Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse av hanhunder


Poter

Recommended Posts

De fleste hanhunder kan jo være noen griser innimellom med slikking på tiss, snusing bak i rumpa på tisper, jukking og ofte markeringer. Synes dere dette er ok oppførsel eller burde hanhundeiere legge ned mer energi i å lære dem noe annet? På samme måte som man ikke biter andre hunder, så slikker man ikke tiss, jukker ikke og snuser ikke tisper i baken. "Mental kastrering" på en måte, ikke tenk på sex.

Er dette mulig å gjennomføre? Kan slike tydelige regler være en trygghet for noen hanhunder? I stedenfor å gå rundt og mase og lengte så finnes det ikke noe alternativ.

Hva tenker dere? Er det noe man bør ha som grunnoppdragelse på hanhunden sin eller er det typisk hanhundgreier som de bare må få lov til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo til en viss grad syns jeg det er helt greit. Jeg stopper ikke opp overalt fordi han vil det, og heller ikke tisse hver 10ende meter. Han får ikke lov å stå å slikke Chanti oppi dåsa, men er han ute og løs, sier jeg ikke noe hvis han finner en flekk han vil bruke tid på, og slikke litt på det. (men ikke noe transe opplegg) Litt hannhund må ha få lov å være syns jeg. Jukking har jeg aldri tillatt, han gjorde det som liten, men ikke noe i senere tid. Jeg tar han vekk hvis han viser antydning til å ville jokke på en hund.(men det er sjeldent)

Så ja, jeg syns folk burde oppdra de litt bedre på noen området, spesiellt det med å oppføre seg rundt andre tisper. Men om folk vil stå i 5 min ved en stolpe, så er det opp til hver enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt grisete hannhund, og det var slitsomt for han, for meg, for de stakkars tispene og eierne deres. Tarik får ikke bli sånn. Jeg mener helt klart at hannhunder kan føle en viss trygghet ved å ikke få lov til å oppføre seg som kåte kaniner (faste retningslinjer å forholde seg til), men det er nok helt klart enklest og begynne tidlig, helst så tidlig at de ikke vet hva de går glipp av :lol:. Det er nok helt klart gjennomførbart, men det krever innsats, tid og tålmodighet, som alt annet når det gjelder hund og hundetrening. Med Tarik har jeg nektet han hyppige markeringer når han går i bånd, og han får aldri lov å låse seg fast på en tisseflekk, ei heller bosette seg i rumpa på tispene.

Hannhunder trenger ikke å være griser ute oppdragelse, og jeg tror mange hannhundeiere ville revet seg litt mindre i håret om de hadde lagt mer vekt på dette i grunnutdannelsen av hunden sin. Jeg vet i alle fall at jeg ville det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener helt klart at hannhunder kan føle en viss trygghet ved å ikke få lov til å oppføre seg som kåte kaniner (faste retningslinjer å forholde seg til), men det er nok helt klart enklest og begynne tidlig, helst så tidlig at de ikke vet hva de går glipp av :lol:. Det er nok helt klart gjennomførbart, men det krever innsats, tid og tålmodighet, som alt annet når det gjelder hund og hundetrening. Med Tarik har jeg nektet han hyppige markeringer når han går i bånd, og han får aldri lov å låse seg fast på en tisseflekk, ei heller bosette seg i rumpa på tispene.

Hannhunder trenger ikke å være griser ute oppdragelse, og jeg tror mange hannhundeiere ville revet seg litt mindre i håret om de hadde lagt mer vekt på dette i grunnutdannelsen av hunden sin. Jeg vet i alle fall at jeg ville det :P

Sånn har vi det her og... Jeg tror ikke det går an å "mentalt kastrere" hannhundene slik at de ikke HAR de lystene og behovene, men jeg tror man kan lære dem en viss selvkontroll/evt. jeg bestemmer at du får ikke lov til å markere over alt/snuse tispene i rumpa osv og du (hunden) respekterer det. Linux får IKKE lov til å tisse hvor han vil; ofte får han tisse i begynnelsen av turen, kanskje et par ganger, og så skal vi gå, så lar jeg han tisse sånn sporadisk gjennom turen, og før vi går inn, men det er jeg som bestemmer når, og han får mer enn nok muligheter. Han får ikke lov å låse seg fast i alle tisseflekkene han ser, han får IKKE lov til å rase fram til alle gule flekker som dukker opp og jeg stopper han når han blir uhøflig og masete i forhold til tispene han hilser på. Jeg har testet det en gang, hvor langt vi kom på tur hvis jeg stoppet hver gang han ville. Jeg tror vi sto ved en interessant tisseflekk i ti minutter. Da gav jeg opp prosjektet;)

Linux er nå to og et halvt år, og jeg har vært rimelig konsekvent gjennom hele oppveksten. Ulempen med Linux er at han er inni granskauen sta, og gir seg ikke bare fordi jeg sier det. Så hver tur i populære hundeturområder er en liten mental kamp mellom oss. Men han har blitt bedre, og i forhold til tisper har han blitt en mye mer høflig herremann etterhvert, uvisst om det er på grunn av min inngripen, eller om det har med alderen (og oppdragelse fra div. tisper) å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hannhund, så kan ikke uttale meg. MEN jeg synes mange hannhundeiere er alt for sløve på dette. Og at de i tilleg skal bruke min tispe til å oppdra grisene sine, fordi de ikke gidder det selv.. Ja da kan de heller gå å ta ballene på hannbikkja si...

Men en høflig og veloppdratt herreman, det er trivelige hunder det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hannhund, så kan ikke uttale meg. MEN jeg synes mange hannhundeiere er alt for sløve på dette. Og at de i tilleg skal bruke min tispe til å oppdra grisene sine, fordi de ikke gidder det selv.. Ja da kan de heller gå å ta ballene på hannbikkja si...

Men en høflig og veloppdratt herreman, det er trivelige hunder det :lol:

synes det var virkeligt teit svar at late eiere kan bare kappe av ballan på bikkja si. det sier jo bare litt om tankegangen i den kommentaren. folk som ikke jobber med hunden om det er hanne eller tipse skulle i henhold til norsk lov ikke lovt å eie hund. bare fordi hann hunder har testosoron og ikke østrogen så er det ingen unnskyldning å kastrere. det er faktisk talt ikke lovt å kastere uten noen form for skikkelig grunn. det står i dyrevernloven. det er TYDELIGVIS et mangfold av hunde eiere som trur at løsningen på alle problemer med hannhunder er å kastere dem. de som tror det og har en hannhund vil fort se at det ikke alltid løser problemet. du må faktisk jobbe med det. og til syvende og sist så er hann hunder hanner. dette bør folk tenke på før de skaffer seg bikkje og ikke etterpå. tenker da på snusing og markering selvfølgelig med måte og visse adferder er uakseptable.... hunder er hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Seriøst? Du skjønner at det ikke er det folk vil fram til, selv om de bruker ord som "herremann" og "det er lov å være mann"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Er ironi en fin bil, eller leker du dum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man bør vel lese hele tråden for å forstå sammenhengen ;-)

Jeg tillater heller ikke jokking. Trenger bare si nei til ham så tar han seg kraftig sammen helt selv og slutter. Han vet godt at jeg er sjef.

Men hann hunder er hann hunder. De reagerer på løpetid, og selv om de kan venne seg til å ikke bry seg så veldig mye om det, så regner jeg med at det vil være umulig å unngå at det blir litt reaksjon i den mest kritiske perioden. Jeg ser at det har julpet å ha en tispe å øve seg på å ikke sløse bort for mye testosteron på :-) Men markering ute og snusing, plager ikke meg, det er innendørs oppførsel jeg vil at ikke skal være plagsom og det har han lært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Det er selvsagt mye bedre at de får være grisegutter, de er nå i det minste dyr, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hanhunder kan jo være noen griser innimellom med slikking på tiss, snusing bak i rumpa på tisper, jukking og ofte markeringer. Synes dere dette er ok oppførsel eller burde hanhundeiere legge ned mer energi i å lære dem noe annet? På samme måte som man ikke biter andre hunder, så slikker man ikke tiss, jukker ikke og snuser ikke tisper i baken. "Mental kastrering" på en måte, ikke tenk på sex.

Er dette mulig å gjennomføre? Kan slike tydelige regler være en trygghet for noen hanhunder? I stedenfor å gå rundt og mase og lengte så finnes det ikke noe alternativ.

Hva tenker dere? Er det noe man bør ha som grunnoppdragelse på hanhunden sin eller er det typisk hanhundgreier som de bare må få lov til?

Jeg tenker at man absolutt bør oppdra hannhunden sin på det punktet ja, og det kommer jeg også til å gjøre.

Men jeg syntes også at det har en liten sammenheng med hvordan hunden er generelt. Er det en frisk, lykkelig, 'nok stimulert' og fornøyd hannhund som går godt overens med andre hunder, så virker det som høfligheten går litt mer av seg selv? Mens hvis det er en veldig stresset hund så kan den virkelig få oppheng i noe gris nesten uansett. Jeg vet ikke om det har noe å si for jeg kommer både på eksempler der tankene mine stemmer, men også eksempler der de ikke gjør det. Jeg tror også at det har med rase (arv), hvor ille de kan være, og noen er nok verre å oppdra enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hannhund, men jeg aner at det kreves endel arbeid for å få en hanne som oppfører seg overfor tisper. Jeg møter så få eiere som gidder å ta tak i hannhunden sin at jeg blir rent imponert når det skjer. Som regel er det "Næ, har hun løpetid hun da?" eller "nei, slutt nå da Fido", uten at eier så mye som gidder å ta i bikja si. Før endte det som regel med at jeg og Sita bare gikk vår vei, men nå kan jeg finne på å føyse unna hannen selv. Jeg er aldri hardhendt eller noe, bare stanser hunden/tar ham unna. Da blir eier enten flau og tar hunden selv, eller fornærma fordi jeg våger å røre engelen deres.. :lol:

Som tispeeier setter jeg stor pris på at hannhundeiere gidder å oppdra bikja si, og ikke minst tar litt ansvar hvis den ikke oppfører seg. Så enkelt og så vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hundene våre skal ikke bare tillegges mer og mer menneskelige egenskaper, hannhundene skal i tillegg OPPFØRE seg som VELOPPDRAGNE menneskeMENN i sin interaksjon med andre HUNDER.

Fascinerende.

Nå vet jeg ikke helt hva du vil frem til med dette innlegget, men ja, jeg vil helst ha meg frabedt møter med overkåte, dirrende hannhunder som plager tispene mine, jukker og aldri klarer å ta et hint. Hvis ikke disse kan ta en beskjed fra en annen hund, så må eierne ta affære, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poengtert, mitt innlegg var litt flåsete.

Jepp, det var det :icon_redface: Men om man virkelig skal sammenligne hunder og mennesker, så syns jeg at en hannhund bør lære hvordan man skal oppføre seg, på lik linje som menneskegutter må det. Vi liker ikke små-tøffe guttunger som ypper til bråk hele tiden, eller er slesk og ekkel og klår på pupper eller rompe så fort de har muligheten heller? Vi oppdrar sønnene våre til å behandle jenter med respekt (håper jeg!), vi overlater ikke døtrene våre til dem selv og sier "gutter er gutter" og "du får oppdra dem du", sant?

Derfor burde man ikke la hannhunden sin tisse på alt som stikker opp av bakken, fordi det bygger opp den kjønnsfrosk (oh, et annet dyr!) greia. De trenger ikke å få lov til å stikke snuta si opp i rassen på alle hunnkjønn de møter, eller å få ri på de, for det er fullt mulig å oppføre seg pent selv om man er så uheldig at man er født som hannkjønn. Og det burde ikke være tispers jobb å lære hannhunder å oppføre seg, det eneste vi lærer tispene da er at de MÅ bli dritsure for å bli hørt - og da har vi brått bikkjer som er enten svin eller purker. Da foretrekker jeg faktisk at de er mer "menneskelige", om det er alternativet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 hanner, og de får pent oppføre seg innendørs, samt når de er i bånd ute.

Når de derimot er ute i hagen og leker, eller løse på tur, UTEN andre hunder involvert, så får de styre selv.

Og på morraturen med naboens to godt voksne tisper hender det hundene leker, og da setter de selv grenser.

Men dette er tydeligvis galt da eller?

Jeg synes vel hunder skal få være hunder, men de skal kunne oppføre seg når de får beskjed om det.

Og jeg ser ikke noe problem med at de omgåes som hunder og setter grenser ovenfor hverandre.

Men jeg skiller på når hundene er løse med "vennene" sine, og når vi går på tur, eventuelt trener.

Går vi tur i bånd får de tisse og snuse, men ikke så mye og lenge som de vil.

Legger gjerne inn litt intervaller, der de må gå i godt tempo uten tissing / snusing, og intervaller der de får gå mer fritt og styre det selv.

Jukking på andres hunder, eller enda værre folk, det er ikke lov.

Hampus og Linus er ikke spesielt opptatt av andre hunder uansett kjønn egentlig, så det er liksom ikke en greie jeg har jobba bevisst med.

Gåttfred på ni mnd vil gjerne hilse på ALT av hunder og de aller fleste mennesker vi møter på tur.

Noe som vel har mye med alderen å gjøre.

Lager ingen greie ut av det.

Om eierne av de hundene vi møter ønsker det får han innimellom hilse på, andre ganger ikke.

Dette er jo bare en fase som går over tenker jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det burde ikke være tispers jobb å lære hannhunder å oppføre seg, det eneste vi lærer tispene da er at de MÅ bli dritsure for å bli hørt - og da har vi brått bikkjer som er enten svin eller purker. Da foretrekker jeg faktisk at de er mer "menneskelige", om det er alternativet.

Nettopp. Enig :icon_redface:

Tror igrunn flere av dere missforsto hva jeg skrev. Jeg mener ikke hunder skal behandles som mennesker, for hunder er hunder. Og må få lov til å være hunder. Men når du har ei tispe du er 100% sikker på at ikke har løpetid, blir jukket ned av en åverkåt bikkje, så er ikke det noe morro. Joda, tipsa gir bekskjed om at dette er ikke hyggelig, for så å få bank av den overkåte bikkja. Trivelig. Å måtte vaske av sperm og 'tissegris' av tispa si med en gang man kommer inn døra er lite hyggelig. Lar jeg min løpe tispe grise ned hannhunden deres med blod liksom?... Når man har hannbikkjer som er sånn, og eieren gir f og mener MIN tispe ikke tar hannhunden dems hardt nok, og det er derfor han er sånn... Ja da kan de kasterere hannbikkjene sine eller gi dem vekk. Kasterering sparer iallefall MIN tispe for x-anntall voldtekter. Hva hannhundeieren slipper eller ikke, det bryr jeg med lite om, da jeg faktisk setter min tispes velvære foran ballene til naboens kåte hannbikkje.

Loven om kasterering er forresten helt på trynet. Men det er en annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo til en viss grad syns jeg det er helt greit. Jeg stopper ikke opp overalt fordi han vil det, og heller ikke tisse hver 10ende meter. Han får ikke lov å stå å slikke Chanti oppi dåsa, men er han ute og løs, sier jeg ikke noe hvis han finner en flekk han vil bruke tid på, og slikke litt på det. (men ikke noe transe opplegg) Litt hannhund må ha få lov å være syns jeg. Jukking har jeg aldri tillatt, han gjorde det som liten, men ikke noe i senere tid. Jeg tar han vekk hvis han viser antydning til å ville jokke på en hund.(men det er sjeldent)

Så ja, jeg syns folk burde oppdra de litt bedre på noen området, spesiellt det med å oppføre seg rundt andre tisper. Men om folk vil stå i 5 min ved en stolpe, så er det opp til hver enkelt.

Yep - enig.

Signerer Djervekvinnen jeg. Det er lov å være mann, men ikke en hormonell dritt! Og det er definitivt hannhundseierens plikt å oppdra hunden sin, ikke div tisper rundtomkring.

Enig.

Jeg tenker at man absolutt bør oppdra hannhunden sin på det punktet ja, og det kommer jeg også til å gjøre.

Men jeg syntes også at det har en liten sammenheng med hvordan hunden er generelt. Er det en frisk, lykkelig, 'nok stimulert' og fornøyd hannhund som går godt overens med andre hunder, så virker det som høfligheten går litt mer av seg selv? Mens hvis det er en veldig stresset hund så kan den virkelig få oppheng i noe gris nesten uansett. Jeg vet ikke om det har noe å si for jeg kommer både på eksempler der tankene mine stemmer, men også eksempler der de ikke gjør det. Jeg tror også at det har med rase (arv), hvor ille de kan være, og noen er nok verre å oppdra enn andre.

Veldig enig!

Fyh så kjedelig jeg er da. :icon_redface: Men jeg lar gutta være gutter når de er ute løse. Men i bånd kan de droppe å markere. Nå har jeg en som har blitt hormonfrosk, og han har innmari lett for å løfte på beinet for øyeblikket, så han må jeg vokte mye. Mens valpen er valp enda og ikke husker hvilket bein det er han skal løfte når han tisser.

Fikk tenkt mye gjennom det der da jeg hadde hanhunden til bror i 4 uker i fjor vår. Han har fått lov til å markere for hver femte meter på tur. Dette er en hund med endel stress i seg, men slik han var hos meg vil jeg si at han ikke har et hormonproblem, alt sitter i hodet hans. Det tok ikke veldig lang tid før han lærte at når man går i sele foran meg så går man frem, og ikke markerer, og heller ikke lang tid før han lærte at når kahlo tisser, så venter man på tur, man markerer ikke PÅ kahlo. Brodern syntes nemlig at truls skulle få være mannemann og markere der han ville (ute) osv. Men han så faktisk poenget da jeg poengterte det og har strammet inn reglene på noen ting. Håper jeg klarer å være like striks med gutta jeg har nå som jeg var med han og min tidligere hanhund.

Jeg lar Kahlo si fra om hanhundene blir for opphengte i rompa hennes - hun setter i gang v8'ern og da backer hunder unna somregel - men hun trenger ikke gå lenger - respekterer de ikke beskjed hennes så går jeg inn selv og redder snuppa mi om ikke hanhundeier tar hintet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Lar ikke Ullrik gå rundt å markere overalt, men til en viss grad. Sålenge det ikke blir hele tiden og jeg stopper i allefall ikke opp for at han skal få markere seg. Men litt snusing i bakken er jo ikke til å unngå. Han går jo så å si med snuten i bakken. Slikking på bakken tillater jeg ikke, æsj. Og jokking stopper jeg i allefall, men enkelte tisper lukter jo sååå godt og da er det nesten ikke til å unngå dersom vi ikke går :P

Men ja, skjønner frustrasjonen for dere med tisper at hannhundene aldri ferdig med snusingen og jokking i hytt og gevær. Jeg for min del prøver så godt jeg kan å unngå det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper må ha regler, hannhunder må ha regler. Det er ok å være hannhund, det er fy-fy å være mannegris.

Når vi går tur, går vi tur. Det er lov å snuse og tisse, for all del, han trenger ikke å være en maskin bare fordi han er en gutt. Men altså, vi er ute for å gå tur, ikke for å sitte fast i tisseflekker eller markere på alt mulig hele tiden, han har pent å holde følge med meg og tisse når han kan, og ikke på biler/postkasser/inn i hager/andre steder der det er kjipt med hannhundtiss. Og jukking eller annen oppførsel som tisper såvel som hannhunder ikke setter særlig pris på betyr bare en ting: slutt på alt som er gøy. Det er først og fremst jeg som skal oppdra hunden min, ikke alle de stakkars hundene han møter.

Ferdig-ferdig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med alle her! Nå bor jeg i ett hundetett miljø og jeg opplever til stadighet at folk sier til meg når jeg iler til for å fjerne kjønnsfrosk fra rompe eller rygg at "hun sier i fra selv altså". Det skal hun få slippe, det er mitt ansvar siden jeg eier dustehunden. Så nei, her er det ikke lov å lime seg fast i tisper eller tispeflekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...