Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder på valper ved levering


Reject

Recommended Posts

Skrevet

På samme foredrag kunne hun også orientere om at at valper levert til kjøper senere enn ved 8 ukers alder (her spiller visstnok hver dag inn) har større sannsynlighet for å utvikle adferdsproblemer enn valper som ikke leveres like sent.

I en annen diskusjon skriver Pan dette, som da er sagt av Gry Løkeberg i flere sammenhenger, og som jeg ikke ubetinget er enig i.

Vi leverer ikke valper før tidligst 10 uker og beholder dem også gjerne litt lengre, særlig dersom de skal være alenehund dit de kommer.

Grunnen til dette er at de skal få lære seg sosiale ferdigheter i flokken vår, og erfaren mest mulig sammen med flokken, i tillegg til på egen hånd.

Sålangt har vi KUN positive erfaringer med dette (13 kull)

Så jeg er ikke enig med Løkeberg i dette.

Jeg tror dette kommer veldig mye an på oppdretter og hvor mye arbeid oppdretter er villig til å legge ned i sosialisering og arbeid med valpene før de reiser til sitt nye hjem.

Er de hos en dedikert oppdretter med endel hundefaglig erfaring, som tar valpene med seg ut og kjører bil, på besøk ut i byen osv, så tror jeg at dette bare gir dem en bedre grunnbalast, men på den andre siden, dersom de kun går i en valpebinge frem til levering blir det jo verre og verre for hver dag som går, og da har jeg ingen problemer med å være enig med Løkeberg.

Hva mener dere andre?

Skrevet

Syns det er helt opp til oppdretteren om hvor lenge de vil ha valpene, bare de ikke gir de vekk for tidlig eller for seint. Jeg fekk min da den var 7 uker.

Skrevet

Jeg ville aldri ha hentet en valp som var noe annet enn 8-9 uker. Jeg vil ha valpen når den enda er i den viktige pregningsperioden (opp til 12 uker), slik at jeg selv får preget den på det miljøet den blir nødt til å takle resten av livet.

Og angående Løberg, så viser hennes studier at mesteparten av hundene med seperasjonsangst ble levert fra oppdretter ved 12 uker eller senere. Skal valpen bli alenehund, så ville jeg HVERTFALL ha hatt den ved 8 uker. Det vil nok være mye enklere å gjøre en 8 uker gammel valp om til alenehund, enn en på f.eks 12 uker.

Skrevet

Det kommer ann på endel faktorer. Ideelt så ser jeg også på 8-9 uker som den beste tiden å levere.

Men det hender jo også at enkelte valper er senere enn sine søsken og henger litt etter, jeg tror ikke de tar noen skade av å være en ekstra uke rundt mor (om ikke hun er dritt lei) for litt TLC før den skal ut i den store verden og "hjelp" fra oppdretter.

En annen faktor som spiller inn er jo hvor mye oppdretterene som sitter igjen faktisk gjør de "alene" tingene som en valp gjerne får ett flytting. Å begynne med miljøtrening, la den være ute av flokken å oppdage verden, ta den med på biltur o.l.

Om en oppdretter faktisk begynner miljøtrene og utsette hunden for de faktorene så ser jeg ikke helt problemet. Det er jo ikke slik at hundene til oppdretter er så veldig dårlig mentalt og ikke takler hvedagen selv om de blir beholdt.

Snarere tvert i mot, innen min rase pleier veldig ofte de oppdretterene som er aktive utøvere ha bedre mentaltester på sine hunder enn sine valpekjøpere, og det har gjerne en sammenheng med mye kunnskap rundt sosialisering og miljøtrening.

Skrevet

Jeg kjøpte Casper da han var 9 uker gammel, men fikk ikke hente ham før han var nesten 12 uker (Ikke pga. oppdretter, men mattilsyn osv, Danmark og styr). For min del har det vært en utelukkende positiv ting, han har blitt en fantastisk hund, uten noen form for issues, miljøsterk, ja for meg er han helt perfekt. Han hadde sikkert vært slik uansett om jeg hadde hentet ham før, men jeg ville bare si at for min del har det ikke vært noe negativt med dette, og blir det sånn neste gang og, at hunden er over 8 uker, kommer jeg ikke til å ha betenkeligheter med det, selv om jeg jo gikk glipp av noen uker med liten valp da.

Nå vokste han opp hos en dyrlege, med klinikken rett ved, så mange mennesker som har vært borti ham, han har sett mange andre raser, i det hele tatt har han hatt et veldig bra utgangspunkt. Har jo mye med hvor valpen er sine første måneder.

Er jo bare en hund dette her da, så det er bare den erfaringen jeg har, teller sikkert ikke for mye, men ville bare si det :-)

Skrevet

Hampus var 12 uker da vi henta han.

Dette var pga at vi skulle hente han i Bergn på tur hjem fra ferien.

Nå skal det vel sies at ppdrettern hadde lagt MYE jobb ned i sosialiseringa.

Men uansett, Hampus er en trygg og fin hund totalt blottet for adferdsproblemer.

Akkurat som sin shibabror Linus som kom til oss da han var 8 uker gammel.

Tror Linus hadde opplevd minimalt i sitt unge liv.

Bortsett fra veterinærsjekk hadde han sullet rundt i sin egen lille verden på stua til oppdrettern.

Han er nok den mest selvstendige av mine tre gutter som valp.

Men det ligger nok også litt til rasen.

Gåttfred var 12 uker da han kom til oss.

Hans oppdetter har nok ikke lagt ned en brøkdel av arbeidet som oppdrettern til Hampus.

Men foreløpig ser vi ingen tegn på at han skal ha noen problemer pga dette.

Han er 8 mnd nå.

Jeg vil helst ha valp ved 8-9 ukers alder.

Men finner jeg en valp jeg faktisk liker, lar jeg ikke dette være avgjørende

Noe eldre enn 12 uker, da vil jeg bli mer skeptisk.

Skrevet

Vi selger ikke valper som er yngre enn 8 uker, vel en kjøper fikk hente en dag tidligere da h*n hadde tatt ut ferie for å tilbringe mest mulig tid med valpen. I det samme kullet var det 4 valper som var til oss frem til de var 9 uker, en fordi den nye familien begynte ferie først uka etter, en som vi beholdt selv og 2 som ikke var solgt. Etter at de var 9 uker så hadde vi 2 valper igjen, den vi skulle beholde selv og en valp vi ikke hadde funnet riktig familie til, den hannen hadde vi her til han var 5 mnd. Han ble oppdratt som om han skulle fortsette å være her, så det ble valpekurs og all annen sosialisering som vi gjorde med den andre valpen, men separate valpekurs.

Vi hentet Odin da han var 11 uker, og han har hatt endel issues. Tror at det kommer av at han hadde kun stått sammen med mammaen sin og ikke hadde fått noen egentrening innen vi hentet han. Han sliter ikke med separasjonsangst eller noe slikt, men han er litt for mye reservert i forhold til hva jeg skulle ønske. Og det er noe vi har jobbet med i alle år.

Skrevet

Jeg har hentet 3 av mine hunder i en alder rundt 12 uker, 2 av dem pga. de er fra Danmark og man faktisk må søke om å få dem inn i landet, kombinert med at man ikke vet 100% hvilken valp som skal hvor før de er f.eks. øyelyst. Opdpretteren min leverer ikke sine valper før de er 9 uker, men bruker den siste uken på sosialisering i diverse miljøer, der de får individuell sosialisering. Hun bruker all sin tid denne uken på sosialiseringsbiten, og det har jeg merket godt når jeg har fått dem begge. De har allerede som valper vært veldig trygge i nye miljøer. Det har ikke vært ett eneste problem med å hente disse to ved 12-ukers alder. Hun siste jeg hentet ved 12 uker derimot, er min første hund, så jeg var nok litt farget av situasjonen og skulle ideelt sett ikke kjøpt denne valpen, men sånn ble det nå. Hun var en byttevalp mellom to oppdrettere der denne valgte å selge sin valp videre. Der fikk hun ikke akkurat optimal sosialisering ettersom hun ikke engang befant seg i samme etasje som resten av familien. Hun er en ganske klengete hund den dag i dag, men jeg innser at det også har mye å gjøre med at jeg begynte i heltidsjobb kort tid etter jeg fikk henne og fikk liten tid til å venne henne til situasjonen. Pr. idag bor hun hos min mor som er ufør og trives veldig godt med det, så vi har hvertfall klart å gjøre det beste utav det til slutt.

Min konklusjon er hvertfall at jeg ikke har noen baktanker med å hente valper eldre enn 8 uker så lenge jeg vet at oppdretteren gjør sitt for å sikre valpen et godt grunnlag.

Skrevet

Mye av bakgrunnen for at Løberg sier det hun sier er (naturlig nok) at mange oppdrettere rett og slett ikke har kapasiteten til å gi valpene de opplevelsene de bør ha fra de er ca 8 uker.

Personlig hentet jeg min eldste nøyaktig 8 uker gammel, mens min yngste ble hentet 10 uker og 3 dager gammel grunnet krav fra transportselskapet.

Jeg tror nok også at problemstillingen er noe opphauset, det er bare snakk om en overrepresentasjon av adferdsproblemer i gruppen som er levert sent.. Det er ikke slik at alle valper som leveres sent sliter med dette.

En overrepresentasjon kan være at noen få prosent flere enn blant andre hunder sliter med adferdsproblemer.

C-barq er vel forresten et av stedene man kan hente ut noe data rundt dette mener jeg..

Skrevet

Jeg vil gjerne ha valpen så snart den er 8 uker. Så får jeg bruke de neste ukene på egen sosialisering og miljøtrning slik jeg vil ha det. Nitro hentet vi da han var akkurat blitt 8 uker, og jeg følte selv at jeg brukte pregningsfasen ganske godt. Hera fikk jeg da hun var 10-11 uker, men følte jeg ikke fikk brukt tiden godt nok, mye pga uerfarenhet. Vips så var hun stor og så mye ikke gjort..

Det er utrolig hvor mye man får gjort på 3-4 uker! Så jeg vil ha all den tiden jeg får!

Skrevet

Vi selger ikke valper under 8 uker.

kullet vi hadde nå reiste den første fra oss 9 uker og resten når de var 12 og 13 uker. Men siste som ble levert, hadde fått mange turer i bil, en tur til sentrum og hatt kontakt med mange unger og masse ungdommer. men bare noen få voksne, de fikk være i hele huset(mange mente hvorfor vi i det hele tatt giddet å vaske så mye etter de) :)

og valpekjøperne er såååå glad i dag at dee kjøpte hund hos oss.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg mener det er helt ulogisk og vente til hunden er 10 uker eller mer før den leveres til nytt hjem.Grunnen til dette er at det vil da mest sannsynlig være flere valper i kullet,og dersom oppdretter hadde dette for vane så ville neppe enhver oppdretter ta det seriøst og sosialisere alle valpene individuelt og parvis/gruppevis i ulike områder og miljø slik de har behov for.Selv om noen gjør så gjør ikke alle,fordi de ikke kan,orker...eller praktisk kan nok av det.

Den viktigste sosialiseringsperioden kjenner vi alle til,og jeg ser ganske enkelt ikke hvorfor oppdretter skal ruge på valpene i sitt miljø med sine vaner ,når valpen faktisk skal leve med eiers vaner i eiers miljø.

Det er ganske logisk at eier selv får den oppgaven å sosialisere valpen i det miljøet som valpen senere skal fungere i,være seg blandt griser,høns og hest eller som "kosehund" på gamlehjem,eller en helt normal hund i et vanlig familieliv med de utflukter familien måtte ha.

Hvis man ikke kan stole på at kjøper er god nok til å prege og sosialisere valpen godt nok uten å gi den varige men så får man selge til noen andre.

Jeg ville ikke hatt valp fra en oppdretter som insisterer på å beholde valpen til den er 10-12 uker,jeg klarer å sosialisere hunden selv og er ikke interessert i en valp som er 10.12 uker og som er en del av et større eller mindre kull der oppdretter også mest sannsynlig har andre ting å gjøre enn å sosialisere valpene enkeltvis i den grad det bør gjøres...

I min verden er det noe galt med valpene/nervene,bagasjen fra oppdretter og eller ny eiers sosialisering dersom en valp utvikler seg merkelig ved å bli levert ved 8 uker.

En kan på sett å vis snu det at man bør heller ikke kjøpe valp fra en oppdretter man ikke tror kommer til å bruke god tid på valpene mht sosialisering og miljøbytte,men jeg vet at mange ikke har tid (ærlig sak) til å gjøre like mye utav det som det blir når hunden kommer til sitt eget nye hjem.

At det blir gjort er ikke det samme som at det er godt nok.

Selv lever vi på en øde øy og det har vært bilturer 3 dager i uka fra 5 uker til levering for miljøskifte og preging.

3 dager i uka er nok for en 5-6 uker gammel,men ikke for en på 12 mener jeg...,men det er det man får til fra ei øy og med andre gjøren og laden..det er ikke bare å gå i gatene her å treffe folk,biler og ting heller...det er ikke noe som skjer,bare øde...så nei det er ikke godt nok selv om det er greit nok iforhold til å bare være stuevalp/kassevalp/tomtevalp..Mange oppdrettere bor "upraktisk" mht sosialisering...

det er ikke noe gøy å kjøpe en valp fra Sirdalen (feks) som kun har sett trappa på huset og grusplassen,og lekt med søsken...har sett flere sånne valper som har vært på vaskerommet og litt på terassen og på plenen bare...de stiller lavere enn dem som er tatt med rundt...og de som blir tatt rundt har mer mot og mestringsfølelse er min erfaring...

Så jeg ville vært idiot mener jeg om jeg skulle ruge på dem til de var 12 bare fordi det liksom skal gjøre dem tryggere.

Er det søsken og oppdretters vaner hunden skal leve med senere eller er det ny eier og uten søsken å lene seg på/mor å lene seg på?

Bare spør...

Man får ikke om man jobber og har voksne hunder etc sosialisert hundene nok når de vokser,og behovene vokser...En 10-12 uker gammel valp bør ha opplevd ganske mye - om man ser for seg at den lever med eier/kjøper så har det også mest sannsynlig det.

Jeg har aldri skjønt vitsen...har hørt disse her argumentene at valpene ikke er modne nok osv..

Nei en valp på 8 uker er ikke moden,det er ikke en på 12 uker heller.Men saken er at hunden skal leve livet med og modnes med sin eier.Hvis man skulle tenke modning,bitehemning og lek med søsken kunne man for all del vente til de er 5 mndr før de begynner å roe seg litt ned...det kan man da ikke gjøre?!

8 uker er den tiden,etter min erfaring,der hunden er sårbar,men likevel åpen,usikker,men likevel nysgjerrig,tøff,og allikevel spørrende.Man vil jo ha hunden tidlig for å på sett og vis "temme den" slik man vil ha den.

Vel det kan diskuteres i det vide og brede,men som sagt...om man ikke tror ny eier kan gi en god preging og sosialisering så får man selge annensteds.

Skrevet

Jeg tror også at før man setter seg på sin høye hest og mener å ha fasit på alt uansett raser, slik du inustaff nå gjør, så bør man kanskje være litt åpen og ydmyk for at det er rasemessige forskjeller ute å går.

Skrevet

Åja så jeg sitter på min høye hest fordi jeg sier min mening?Jaha ja...

Hvis rasen din er så spesiell så javell...Det er ei som sier at Corsoen også er så spesiell den må leveres ved 12 uker..Jeg skal NÅ sette meg på min høye hest og si...det må da være noe viiirkelig spesielt med hennes Corsi siden alle andre har best av å leveres og fungerer utmerket fra 8 uker...men såklart...man gjør som man vil,og hvis du allerede har lagt deg opp en mening om hvor spesjal Chinesen er hvorfor spør du da hva andre mener?

Da kan du jo bare bajse i det og levere ved 12 uker fordi valpene dine er spesielle.

Ja nå er jeg frekk...Siden jeg kjenner deg for å være frekk.

Skrevet

Leverer du oppegående valper, så er det ikke noe problem å levere ved 8 ukers alder (men ALDRI før) Dog har valpisene utrolig mye glede og nytte av å være lenger sammen med mor, søsken og evt. andre hunder hos oppdretter:)

Jeg må innrømme at jeg har litt vondt av de valpene jeg leverer på 8 uker. Ikke for at de ikke takler det og får det bra - for det gjør de jo! Men somregel er det alltid et par som blir noen uker ekstra, pga. kjøpers mulighet til å ta seg fri etc. Og når jeg ser utbyttet disse har av de ekstra ukene i gjengen, så skulle jeg nok ønske jeg kunne ha hele kullene her til de var 10-12 uker, ja:)

Skrevet

Leverer du oppegående valper, så er det ikke noe problem å levere ved 8 ukers alder (men ALDRI før) Dog har valpisene utrolig mye glede og nytte av å være lenger sammen med mor, søsken og evt. andre hunder hos oppdretter:)

Jeg må innrømme at jeg har litt vondt av de valpene jeg leverer på 8 uker. Ikke for at de ikke takler det og får det bra - for det gjør de jo! Men somregel er det alltid et par som blir noen uker ekstra, pga. kjøpers mulighet til å ta seg fri etc. Og når jeg ser utbyttet disse har av de ekstra ukene i gjengen, så skulle jeg nok ønske jeg kunne ha hele kullene her til de var 10-12 uker, ja:)

Helt enig med deg, og jeg tror fint valper fra oss hadde overlevd helt greit og hatt et greit liv om de ble levert når de var 8 uker også, men en av de store annerkjente, suksessrike oppdretterne av vår rase i Skandinavia, har alltid sagt at det er en fordel at valpene ikke leveres før TIDLIGST 9 uker og helst ikke før 10.

For det første er jeg ikke mere arrogant enn at jeg skjønner at et menneske som har holdt på med rasen i 30+ år, mest sannsynlig har gjort erfaringer og lært noe i løpet av den tiden, og når de erfaringer jeg selv har gjort gjennom våre kull støtter det, vel da "bajser" jeg langt i andre som kan så mye bedre måtte mene.

Selv om jeg ikke kan så mye om oppdrett av andre raser og hvordan de forskjellige rasemessige variasjonene er så tror jeg de fleste raser hadde hatt godt av 1-2 uker lengre hos oppdretter sammen med søsken og flokk, da forutsatt at oppdretters flokk består at vettuge individer, samtidig som de sosialiseres individuellt i tillegg.

Mere jobb for oppdretter selvfølgelig, og jeg mistenker at det er årsaken til motstanden mot å ha valper lengre enn "nødvendig" fordi man gidder ikke ta den jobben.

Skrevet

Vi leverer aldri valper som er yngre enn 8 uker. Noen ganger blir de 9-10 uker, pga kjøpers ferie o.l. Men så har det hendt at vi har sittet igjen med en eller to etterslengere, til 3-4 måneders alder. Ifølge Løberg, så skal altså disse ha større risiko for problemadferd??? Hva da med valper vi beholder selv, og som blir boende hos oss? Og risikoen øker for hver dag?? Det vil si at de to hjemmelagete jeg har nå, egentlig har store psykiske problemer?

:)

Skrevet

Med den logikken og tenkemåten der burde jo alle hunder eid av og oppdratt av oppdrettere vært skikkelige problemhunder da?

Skrevet
Vi leverer aldri valper som er yngre enn 8 uker. Noen ganger blir de 9-10 uker, pga kjøpers ferie o.l. Men så har det hendt at vi har sittet igjen med en eller to etterslengere, til 3-4 måneders alder. Ifølge Løberg, så skal altså disse ha større risiko for problemadferd??? Hva da med valper vi beholder selv, og som blir boende hos oss? Og risikoen øker for hver dag?? Det vil si at de to hjemmelagete jeg har nå, egentlig har store psykiske problemer? :)

Med den logikken og tenkemåten der burde jo alle hunder eid av og oppdratt av oppdrettere vært skikkelige problemhunder da?

Beklager, men da tror jeg dere må lese artikkelen om igjen, for dere har misset et VESENTLIG poeng. Hun sier ikke at alle valper som leveres etter 10-12 ukers alder får problemer, men at en stor del av hundene som har fått problemer med hjemme-alene-tilværelse er valper som er levert seint. En vesentlig forskjell.

Når jeg skal ha valp, foretrekker jeg faktisk å få den 8 uker gammel (nei, ikke før det). Det er JEG som skal leve med valpen, og JEG vil prege den som jeg vil de første ukene. Dersom oppdretter anser valpene for umodne til å levers 8 uker gamle, så er ikke det kullet interessant for meg.

Skrevet

Jeg har hentet mine 3 hunder når de var 7,5 uker, men har heller ikke noe imot å hente valpen ved 9 ukers alder. Jeg har opplevd at valpen er veldig "baby" den første uken (mye piping, soving o.l.) og ville derfor egentlig hente Kiter når han var 8-8,5 uker, men det passet ikke så bra.

Jeg føler jeg får MYE ut av tiden ved valpen fra den er 8,5 til 11-12 uker. Jeg bruker den tiden svært bevisst og ville ikke overlatt det ansvaret til noen annen. Det er ikke ALLTID slik at oppdretteren er mitt store forbilde :icon_confused: Jeg kjøper valp der jeg liker hundene, ikke nødvendigvis fordi jeg tror det er noen voldsomt bevisste eller flinke oppdrettere.

Skrevet

Nei det er ikke alle oppdrettere som er så innmari aktive med valpene heller i den tiden. Tror for det meste at de er inne i huset, kanskje litt utenfor døra hvis årstiden aksepterer det. Mine oppdrettere har ikke gjort så veldig mye med valpene, kjørt til dyrlegen og tatt vaksniner, vært litt i hagen (kort, pga veldig kulde) men ellers inne. Derfor føler jeg det veldig viktig å få overta valpen så fort som mulig, slik jeg selv kan kan begynne arbeidet med å miljøtrene og sosialisere dette individet og vise frem verdenen til den. Og i de viktige ukene etter 8 uker får man gjort veldig mye, mer enn en oppdretter vil klare. Har man 8-12 valper er det begrenset på hvor mye tid hver enkelt valp får hos oppdretter. Hver valp har ulikt behov og noen krever mer oppmerksom het enn andre fordi de er litt tilbakeholdne etc.

Noen oppdrettere er jo kjempeflinke og har valpene i ulike situasjoner, underlag, tar de med hit og dit, ja nesten har eget treningsopplegg på dem osv. men tror ikke det er flertallet.

Hva tror dere?

Skrevet

Jeg hentet min Puddel da hun var 16 uker.

hun vokste opp på førehundskoles kennel.

Jeg tror bestemt at det har preget henne negativt på 2 måter.

Først vil jeg si at JEG er den personen Sofia støler mest på.. og hører på.

Det ene er den helt spesielle kontakten man kan opparbeide når valpen er mellom

6 og 12 uker har jeg m åtte jobbe MYE for å få. Jeg tror ikke at hun ble preget nok mot

ett mnenneske.

OG det andre er at hun er litt for gira og preget mot andre hunder.

Spesielt labbradirer girer hund seg veldig opp på.

Skrevet

Vi hentet vår når hun var 7 uker og 5 dager. Hun var en skikkelig råtass og veldig uredd og vi hadde valget mellom å hente henne da eller når hun var ti uker. Hadde hun vært sky og valpen som alltid holder seg unna hadde vi vurdert det annerledes.

Skrevet

Skal jeg ha alenehund igjen så skal ikke valpen inn når den er eldre enn 8 uker. Det blir et krav til oppdretter for at jeg skal vurdere å kjøpe valp derfra. Så da utelukker jeg nok noen oppdrettere.

Men så lenge valpen ikke skal være alenehund så bryr jeg meg ikke så hardt om alder, så lenge den er 8 uker. Lupin, sistemann i flokken her, var 11 uker da han kom, og jeg merker ikke forskjell på han i forhold til kasko som var 8 uker. Begge kom inn i et hus med minst en annen hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...