Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften


Bell

Recommended Posts

Hei :aww: I år blir Bell sin første nyttårsaften. Da det var lysfest i Bergen merket vi at hun ble stresset og redd. Hun bjeffet på lyden av rakettene og gikk opp og ned av sofaen. Regner med at det samme vil skje på nyttårsaften. Hva kan vi gjøre for å unngå at Bell stresser vettet av seg på nyttårsaften?

Vi skal være hjemme hos foreldrene mine med mennesker hun kjenner godt. Vi blir ikke mange og jeg satser på at det blir en rolig kveld(vi er litt kjedelige i år med tanke på at det er første nyttårsaften til Bell).

Bør vi slite henne ut (tur + hjernetrim) før rakettoppskytingen begynner eller vil det gjøre det verre?

Takk for alle svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt på det samme. Hunden min har ikke opplevd nyttårsaften enda, men jeg regner med at han blir redd rakettene.

Det jeg har gjort er å laste ned denne filen: http://www.dincairn.no/node/545

Så har jeg koblet den til stereoannlegget og vennet ham til lydene. Først var han litt urolig, men nå bare legger han seg ned for å sove :aww:

Men det er nok litt verre med de ekte rakettene, vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss du ikke vet sikkert at hunden kommer til å stresse, da kan det kanskje hjelpe å gå ut fra at den ikke vil stresse. De er veldig vare for våre reaksjoner. :lol:

Gjør kvelden så normal som mulig.

Vi kom hjem med valpen vår to dager før nyttårsaften i fjor. Vi var hjemme og hadde en "vanlig" kveld. Leste og så på TV. Valpen tittet på oss da det begynte å poffe og smelle utenfor. Siden vi ikke reagerte la hun seg ned å sove. Den oppskriften har vi fulgt videre. Vi oppfører oss som at alt er som det skal, og da er det greit for hunden også. Siden forrige nyttårsaften har vi lekt ved skytefelt, gått til fots ombord i ferge mens tungtransport dundret forbi oss over fergelemmen, o.s.v. Jeg går ut fra at det går bra i år. Om ingen står for nær huset vårt burde det gå greit med tisseturer ut i hagen som vanlig. Hun her blir vanligvis mer nysgjerrig enn redd. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ikke er et alternativ å reise bort, har dere tilgang til et rom uten vindu ca. midt i huset? Type bad/vaskerom etc? Slike rom er oftest de mest lydtette, vi har pleid å ha kattene på vaskerommet og satt på radio eller cd med relativt rolig musikk. Da slipper de også lysene. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ser ikke ut til å reagere annet enn med nysgjerrighet på den lydfilen... Betyr det at det ikke vil bli mye problem på nyttårsaften eller har det ingen sammenheng?

Det trenger ikke å bety så mye. Mange blir mer redd for lyset enn lyden.

Har du en skuddfast og miljøsterk hund vil den neppe bry seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er folk alt i gang med oppsending av raketter.

Har akkurat henta inn hunden fra hagen pa det uten at de 3 som var ute brydde seg om det.

Vi tar forhåndsregler ute fra 2 juldag med å ha hundene i bånd bortsett fra tidlig på morran.

Shibaen vår er skuddredd så han liker ikke raketter, mens vår dsg ikke reagerer i det hele tatt.

På nyttårsaftenen mosjonerer vi hundene tidlig på dagen.

Kveldsturen utgår.

Vi feirer kvelden oppe hos mamma i andre etage.

Hundene er nede hos oss.

Vi har persienene nede, lys og tv på.

Fungerer 100%.

I år har vi jo 2 nye medlemmer i flokken.

Gåttfred på 8 mnd og vår datters dsg på 9 uker.

Disse to vil være med opp til mamma akkurat som på julaften.

Så tar vi det derfra.

Synes det virker som om de fleste regner med at hundene er redde uten å vite.

Hvofor det egentlig?

Min erfaring er at nervøs eier som styrer og raser gjør hundene mer stressa enn selve nyttårsaftenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor leide vi en hytte litt nord for Oslo (Sanngrunn camping), og det var i alle fall bedre enn her hjemme (i Oslo). I år er det i alle fall en av jentene som har løpetid, og div andre ting som gjør at man heller får sitte hjemme...

Håper og tror at de fleste av mine takler det greit. VET at den ene synes det er skikkelig skummelt, men hun bare skjelver litt og vil helst ligge på fanget eller under føttene mine, så det går nok greit det også.

Jeg tar det helt med ro, hjemme, stenger de vinduene jeg kan stenge - trekker for gardinen som er foran vinduet som gir panorama-utsikt over Groruddalen. Har på TV'n på stua, og en radio på kjøkkenet som står under vinduet.

Sitter selv sikkert på nyttårschat'en her på Sonen (hvis det er noen andre der), slapper av og gjør neppe noe stort utav kvelden...

Lufting av hund foregår sånn i 18-19-tiden, og så er det slutt for de voksne. Valpene skal nok få seg èn liten tur ut i hagen sånn i 22-tiden, tenker jeg. Etter det blir det stengt her hjemme - og vi "murer oss inn"...

Selv om jeg har flere hunder som IKKE er redde, så utsetter jeg dem ikke for å gå ut år det står på som værst, uansett. Ikke noen vits å prøve å skremme dem til å BLI redde, liksom..

Vet om flere som har vært overmodige, tatt ut hunden som IKKE er redd, og vips så har de fikset å få seg en livredd hund resten av dens liv.

Hunder som bjeffer hysterisk, hopper rundt og prøver å glefse etter raketter har det troligvis heller ikke spes. bra når de blir utsatt for det. Så jeg synes godt at alle hunder, katter og andre dyr man kan kontrollere, faktisk kan ta det litt med ro og ikke utsettes for noe slikt som de faktisk KAN bli skikkelig skremt av.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det virker som om de fleste regner med at hundene er redde uten å vite.

Hvofor det egentlig?

Min erfaring er at nervøs eier som styrer og raser gjør hundene mer stressa enn selve nyttårsaftenen.

Sånn tenkte jeg også etter å ha hatt hunder gjennom 20 år som verken var redd for nyttårsaften, smell eller lyn&torden. Men for 5 år siden kom en valp i huset som gjorde at jeg forandret oppfatning. Siden den tid har jeg vært mer nyansert i mitt syn på hunder og redsel for nyttårsaften, lyn&torden og smell. Det er faktisk ikke sånn at det alltid er eieren som styrer/påvirker redsel. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg gjør som jeg har gjort de siste årene - tar med meg hunden og reiser laaaaangt til skogs. Noen hytteeiere skyter opp raketter, men stort sett så er det veldig stille og rolig der ute. Veldig hyggelig er det også for både to og firbente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn tenkte jeg også etter å ha hatt hunder gjennom 20 år som verken var redd for nyttårsaften, smell eller lyn&torden. Men for 5 år siden kom en valp i huset som gjorde at jeg forandret oppfatning. Siden den tid har jeg vært mer nyansert i mitt syn på hunder og redsel for nyttårsaften, lyn&torden og smell. Det er faktisk ikke sånn at det alltid er eieren som styrer/påvirker redsel. :hmm:

Det har du helt rett i, 100% enig med deg der.

Det er helt klart mange andre grunner også til at enkelte hunder reagerer med redsel mens andre ikke regerer.

Men jeg synes ikke man skal ta det som en selvfølge at enhver hund blir redd, heller ta forhåndsregler og se an hvert individ.

Jeg tror nok at jeg kunne klart å gjøre 2 av mine til sammen 5 hunder gjennom 24 år ganske så redd nyttårsaftenom jeg ikke selv bevarte roen og gjorde dette til en tilnærma helt vanlig dag med noen praktiske endringer.

Har bekjente som allerede 2 juledag bremser ned på utetiden for hundene, teiper igjen vinduer med sekker og sutrer sånn med sine 2 hunder at de til slutt er to nervebunter 2 dager før alt virkelig braker løs.

Dette er jakthunder som fungerer ypperlig når gubben har de med på jakt i marka, men da ikke fullt så ypperlig når mor diller med de hjemme i romjula.

'Og ikke minst, de har hatt flere problemfrie nyttårsaftener før dama kom i hus med sine ideer om at ALLE hunder er redde for raketter... :aww:

Disse 2 hundene hadde nok hatt det bedre om mor hadde tatt seg noen valium 26 desember altså.

Så har man jo de som drar det langt i andre retning og involverer hunden i selve oppskytinga av raketter fordi de har verdens mest stabile hund som Susanne nevner.

Kan fort gå galt, kjenner til en hund som har fikk til dels store brannskader på denne måten noen år tilbake.

Den likte raketter så godt at den løp løs mens de sendte de opp. :lol:

Jeg vil gjerne ha med hundene på mye, men nyttårsaftenen er for meg en menneskegreie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at mange har fått hjelp av DAP-halsbånd og Bachs blomstermedisin. Jeg har brukt Bachs i noen år på pelsene mine (en som er hysterisk og en som er litt berørt) og jeg syns helt klart det hjelper. Kjøpes på helsekosten :aww:

I år har jeg kjøpt DAP-halsbånd, så får testet det. Vi selger i hvert fall store mengder av det i dyrebutikken jeg jobber, og folk sier det funker :lol:

Men det aller viktigste er vel at eiere og menneskene rundt oppfører seg helt normalt og ikke lager noe ut av det. Ikke alltid like enkelt når pelsen er hysterisk redd, skjelver, slipper all pels og peser med bulende øyne.. Det ER vondt å se dem sånn..

Og den lydfil-greia funka ikke er.. Smellene fra de ekte rakettene kommer jo utenifra, og det skjønte mine ganske kjalpt i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg synes godt at alle hunder, katter og andre dyr man kan kontrollere, faktisk kan ta det litt med ro og ikke utsettes for noe slikt som de faktisk KAN bli skikkelig skremt av.

Jeg er veldig enig. Jeg kjente noen en gang som alltid hadde katten sin ute på nyttårsaften, for da kunne den jo få løpe av seg redselen. Er det mulig liksom...

Og jeg ser stadig vekk hunder ute med småbrisne eiere, klokken tolv på nyttårsaften, for å se raketter. Mulig de hundene hadde syntes det var mye greiere å få ligge hjemme i kurva si, med et tyggeben.

Det er faktisk ikke sånn at det alltid er eieren som styrer/påvirker redsel. :lol:

Det virker som veldig mange med hunder som ikke er lydberørt tror det er eierene sin skyld om andre hunder er skuddredde. Litt irriterende med folk som er så arrogante :aww:

Mamsen har en hund som bryr seg katta om det smeller rundt han og en som er skikkelig skuddredd. Lurer på hva hun har gjort for å få til det liksom :D Nei, det er nok litt rasebetinget og en hel del forkjeller på individer.

Selma var til mamsen i fjor, men jeg tror det gikk greit. Året før var hun valpis og brydde seg fint lite. Nå spiller jeg av lydfilen fra denne tråden (husker ikke hvem som som la den ut, men takk iallefall :D ), og det virker som Selma synes det er helt greit. Spiller den veldig lavt foreløpig da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver nyttårsaften siden jeg fikk Elwira har jeg vært inne med henne og latt som ingen ting. Resten av familien får gjøre det de vil, så lenge de ikke blir hysteriske og løper til vinduene inne. Min hun har aldri reagert noe særlig på raketter, men jeg mistenker at det har med at jeg sitter inne med henne. Hun kommer alltid og legger seg inntil meg, og blir der til det værste er over. Lysene er det hun reagerer mest på, lydene er ikke så farlige. Det samme gjelder kraftig tordenvær. Selv om hun ikke er noe særlig redd kommer jeg alltid til å passe på på nyttårsaften.

Vil ambefale å være hjemme med valpen og gjøre det til en helt vanlig kveld. Som andre sier, sett på musikk, se på tv, les en bok. Gjør det dere pleier, og ikke gå til vinduene for å se på raketter. Min lillebror hr i flere år løpt til vinduene når rakettene starter, men han har alltid fått streng beskjed om å endten gå ut, eller opp på verandaen og se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Her var det mange gode råd :aww:

Vil bare si at første gang Bell hørte raketter var hjemme i leiligheten og vi hadde helt glemt at det var lysfest, så at hun ble redd var ikke fordi vi stresset i forkant eller noe. Og vi har ikke bil så vi har ikke sjangs til å komme oss vekk fra bråket. Beste vi får til er å være hos foreldrene mine der det er rolig og forholdsvis lite rakettoppskyting.

Vi skal gjøre vårt beste for å late som ingenting og bare gjøre det vi vanligvis gjør. Vi har heldigvis et bad nede i første etasje uten vinduer. Det får være kriserom om hun flipper helt ut. Ja, og så får vi ta lufting og trening tidlig på dagen så hun slipper å være ute når det er på sitt værste.

Takk for helsekosttipset forresten. Har stor tro på at sånt kan være til hjelp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan bli vrient, dessverre. Det er fyrverkeri-elskere overalt, selv langt til skogs har jeg funnet ut. :)

Jeg har flere ganger tilbrakt nyttårsaften på ymse speiderhytter langt til skogs..

På de turene har jeg aldri observert fyrverkeri..

Men klart, da snakker jeg om steder uten bilvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuffen min er veldig redd for raketter, men dette har ikke påvirket mallen, som jeg gjerne kan gå ute med mens dem skyter opp uten at han bryr seg.

Jeg har prøvd DAP og rakettlyder, men det gav ingen effekt. Det eneste som har fungert med han er å putte han sammen med ei tispe som har løpetid :)

*ler* Jeg har en høyløpsk tispe hjemme akkurat nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FUngerer bra å ha hunden på et rom uten vinduer og ha på musikk. Vi trakk igjen gardinene i stuen der vi bodde før og hadde på tv og latet som ingenting. Mine hunder har ikke brydd seg så mye. Min forrige viste små tengn til uro i begynnelsen av kvelden, men da det begynte å sende opp masse i 12 tiden brydde hun seg ikke så mye. Hun viste faktisk mer uro jo eldre hun ble, merkelig nok. Her vi bor nå er det landlig, og vi drar til foreldrene mine som bor enda mer i gokk, så det er lite lyd der. Tror ikke mine hadde blitt særlig redde uansett, kanskje litt urolige.

Men det viktigste er å ikke lage noe big deal ut av det. Vær normal, ikke trøst hunden og la den være hvor den selv vil. Om det så er under et bord. Ha på tv eller musikk, trekk for gardinene. det pleier å hjelpe for "normale" hunder uten angst. Har man et "nervevrak" hjelper det lite uansett, og da må man enten reise vekk eller gi beroligende medisiner. Er den redd lyder, så er den det. Ikke så mye å trene på da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...