Gå til innhold
Hundesonen.no

Stiller du for dommere du kjenner?


xxx12345

  

37 stemmer

  1. 1.

    • Ja, det er dommerens jobb å holde seg profesjonell
      19
    • Ja, om dommeren er bare en bekjent og ikke nær venn
      13
    • Nei, sånt blir det bare baksnakking av
      3
    • Vet ikke
      2


Recommended Posts

Trynefaktor er jo diskuter opp og i mente, så det er ikke den diskusjonen jeg er ute etter.

Ble sittende her og tenke. Nå kjenner jeg ikke så mange dommere at det gjør noe, men har noen bekjente. Ville jeg meldt på for disse? Vet ikke, det ville nok vært litt personavhengig tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det gjør jeg. Men de fleste er bare dommere jeg prater godt med når vi møtes. En dommer kjenner jeg derimot veldig godt, og spurte han om "lov" til å stille for han. Har ikke gjort det enda, men tipper at han er myye strengere siden han kjenner alle de negative sidene til hunden min og hvordan jeg prøver å skjule det.

I gruppe 7 er 95% av dommerne som dømmer nordiske, hvertfall på vorstehhunder. 90% av disse igjen er god bekjent med vår oppdretter, så hadde hun unngått å stille for disse hadde hun hatt et lite problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...

Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Nå ble jeg bare sittende å tenke på hvilke dommere jeg kunne tenkt meg å dele hotellrom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo at dere andre snakker om utstilling, dette driver jeg lite med og kjenner heller ingen som dømmer eksteriør (tror jeg :ahappy: )

Men oppdretteren til min nyeste bc er jo lydighetsdommer så dette er jo noe jeg nok må tenke på etterhvert. Reglene sier følgende: En dommer kan ikke dømme en hund han/hun har eid, vært medeier i, solgt eller hatt i sin besittelse de siste 6 måneder. Så man har jo LOV etter reglementet når den tid kommer, men jeg ser for meg at det ville blitt endel snakk om jeg hadde gått for denne dommeren og gjort det bra. Jeg tenker mye på dette fordi hun skal dømme ett stevne i hundeklubben her til høsten og jeg hadde veldig lyst til å debutere med bc'en på "hjemmebane" hvor han er kjent og trener til daglig... samtidig så ser jeg jo at det sikkert vil bli baksnakking om jeg da hadde fått opprykket denne dagen. Min tanke var å blåse i hva folk måtte tenke og starte og så heller gå klasse 1 en gang til for å bevise at vi fortjente opprykk på en måte, men vet ikke. Tenker fortsatt.

Nå er jo lp noe annet enn eksteriør, dommeren har jo ett reglement som sier hvor mye som skal trekkes for hva. Det går mye mindre på skjønn der og jeg vet også at oppdretter av min hund er såpass seriøs at jeg hadde ikke fått noen fortrinn av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ingen dommere noe spesielt godt. Jeg har vært i snakk med en da jeg og kjæresten skulle besøke en potensiell selger av valp til han, men jeg tror ikke han dømmer papillon. Om han så gjør det så mener jeg dette ikke hadde vært et problem. Jeg vil signere Susanne sitt innlegg, selv om jeg ikke kjenner noen noe godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Signerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå konkurrerer jeg jo mest i bruks, så om jeg ikke skal stille for dommere jeg kjenner, så blir det ikke så mange stevner å starte på. Har stilt for dommere jeg kjenner i lydighet som jeg kjenner og. Men har nå aldri merket noe forskjell. De dømmer slik de skal dømme, noe jeg også forventer. Såpass proffe skal de være, og min erfaring er at de gjør det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan jo tenke sånn på det, at i en stor ring med mange hunder er det en god sjanse for at dommeren kjenner noen av handlerne.

Jeg velger å tro at folk blir dommere fordi det er spennende å bruke sine kunnskaper til å finne fram til den beste hunden. Hvem ville tatt dommerutdanning og reist land og strand rundt for å hjelpe kjente med å oppnå plasseringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg stiller for dommere jeg kjenner, ellers hadde det vært unødvendig å i det hele tatt tenke på å stille på spesialutstillinger, der majoriteten av dommerne er oppdrettere. Og har man en del kontakter i utlandet, blir man som oftest kjent med disse og.

Det jeg ikke ville gjort er å stille en hund som var oppdrettet av denne (og i Norge er vel dette strengt tatt ikke lov heller) hverken her eller i utlandet.

Men er man i ringen for en dommer man "kjenner", så skal man likevel opptre profesjonellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Emma jeg også.

Forøvrig dømmer jo min svigerfar- også basenjier. Jeg ville føle det merkelig å stille for han selv, men andre har gått i ringen med mine hunder for han uten at jeg har vært tilstede (han har ikke fått bekjsed om dette eller vært klar over at de var mine- hunder jeg har hatt ute på för m.m).

Om jeg ville stilt for han selv er jo dette fullt lovlig, og jeg vet at han (som de fleste andre dommere) dømmer i rett ende av snøret, men når vi kjenner hverandre så godt blir det ikke riktig, også blir det bare snakk av det uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg tror ikke jeg heller hadde stillt i den sammenheng, Yodel, men som du sier, det er jo ikke ulovlig, men da beveger vi oss straks ut på det som blir riktig for oss personlig. Jeg stiller gjerne for dommere jeg kjenner (det er få det) uten at jeg ser på det som noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...