Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder på valper ved levering


Reject

Recommended Posts

På samme foredrag kunne hun også orientere om at at valper levert til kjøper senere enn ved 8 ukers alder (her spiller visstnok hver dag inn) har større sannsynlighet for å utvikle adferdsproblemer enn valper som ikke leveres like sent.

I en annen diskusjon skriver Pan dette, som da er sagt av Gry Løkeberg i flere sammenhenger, og som jeg ikke ubetinget er enig i.

Vi leverer ikke valper før tidligst 10 uker og beholder dem også gjerne litt lengre, særlig dersom de skal være alenehund dit de kommer.

Grunnen til dette er at de skal få lære seg sosiale ferdigheter i flokken vår, og erfaren mest mulig sammen med flokken, i tillegg til på egen hånd.

Sålangt har vi KUN positive erfaringer med dette (13 kull)

Så jeg er ikke enig med Løkeberg i dette.

Jeg tror dette kommer veldig mye an på oppdretter og hvor mye arbeid oppdretter er villig til å legge ned i sosialisering og arbeid med valpene før de reiser til sitt nye hjem.

Er de hos en dedikert oppdretter med endel hundefaglig erfaring, som tar valpene med seg ut og kjører bil, på besøk ut i byen osv, så tror jeg at dette bare gir dem en bedre grunnbalast, men på den andre siden, dersom de kun går i en valpebinge frem til levering blir det jo verre og verre for hver dag som går, og da har jeg ingen problemer med å være enig med Løkeberg.

Hva mener dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri ha hentet en valp som var noe annet enn 8-9 uker. Jeg vil ha valpen når den enda er i den viktige pregningsperioden (opp til 12 uker), slik at jeg selv får preget den på det miljøet den blir nødt til å takle resten av livet.

Og angående Løberg, så viser hennes studier at mesteparten av hundene med seperasjonsangst ble levert fra oppdretter ved 12 uker eller senere. Skal valpen bli alenehund, så ville jeg HVERTFALL ha hatt den ved 8 uker. Det vil nok være mye enklere å gjøre en 8 uker gammel valp om til alenehund, enn en på f.eks 12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på endel faktorer. Ideelt så ser jeg også på 8-9 uker som den beste tiden å levere.

Men det hender jo også at enkelte valper er senere enn sine søsken og henger litt etter, jeg tror ikke de tar noen skade av å være en ekstra uke rundt mor (om ikke hun er dritt lei) for litt TLC før den skal ut i den store verden og "hjelp" fra oppdretter.

En annen faktor som spiller inn er jo hvor mye oppdretterene som sitter igjen faktisk gjør de "alene" tingene som en valp gjerne får ett flytting. Å begynne med miljøtrening, la den være ute av flokken å oppdage verden, ta den med på biltur o.l.

Om en oppdretter faktisk begynner miljøtrene og utsette hunden for de faktorene så ser jeg ikke helt problemet. Det er jo ikke slik at hundene til oppdretter er så veldig dårlig mentalt og ikke takler hvedagen selv om de blir beholdt.

Snarere tvert i mot, innen min rase pleier veldig ofte de oppdretterene som er aktive utøvere ha bedre mentaltester på sine hunder enn sine valpekjøpere, og det har gjerne en sammenheng med mye kunnskap rundt sosialisering og miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte Casper da han var 9 uker gammel, men fikk ikke hente ham før han var nesten 12 uker (Ikke pga. oppdretter, men mattilsyn osv, Danmark og styr). For min del har det vært en utelukkende positiv ting, han har blitt en fantastisk hund, uten noen form for issues, miljøsterk, ja for meg er han helt perfekt. Han hadde sikkert vært slik uansett om jeg hadde hentet ham før, men jeg ville bare si at for min del har det ikke vært noe negativt med dette, og blir det sånn neste gang og, at hunden er over 8 uker, kommer jeg ikke til å ha betenkeligheter med det, selv om jeg jo gikk glipp av noen uker med liten valp da.

Nå vokste han opp hos en dyrlege, med klinikken rett ved, så mange mennesker som har vært borti ham, han har sett mange andre raser, i det hele tatt har han hatt et veldig bra utgangspunkt. Har jo mye med hvor valpen er sine første måneder.

Er jo bare en hund dette her da, så det er bare den erfaringen jeg har, teller sikkert ikke for mye, men ville bare si det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hampus var 12 uker da vi henta han.

Dette var pga at vi skulle hente han i Bergn på tur hjem fra ferien.

Nå skal det vel sies at ppdrettern hadde lagt MYE jobb ned i sosialiseringa.

Men uansett, Hampus er en trygg og fin hund totalt blottet for adferdsproblemer.

Akkurat som sin shibabror Linus som kom til oss da han var 8 uker gammel.

Tror Linus hadde opplevd minimalt i sitt unge liv.

Bortsett fra veterinærsjekk hadde han sullet rundt i sin egen lille verden på stua til oppdrettern.

Han er nok den mest selvstendige av mine tre gutter som valp.

Men det ligger nok også litt til rasen.

Gåttfred var 12 uker da han kom til oss.

Hans oppdetter har nok ikke lagt ned en brøkdel av arbeidet som oppdrettern til Hampus.

Men foreløpig ser vi ingen tegn på at han skal ha noen problemer pga dette.

Han er 8 mnd nå.

Jeg vil helst ha valp ved 8-9 ukers alder.

Men finner jeg en valp jeg faktisk liker, lar jeg ikke dette være avgjørende

Noe eldre enn 12 uker, da vil jeg bli mer skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi selger ikke valper som er yngre enn 8 uker, vel en kjøper fikk hente en dag tidligere da h*n hadde tatt ut ferie for å tilbringe mest mulig tid med valpen. I det samme kullet var det 4 valper som var til oss frem til de var 9 uker, en fordi den nye familien begynte ferie først uka etter, en som vi beholdt selv og 2 som ikke var solgt. Etter at de var 9 uker så hadde vi 2 valper igjen, den vi skulle beholde selv og en valp vi ikke hadde funnet riktig familie til, den hannen hadde vi her til han var 5 mnd. Han ble oppdratt som om han skulle fortsette å være her, så det ble valpekurs og all annen sosialisering som vi gjorde med den andre valpen, men separate valpekurs.

Vi hentet Odin da han var 11 uker, og han har hatt endel issues. Tror at det kommer av at han hadde kun stått sammen med mammaen sin og ikke hadde fått noen egentrening innen vi hentet han. Han sliter ikke med separasjonsangst eller noe slikt, men han er litt for mye reservert i forhold til hva jeg skulle ønske. Og det er noe vi har jobbet med i alle år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet 3 av mine hunder i en alder rundt 12 uker, 2 av dem pga. de er fra Danmark og man faktisk må søke om å få dem inn i landet, kombinert med at man ikke vet 100% hvilken valp som skal hvor før de er f.eks. øyelyst. Opdpretteren min leverer ikke sine valper før de er 9 uker, men bruker den siste uken på sosialisering i diverse miljøer, der de får individuell sosialisering. Hun bruker all sin tid denne uken på sosialiseringsbiten, og det har jeg merket godt når jeg har fått dem begge. De har allerede som valper vært veldig trygge i nye miljøer. Det har ikke vært ett eneste problem med å hente disse to ved 12-ukers alder. Hun siste jeg hentet ved 12 uker derimot, er min første hund, så jeg var nok litt farget av situasjonen og skulle ideelt sett ikke kjøpt denne valpen, men sånn ble det nå. Hun var en byttevalp mellom to oppdrettere der denne valgte å selge sin valp videre. Der fikk hun ikke akkurat optimal sosialisering ettersom hun ikke engang befant seg i samme etasje som resten av familien. Hun er en ganske klengete hund den dag i dag, men jeg innser at det også har mye å gjøre med at jeg begynte i heltidsjobb kort tid etter jeg fikk henne og fikk liten tid til å venne henne til situasjonen. Pr. idag bor hun hos min mor som er ufør og trives veldig godt med det, så vi har hvertfall klart å gjøre det beste utav det til slutt.

Min konklusjon er hvertfall at jeg ikke har noen baktanker med å hente valper eldre enn 8 uker så lenge jeg vet at oppdretteren gjør sitt for å sikre valpen et godt grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av bakgrunnen for at Løberg sier det hun sier er (naturlig nok) at mange oppdrettere rett og slett ikke har kapasiteten til å gi valpene de opplevelsene de bør ha fra de er ca 8 uker.

Personlig hentet jeg min eldste nøyaktig 8 uker gammel, mens min yngste ble hentet 10 uker og 3 dager gammel grunnet krav fra transportselskapet.

Jeg tror nok også at problemstillingen er noe opphauset, det er bare snakk om en overrepresentasjon av adferdsproblemer i gruppen som er levert sent.. Det er ikke slik at alle valper som leveres sent sliter med dette.

En overrepresentasjon kan være at noen få prosent flere enn blant andre hunder sliter med adferdsproblemer.

C-barq er vel forresten et av stedene man kan hente ut noe data rundt dette mener jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne ha valpen så snart den er 8 uker. Så får jeg bruke de neste ukene på egen sosialisering og miljøtrning slik jeg vil ha det. Nitro hentet vi da han var akkurat blitt 8 uker, og jeg følte selv at jeg brukte pregningsfasen ganske godt. Hera fikk jeg da hun var 10-11 uker, men følte jeg ikke fikk brukt tiden godt nok, mye pga uerfarenhet. Vips så var hun stor og så mye ikke gjort..

Det er utrolig hvor mye man får gjort på 3-4 uker! Så jeg vil ha all den tiden jeg får!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi selger ikke valper under 8 uker.

kullet vi hadde nå reiste den første fra oss 9 uker og resten når de var 12 og 13 uker. Men siste som ble levert, hadde fått mange turer i bil, en tur til sentrum og hatt kontakt med mange unger og masse ungdommer. men bare noen få voksne, de fikk være i hele huset(mange mente hvorfor vi i det hele tatt giddet å vaske så mye etter de) :)

og valpekjøperne er såååå glad i dag at dee kjøpte hund hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg mener det er helt ulogisk og vente til hunden er 10 uker eller mer før den leveres til nytt hjem.Grunnen til dette er at det vil da mest sannsynlig være flere valper i kullet,og dersom oppdretter hadde dette for vane så ville neppe enhver oppdretter ta det seriøst og sosialisere alle valpene individuelt og parvis/gruppevis i ulike områder og miljø slik de har behov for.Selv om noen gjør så gjør ikke alle,fordi de ikke kan,orker...eller praktisk kan nok av det.

Den viktigste sosialiseringsperioden kjenner vi alle til,og jeg ser ganske enkelt ikke hvorfor oppdretter skal ruge på valpene i sitt miljø med sine vaner ,når valpen faktisk skal leve med eiers vaner i eiers miljø.

Det er ganske logisk at eier selv får den oppgaven å sosialisere valpen i det miljøet som valpen senere skal fungere i,være seg blandt griser,høns og hest eller som "kosehund" på gamlehjem,eller en helt normal hund i et vanlig familieliv med de utflukter familien måtte ha.

Hvis man ikke kan stole på at kjøper er god nok til å prege og sosialisere valpen godt nok uten å gi den varige men så får man selge til noen andre.

Jeg ville ikke hatt valp fra en oppdretter som insisterer på å beholde valpen til den er 10-12 uker,jeg klarer å sosialisere hunden selv og er ikke interessert i en valp som er 10.12 uker og som er en del av et større eller mindre kull der oppdretter også mest sannsynlig har andre ting å gjøre enn å sosialisere valpene enkeltvis i den grad det bør gjøres...

I min verden er det noe galt med valpene/nervene,bagasjen fra oppdretter og eller ny eiers sosialisering dersom en valp utvikler seg merkelig ved å bli levert ved 8 uker.

En kan på sett å vis snu det at man bør heller ikke kjøpe valp fra en oppdretter man ikke tror kommer til å bruke god tid på valpene mht sosialisering og miljøbytte,men jeg vet at mange ikke har tid (ærlig sak) til å gjøre like mye utav det som det blir når hunden kommer til sitt eget nye hjem.

At det blir gjort er ikke det samme som at det er godt nok.

Selv lever vi på en øde øy og det har vært bilturer 3 dager i uka fra 5 uker til levering for miljøskifte og preging.

3 dager i uka er nok for en 5-6 uker gammel,men ikke for en på 12 mener jeg...,men det er det man får til fra ei øy og med andre gjøren og laden..det er ikke bare å gå i gatene her å treffe folk,biler og ting heller...det er ikke noe som skjer,bare øde...så nei det er ikke godt nok selv om det er greit nok iforhold til å bare være stuevalp/kassevalp/tomtevalp..Mange oppdrettere bor "upraktisk" mht sosialisering...

det er ikke noe gøy å kjøpe en valp fra Sirdalen (feks) som kun har sett trappa på huset og grusplassen,og lekt med søsken...har sett flere sånne valper som har vært på vaskerommet og litt på terassen og på plenen bare...de stiller lavere enn dem som er tatt med rundt...og de som blir tatt rundt har mer mot og mestringsfølelse er min erfaring...

Så jeg ville vært idiot mener jeg om jeg skulle ruge på dem til de var 12 bare fordi det liksom skal gjøre dem tryggere.

Er det søsken og oppdretters vaner hunden skal leve med senere eller er det ny eier og uten søsken å lene seg på/mor å lene seg på?

Bare spør...

Man får ikke om man jobber og har voksne hunder etc sosialisert hundene nok når de vokser,og behovene vokser...En 10-12 uker gammel valp bør ha opplevd ganske mye - om man ser for seg at den lever med eier/kjøper så har det også mest sannsynlig det.

Jeg har aldri skjønt vitsen...har hørt disse her argumentene at valpene ikke er modne nok osv..

Nei en valp på 8 uker er ikke moden,det er ikke en på 12 uker heller.Men saken er at hunden skal leve livet med og modnes med sin eier.Hvis man skulle tenke modning,bitehemning og lek med søsken kunne man for all del vente til de er 5 mndr før de begynner å roe seg litt ned...det kan man da ikke gjøre?!

8 uker er den tiden,etter min erfaring,der hunden er sårbar,men likevel åpen,usikker,men likevel nysgjerrig,tøff,og allikevel spørrende.Man vil jo ha hunden tidlig for å på sett og vis "temme den" slik man vil ha den.

Vel det kan diskuteres i det vide og brede,men som sagt...om man ikke tror ny eier kan gi en god preging og sosialisering så får man selge annensteds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at før man setter seg på sin høye hest og mener å ha fasit på alt uansett raser, slik du inustaff nå gjør, så bør man kanskje være litt åpen og ydmyk for at det er rasemessige forskjeller ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja så jeg sitter på min høye hest fordi jeg sier min mening?Jaha ja...

Hvis rasen din er så spesiell så javell...Det er ei som sier at Corsoen også er så spesiell den må leveres ved 12 uker..Jeg skal NÅ sette meg på min høye hest og si...det må da være noe viiirkelig spesielt med hennes Corsi siden alle andre har best av å leveres og fungerer utmerket fra 8 uker...men såklart...man gjør som man vil,og hvis du allerede har lagt deg opp en mening om hvor spesjal Chinesen er hvorfor spør du da hva andre mener?

Da kan du jo bare bajse i det og levere ved 12 uker fordi valpene dine er spesielle.

Ja nå er jeg frekk...Siden jeg kjenner deg for å være frekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leverer du oppegående valper, så er det ikke noe problem å levere ved 8 ukers alder (men ALDRI før) Dog har valpisene utrolig mye glede og nytte av å være lenger sammen med mor, søsken og evt. andre hunder hos oppdretter:)

Jeg må innrømme at jeg har litt vondt av de valpene jeg leverer på 8 uker. Ikke for at de ikke takler det og får det bra - for det gjør de jo! Men somregel er det alltid et par som blir noen uker ekstra, pga. kjøpers mulighet til å ta seg fri etc. Og når jeg ser utbyttet disse har av de ekstra ukene i gjengen, så skulle jeg nok ønske jeg kunne ha hele kullene her til de var 10-12 uker, ja:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leverer du oppegående valper, så er det ikke noe problem å levere ved 8 ukers alder (men ALDRI før) Dog har valpisene utrolig mye glede og nytte av å være lenger sammen med mor, søsken og evt. andre hunder hos oppdretter:)

Jeg må innrømme at jeg har litt vondt av de valpene jeg leverer på 8 uker. Ikke for at de ikke takler det og får det bra - for det gjør de jo! Men somregel er det alltid et par som blir noen uker ekstra, pga. kjøpers mulighet til å ta seg fri etc. Og når jeg ser utbyttet disse har av de ekstra ukene i gjengen, så skulle jeg nok ønske jeg kunne ha hele kullene her til de var 10-12 uker, ja:)

Helt enig med deg, og jeg tror fint valper fra oss hadde overlevd helt greit og hatt et greit liv om de ble levert når de var 8 uker også, men en av de store annerkjente, suksessrike oppdretterne av vår rase i Skandinavia, har alltid sagt at det er en fordel at valpene ikke leveres før TIDLIGST 9 uker og helst ikke før 10.

For det første er jeg ikke mere arrogant enn at jeg skjønner at et menneske som har holdt på med rasen i 30+ år, mest sannsynlig har gjort erfaringer og lært noe i løpet av den tiden, og når de erfaringer jeg selv har gjort gjennom våre kull støtter det, vel da "bajser" jeg langt i andre som kan så mye bedre måtte mene.

Selv om jeg ikke kan så mye om oppdrett av andre raser og hvordan de forskjellige rasemessige variasjonene er så tror jeg de fleste raser hadde hatt godt av 1-2 uker lengre hos oppdretter sammen med søsken og flokk, da forutsatt at oppdretters flokk består at vettuge individer, samtidig som de sosialiseres individuellt i tillegg.

Mere jobb for oppdretter selvfølgelig, og jeg mistenker at det er årsaken til motstanden mot å ha valper lengre enn "nødvendig" fordi man gidder ikke ta den jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leverer aldri valper som er yngre enn 8 uker. Noen ganger blir de 9-10 uker, pga kjøpers ferie o.l. Men så har det hendt at vi har sittet igjen med en eller to etterslengere, til 3-4 måneders alder. Ifølge Løberg, så skal altså disse ha større risiko for problemadferd??? Hva da med valper vi beholder selv, og som blir boende hos oss? Og risikoen øker for hver dag?? Det vil si at de to hjemmelagete jeg har nå, egentlig har store psykiske problemer?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leverer aldri valper som er yngre enn 8 uker. Noen ganger blir de 9-10 uker, pga kjøpers ferie o.l. Men så har det hendt at vi har sittet igjen med en eller to etterslengere, til 3-4 måneders alder. Ifølge Løberg, så skal altså disse ha større risiko for problemadferd??? Hva da med valper vi beholder selv, og som blir boende hos oss? Og risikoen øker for hver dag?? Det vil si at de to hjemmelagete jeg har nå, egentlig har store psykiske problemer? :)

Med den logikken og tenkemåten der burde jo alle hunder eid av og oppdratt av oppdrettere vært skikkelige problemhunder da?

Beklager, men da tror jeg dere må lese artikkelen om igjen, for dere har misset et VESENTLIG poeng. Hun sier ikke at alle valper som leveres etter 10-12 ukers alder får problemer, men at en stor del av hundene som har fått problemer med hjemme-alene-tilværelse er valper som er levert seint. En vesentlig forskjell.

Når jeg skal ha valp, foretrekker jeg faktisk å få den 8 uker gammel (nei, ikke før det). Det er JEG som skal leve med valpen, og JEG vil prege den som jeg vil de første ukene. Dersom oppdretter anser valpene for umodne til å levers 8 uker gamle, så er ikke det kullet interessant for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet mine 3 hunder når de var 7,5 uker, men har heller ikke noe imot å hente valpen ved 9 ukers alder. Jeg har opplevd at valpen er veldig "baby" den første uken (mye piping, soving o.l.) og ville derfor egentlig hente Kiter når han var 8-8,5 uker, men det passet ikke så bra.

Jeg føler jeg får MYE ut av tiden ved valpen fra den er 8,5 til 11-12 uker. Jeg bruker den tiden svært bevisst og ville ikke overlatt det ansvaret til noen annen. Det er ikke ALLTID slik at oppdretteren er mitt store forbilde :icon_confused: Jeg kjøper valp der jeg liker hundene, ikke nødvendigvis fordi jeg tror det er noen voldsomt bevisste eller flinke oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke alle oppdrettere som er så innmari aktive med valpene heller i den tiden. Tror for det meste at de er inne i huset, kanskje litt utenfor døra hvis årstiden aksepterer det. Mine oppdrettere har ikke gjort så veldig mye med valpene, kjørt til dyrlegen og tatt vaksniner, vært litt i hagen (kort, pga veldig kulde) men ellers inne. Derfor føler jeg det veldig viktig å få overta valpen så fort som mulig, slik jeg selv kan kan begynne arbeidet med å miljøtrene og sosialisere dette individet og vise frem verdenen til den. Og i de viktige ukene etter 8 uker får man gjort veldig mye, mer enn en oppdretter vil klare. Har man 8-12 valper er det begrenset på hvor mye tid hver enkelt valp får hos oppdretter. Hver valp har ulikt behov og noen krever mer oppmerksom het enn andre fordi de er litt tilbakeholdne etc.

Noen oppdrettere er jo kjempeflinke og har valpene i ulike situasjoner, underlag, tar de med hit og dit, ja nesten har eget treningsopplegg på dem osv. men tror ikke det er flertallet.

Hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet min Puddel da hun var 16 uker.

hun vokste opp på førehundskoles kennel.

Jeg tror bestemt at det har preget henne negativt på 2 måter.

Først vil jeg si at JEG er den personen Sofia støler mest på.. og hører på.

Det ene er den helt spesielle kontakten man kan opparbeide når valpen er mellom

6 og 12 uker har jeg m åtte jobbe MYE for å få. Jeg tror ikke at hun ble preget nok mot

ett mnenneske.

OG det andre er at hun er litt for gira og preget mot andre hunder.

Spesielt labbradirer girer hund seg veldig opp på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet vår når hun var 7 uker og 5 dager. Hun var en skikkelig råtass og veldig uredd og vi hadde valget mellom å hente henne da eller når hun var ti uker. Hadde hun vært sky og valpen som alltid holder seg unna hadde vi vurdert det annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha alenehund igjen så skal ikke valpen inn når den er eldre enn 8 uker. Det blir et krav til oppdretter for at jeg skal vurdere å kjøpe valp derfra. Så da utelukker jeg nok noen oppdrettere.

Men så lenge valpen ikke skal være alenehund så bryr jeg meg ikke så hardt om alder, så lenge den er 8 uker. Lupin, sistemann i flokken her, var 11 uker da han kom, og jeg merker ikke forskjell på han i forhold til kasko som var 8 uker. Begge kom inn i et hus med minst en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...