Gå til innhold
Hundesonen.no

Stiller du for dommere du kjenner?


xxx12345

  

37 stemmer

  1. 1.

    • Ja, det er dommerens jobb å holde seg profesjonell
      19
    • Ja, om dommeren er bare en bekjent og ikke nær venn
      13
    • Nei, sånt blir det bare baksnakking av
      3
    • Vet ikke
      2


Recommended Posts

Trynefaktor er jo diskuter opp og i mente, så det er ikke den diskusjonen jeg er ute etter.

Ble sittende her og tenke. Nå kjenner jeg ikke så mange dommere at det gjør noe, men har noen bekjente. Ville jeg meldt på for disse? Vet ikke, det ville nok vært litt personavhengig tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det gjør jeg. Men de fleste er bare dommere jeg prater godt med når vi møtes. En dommer kjenner jeg derimot veldig godt, og spurte han om "lov" til å stille for han. Har ikke gjort det enda, men tipper at han er myye strengere siden han kjenner alle de negative sidene til hunden min og hvordan jeg prøver å skjule det.

I gruppe 7 er 95% av dommerne som dømmer nordiske, hvertfall på vorstehhunder. 90% av disse igjen er god bekjent med vår oppdretter, så hadde hun unngått å stille for disse hadde hun hatt et lite problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...

Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.

Hvis ikke ville det vært svært få norske dommere jeg kunne stilt for (etter å ha jobbet på utst.avdelingen på NKK i 15 år + vært aktiv utstiller i snart 30).

Men nei, gode venner unngår jeg å stille for. Og da tenker jeg at skillet går mellom de man ringer til privat, reiser på ferier/utstillinger sammen med, eller kan dele hotelrom med...Og nei - jeg stiller selvsagt ikke Moxy for hennes egen oppdretter, men jeg hadde uten tvil stilt beardiser for henne. Jeg er ikke det minste i tvil på at jeg i alle fall ikke får noen fordeler av det, akkurat.

Susanne

Nå ble jeg bare sittende å tenke på hvilke dommere jeg kunne tenkt meg å dele hotellrom med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo at dere andre snakker om utstilling, dette driver jeg lite med og kjenner heller ingen som dømmer eksteriør (tror jeg :ahappy: )

Men oppdretteren til min nyeste bc er jo lydighetsdommer så dette er jo noe jeg nok må tenke på etterhvert. Reglene sier følgende: En dommer kan ikke dømme en hund han/hun har eid, vært medeier i, solgt eller hatt i sin besittelse de siste 6 måneder. Så man har jo LOV etter reglementet når den tid kommer, men jeg ser for meg at det ville blitt endel snakk om jeg hadde gått for denne dommeren og gjort det bra. Jeg tenker mye på dette fordi hun skal dømme ett stevne i hundeklubben her til høsten og jeg hadde veldig lyst til å debutere med bc'en på "hjemmebane" hvor han er kjent og trener til daglig... samtidig så ser jeg jo at det sikkert vil bli baksnakking om jeg da hadde fått opprykket denne dagen. Min tanke var å blåse i hva folk måtte tenke og starte og så heller gå klasse 1 en gang til for å bevise at vi fortjente opprykk på en måte, men vet ikke. Tenker fortsatt.

Nå er jo lp noe annet enn eksteriør, dommeren har jo ett reglement som sier hvor mye som skal trekkes for hva. Det går mye mindre på skjønn der og jeg vet også at oppdretter av min hund er såpass seriøs at jeg hadde ikke fått noen fortrinn av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg ingen dommere noe spesielt godt. Jeg har vært i snakk med en da jeg og kjæresten skulle besøke en potensiell selger av valp til han, men jeg tror ikke han dømmer papillon. Om han så gjør det så mener jeg dette ikke hadde vært et problem. Jeg vil signere Susanne sitt innlegg, selv om jeg ikke kjenner noen noe godt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har stilt for dommere jeg kjenner, og kommer til å fortsette med det. Er en litt aktiv i hundemiljøet, blir en jo kjent med folk etter hvert, og det blir kunstig og påtagelig å bli hjemme fra en utstilling fordi en har skravlet med dommeren før, brukt hannhunden dens, kjøpt valp derfra for syv år siden eller på andre måter har en kobling.

Og min erfaring er at jeg har ikke fått noe gratis fordi jeg kjenner dommer.

Signerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå konkurrerer jeg jo mest i bruks, så om jeg ikke skal stille for dommere jeg kjenner, så blir det ikke så mange stevner å starte på. Har stilt for dommere jeg kjenner i lydighet som jeg kjenner og. Men har nå aldri merket noe forskjell. De dømmer slik de skal dømme, noe jeg også forventer. Såpass proffe skal de være, og min erfaring er at de gjør det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan jo tenke sånn på det, at i en stor ring med mange hunder er det en god sjanse for at dommeren kjenner noen av handlerne.

Jeg velger å tro at folk blir dommere fordi det er spennende å bruke sine kunnskaper til å finne fram til den beste hunden. Hvem ville tatt dommerutdanning og reist land og strand rundt for å hjelpe kjente med å oppnå plasseringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg stiller for dommere jeg kjenner, ellers hadde det vært unødvendig å i det hele tatt tenke på å stille på spesialutstillinger, der majoriteten av dommerne er oppdrettere. Og har man en del kontakter i utlandet, blir man som oftest kjent med disse og.

Det jeg ikke ville gjort er å stille en hund som var oppdrettet av denne (og i Norge er vel dette strengt tatt ikke lov heller) hverken her eller i utlandet.

Men er man i ringen for en dommer man "kjenner", så skal man likevel opptre profesjonellt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Emma jeg også.

Forøvrig dømmer jo min svigerfar- også basenjier. Jeg ville føle det merkelig å stille for han selv, men andre har gått i ringen med mine hunder for han uten at jeg har vært tilstede (han har ikke fått bekjsed om dette eller vært klar over at de var mine- hunder jeg har hatt ute på för m.m).

Om jeg ville stilt for han selv er jo dette fullt lovlig, og jeg vet at han (som de fleste andre dommere) dømmer i rett ende av snøret, men når vi kjenner hverandre så godt blir det ikke riktig, også blir det bare snakk av det uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg tror ikke jeg heller hadde stillt i den sammenheng, Yodel, men som du sier, det er jo ikke ulovlig, men da beveger vi oss straks ut på det som blir riktig for oss personlig. Jeg stiller gjerne for dommere jeg kjenner (det er få det) uten at jeg ser på det som noe galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...