Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfatter andre hunden din?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Fremmede: Schäfer på speed, ukontrollert og uten oppdraglese. Han er stor, ergo er folk redde. Folk blir nok veldig skuffet over at han ikke hilser og er sosial.

Kjente: Schäfer uten oppdragelse rett og slett, men søt og en anelse rar og kanskje ikke sååå pen (om man er i schæfermiljøet, dårlig pels, banan og dårlig vinklet i front)

Vi som kjenn'rn: hormonloppe som tror han er en schæfer med feil farge. Alt for masse av alt egentlig, både kropp, sjel og vilje. Han er ikke sosial, men kan godt finne på å kose bittelitt på vei forbi. Han er snill som dagen er lang og med tiden blir han nok en veldig herlig schäfermann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel er glad i alt og alle, og digger å gi susser til folk. Rekkefølgen hans med et supert liv, går på folk som nr. 1, og mat som nr. 2. Han er nesten for glad i folk. På trening her om dagen hylte han nesten, fordi han ikke fikk lov til å hilse på alt og alle. Vi trener jo i NRH, så det å være glad i folk, er jo rimelig positivt. Men alle som har møtt han, og spesielt de som kjenner litt og mye til flatten, sier han er typisk flat. Og flatten bare ER sånn. Men mange blir også positivt overrasket over at jeg får så lett kontroll over han når jeg har godbiter på meg. Da er han et tent lys og et lite arbeidsjern. :)

Men de som kjenner han ekstra godt, de vet at han er en liten pøbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, uoppdragne drittbikkjer... :)

Kahlo: fremmede - stor svart hund som er stri som pokker (rasegeneralisering). Fremmede som hilser på en vill og gæern dag: den er ikke tam. Fremmede som hilser når hun har en rolig dag: Stor svart misforstått kosebamse som baaare vil tas på.

Kjente: Den er ikke tam, men om man får se henne i rolig modus så kommer kosehunden frem.

Kasko: Rar sak som elsker alt og alle! Men folk skvetter når han kommer med jodlingen, for hender den høres ut som knurring. Gjelder vel både kjente og ukjente, heldigvis ikke mange som ser "sinnavepsen" i aksjon. :P

Lupin: langbeint sak som ikke finnes tam - full fart og stormende jubel - vil helst inn i munnen din og kose, og vasker hjernen din fra øra og inn. Litt forsiktig - så om det skjer mye rundt han så virker han nok veldig fjern og reservert. Fremmede syns vel han er tynn, men enda ikke fått kommentarer på det. Stort sett så er han en vakker harehundmix. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldig forbipasserende som ikke kjenner hundene mine og som ikke er noe videre "hundemennesker":

Tør ikke tenke på det... *fnis* En haug med uoppdragne, bråkete fillebikkjer!!

Unntatt Gigi, for hun er så søt og snill.

Tilfeldig forbipasserende som liker hunder:

Vakreste hundene de har møtt, og så så glade. Spesielt den fine mørke, som bråker ekstra mye fordi han må sitte stille og rolig før han i det hele tatt får lov å hilse på :)

"Ikke-hundefolk" som kjenner hundene:

Lykkelige hunder som helst sitter alle sammen samtidig på samme fang :P

Hundefolk som kjenner hundene:

En smule uoppdragne, men overlykkelige hunder, som elsker å være med der det skjer når det skjer og som elsker å fortelle hele verden at de koser seg (Roma og Bravo in particular).

Bravo kan gjerne bli sett på litt som en hormonbombe med testo tytende ut av ørene, men han kan være det også med jevne mellomrom.... Spesielt når det er andre guttaboyz i nærheten, og han er ute med "damene sine".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/9/2011 at 6:54 PM, JeanetteH skrev:

Jeg tror nok folk har inntrykket av at rasen min er konstant oppå deg, konstant logrer, hyper og litt overalt -alltid.

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :P Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :) . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/10/2011 at 12:14 PM, Only Blondie skrev:

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :) Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :D . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Hehe, tror ikke jeg tenkte det faktisk :P Husker ikke hva jeg tenkte jeg, var så stressa for å rekke toget!

Hva folk tror om Frøken: Sur, ovlergen, usosial primadonna. Lydig.

Hva folk tror om Ida: Allid glad, supersosial, gæærn liten tøs. Veeldig ulydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen!! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/10/2011 at 11:07 AM, Tøfflus skrev:

Hva!

:ahappy::D:D

:hug:

:D Veet! Og når jeg sier Saluki, og de ser ut som spørsmålsten, så prøver jeg meg med Mynde - og da sier alle "jammen! De er jo ikke i den fargen, mynder skal være lyse de".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/11/2011 at 10:46 AM, Jatzy skrev:

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

AKKURAT som om jeg skulle sagt det selv om My *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/11/2011 at 4:18 PM, Jatzy skrev:

Hærlig Aussiegalskap :D:hug::ahappy:

Kunne ikke vært foruten :lol::D :D

De fleste som blir kjent med mine 2 dyr får et bedre forhold til My fordi de føler "de får mer fra henne" enn Emma. Emma er mer sånn "alle er her for min del og sånn ER DET BARE" mens My er mer "åååå eeeelsk meg, jeg elsker jo deg, sammen kan vi elske hverandre og da det koselig, klø på meg bak øret, og på rumpa, elsk meg - elsk meg - elsk meg! SEEE så søt jeg er!" og man føler at hun virkelig gjør en innsats. Emma bare forventer at alt skal komme av seg selv fordi hun fortjener det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som hilser på Frost syns nok hun er litt for "mye". FRost er intens, skal helst hoppe og kave på deg, og gjerne sleike deg i ansiktet. Frost har heller aldri tid til å stå i ro, det har hun nemlig ikke tid til. Også har vi de dagene hun syns alt er skummelt, da vil hun ikke hilse på, men heller bjeffe litt på de og "smiler usikkert". Men i begge deler så virker hun nok litt uopdragen og som en SKIKKELIG tennåring, dvs virrete, glad, klønete og MYE. Men alt i alt er folk positive og syns hun er herlig! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg hører til stadig når jeg går på tur med Aron "Nei så glad du var da" Så jeg regner med de oppfatter Aron som en hyper, glad og veldig leken. =) Han elsker folk og andre hunder og skal helst hilse på alle som går forbi. Så dette er nok en riktig oppfattelse. Jeg har en veldig hyper, leken og veldig sosial valp =)Og en smule gal hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan folk oppfatter Ganzie avhenger veldig om de kjenner henne, og hvordan de møter henne.

Ute på tur med hund er det nok ofte: "Oi, så lydig. se Bonzo, slik skal du gå" (får henne til å gå fot når vi passerer hunder, ellers har hun en tendens til å utagere bittelitt :ahappy: ) Enkelte hunder tilter hun totalt på, snurrer i båndet, snerrer og er generelt drittbikkje. Da tenker nok folk "kjære vene, typisk bortskjemt skjødehund.

Om folk møter henne inne i hennes eget hus... aiai.... De vil nok ikke ha sheltie selv, for å si det slik :D

Folk som kjenner henne derimot vil stort sett ta henne med hjem :D Hun er herlig mot folk hun kjenner og stoler på, "den perfekte hund" som familien min kaller henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to måter å møte gutten her på:



  1. De som møter ham med AD/HD-tendenser og herjekoser med både ansikt og munn - og som således blir smakt på - ser på ham som en uoppdragen valp. Jeg biter meg til blods i leppa hver gang folk forteller ham (og meg) hvilke "fase" han er i og "hva som er tillatt". Dette gjelder uheldigvis de fleste andre hundeeiere.

  2. De som møter ham med folkeskikk og kos opplever ham som den mest stabile hunden som eksisterer, med tendenser til å være småfeit og nonchalant. Dette gjelder de fleste normale mennesker.

Jeg tipper alle her kjenner seg igjen i at andre skal imponere med sine kunnskaper om hund, fullstendig uavhengig av egen erfaring. Det er kanskje det jeg er mest lei av i hele verden. Umulig å unngå. Jo, forresten, møter du MEG så slipper du det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremmede uten hund: enten farlig "schäfer", skummel "schäferblanding", eller ååh så pen "schäfer" :D

Fremmede med hund over ca. 40 cm i mankehøyde der passeringssituasjoner ikke er til å unngå:: gal/farlig "schäfer" eller "schäferblanding" :ahappy: (de færreste har hørt om belger)

Fremmede med hund under ca 40 cm i mankehøyde: De tror sikker også det er "schäfer" og det kan hende de synes synd på den "stakkars" i ivrige og glade hunden med den slemme eieren som ikke tillater at hunden hilser på andre hunder i bånd.

Folk som blir kjent med han: kosegris og sjarmør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg egentlig ikke har sagt hva jeg tipper andre tenker om mine, enda jeg starta tråden. :)

Aiko for fremmede:

Veldig pen, verdig, litt fjern, kjedelig, utrolig lydig (jeg har nemlig en spisshund som kan gå lineføring forbi andre eller som aldri gjør utfall, og som setter seg på plass dersom jeg stopper :whistle: ).

Aiko for mennesker hun kjenner:

Verdens gladeste med den skjønne halen som vipper lykkelig fra side til side, lydig, leken, veldig opptatt av reinslighet (hun vasker alle hun kjenner fra topp til tå), kjærlig, smilende, vanvittig tydelig kroppsspråk.

Imouto for fremmede:

Kontaktsøkende, nydelig, "åh, for en pels!", turbo, i møte med hunder som oppfører seg "ureglementert" som en liten grevling.

Imouto for mennesker hun kjenner:

Så full av lykke at hun nesten tisser på seg, ivrig, litt voldsom, kul og ekstremt stor personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten tenke litt. Hun har fått kallenavnet Frøken fryd av andre. Mange ord om hvor søt og snill hun er. Hun kan være veldig energisk, men smisker seg opp med språket sitt :) Når hun møter hunder som er stressa ivrige eller sinna, så vil hun ikke ha noe med dem å gjøre. Da virker det kanskje som om jeg har trent henne slik, men nei. Hun liker store hunder også da, så lenge de har kroppskontroll. Møter hun derimot hunder på egen størrelse som er stressa av en eller annen grunn, så kan hun fort ville dempe dem med å sprette bort og vise hvor lite farlig hun er og at hun baare vil leke altså. Av og til forelsker hun seg helt i en hund (f.eks. en Pomerianer vi møtte), da er det plutselig jeg som har en ivrig hund. Hun har hjulpet en del hunderedde mennesker. Så er det jo en del som tror hun ikke trenger noe trening, for hun "er jo så liten". De skulle bare visst de. :whistle:

Jeg tror det mest negative jeg har hørt om henne, er fra folk som ikke liker at hun hopper.

ELH: Jeg kan i hvertfall love at jeg vet hva en Tervueren er, selv om hun er under 40 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...