Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening


Monica123

Recommended Posts

Hei alle kloke soniser

Siden jeg er ny i det og trene hund er jeg litt nysgjerrig på hvor eller hvordan dere begynte å trene hund for og komme dit dere er i dag?

Gikk dere mange kurs eller trente dere sammen med andre dere kjente,meldte dere inn i trenings klubber?

Kom igjen fortell nå så kanskje jeg også får noen gode ideer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min første hund gjorde jeg ikke så mye egentlig. Det var først med min andre hund det begynte å ta av. Da startet jeg på valpekurs hos schäferhundklubben avd Oslo og gikk ferdig bronsemerket, der ble jeg fanget opp av noen fra NRH, og jeg begynte å trene med dem, samtidig ble jeg kjent med lp-folk og gikk ett kurs der, brått fant jeg meg selv fanget mellom LP og NRH :lol:, og brått hadde jeg c-godkjent lavinehund (vi hoppet av der, da min interesse ikke var helt å ligge i snøhuler vinteren lang), og elite hund *ler* Lurer på hvor intensiteten min ble av jeg... *savne*

Med min første hund trente jeg altså i NRH, gikk kurs i regi av schäferhundklubben, trente privat med Emilie Prytz.

Nå trener jeg mest privat, men også i klubben i Askim.

Jeg har gått ett utall kurs for stadig å forbedre meg, og jeg har ikke tall på hvor mange jeg har tatt. Kurs er en enorm inspirasjonkilde for meg, så jeg går på det jeg kan, men ymse resultat ;)

Edit: La til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Foxi begynte jeg i Tønsberg Hundeklubb på valpekurs. Deretter gikk vi 7 lydighetskurs på rad over et par år. Når hun var 1,5 begynte vi med agility og trente det fast noen år, samtidig som vi trente lp. Var også på diverse helge og påskekurs i regi agility. Samtidig var vi med i sporgruppa litt.

Med Amiga gikk vi valpekurs og påfølgende 2 kurs etter hverandre frem til jul. Har også gått sporkurs med henne og skal på blodspor kurs og ukes kurs i spor/rundering. Vi har også trent litt i NRH :lol:

Er gjerne mer jeg skal ha gjort om pengene strekker til ;)

Edit:

Har som regel fått venner i treningsmiljøet i klubben og trent med de. Men håper å være med på sonis treningene i oslo osv når vi flytter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde som labbis. Med Sari begynte i den lokale hundeklubben med utstillingskurs, valpekurs, grunnkurs, bronsemerkekurs. Etter en konkurranse våget jeg å snakke med en av elitefolkene. Dermed fikk jeg bli med på hennes private treningsgruppe.

Med Rina trente jeg alene det første året (lp-miljøet i Los Angeles er ikke noe å skryte av), trente overalt, blant annet i hundeparker, på parkeringsplasser osv.

Kom hjem til Norge, og trente litt med den lokale hundeklubben før vi debuterte. Trener for det meste alene (pga at jeg bor idiotisk til), men av og til med andre personer, og en sjelden gang hos den lokale hundeklubben.

Elsker å gå kurs, så prøver å få med meg så mange som mulig, og av alle typer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var mest aktiv med min første hund. Da prøvde jeg ut alt mulig. Meldte meg inn i brukshundklubben, schæferhundklubben og var med å starte dobermannklubb avdelig. Gikk forskjellige kurs, valpekurs, sporkurs, agillitykurs, rik kurs og var på rik samlinger. Prøvde utstilling og gikk mentaltester. Ja gjorde egentlig det meste :lol: Det er min første hund som har gjort at jeg har lært alt jeg kan nå og som la grunnfundamentet for min hundeinteresse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har lenge vært interessert i hund, og det var vell hun som fikk meg med. Jeg drog på treninger med henne, fikk låne andre sine hunder, min mor sin hund og robothunden min :) Senere fikk jeg min egen. Da gikk jeg på utstillingstrening, som jeg fant ut av gjennom en oppdretter i nabolaget vårt. På utstillinger deltok jeg også i barn og hund som gjorde at intessen for handling ble fremmet. Jeg deltok på juniorhandling, og ble etterhvert step in handler for oppdretteren til en venninne :)

Jeg gikk valpekurs hos min mor. Med tiden tok jeg et agilitykurs i den lokaleklubben, begynte å trene her, starte konkurranser og fikk øynene opp for andre klubber. Jeg meldte meg senere inn i en annen klubb og begynte å trene både agility og lydighet der. Med tiden håper jeg å få gått noen rundering eller spor kurs i denne klubben, og tenker å kanskje dra på sommerkurs hos dem også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte i en alder av 14 år me min første egne hund. Han ble godkjent ettersøkshund på skadet vilt og vi var også på en del jakt.

Hund nr to gikk jeg på valpekurs med og begynte i Norske redningshunder og trene. Da kom også hund nr 3 - voksen - og brukte den også litt i redningshund.

Nå i høst startet jeg jevnlig trening me hund nr 3 i en hundeklubb. Målet er å gå opp til første prøve nå i juni, samt begynne å trene jevnere nå så vi kanskje kan ta en ny prøve under NM i år.

Jeg har også kjøpt meg hund nr 4. Hun trener jeg i hundeklubben..

Ser ingen vits å bruke penger på valpekurs eller andre vanlige lydighetskurs når jeg selv vet hva som må til, hvordan jeg skal gjøre det og har hundeklubben å trene i.. Bruker heller pengene på kurs innen grenen jeg trener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var med som tilskuer på flere kurs da familiens første hunder var valper/unghunder, og gikk et bronsemerkekurs med en av oppdretters hunder som bodde hos oss i en periode for miljøtrening, da var jeg ca. 12 år. Jóga var min første egne hund, og vi gikk aldri noen kurs, men var med på noen få fellestreninger på skolen. Hun fikk sølvmerket i kl.I, men manglet noen poeng på opprykk. Trente inn de fleste øvelsene i kl.II også, men hun var ingen enkel hund å trene (vedlig myk), så vi ga oss med konkurranser. Saeta (datteren hennes) fikk overta, men vi begynte ikke å trene lydighet før hun var 8-9 mnd., og det var veldig sporadisk. Hun debuterte i kl.I da hun var 18 mnd., og det ble nesten et år til neste stevne. I alt startet vi vel kl.I 4 ganger fra oktober 2006, og opprykket fikk vi i oktober 2009. Vi har gått ett kurs i lydighet, det var høsten 2008, ellers har vi vært på noen fellestreninger, en del oftere nå etter at jeg fikk meg lappen og bil, men jeg skal innrømme at vi trente ekstremt sporadisk fram til vi hadde opprykk til kl.II, da begynte jeg å få litt mer inspirasjon. Vi debuterte i kl.II i juni 2010 og fikk opprykk til kl.III i september. Har netopp debutert i kl.III. Vi har også et helgekurs i agility, og har bronsemerket i AG, og har startet en gang i AG og hopp. Med Villa gikk jeg et unghundkurs, noe jeg strengt tatt fikk veldig lite igjen for. Lærte hverken noe nytt eller fikk noe mer ut av det enn jeg hadde klart hjemme. Tibra har kun vært på Sølenkurset (bruks) i fjor, noe jeg håper vi får til i år også. Så alt i alt har vi trent veldig mye på egenhånd, og det synes sikkert :) I år blir det forbedring, jeg har allerede to kurs i siktet første halvåret, deretter er det Sølen og så får vi se hva vi får til utover høsten.

Edit: la til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med familiehunden gikk jeg et bronsekurs og tok bronsemerket og 4 utstillinger. Jeg hadde lyst på mer, men når jeg ikke hadde lappen eller noe hundemiljø rundt meg så stoppet det der.

Hund nr 2 ( og strengt min først egne hund ) var verden litt annerledes. Da hadde jeg lappen og internett var lett tilgjengelig. Toya har jeg gått mye på kurs med, mest jaktkurs, men vi har et grunnkurs i lydighet og vært på masse felles treninger. Lært masse

Hund nr 3, Amigo har jeg ikke vært på så mye kurs med. Vi går en lydighets kurs nå, mest bare for å komme igang med dressur treningen. Jaktkurs trenger vi ikke, da jeg føler vi kan det vi skal og vi må bare trene videre. Blir nok å fortsette dressur treningen på fellestrening, da vi trenger å vedlikeholde den delen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte opp på trening i den lokale schäferhundklubben, uten å ha filla peiling på noenting. Ble tatt i mot med åpne armer, og lærte vanvittig mye der. Dette er 3,5 år siden. :) I ettertid har jeg også gått et par kurs og fått noen gode tips, men det er schäferklubben jeg har å takke for det aller meste. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver du starten at vi skal fortelle hvordan vi har "kommet dit vi er nå", og jeg føler vel strengt tatt ikke at nivået på Aiko og meg er så himla høyt. Men fordi hun er en shiba, en urhund det liksom ikke skal gå an å lære noenting, og fordi hun er min første hund, er jeg ekstremt stolt av henne og det vi får til sammen, og skryter derfor uhemmet når du spør så pent. :D

Vi starta på valpekurs, noe som var fullstendig bortkasta. Aiko kunne alt fra før, henne. Vi tok 7 små 1-timeskurs i Frognerparken med en kjempedyktig instruktør spredt utover det første året jeg hadde henne, og lærte utrolig mye om samarbeid, kontakt og glede av det. Vi gikk også hverdagslydighet 2 da hun var ca 7-8 mnd gammel, og blei racere på shaping av atferd. Vi har trent veldig mye triks hjemme, men jeg har ikke vært så opptatt av lp-biten, da det har vært viktigere for meg å få i havn hverdagslydigheten, som jeg tør påstå er usedvanlig god, sammenlignet med enhver rase. Vi fikk med oss 3 handlerkurs i løpet av våren og sommeren 2010 også, noe jeg får mye igjen for med Imouto, valpen jeg har nå. Vi dro på Sølenkurs i fjor sommer, og ikke bare fikk jeg øynene opp for brukssporten, men ikke minst det å leke med hunden! Nå leker jeg masse med begge to, og har en hund som er sinnssykt god på spor. Vi trente en del spor sommer og høst 2010, og jeg bestemte meg for å bruke vinteren på å trene lydighet med Aiko, sånn at vi skulle bli klare for å starte bruks i løpet av 2011. Vi fiser rundt på fellestreninger der det går trikk eller buss, og trener også sammen med venner i helger.

Vi tok bronsemerket i lydighet går, så nå har jeg bevist for meg sjøl at jeg KAN lære trollbolla noe, og ja, VI får til ting sammen! :) Kan ikke vente med å vise henne fram i lp-ringer og på sporkonkurranser framover, mest bare til forlystelse for de rundt ringen, og ikke minst dommeren. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen.Ebba og jeg skal forsette på vidre gående kurs også får jeg se om jeg føler at vi kan nok til og bli med i Drammen brukshunde klubb der er det jo egen trening så føler at vi burte kunne litt før man melder seg inn i en slik klubb. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt aller første møte med hundeverdenen var hundekjøring da jeg gikk på folkehøgskole, min første hund ble dermed en husky som jeg snørekjørte med og ellers ikke noe særlig trening. Det var ikke før andre hunden kom i hus, en aussie, at jeg ble mer aktiv. Jeg fikk kontakt med NRH og startet å trene sammen med dem i Trondheim. Der gikk jeg også mitt første nybegynnerkurs i klikkertrening og jeg startet så smått å klikkertrene da. Året etter tok jeg Canis sin instruktørutdannelse og etter det har det blitt en hel del kurs, både innen redning, agility, lp og bruks. Jeg har hatt en del syke hunder, så jeg har ikke noe særlig å vise til resultatmessig, nå har jeg også en ung hund (8 mnd). I Tromsø er jeg medlem av hundeklubben og har deltatt på faste treninger hos dem i flere år. For meg er det veldig viktig med kurs, et godt miljø og gode treningsvenner. Det er en stor inspirasjonskilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mush har et råfor med alle vitaminer og mineraler til valp av medium størrelse, med rein, storfe og laks, og et tilsvarende voksenfor med elg og rein, men ikke noe juniorfor, så usikker på om en skal rett fra valp til voksen eller blande i en overgangsperiode. De er ihvertfall godkjent på smak av kjempesnuten her, som anbefaler Mush på det sterkeste, så lenge du har tilgang til fryser og kjølebag. 
    • Jeg har prøvd fauna og dr. Baddaky, og med hund som har hatt stor nytte av lakseolje er dr. Baddaky uten tvil best. Det var merkbart mindre smerter i hoftene og sunnere pels med dr. Baddaky sin. Bare husk å oppbevare den mørkt, så holder den seg lenger.
    • Takk for grundig og interessant svar! Vi bruker nå hills, men er av ulike grunner nysgjerrig på andre merker. Unngår kylling, men ellers åpen for det meste. Kan for lite om råforing føler jeg, men skal se mer på det også for å ha som ekstra i tillegg til.
    • The ghost of Mr T er i ferd med å slippe taket og fly (pun unintended) avgårde for å finne en annen valp å demonbesette. Frykten for trapper er nær forduftet. Ede har rett og slett glemt hva som var skummelt med å gå opp trapp ca 70% av gangene vi møter en trapp. De andre 30% av tilfellene husker han at trapp er toppers til å tyne ekstra godis av muttern med litt drama. "Jeg bare trener til en strålende karriere innen reklame og på sosiale medier, fordi jeg er glad i deg," hevder Ede på konfrontasjon om han prøver være smart og narre muttern til å gi ham ufortjent mye snacks.  Turbuss er et unntakstilfelle av trapp hvor han er så vant med å bli båret i armene ombord, han ser ikke noe poeng i å prøve gå ombord selv, og ender med å bli løftet og båret som den kongelige høyhet han er, fordi bussen alltid er forsinket og muttern vil ikke være den som bidrar ytterligere.  Apropos turbuss, så er de ganske trange, og eneste plassen Ede får plass på er rullestolplassen i midten. Den er som regel ledig, så Ede ble lang i maska og leverte flere runder med avviksmeldinger da det satt en type i rullestol der i går. Først fordi: "Sir, you are in my spot! Sir..?" Fyren så ikke på Ede. Dette var en non negotiable for ham, og han ville antakelig ikke ha Ede i fanget.  "Mom! He's in my spot!" Ingen forståelse fra meg heller. Jeg henviste ham til et stooort åpent rom mellom stroppene som holdt rullestolen på plass. Plenty av sitteplass på gulvet der. "This is outrageous!" mente Ede.  Etter å ikke ha fått medhold fra HR aksepterte han dog å dele plassen ved å sette seg selv på feil halvdel. Nye avviksmeldinger kom da han ikke fikk til å legge seg ned mellom stroppene som holdt rullestolen fast, men måtte SITTE oppreist som en annen peasant.  Omsider klarte han legge seg, men var ikke fornøyd og gjorde det klart og tydelig med en vedvarende intimkonsert, apassionato. Pianissimo, for han har forstått at bare muttern har makt og styrke til å ordne opp i sånt tull. Muttern, som kjenner sine egne begrensninger og Edes lune fryktet crescendo fortefortissimo av "HJELP MEG!" dersom Ede fikk øye på den lubne kvinnen med dreadlocks - rent statistisk sett antakelig vegan og medlem av PETA - så vi gikk av ved første og beste anledning for å bytte til en bybuss. Meget bedre.  Tørrfor har dessverre sunket nok i verdi til å ikke lenger fungere som gå-fot-sikring i folkemengder. Må være taktisk fremover for å ikke se samme kursfall på NomNoms og råforboller. Ede er nemlig IKKE reservert overfor fremmede. Ikke litt engang. Kun hjemme på eget territorium han husker rasebeskrivelsen og er skeptisk til og vokter mot fremmede. Ute på hva han oppfatter som fellesarealer er han like utadvendt sosial som en golden retriever skal være. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, med andre ord. På fellesarealer er alle venner, og det er litt nervepirrende fordi han plutselig synes det passer seg å prøve hoppe opp på forbipasserende han oppfatter en connection med. Kort bånd og alert muttern har avverget pinlige øyeblikk, renseriregninger og begjæringer om avliving så langt. Trenger trene smartere på ferdsel i folkemengder.  Midt i en sånn folkemengde møtte vi forøvrig en golden retriever Ede forventet et gjensidig hyggelig "Heisann, oss hunder imellom, hyggelig å se deg også!" anerkjennende nikk fra i forbifarten, men goldenen bare så på Ede med et iskaldt, nedlatende, hvem-tror-du-du-er-som-våger-se-på-meg-fnys, hvorpå Ede ble ekte lei seg og etter en kort prosessering av hendelsen forsøkte hoppe opp på nærmeste fremmede menneske for trøst.  Mye trening og modning gjenstår før Ede er i stand til å bestå en Canine Good Citizen test, men han kommer nok dit omsider.  Eneste bilder tatt på en uke. Ede har forventninger til bussen.  Kanskje kommer den fortere om jeg legger meg? 
    • Orijen og Farmina N&D er høyeste kvalitet tørrfor jeg vet om, men hunder vokser og lever og stråler og strutter og holder seg friske og glade på Royal Canine, Purina, Hills og Eukanuba også, selv om mange med sterke meninger mener de merkene der er nær likestilt med rottegift eller i beste fall bare bæsj 🤷🏼‍♀️ Alle tørrfor trenger vegetabilsk bindemiddel, ingen lager tørrfor av rene animalske ingredienser. Vær obs på at kornfrie for må ha høy nok andel av de riktige animalske ingrediensene, eller være tilsatt bl.a. metionin/taurin om de har for lite eller for lav kvalitet av animalske proteiner. Ikke alt "kjøtt" er kjøtt. Rester fra menneskemat som hjerner, bindevev, ikke alt som er like næringsrikt, men folk vil gjerne tjene penger på det. % protein betyr ikke at det er fullverdig protein. Det er lov å oppgi kollagene proteiner ved å navngi dyrearten og telle det under "protein" uten nærmere spesifikasjon. Mange markedsfører med "kornfritt" som om det gjør foret bedre, men når det består av brusk og bindevev og de bruker søtpotet og belgfrukter som fyllstoff, så oppnår de ikke en tilfredsstillende aminosyreprofil, noe som ledet til et massivt "utbrudd" av DCM: https://www.fda.gov/animal-veterinary/outbreaks-and-advisories/fda-investigation-potential-link-between-certain-diets-and-canine-dilated-cardiomyopathy Det er ikke så lett.  Det er kanskje å banne i kirka, men de store merkene som RC og Eukanuba har forsket mest og vært på markedet lengst. De rasespesifikke forene deres er ikke tull, noe en vil erfare om en forer en Chihuahua med Yorkshire Terrier for.  ..så om de har et rasespesifikt for til lapphund (eller liknende nordisk spisshund) vil jeg anbefale det når råfor ikke er et tilgjengelig alternativ. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...