke ser det.

Å herje med matforsvar og lage mye styr rundt det har lett for å gjøre ting verre - og alvorlig matforsvar kan være farlige greier. Bedre at en hund aldri opplever trusler rundt ting den har, for skulle uhellet være ute senere og en unge kommer inn på etc så er den ikke "trent" i forsvaret sitt og vil være langt mildere i forsvaret sitt enn en hund som har erfaring i at ting tas fra den med makt. Den vil kjøre maks nivå umiddelbart. Når folk sier at de fikset matforsvar ved å "ikke finne seg i det" og at hunden ble sporenstreks helt grei, har ikke hatt hunder med skikkelig matforsvar! (Jeg har hatt en hund med voldsomt matforsvar. Vi fikk trent det bort men det var ikke rett frem når hun fant forbudte ting ute. Det var mer avansert trening og neppe noe du behøver med Nala)

Hun kan slipp kommandoen, men når det gjelder disse tingene hun har matforsvar over, så skal det MYE til før hun kaaanskje slipper.. Jeg trener på inkalling når hun har det. I starten nektet hun å komme, men nå kommer hun men er ivrig etter å dra tilbake til det hun har. men hun er blitt mye bedre allerede. Så håper det går riktig vei :lol: Idag var det kun flekking av tenner, ingen lyd, ingen glefsing. Får bare trene mye :)

Skrevet

Jeg føler ikke at det er aktuelt for meg å la det være. Hun blir en stor hund, og jeg vil ikke ha en hund som blir aggressiv ovenfor ting hun har, jeg vil ha kontroll.

Men en hund som ikke trenger å forsvare ting vil lære seg av med forsvaret, da det ikke er noe å forsvare lenger. Og dette gjelder uansett størrelse på hunden! Jeg vil påstå at det er skumlere med mindre hundenes forsvar, fordi "det er så søtt" og lett å ta fra med makt, mens de stores advarsler blir tatt mer på alvor.

Det at hun tør å si ifra betyr bare at hun er trygg på at du forstår, så VIS henne at dette stemmer. La henne få kose seg i fred med de tingene hun verdsetter mest, og hold slikt unna når det er andre folk/hunder til stede. Det at griseøret er verdt å beskytte betyr ikke at matsmulene under frokostbordet har samme verdi. Kontroll har du ved å ikke la henne ha tilgang til verdifulle saker når hun kan forstyrres i kosen sin. Så enkelt er det faktisk.

Skrevet

Men en hund som ikke trenger å forsvare ting vil lære seg av med forsvaret, da det ikke er noe å forsvare lenger. Og dette gjelder uansett størrelse på hunden! Jeg vil påstå at det er skumlere med mindre hundenes forsvar, fordi "det er så søtt" og lett å ta fra med makt, mens de stores advarsler blir tatt mer på alvor.

Det at hun tør å si ifra betyr bare at hun er trygg på at du forstår, så VIS henne at dette stemmer. La henne få kose seg i fred med de tingene hun verdsetter mest, og hold slikt unna når det er andre folk/hunder til stede. Det at griseøret er verdt å beskytte betyr ikke at matsmulene under frokostbordet har samme verdi. Kontroll har du ved å ikke la henne ha tilgang til verdifulle saker når hun kan forstyrres i kosen sin. Så enkelt er det faktisk.

Griseøre forsvarer hun ikke. må sterkere godis inn i bildet :lol:

Og jeg forstår hva du mener. Men, er ikke alltid så enkelt som det burde være.

Men ok Tulip, hva da om man kommer over noe godis når man er ute å går tur, og hun skulle reagere på samme måte ovenfor det? hun har jo funnet det, og dermed er det jo "hennes" ? Eller er jeg helt på bærtur?

Skrevet

Alle mine hunder har faktisk hatt matforsvar som valper/unge unghunder. Alle har vokst det av seg fordi de har lært at her i huset får de alltid spise maten sin i fred, akkurat som de får sove i fred. Så har jeg lært inn en slippkommando som sitter så godt at de slipper absolutt alt, både på avstand og nært, så da er det ikke noe problem lenger. Akkurat matforsvar er så himla enkelt å håndtere, for det er ikke verre enn å ikke la hunden ha slike supergodbiter når det er barn eller lignende i nærheten. Min erfaring er også at det er helt okey å ta fra de gode ting de ikke får ha også om de ikke vil slippe, helt rolig gå bort og ta det fra de uten å gjøre noe stort ut av det. Akkurat når det gjelder matforsvar føler jeg vel at det er større sjanse for at det utarter seg og blir et større problem dersom man jobber med det, enn om man ikke jobber med det.

Skrevet

Hunden min kan ha tendenser til matforsvar. Dette gjeld derimot berre når ho stjel ting.. :)

Slik som i sommer. Då fekk ho tak i bein av ei flintsteik. Eg var i godtrua å skulle ta frå henne sidan det var behandla og ikkje ville vere so bra å spise. Då vart eg "bitt". Ikkje til blods, men det var så eg kjente det. Slikt synes eg er skummelt, og eg gjer alt for å unngå slike situasjoner...

Skrevet

Korrigere på samme måte som når den har stjålet noe? Gi tilbake og kun la den ha det så lenge den er fredelig med det? Går du på med litt mer selvtillit, som når den har noe som er Ditt, er det vel større sjangs for at hunden viker unna, enn om du går på forsiktig som at du "vet" det tilhører egentlig hunden, noe det vel aldri bør gjøre i dens hode.

Skrevet

Korrigere på samme måte som når den har stjålet noe? Gi tilbake og kun la den ha det så lenge den er fredelig med det? Går du på med litt mer selvtillit, som når den har noe som er Ditt, er det vel større sjangs for at hunden viker unna, enn om du går på forsiktig som at du "vet" det tilhører egentlig hunden, noe det vel aldri bør gjøre i dens hode.

Njai... les heller dette en gang til.

Å herje med matforsvar og lage mye styr rundt det har lett for å gjøre ting verre - og alvorlig matforsvar kan være farlige greier. Bedre at en hund aldri opplever trusler rundt ting den har, for skulle uhellet være ute senere og en unge kommer inn på etc så er den ikke "trent" i forsvaret sitt og vil være langt mildere i forsvaret sitt enn en hund som har erfaring i at ting tas fra den med makt. Den vil kjøre maks nivå umiddelbart. Når folk sier at de fikset matforsvar ved å "ikke finne seg i det" og at hunden ble sporenstreks helt grei, har ikke hatt hunder med skikkelig matforsvar! (Jeg har hatt en hund med voldsomt matforsvar. Vi fikk trent det bort men det var ikke rett frem når hun fant forbudte ting ute. Det var mer avansert trening og neppe noe du behøver med Nala)

Skrevet

Jupp, dette er 2. gang nala viser den type adferd. 1. gang var det over en kotelett, en rå med kjøtt på. Denne gang over et stort margbein.

Hun viser ikke den tendensen over matskål, godbiter, m.m.

Det jeg er usikker på er hvordan å håndtere det. Hva burde jeg gjøre? hva bør jeg ikke gjøre?

Hun blir helt stiv, senker hodet, og knurrer/glefser etter meg om jeg kommer for nærme..

Hvordan har dere gjort det med deres hunder som har matforsvar/ressursforsvar?

Hva slags rase® er det du har?

Skrevet

Men ok Tulip, hva da om man kommer over noe godis når man er ute å går tur, og hun skulle reagere på samme måte ovenfor det? hun har jo funnet det, og dermed er det jo "hennes" ? Eller er jeg helt på bærtur?

Beklager sent svar, har bare spvidt vært innom de siste dagene..

Hvorfor gjør det noe om hun finner noe godt på tur? Det var jo rundt barn du originalt var bekymret?? Som flere har sagt, øv på å bytte samt på å slippe på kommando. Ellers, når du GIR henne noe ekstra godt, la henne være helt ifred når hun har det. Da lærer hun at det hun har fått er bare hennes, mens det hun finner kan byttes i noe bedre. Det å styre for mye med det hun beskytter får henne bare til å beskytte mere!

Valpis har aldri hatt matforsvar, både hund og katt kunne ta ting ut av munnen på henne, mens hun så fortapt på godisen sin.. "den ble borte, mamma" I jula var vi masse folk og hunder sammen, og selv om ingen forsøkte å TA fra henne godisen, ble hun veldig forstyrret av de andre som ble ferdige med sitt snopp og ville leke med henne (hun var den alle de andre hundene ville leke med). Når vi kom hjem oppdaget jeg at hun sluttet å tygge på griseøret om jeg strøk henne på hodet (hun lå i sofa med hodet i fanget mitt) og det er første tegn på utrygghet. Har ikke klappet henne mens hun har godis etter det, og nå kaster hun griseøret på meg for at vi skal "kampe" om det slik hun gjorde før. Hun måtte bare minnes på at jeg ikke kommer til forstyrre henne. Nabokatta kan fortsatt ta tak i griseøret og dra det ut av munnen hennes, og så leker de med det.

Nala er nå i den alderen hvor hun tester grenser og tør si ifra om ting hun ikke liker. Hun har sagt at hun ikke vil forstyrres mens hun har godis, javel, lær henne at du hører hva hun sier. Lær henne også å bytte, hvis du får godisen/leken får hun noe enda bedre, og så det første godisen/leken igjen. Lær henne å slippe det hun har i munnen (spytt ut f.eks) og det hun da får er MYYE bedre enn det hun hadde (ikke gi tilbake det hun hadde først).

Det ER en grunn til at de fleste rådenen du leste om at man skal la de være står der. For det funker! Man bruker fornuftig hundespråk i menneskeversjon.

Skrevet

Beklager sent svar, har bare spvidt vært innom de siste dagene..

Hvorfor gjør det noe om hun finner noe godt på tur? Det var jo rundt barn du originalt var bekymret?? Som flere har sagt, øv på å bytte samt på å slippe på kommando. Ellers, når du GIR henne noe ekstra godt, la henne være helt ifred når hun har det. Da lærer hun at det hun har fått er bare hennes, mens det hun finner kan byttes i noe bedre. Det å styre for mye med det hun beskytter får henne bare til å beskytte mere!

Valpis har aldri hatt matforsvar, både hund og katt kunne ta ting ut av munnen på henne, mens hun så fortapt på godisen sin.. "den ble borte, mamma" I jula var vi masse folk og hunder sammen, og selv om ingen forsøkte å TA fra henne godisen, ble hun veldig forstyrret av de andre som ble ferdige med sitt snopp og ville leke med henne (hun var den alle de andre hundene ville leke med). Når vi kom hjem oppdaget jeg at hun sluttet å tygge på griseøret om jeg strøk henne på hodet (hun lå i sofa med hodet i fanget mitt) og det er første tegn på utrygghet. Har ikke klappet henne mens hun har godis etter det, og nå kaster hun griseøret på meg for at vi skal "kampe" om det slik hun gjorde før. Hun måtte bare minnes på at jeg ikke kommer til forstyrre henne. Nabokatta kan fortsatt ta tak i griseøret og dra det ut av munnen hennes, og så leker de med det.

Nala er nå i den alderen hvor hun tester grenser og tør si ifra om ting hun ikke liker. Hun har sagt at hun ikke vil forstyrres mens hun har godis, javel, lær henne at du hører hva hun sier. Lær henne også å bytte, hvis du får godisen/leken får hun noe enda bedre, og så det første godisen/leken igjen. Lær henne å slippe det hun har i munnen (spytt ut f.eks) og det hun da får er MYYE bedre enn det hun hadde (ikke gi tilbake det hun hadde først).

Det ER en grunn til at de fleste rådenen du leste om at man skal la de være står der. For det funker! Man bruker fornuftig hundespråk i menneskeversjon.

Jo, er menneskene jeg er bekymret for. Om hun finner noe ute, og det er barn rundt henne og de kommer brått på henne eller skal ta det fra henne eller noe.

Men ja, jeg får gjøre som dere sier og se hvordan det utvikler seg..

Skrevet

Jeg tror egentlig alle hunder gjerne vil beholde det de har fått om det er noe nytt, spennende og supergodt. Sånn er det bare, liksom. Til og med min tidligere golden som aldri laget en eneste lyd om jeg tok fra han griseøre eller hva det nå måtte være for noe godt første gang, protesterte da han fikk et skikkelig kjøttstykke med bein til for første gang. For det er faktisk ikke verre å dytte hunden inn på et annet rom om den får noe skikkelig godt. Men kall meg sær, for jeg hadde aldri i verden gitt hunden min noe den kan tygge på litt med barn til stede (spesielt). Unger er uforutsigbare, og uansett hvor mange ganger man sier "ikke gå bort til hunden mens den spiser", vil ungen bort å sjekke allikevel (true story).

Jeg vet jo ikke hvordan Nala er, men om du vet at hun har ressurs-/matforsvar uansett, så må du jo bare ha henne i bånd ute om det er barn med, og ha et øye åpent. Det er jo ikke noe vits å utfordre skjebnen, og skape en urettferdig situasjon for barnet og hunden sin del ...

Skrevet

Jeg lurer på noe; Hvordan vet hunden forskjell på at det er bytte av mat, og ikke at den får en godbit som da forsterker adferden? Jeg klarer ikke å se forskjellen.

Hunden knurrer og flekker tenner,,,så kommer en kjempe god godbit som den da velger å spise først siden denne smaker bedre enn det den drev og spiste på, som da virker forsterkende på adferden den holdt på med i det øyeblikket den fikk godbiten, som da var å knurre, flekke tenner og glefse, slik jeg ser det.

Jeg ser mange skriver at adferden skal ignoreres, men vær klar over at hver gang den kommer i denne situasjonen hvor den knurrer og flekker tenner, evt glefser. Så blir denne adferden selvforsterket, sjansen for at dette skjer igjen øker for hver gang.

Jeg syntes også det er viktig å tenke seg litt om før man gir slike råd. Har man en typisk "pleaserhund", så vil dette problemet være kjempe enkelt å løse med disse metodene som blir rådet til. Men har man ikke en typisk "pleaserhund" så kan denne type metode faktisk forsterke hele adferden.

Skrevet

Vel, jeg har ikke jobbet med det og fulgt rådene deres, men den har allerede utviklet seg.. nå gjør hun det samme på matskålen sin når hun får mat..

Skrevet

Vel, jeg har ikke jobbet med det og fulgt rådene deres, men den har allerede utviklet seg.. nå gjør hun det samme på matskålen sin når hun får mat..

Hva mener du? Har du ikke fulgt rådene deres?

Skrevet

Hvis hun knurrer ved matskåla, så har du vel ikke latt henne være i fred når hun spiser da vel? Du er jo i nærheten av henne når hun spiser når hun knurrer?

Skrevet

Jepp, fulgte rådene om å ikke gjøre noe og la henne være i fred når hun spiser godbit.. men har nå eskalert til alt spiselig.. yey! not..

Skrevet

Jepp, fulgte rådene om å ikke gjøre noe og la henne være i fred når hun spiser godbit.. men har nå eskalert til alt spiselig.. yey! not..

Hva eksakt har du gjort når du har latt henne være i fred, egentlig? Og drit i å være spydig, det er fint lite interessant å gi deg noen råd som helst om du skal oppføre deg som en furten drittunge..

Skrevet

Hva eksakt har du gjort når du har latt henne være i fred, egentlig? Og drit i å være spydig, det er fint lite interessant å gi deg noen råd som helst om du skal oppføre deg som en furten drittunge..

Det var jo ikke vondt ment mot noen av dere da..

Da har hun fått være i fred.. dvs, jeg har gitt henne det hun får, og gått å gjort på noe annet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...