Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjett blandingen


Ane
 Share

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Usj, må bare innrømme at jeg ikke syns den var særlig pen.

Riktig.

Riktig...! Han er nok Chihuahua og Puddel blanding ja Han hadde veldig merkelig pels, med masse ragg og det som var. Ikke helt strihåret heller, men kanskje nærmere det. Men så hadde han aldri en

Posted Images

Australsk Terrier på den lille Chisaken? :P

Nope, og ikke noe Podenco heller :)

Det vises ikke, for å si det sånn. Jeg ville også tippa en eller annen terrier. Nå var han litt stusset på bildene, fordi han hadde lang, ekkel ragg overalt som krølla seg litt. Skal ikke si hva det så ut som :lol:

Bruno er Pointer og Schæfer, men er også blanding av noe annet - Som ikke har en rasestandard pr idag tror jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, og ikke noe Podenco heller :)

Det vises ikke, for å si det sånn. Jeg ville også tippa en eller annen terrier. Nå var han litt stusset på bildene, fordi han hadde lang, ekkel ragg overalt som krølla seg litt. Skal ikke si hva det så ut som :lol:

Bruno er Pointer og Schæfer, men er også blanding av noe annet - Som ikke har en rasestandard pr idag tror jeg. :)

Men er mini strihåret, eller ser det bare sånn ut? For jeg kunne såklart sagt dvergpuddel, shih-tzu, eller en av de andre små hårballene, men det funker dårlig om den er strihår :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er mini strihåret, eller ser det bare sånn ut? For jeg kunne såklart sagt dvergpuddel, shih-tzu, eller en av de andre små hårballene, men det funker dårlig om den er strihår :P

Riktig...! Han er nok Chihuahua og Puddel blanding ja :lol:

Han hadde veldig merkelig pels, med masse ragg og det som var. Ikke helt strihåret heller, men kanskje nærmere det. Men så hadde han aldri en fin start før han kom til oss, og pelsen var ødelagt.. Jeg har hilst på en annen valp fra samme "oppdrettet", og han lignet langt mer på en Puddel enn noe freaky greier med ører på som Milo var :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruno er Pointer og Schæfer, men er også blanding av noe annet - Som ikke har en rasestandard pr idag tror jeg. :)

men da må det jo være Alaska Husky?

Tenkte egentlig på det, men det er jo ikke en "rase" men mer en typebetegnelse (med stor variasjon i utseende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør før jeg gjør det: Kan jeg legge ut bilde av min tidligere hund her? Jeg fikk henne som valp fra FIDO, og vet med temmelig stor sikkerhet hva moren var blanding av (i hvert fall èn rase helt garantert), men aner ikke hvem faren var. Altså er det snakk om en blanding som jeg ikke vet svaret på, men det hadde vært veldig interessant å se hva dere foreslår siden jeg lurer selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men da må det jo være Alaska Husky?

Tenkte egentlig på det, men det er jo ikke en "rase" men mer en typebetegnelse (med stor variasjon i utseende)

Ja, forsåvidt et godt poeng! Men ja, det stemmer det :)

Mor renraset Pointer, og far blanding av AH og Schæfer.

Selvsagt Tabris! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50/50 vidt forskjellige rene raser.

Til den dag i dag, den vakreste og beste hunden i mitt liv.

Ca. 35kg i form, ca.67+ i skulderhøyde.

Bilder av gamle bilder- da jeg ikke har scanner.

Her var han vel rundt 10mnd:

post-10638-0-34707100-1357847105_thumb.j

Rundt året, strekker seg litt- har sovet en bikk i gangen:

post-10638-0-35819200-1357847286_thumb.j

Som voksen, rundt 4-5 tror jeg. Beklageligvis ingen helfigursbilder i det vesle albumet mitt:

post-10638-0-50466500-1357847408_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt Tabris! :) :)

Da legger jeg ut noen bilder av min første hund, Vinnie. Litt info:

- Jeg fikk henne gjennom FIDO som valp. De fikk inn tispemor med valper.

- Jeg har dermed sett moren, og vet èn rase hun garantert er blanding av og to raser som FIDO gjettet på utenom

- Hint om rasen jeg vet om: Vinnies farger er fra morsiden. Moren var lik henne, men mer langstrakt, mindre kompakt og mer elegant. Ikke en veldig utbredt rase, og en jeg sjelden har hørt om blandinger fra.

- Jeg har truffet ene broren til Vinnie, og han var langhåret

- Av gemytt var Vinnie svært energisk, skikkelig "gladhund", veldig leken og hadde masse energi. Hun var lettlært og veldig oppmerksom på meg. Kunne ha henne løs overalt, adlød på sekundet, men stakk av og streifet gjerne hvis jeg ikke fulgte med henne. Hun ga meg den oppmerksomheten jeg ga henne.

- Hun var mellomstor. Jeg målte mankehøyde en gang. Husker ikke helt, men hun var 40-noe.

- Siden moren var mer høyreist enn Vinnie, så gjetter jeg på at faren ikke kan være høyere enn middels stor.

Her er noen bilder:

196297_18081521720_6622_n.jpg

1977_61033576720_3563_n.jpg

190727_18081581720_7211_n.jpg

Noen som har noen forslag? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Lundehund? Bilde nr. to minner meg veldig om lundehund eller buhund! Kan husky være innblandet? Tenker på det ulvegrå.

Nr.2 lyver, han hadde overhodet ikke "utstikkende" (i mangel på et bedre ord....) øyne som jeg har sett Buhund og Lundehund ha. Vakre mandelformede øyne derimot :) Stoppen var også svært minimal :P I tillegg til at han var større enn begge sine opphavs maks-grenser. Og siden jeg kom på det nå, må jeg gå opp igjen å endre. Han var 67+ i mankehøyde.

Husky? Ja, han var 50% SH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Nei, og nei :) Han hadde et fargeskjær som kommer direkte fra mor :) Men hun kan ikke ha vært grå.

Red: Og noe med halen hans er en give- away for de som har sett mange slike.

SH og Labrador? Veldig lik en sånn blanding som trasker rundt disse traktene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vel, fargene kommer fra moren, som tydelig var blandet med korthåret collie. Så tror tricoloren kommer derfra. Men siden moren var blanding av korthåret collie og dermed var høyere enn Vinnie, så kan ikke faren ha vært særlig høy. Jeg ser slett ikke bort fra at det kan ha vært border i henne også, hun hadde fokuset og energinivået til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...