Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening


MegaMarie

Recommended Posts

Ok, men da trener du kun teknisk og har ingen mulighet til å utvikle ferdighetene som hundetrener. Men for all del - jeg ser poenget. Jeg har hatt bruk for det for å komme igang med noe jeg også! Men som sagt blir det veldig teknisk siden man ikke tar egne valg og ser an hunden. Det å lære seg selv hvordan man får frem ulike atferder hos sin egen hund er GULL verdt!

Forøvrig veldig enig i mye av det Nirm nevnte!

Som jeg sa, jeg gjør jo aldri nøyaktig som de sier, for det husker jeg ikke. Jeg ser jo også på hunden og tilpasser treningen til det. De fleste tingene som jeg har lært min hund har jeg bare funnet på noe helt på egenhånd. Men noen ganger føler jeg at jeg trenger litt hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men da trener du kun teknisk og har ingen mulighet til å utvikle ferdighetene som hundetrener. Men for all del - jeg ser poenget. Jeg har hatt bruk for det for å komme igang med noe jeg også! Men som sagt blir det veldig teknisk siden man ikke tar egne valg og ser an hunden. Det å lære seg selv hvordan man får frem ulike atferder hos sin egen hund er GULL verdt!

Forøvrig veldig enig i mye av det Nirm nevnte!

Når man følger en slik oppskrift lærer man seg å trene hund. Ett sted må man starte og jeg er uenig i at man bare trener teknisk (hva er nå egentlig det?). Det er sjelden slike maler passer for hver enkelt hund, så man må sette opp sine egne kriterier og trene ut fra sin egen hund. Når oppskriften ikke "virker" lærer man seg å tenke selv, men man har fått en god hjelp på veien på hva man kan se etter og hvordan man kan tenke -og dermed utvikles trenerferdighetene.

Når det gjelder resultater hos klikkertrenere, vet jeg om flere dyktige trenere som har fine resultater å vise til og vet om flere som er på vei, så de er der, det er bare ikke alle som er like profilerte. Ellers mye enig med Nirm om akkurat det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: helt enig med deg. Jeg syns altfor mange klikkertrene er altfor opphengt i detaljer og at alt skal være helt perfekt før man går videre. Jeg blir så oppgitt når jeg ser klikkertrenere med 4 år gamle hunder som fortsatt bare trener kontakt på trening, eller at hunden skal ha en så og så perfekt posisjon under fri ved fot. Det er absolutt ingen progresjon å se, og disse kommer aldri noe langt i LP. De kan gå til toppsum i LP1, og et greit LP2 program, men i LP3 faller de gjennom.

Jeg syns også at veldig få klikkertrene er særlig kreative. De kan variere øvelsene som står i bøkene, men klarer ikke å tenke outside the box.

Jeg tror også at klikkertrening tiltrekker seg litt andre folk enn de som vil vinne NM. De fleste som konventerer til klikkertrening vil bare være snill med hunden, men har få ambisjoner (eller, mange har ambisjonene, men mangler erfaringen). Men det skal sies at de som er god på klikkertrening ofte får veldig gode hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun er riktig så flink. Jeg kjenner ikke hennes treningsmetoder godt nok til å uttale meg om det.

Tror vi er ganske enige egentlig :D

Jeg bare kjenner jeg blir litt frustrert av å kikke i en del av canis-bøkene der det står "oppskrifter" - steg for steg - hvordan man skal lære inn øvelser og når/hvordan man skal belønne. Det er DET jeg synes er skremmende! Slik trening ikke har NOE med å lese atferden å gjøre. Man kan få til en del tekniske øvelser med slike fremgangsmåter, men man vil aldri lære seg å trene hund.

Jeg mener ikke at det er feil å være 100 % konsekvent på at et ord eller klikk betyr at hunden får belønning. Men jeg ville uansett aldri hatt dette i bakhodet og la det styre hva jeg kan kommunisere til hunden. Det er ikke viktig i det hele tatt. Det er på ingen måte et slikt prinsipp som gjør at man lykkes. Hvis man kan litt hundetrening går dette helt av seg selv. Man sier Bra! og belønner med mer ros, en godbit, kos, ball, snø, bading, fri... alt etter hva situasjonen tillater.

Det er vi nok, på en del ting :D

Jeg har ikke noe problemer med oppskriftene Canis lager, tror det hjelper mange med å komme i gang med treningen. Og jeg skjønner ikke at man ved å følge disse oppskriftene ikke leser hundens adferd, for man er jo nødt til å tilrettelegge kriteriene etter sin egen hund uansett. Og selv om jeg i flere tilfeller har fulgt Canis sine steg-for-steg oppskrifter klarer jeg heldigvis fortsatt å trene inn alternative adferder som ikke Canis har utgitt en oppskrift på :blink: Så noe må jeg jo ha lært om å trene hund.

Og ellers veldig enig med det Nirm og labbis skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...