Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er under din ctrl+v ?


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Jeg vil si meg stort sett enig med Pycnopedia, og jeg tror veldig mange som leser her lar seg provosere og glemmer at han sier "det negative jeg sier rettet mot WoW er rettet mot misbruk". I mange innlegg her kjenner jeg igjen argumenter fra da jeg spilte alt for mye og var på det punktet at jeg kunne si nei til andre ting fordi jeg heller ville være hjemme og game (ikke alltid raid, men det var jo såklart mye av det også). Min livssituasjon irl var IKKE optimal og det bidro helt klart til at WoW var en veldig enkel avkobling for hjernen min, trengte ikke å tenke på noe annet. Problemet er at når man er der, så ser man ikke problemet i det hele tatt, og jeg tror ikke det går an å argumentere for det på en sånn måte at de som sliter får opp øynene for at de faktisk har et problem. Man må til slutt innse det selv, eller la WoW ta overhånd (ja, nå snakker jeg om de som har et problem). Så vil nok de fleste tenke "ja, men det gjelder ikke meg, fordi jeg spiller fordi jeg syns aaalt er gøy i WoW, WoW er bedre enn å se på tv, jeg er sosial i spillet, jeg kan snakke med guildies om alle mine problemer, det gjør ikke noe om jeg ikke går i familiebursdag fordi ingen savner meg der uansett, jeg trente for to dager siden så trenger ikke trene idag, en halvtime til istedet for å legge seg gjør ingenting..". Det finnes så mange argumenter og måter å overbevise seg selv om at man kanskje har et sunnere forhold til WoW enn hva som faktisk er realitet. Jeg opplevde selv det som trådstarter nevner med at kutter du WoW, så har du plutselig ikke så mange "venner" igjen. Fordi WoW er i aller største grad det som binder dere sammen og det dere har felles. Er du ikke nyttig for dem i spillet lenger, så vil de fleste ikke opprettholde kontakten særlig lenge etter man slutter å spille (nei, man kan ikke si det gjelder i 100% av alle tilfeller selvfølgelig, før noen tar meg på det

:P ). De fleste som spiller WoW knytter seg ikke følelsesmessig til de andre spillerne annet enn at de koster dem null følelser å kutte disse personene fra livet sitt. Ang. det man har igjen fra å spille WoW. Helt ærlig, hvor mye hjelper det deg i virkeligheten at du er flink til å bruke AH, eller lede et raid?? Du kan ikke gå på jobbintervju og si at du er god til å lede fordi du har et velfungerende guild! Det hjelper deg ikke på kjøkkenet at du har 525 cooking eller har plukka så mye herbs at du kan fly farmerunden din med lukkede øyne. Jeg har flere hundre dager played, men når jeg skrur av spillet... så er alt gullet mitt, professions, "venner", rask reaksjonsevne for floor aoe borte. Jeg kan ikke ta det med meg ut i virkeligheten. Med mindre jeg drar ut på en reise så treffer jeg ikke folk fra spillet ansikt til ansikt, og hvor mange er det som egentlig gjør det? Allikevel tror jeg tråder som dette er bra, fordi det kanskje kan hjelpe noen, om enn kanskje ikke så mange. Må jo si at WoW føles mye bedre nå som jeg ikke føler at jeg MÅ logge på hele dagen, at jeg må stresse hjem fra jobb, at jeg må time trening med raid osv, at jeg må spille på tre forskjellige servere for å spille med de jeg kjenner etc. Syns trådstarter treffer bra jeg, selv om diskusjonsteknikken kanskje ikke er den beste :lol: handler om å klare å skille på den spillingen som faktisk går negativt utover livet ditt, uten å lage unnskyldninger for det.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha! Herregud som jeg lo :P:lol:

Hos meg: Fåes på everydayminerals.com

:P Leter etter en ny foundation for tida.. :P

Hahahaha ja, det gjorde jeg og, da jeg fant den i photobucketen min, skulle vise den til noen. Av en eller annen grunn skulle jeg vise noen for mange år siden, at persille kunne være maskulint...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...