Gå til innhold
Hundesonen.no

Stiller du for dommere du kjenner?


xxx12345

  

37 stemmer

  1. 1.

    • Ja, det er dommerens jobb å holde seg profesjonell
      19
    • Ja, om dommeren er bare en bekjent og ikke nær venn
      13
    • Nei, sånt blir det bare baksnakking av
      3
    • Vet ikke
      2


Recommended Posts

Trynefaktor er jo diskuter opp og i mente, så det er ikke den diskusjonen jeg er ute etter.

Ble sittende her og tenke. Nå kjenner jeg ikke så mange dommere at det gjør noe, men har noen bekjente. Ville jeg meldt på for disse? Vet ikke, det ville nok vært litt personavhengig tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det gjør jeg. Men de fleste er bare dommere jeg prater godt med når vi møtes. En dommer kjenner jeg derimot veldig godt, og spurte han om "lov" til å stille for han. Har ikke gjort det enda, men tipper at han er myye strengere siden han kjenner alle de negative sidene til hunden min og hvordan jeg prøver å skjule det.

I gruppe 7 er 95% av dommerne som dømmer nordiske, hvertfall på vorstehhunder. 90% av disse igjen er god bekjent med vår oppdretter, så hadde hun unngått å stille for disse hadde hun hatt et lite problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...

Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Nå ble jeg bare sittende å tenke på hvilke dommere jeg kunne tenkt meg å dele hotellrom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo at dere andre snakker om utstilling, dette driver jeg lite med og kjenner heller ingen som dømmer eksteriør (tror jeg :ahappy: )

Men oppdretteren til min nyeste bc er jo lydighetsdommer så dette er jo noe jeg nok må tenke på etterhvert. Reglene sier følgende: En dommer kan ikke dømme en hund han/hun har eid, vært medeier i, solgt eller hatt i sin besittelse de siste 6 måneder. Så man har jo LOV etter reglementet når den tid kommer, men jeg ser for meg at det ville blitt endel snakk om jeg hadde gått for denne dommeren og gjort det bra. Jeg tenker mye på dette fordi hun skal dømme ett stevne i hundeklubben her til høsten og jeg hadde veldig lyst til å debutere med bc'en på "hjemmebane" hvor han er kjent og trener til daglig... samtidig så ser jeg jo at det sikkert vil bli baksnakking om jeg da hadde fått opprykket denne dagen. Min tanke var å blåse i hva folk måtte tenke og starte og så heller gå klasse 1 en gang til for å bevise at vi fortjente opprykk på en måte, men vet ikke. Tenker fortsatt.

Nå er jo lp noe annet enn eksteriør, dommeren har jo ett reglement som sier hvor mye som skal trekkes for hva. Det går mye mindre på skjønn der og jeg vet også at oppdretter av min hund er såpass seriøs at jeg hadde ikke fått noen fortrinn av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ingen dommere noe spesielt godt. Jeg har vært i snakk med en da jeg og kjæresten skulle besøke en potensiell selger av valp til han, men jeg tror ikke han dømmer papillon. Om han så gjør det så mener jeg dette ikke hadde vært et problem. Jeg vil signere Susanne sitt innlegg, selv om jeg ikke kjenner noen noe godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Signerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå konkurrerer jeg jo mest i bruks, så om jeg ikke skal stille for dommere jeg kjenner, så blir det ikke så mange stevner å starte på. Har stilt for dommere jeg kjenner i lydighet som jeg kjenner og. Men har nå aldri merket noe forskjell. De dømmer slik de skal dømme, noe jeg også forventer. Såpass proffe skal de være, og min erfaring er at de gjør det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan jo tenke sånn på det, at i en stor ring med mange hunder er det en god sjanse for at dommeren kjenner noen av handlerne.

Jeg velger å tro at folk blir dommere fordi det er spennende å bruke sine kunnskaper til å finne fram til den beste hunden. Hvem ville tatt dommerutdanning og reist land og strand rundt for å hjelpe kjente med å oppnå plasseringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg stiller for dommere jeg kjenner, ellers hadde det vært unødvendig å i det hele tatt tenke på å stille på spesialutstillinger, der majoriteten av dommerne er oppdrettere. Og har man en del kontakter i utlandet, blir man som oftest kjent med disse og.

Det jeg ikke ville gjort er å stille en hund som var oppdrettet av denne (og i Norge er vel dette strengt tatt ikke lov heller) hverken her eller i utlandet.

Men er man i ringen for en dommer man "kjenner", så skal man likevel opptre profesjonellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Emma jeg også.

Forøvrig dømmer jo min svigerfar- også basenjier. Jeg ville føle det merkelig å stille for han selv, men andre har gått i ringen med mine hunder for han uten at jeg har vært tilstede (han har ikke fått bekjsed om dette eller vært klar over at de var mine- hunder jeg har hatt ute på för m.m).

Om jeg ville stilt for han selv er jo dette fullt lovlig, og jeg vet at han (som de fleste andre dommere) dømmer i rett ende av snøret, men når vi kjenner hverandre så godt blir det ikke riktig, også blir det bare snakk av det uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg tror ikke jeg heller hadde stillt i den sammenheng, Yodel, men som du sier, det er jo ikke ulovlig, men da beveger vi oss straks ut på det som blir riktig for oss personlig. Jeg stiller gjerne for dommere jeg kjenner (det er få det) uten at jeg ser på det som noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...