Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppfatter andre hunden din?


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Fremmede: Schäfer på speed, ukontrollert og uten oppdraglese. Han er stor, ergo er folk redde. Folk blir nok veldig skuffet over at han ikke hilser og er sosial.

Kjente: Schäfer uten oppdragelse rett og slett, men søt og en anelse rar og kanskje ikke sååå pen (om man er i schæfermiljøet, dårlig pels, banan og dårlig vinklet i front)

Vi som kjenn'rn: hormonloppe som tror han er en schæfer med feil farge. Alt for masse av alt egentlig, både kropp, sjel og vilje. Han er ikke sosial, men kan godt finne på å kose bittelitt på vei forbi. Han er snill som dagen er lang og med tiden blir han nok en veldig herlig schäfermann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel er glad i alt og alle, og digger å gi susser til folk. Rekkefølgen hans med et supert liv, går på folk som nr. 1, og mat som nr. 2. Han er nesten for glad i folk. På trening her om dagen hylte han nesten, fordi han ikke fikk lov til å hilse på alt og alle. Vi trener jo i NRH, så det å være glad i folk, er jo rimelig positivt. Men alle som har møtt han, og spesielt de som kjenner litt og mye til flatten, sier han er typisk flat. Og flatten bare ER sånn. Men mange blir også positivt overrasket over at jeg får så lett kontroll over han når jeg har godbiter på meg. Da er han et tent lys og et lite arbeidsjern. :)

Men de som kjenner han ekstra godt, de vet at han er en liten pøbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, uoppdragne drittbikkjer... :)

Kahlo: fremmede - stor svart hund som er stri som pokker (rasegeneralisering). Fremmede som hilser på en vill og gæern dag: den er ikke tam. Fremmede som hilser når hun har en rolig dag: Stor svart misforstått kosebamse som baaare vil tas på.

Kjente: Den er ikke tam, men om man får se henne i rolig modus så kommer kosehunden frem.

Kasko: Rar sak som elsker alt og alle! Men folk skvetter når han kommer med jodlingen, for hender den høres ut som knurring. Gjelder vel både kjente og ukjente, heldigvis ikke mange som ser "sinnavepsen" i aksjon. :P

Lupin: langbeint sak som ikke finnes tam - full fart og stormende jubel - vil helst inn i munnen din og kose, og vasker hjernen din fra øra og inn. Litt forsiktig - så om det skjer mye rundt han så virker han nok veldig fjern og reservert. Fremmede syns vel han er tynn, men enda ikke fått kommentarer på det. Stort sett så er han en vakker harehundmix. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldig forbipasserende som ikke kjenner hundene mine og som ikke er noe videre "hundemennesker":

Tør ikke tenke på det... *fnis* En haug med uoppdragne, bråkete fillebikkjer!!

Unntatt Gigi, for hun er så søt og snill.

Tilfeldig forbipasserende som liker hunder:

Vakreste hundene de har møtt, og så så glade. Spesielt den fine mørke, som bråker ekstra mye fordi han må sitte stille og rolig før han i det hele tatt får lov å hilse på :)

"Ikke-hundefolk" som kjenner hundene:

Lykkelige hunder som helst sitter alle sammen samtidig på samme fang :P

Hundefolk som kjenner hundene:

En smule uoppdragne, men overlykkelige hunder, som elsker å være med der det skjer når det skjer og som elsker å fortelle hele verden at de koser seg (Roma og Bravo in particular).

Bravo kan gjerne bli sett på litt som en hormonbombe med testo tytende ut av ørene, men han kan være det også med jevne mellomrom.... Spesielt når det er andre guttaboyz i nærheten, og han er ute med "damene sine".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok folk har inntrykket av at rasen min er konstant oppå deg, konstant logrer, hyper og litt overalt -alltid.

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :P Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :) . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle jeg snakker med har hørt at kelpier er gaaal! :) Men de må vell ha møtt type working kelpie da :)

Forøvrig tror jeg at mange ser på min som en sur, dustette, liten gneldre bikkje. Spesielt Papillon her inne som hadde med Ida ut fra Lillestrøm utstillingen, Blondie sitter i buret sitt og passer på det, så hun høres helt motbydelig ut :P Da tenkte jeg: hva tror hun om Blondie nå?

Det er bare det at hun ikke liker andre hunder så spesielt godt :P Ihvertfall ikke når hun har noe å passe på.

Men selv ser jeg på henne som en fantastisk herlig hund :D . Selvfølgelig har hun sine feil som alle, og det er mye min skyld. På noen områder er hun ukomplisert i hjemmet, på tur, trening ol. På andre punkter har vi mye å jobbe med. Men jeg føler hun ikke er slik som sikkert mange som bare har møtt henne raskt tror hun er.

Hehe, tror ikke jeg tenkte det faktisk :P Husker ikke hva jeg tenkte jeg, var så stressa for å rekke toget!

Hva folk tror om Frøken: Sur, ovlergen, usosial primadonna. Lydig.

Hva folk tror om Ida: Allid glad, supersosial, gæærn liten tøs. Veeldig ulydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen!! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på hvordan folk opfatter Jatzy, men jeg tror at mange tror hun er totalt stressa og understiulert! Dyret finnes jo ikke reservert. Hu er av den typen som hopper, skriker og gauler når folk hilser. Og jo mer de hilser, jo mer gauler og hopper hu. Hu logrer fra nakken og helt ut til halespissen.. Totalt overlykkelig over at nettopp du kom for å hilse! Og har hun hilst på deg før, ja da er hun enda mer glad for å se deg igjen! Det er ikke få ganger at aussie-bruks damen der vi bodde før stadig spurte meg om hu var en sånn en aussie med veldig mye enerergi ... Da var det litt pinlig/vanskelig å forklare at hu egentlig er roligere en de fleste aussier :ahappy:

Så, for de som ikke kjenner henne, og som ikke har hilst på henne før.. Tror jeg tenker på henne som en veldig stresset, understimulert og masete.. Fordi hu er ekstremt intens i hilse situasjoner.

De som kjenner henne, vet at hun er intens i hilsesituasjoner, men at hun ellers er en rolig og tilfreds hund som ikke gjør så voldsomt mye ut av seg når det ikke skjer noe.. Og hvor intens hu er med de hu kjeenr fra før, kommer egentlig helt ann på hva de kan om hunder og ikke.

AKKURAT som om jeg skulle sagt det selv om My *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hærlig Aussiegalskap :D:hug::ahappy:

Kunne ikke vært foruten :lol::D :D

De fleste som blir kjent med mine 2 dyr får et bedre forhold til My fordi de føler "de får mer fra henne" enn Emma. Emma er mer sånn "alle er her for min del og sånn ER DET BARE" mens My er mer "åååå eeeelsk meg, jeg elsker jo deg, sammen kan vi elske hverandre og da det koselig, klø på meg bak øret, og på rumpa, elsk meg - elsk meg - elsk meg! SEEE så søt jeg er!" og man føler at hun virkelig gjør en innsats. Emma bare forventer at alt skal komme av seg selv fordi hun fortjener det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som hilser på Frost syns nok hun er litt for "mye". FRost er intens, skal helst hoppe og kave på deg, og gjerne sleike deg i ansiktet. Frost har heller aldri tid til å stå i ro, det har hun nemlig ikke tid til. Også har vi de dagene hun syns alt er skummelt, da vil hun ikke hilse på, men heller bjeffe litt på de og "smiler usikkert". Men i begge deler så virker hun nok litt uopdragen og som en SKIKKELIG tennåring, dvs virrete, glad, klønete og MYE. Men alt i alt er folk positive og syns hun er herlig! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Jeg hører til stadig når jeg går på tur med Aron "Nei så glad du var da" Så jeg regner med de oppfatter Aron som en hyper, glad og veldig leken. =) Han elsker folk og andre hunder og skal helst hilse på alle som går forbi. Så dette er nok en riktig oppfattelse. Jeg har en veldig hyper, leken og veldig sosial valp =)Og en smule gal hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan folk oppfatter Ganzie avhenger veldig om de kjenner henne, og hvordan de møter henne.

Ute på tur med hund er det nok ofte: "Oi, så lydig. se Bonzo, slik skal du gå" (får henne til å gå fot når vi passerer hunder, ellers har hun en tendens til å utagere bittelitt :ahappy: ) Enkelte hunder tilter hun totalt på, snurrer i båndet, snerrer og er generelt drittbikkje. Da tenker nok folk "kjære vene, typisk bortskjemt skjødehund.

Om folk møter henne inne i hennes eget hus... aiai.... De vil nok ikke ha sheltie selv, for å si det slik :D

Folk som kjenner henne derimot vil stort sett ta henne med hjem :D Hun er herlig mot folk hun kjenner og stoler på, "den perfekte hund" som familien min kaller henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to måter å møte gutten her på:



  1. De som møter ham med AD/HD-tendenser og herjekoser med både ansikt og munn - og som således blir smakt på - ser på ham som en uoppdragen valp. Jeg biter meg til blods i leppa hver gang folk forteller ham (og meg) hvilke "fase" han er i og "hva som er tillatt". Dette gjelder uheldigvis de fleste andre hundeeiere.

  2. De som møter ham med folkeskikk og kos opplever ham som den mest stabile hunden som eksisterer, med tendenser til å være småfeit og nonchalant. Dette gjelder de fleste normale mennesker.

Jeg tipper alle her kjenner seg igjen i at andre skal imponere med sine kunnskaper om hund, fullstendig uavhengig av egen erfaring. Det er kanskje det jeg er mest lei av i hele verden. Umulig å unngå. Jo, forresten, møter du MEG så slipper du det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fremmede uten hund: enten farlig "schäfer", skummel "schäferblanding", eller ååh så pen "schäfer" :D

Fremmede med hund over ca. 40 cm i mankehøyde der passeringssituasjoner ikke er til å unngå:: gal/farlig "schäfer" eller "schäferblanding" :ahappy: (de færreste har hørt om belger)

Fremmede med hund under ca 40 cm i mankehøyde: De tror sikker også det er "schäfer" og det kan hende de synes synd på den "stakkars" i ivrige og glade hunden med den slemme eieren som ikke tillater at hunden hilser på andre hunder i bånd.

Folk som blir kjent med han: kosegris og sjarmør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg egentlig ikke har sagt hva jeg tipper andre tenker om mine, enda jeg starta tråden. :)

Aiko for fremmede:

Veldig pen, verdig, litt fjern, kjedelig, utrolig lydig (jeg har nemlig en spisshund som kan gå lineføring forbi andre eller som aldri gjør utfall, og som setter seg på plass dersom jeg stopper :whistle: ).

Aiko for mennesker hun kjenner:

Verdens gladeste med den skjønne halen som vipper lykkelig fra side til side, lydig, leken, veldig opptatt av reinslighet (hun vasker alle hun kjenner fra topp til tå), kjærlig, smilende, vanvittig tydelig kroppsspråk.

Imouto for fremmede:

Kontaktsøkende, nydelig, "åh, for en pels!", turbo, i møte med hunder som oppfører seg "ureglementert" som en liten grevling.

Imouto for mennesker hun kjenner:

Så full av lykke at hun nesten tisser på seg, ivrig, litt voldsom, kul og ekstremt stor personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg nesten tenke litt. Hun har fått kallenavnet Frøken fryd av andre. Mange ord om hvor søt og snill hun er. Hun kan være veldig energisk, men smisker seg opp med språket sitt :) Når hun møter hunder som er stressa ivrige eller sinna, så vil hun ikke ha noe med dem å gjøre. Da virker det kanskje som om jeg har trent henne slik, men nei. Hun liker store hunder også da, så lenge de har kroppskontroll. Møter hun derimot hunder på egen størrelse som er stressa av en eller annen grunn, så kan hun fort ville dempe dem med å sprette bort og vise hvor lite farlig hun er og at hun baare vil leke altså. Av og til forelsker hun seg helt i en hund (f.eks. en Pomerianer vi møtte), da er det plutselig jeg som har en ivrig hund. Hun har hjulpet en del hunderedde mennesker. Så er det jo en del som tror hun ikke trenger noe trening, for hun "er jo så liten". De skulle bare visst de. :whistle:

Jeg tror det mest negative jeg har hørt om henne, er fra folk som ikke liker at hun hopper.

ELH: Jeg kan i hvertfall love at jeg vet hva en Tervueren er, selv om hun er under 40 cm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...