Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfatter andre hunden din?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Fremmede: Schäfer på speed, ukontrollert og uten oppdraglese. Han er stor, ergo er folk redde. Folk blir nok veldig skuffet over at han ikke hilser og er sosial.

Kjente: Schäfer uten oppdragelse rett og slett, men søt og en anelse rar og kanskje ikke sååå pen (om man er i schæfermiljøet, dårlig pels, banan og dårlig vinklet i front)

Vi som kjenn'rn: hormonloppe som tror han er en schæfer med feil farge. Alt for masse av alt egentlig, både kropp, sjel og vilje. Han er ikke sosial, men kan godt finne på å kose bittelitt på vei forbi. Han er snill som dagen er lang og med tiden blir han nok en veldig herlig schäfermann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel er glad i alt og alle, og digger å gi susser til folk. Rekkefølgen hans med et supert liv, går på folk som nr. 1, og mat som nr. 2. Han er nesten for glad i folk. På trening her om dagen hylte han nesten, fordi han ikke fikk lov til å hilse på alt og alle. Vi trener jo i NRH, så det å være glad i folk, er jo rimelig positivt. Men alle som har møtt han, og spesielt de som kjenner litt og mye til flatten, sier han er typisk flat. Og flatten bare ER sånn. Men mange blir også positivt overrasket over at jeg får så lett kontroll over han når jeg har godbiter på meg. Da er han et tent lys og et lite arbeidsjern. :)

Men de som kjenner han ekstra godt, de vet at han er en liten pøbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, uoppdragne drittbikkjer... :)

Kahlo: fremmede - stor svart hund som er stri som pokker (rasegeneralisering). Fremmede som hilser på en vill og gæern dag: den er ikke tam. Fremmede som hilser når hun har en rolig dag: Stor svart misforstått kosebamse som baaare vil tas på.

Kjente: Den er ikke tam, men om man får se henne i rolig modus så kommer kosehunden frem.

Kasko: Rar sak som elsker alt og alle! Men folk skvetter når han kommer med jodlingen, for hender den høres ut som knurring. Gjelder vel både kjente og ukjente, heldigvis ikke mange som ser "sinnavepsen" i aksjon. :P

Lupin: langbeint sak som ikke finnes tam - full fart og stormende jubel - vil helst inn i munnen din og kose, og vasker hjernen din fra øra og inn. Litt forsiktig - så om det skjer mye rundt han så virker han nok veldig fjern og reservert. Fremmede syns vel han er tynn, men enda ikke fått kommentarer på det. Stort sett så er han en vakker harehundmix. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldig forbipasserende som ikke kjenner hundene mine og som ikke er noe videre "hundemennesker":

Tør ikke tenke på det... *fnis* En haug med uoppdragne, bråkete fillebikkjer!!

Unntatt Gigi, for hun er så søt og snill.

Tilfeldig forbipasserende som liker hunder:

Vakreste hundene de har møtt, og så så glade. Spesielt den fine mørke, som bråker ekstra mye fordi han må sitte stille og rolig før han i det hele tatt får lov å hilse på :)

"Ikke-hundefolk" som kjenner hundene:

Lykkelige hunder som helst sitter alle sammen samtidig på samme fang :P

Hundefolk som kjenner hundene:

En smule uoppdragne, men overlykkelige hunder, som elsker å være med der det skjer når det skjer og som elsker å fortelle hele verden at de koser seg (Roma og Bravo in particular).

Bravo kan gjerne bli sett på litt som en hormonbombe med testo tytende ut av ørene, men han kan være det også med jevne mellomrom.... Spesielt når det er andre guttaboyz i nærheten, og han er ute med "damene sine".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok folk har inntrykket av at rasen min er konstant oppå deg, konstant logrer, hyper og litt overalt -alltid.

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :P Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :) . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :) Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :D . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Hehe, tror ikke jeg tenkte det faktisk :P Husker ikke hva jeg tenkte jeg, var så stressa for å rekke toget!

Hva folk tror om Frøken: Sur, ovlergen, usosial primadonna. Lydig.

Hva folk tror om Ida: Allid glad, supersosial, gæærn liten tøs. Veeldig ulydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen!! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

AKKURAT som om jeg skulle sagt det selv om My *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hærlig Aussiegalskap :D:hug::ahappy:

Kunne ikke vært foruten :lol::D :D

De fleste som blir kjent med mine 2 dyr får et bedre forhold til My fordi de føler "de får mer fra henne" enn Emma. Emma er mer sånn "alle er her for min del og sånn ER DET BARE" mens My er mer "åååå eeeelsk meg, jeg elsker jo deg, sammen kan vi elske hverandre og da det koselig, klø på meg bak øret, og på rumpa, elsk meg - elsk meg - elsk meg! SEEE så søt jeg er!" og man føler at hun virkelig gjør en innsats. Emma bare forventer at alt skal komme av seg selv fordi hun fortjener det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som hilser på Frost syns nok hun er litt for "mye". FRost er intens, skal helst hoppe og kave på deg, og gjerne sleike deg i ansiktet. Frost har heller aldri tid til å stå i ro, det har hun nemlig ikke tid til. Også har vi de dagene hun syns alt er skummelt, da vil hun ikke hilse på, men heller bjeffe litt på de og "smiler usikkert". Men i begge deler så virker hun nok litt uopdragen og som en SKIKKELIG tennåring, dvs virrete, glad, klønete og MYE. Men alt i alt er folk positive og syns hun er herlig! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg hører til stadig når jeg går på tur med Aron "Nei så glad du var da" Så jeg regner med de oppfatter Aron som en hyper, glad og veldig leken. =) Han elsker folk og andre hunder og skal helst hilse på alle som går forbi. Så dette er nok en riktig oppfattelse. Jeg har en veldig hyper, leken og veldig sosial valp =)Og en smule gal hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan folk oppfatter Ganzie avhenger veldig om de kjenner henne, og hvordan de møter henne.

Ute på tur med hund er det nok ofte: "Oi, så lydig. se Bonzo, slik skal du gå" (får henne til å gå fot når vi passerer hunder, ellers har hun en tendens til å utagere bittelitt :ahappy: ) Enkelte hunder tilter hun totalt på, snurrer i båndet, snerrer og er generelt drittbikkje. Da tenker nok folk "kjære vene, typisk bortskjemt skjødehund.

Om folk møter henne inne i hennes eget hus... aiai.... De vil nok ikke ha sheltie selv, for å si det slik :D

Folk som kjenner henne derimot vil stort sett ta henne med hjem :D Hun er herlig mot folk hun kjenner og stoler på, "den perfekte hund" som familien min kaller henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to måter å møte gutten her på:



  1. De som møter ham med AD/HD-tendenser og herjekoser med både ansikt og munn - og som således blir smakt på - ser på ham som en uoppdragen valp. Jeg biter meg til blods i leppa hver gang folk forteller ham (og meg) hvilke "fase" han er i og "hva som er tillatt". Dette gjelder uheldigvis de fleste andre hundeeiere.

  2. De som møter ham med folkeskikk og kos opplever ham som den mest stabile hunden som eksisterer, med tendenser til å være småfeit og nonchalant. Dette gjelder de fleste normale mennesker.

Jeg tipper alle her kjenner seg igjen i at andre skal imponere med sine kunnskaper om hund, fullstendig uavhengig av egen erfaring. Det er kanskje det jeg er mest lei av i hele verden. Umulig å unngå. Jo, forresten, møter du MEG så slipper du det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremmede uten hund: enten farlig "schäfer", skummel "schäferblanding", eller ååh så pen "schäfer" :D

Fremmede med hund over ca. 40 cm i mankehøyde der passeringssituasjoner ikke er til å unngå:: gal/farlig "schäfer" eller "schäferblanding" :ahappy: (de færreste har hørt om belger)

Fremmede med hund under ca 40 cm i mankehøyde: De tror sikker også det er "schäfer" og det kan hende de synes synd på den "stakkars" i ivrige og glade hunden med den slemme eieren som ikke tillater at hunden hilser på andre hunder i bånd.

Folk som blir kjent med han: kosegris og sjarmør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg egentlig ikke har sagt hva jeg tipper andre tenker om mine, enda jeg starta tråden. :)

Aiko for fremmede:

Veldig pen, verdig, litt fjern, kjedelig, utrolig lydig (jeg har nemlig en spisshund som kan gå lineføring forbi andre eller som aldri gjør utfall, og som setter seg på plass dersom jeg stopper :whistle: ).

Aiko for mennesker hun kjenner:

Verdens gladeste med den skjønne halen som vipper lykkelig fra side til side, lydig, leken, veldig opptatt av reinslighet (hun vasker alle hun kjenner fra topp til tå), kjærlig, smilende, vanvittig tydelig kroppsspråk.

Imouto for fremmede:

Kontaktsøkende, nydelig, "åh, for en pels!", turbo, i møte med hunder som oppfører seg "ureglementert" som en liten grevling.

Imouto for mennesker hun kjenner:

Så full av lykke at hun nesten tisser på seg, ivrig, litt voldsom, kul og ekstremt stor personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten tenke litt. Hun har fått kallenavnet Frøken fryd av andre. Mange ord om hvor søt og snill hun er. Hun kan være veldig energisk, men smisker seg opp med språket sitt :) Når hun møter hunder som er stressa ivrige eller sinna, så vil hun ikke ha noe med dem å gjøre. Da virker det kanskje som om jeg har trent henne slik, men nei. Hun liker store hunder også da, så lenge de har kroppskontroll. Møter hun derimot hunder på egen størrelse som er stressa av en eller annen grunn, så kan hun fort ville dempe dem med å sprette bort og vise hvor lite farlig hun er og at hun baare vil leke altså. Av og til forelsker hun seg helt i en hund (f.eks. en Pomerianer vi møtte), da er det plutselig jeg som har en ivrig hund. Hun har hjulpet en del hunderedde mennesker. Så er det jo en del som tror hun ikke trenger noe trening, for hun "er jo så liten". De skulle bare visst de. :whistle:

Jeg tror det mest negative jeg har hørt om henne, er fra folk som ikke liker at hun hopper.

ELH: Jeg kan i hvertfall love at jeg vet hva en Tervueren er, selv om hun er under 40 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...