Gå til innhold
Hundesonen.no

Stiller du for dommere du kjenner?


xxx12345

  

37 stemmer

  1. 1.

    • Ja, det er dommerens jobb å holde seg profesjonell
      19
    • Ja, om dommeren er bare en bekjent og ikke nær venn
      13
    • Nei, sånt blir det bare baksnakking av
      3
    • Vet ikke
      2


Recommended Posts

Trynefaktor er jo diskuter opp og i mente, så det er ikke den diskusjonen jeg er ute etter.

Ble sittende her og tenke. Nå kjenner jeg ikke så mange dommere at det gjør noe, men har noen bekjente. Ville jeg meldt på for disse? Vet ikke, det ville nok vært litt personavhengig tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det gjør jeg. Men de fleste er bare dommere jeg prater godt med når vi møtes. En dommer kjenner jeg derimot veldig godt, og spurte han om "lov" til å stille for han. Har ikke gjort det enda, men tipper at han er myye strengere siden han kjenner alle de negative sidene til hunden min og hvordan jeg prøver å skjule det.

I gruppe 7 er 95% av dommerne som dømmer nordiske, hvertfall på vorstehhunder. 90% av disse igjen er god bekjent med vår oppdretter, så hadde hun unngått å stille for disse hadde hun hatt et lite problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...

Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Nå ble jeg bare sittende å tenke på hvilke dommere jeg kunne tenkt meg å dele hotellrom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo at dere andre snakker om utstilling, dette driver jeg lite med og kjenner heller ingen som dømmer eksteriør (tror jeg :ahappy: )

Men oppdretteren til min nyeste bc er jo lydighetsdommer så dette er jo noe jeg nok må tenke på etterhvert. Reglene sier følgende: En dommer kan ikke dømme en hund han/hun har eid, vært medeier i, solgt eller hatt i sin besittelse de siste 6 måneder. Så man har jo LOV etter reglementet når den tid kommer, men jeg ser for meg at det ville blitt endel snakk om jeg hadde gått for denne dommeren og gjort det bra. Jeg tenker mye på dette fordi hun skal dømme ett stevne i hundeklubben her til høsten og jeg hadde veldig lyst til å debutere med bc'en på "hjemmebane" hvor han er kjent og trener til daglig... samtidig så ser jeg jo at det sikkert vil bli baksnakking om jeg da hadde fått opprykket denne dagen. Min tanke var å blåse i hva folk måtte tenke og starte og så heller gå klasse 1 en gang til for å bevise at vi fortjente opprykk på en måte, men vet ikke. Tenker fortsatt.

Nå er jo lp noe annet enn eksteriør, dommeren har jo ett reglement som sier hvor mye som skal trekkes for hva. Det går mye mindre på skjønn der og jeg vet også at oppdretter av min hund er såpass seriøs at jeg hadde ikke fått noen fortrinn av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ingen dommere noe spesielt godt. Jeg har vært i snakk med en da jeg og kjæresten skulle besøke en potensiell selger av valp til han, men jeg tror ikke han dømmer papillon. Om han så gjør det så mener jeg dette ikke hadde vært et problem. Jeg vil signere Susanne sitt innlegg, selv om jeg ikke kjenner noen noe godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Signerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå konkurrerer jeg jo mest i bruks, så om jeg ikke skal stille for dommere jeg kjenner, så blir det ikke så mange stevner å starte på. Har stilt for dommere jeg kjenner i lydighet som jeg kjenner og. Men har nå aldri merket noe forskjell. De dømmer slik de skal dømme, noe jeg også forventer. Såpass proffe skal de være, og min erfaring er at de gjør det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan jo tenke sånn på det, at i en stor ring med mange hunder er det en god sjanse for at dommeren kjenner noen av handlerne.

Jeg velger å tro at folk blir dommere fordi det er spennende å bruke sine kunnskaper til å finne fram til den beste hunden. Hvem ville tatt dommerutdanning og reist land og strand rundt for å hjelpe kjente med å oppnå plasseringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg stiller for dommere jeg kjenner, ellers hadde det vært unødvendig å i det hele tatt tenke på å stille på spesialutstillinger, der majoriteten av dommerne er oppdrettere. Og har man en del kontakter i utlandet, blir man som oftest kjent med disse og.

Det jeg ikke ville gjort er å stille en hund som var oppdrettet av denne (og i Norge er vel dette strengt tatt ikke lov heller) hverken her eller i utlandet.

Men er man i ringen for en dommer man "kjenner", så skal man likevel opptre profesjonellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Emma jeg også.

Forøvrig dømmer jo min svigerfar- også basenjier. Jeg ville føle det merkelig å stille for han selv, men andre har gått i ringen med mine hunder for han uten at jeg har vært tilstede (han har ikke fått bekjsed om dette eller vært klar over at de var mine- hunder jeg har hatt ute på för m.m).

Om jeg ville stilt for han selv er jo dette fullt lovlig, og jeg vet at han (som de fleste andre dommere) dømmer i rett ende av snøret, men når vi kjenner hverandre så godt blir det ikke riktig, også blir det bare snakk av det uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg tror ikke jeg heller hadde stillt i den sammenheng, Yodel, men som du sier, det er jo ikke ulovlig, men da beveger vi oss straks ut på det som blir riktig for oss personlig. Jeg stiller gjerne for dommere jeg kjenner (det er få det) uten at jeg ser på det som noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...