Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi i en flokk med mer enn 1 hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Her hos meg er det evig "kamp" om å få oppmerksomheten, og hvis jeg klapper på Nitro, kommer Chanti med en gang og skal blande seg. Det samme når jeg klapper på Chanti og inviterer henne bort til meg, kommer Nitro løpende rett bort til oss. Føler at det blir en slags sjalusi mellom dem, og noen ganger kjefter og glefser Chanti mot Nitro når han kommer mot oss og hun står sammen med meg. Det tillater jeg ikke og da fjerner jeg henne tvert. Også har jeg opplevd at hun presser seg imellom Nitro når han er sammen med meg. Det ser ut som at Chanti er mest sjalu og kontaktsøkende. Jeg prøver å fordele det likt, men det er ikke alltid jeg orker å ha to hunder klemt oppå meg hele tiden heller da.

Jeg syns også det er vanskelig å skal trene eller leke med en av gangen. Den andre blir helt utenfor og vil være med. Da må jeg nesten stenge den andre helt utenav synsvidde.

*tenke tilbake på den lette tiden hvor man bare hadde 1 og konsentrere seg om :wub: * :wub:

Hvordan er det hos dere? Har dere noen regler eller rutine? Er en mer sjalu enn den andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hjemme er det Nanti som er mest avhengig av meg og Kita. Kita er mer selvstenig og bryr seg overhode ikke om jeg koser og dikker med Nanti :wub: Men hvis jeg koser med Kita kommer Nanti med en gang og skal begynne å bølle å lekebite på Kita, noe jeg ikke tollerer, så hos meg er det bare en som er sjalu :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anja, som er den eldste, bryr seg ikkje når eg koser med kvalpen, men om andre hundar er på besøk, og vil til dømes sitte på fang, då skal brått ho også vere kosehund å sitte på fang (medan ho sakte men sikkert dyttar ned den andre hunden). :wub:

Dei få gangane ein av hundane prøver å stjele merksemda når eg er opptatt av den andre, ignorera eg den som prøver å stjele merksemda. Rett og slett fordi eg vil konsentrere meg om berre en der og då. Likevel passar eg på at ingen vert forskjellsbehandla! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke merket noe av dette hos gjengen vår. Ani, den eldste er mer kosete enn resten av flokken, så hun kommer bort hver gang hun ser hun kan få noe kos, da også hvis en annen får kos. Da prøver hun å snike seg imellom oss og den hunden som allerede er der. De fire andre er igrunn ikke så veldig kosete, så de gir seg og går et annet sted, eller til en annen person.

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Selv om Lillan søkte til Merlin for trygghet isteden for meg om det var noe som skremte henne, så var det mye kjekling. Det var mest slik at hun kjedet seg og ville ha oppmerksomhet. En av dem holdt seg i bakgrunnen og de hadde en evig dominansekamp, med meg på toppen og uenighet om hvem som skulle være nermest meg. Heldig for oss at ingen av dem har tenner eller bitt som er i stand til å skade:-)

Nå bor Merlin hos datteren min siden det er hennes hund og Lillan har løpetid. Jeg lufter dem sammen, i bånd, det fungerer bra.

Jeg synes egentlig det fungerer best å ha en hund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Mye av det samme her. Når Toya får kos kommer Amigo og bare presser seg frem. Og Toya viker unna...

Synes det er blitt bedre og jeg skyver som regel Amigo litt unna og klapper begge to. Prøver å ikke gjøre forskjell.

Nå går jeg skjeldent/aldri tur alene med noen av dem, så det problemet har jeg ikke. Har reist avgårde på konkurranser med bare Amigo, men da passer mamma Toya. Da koser Toya seg som alene hund hos mamma.

På dressur trening bytter jeg på og den som ikke trener har bare godt av å sitte i buret/i bånd og vente. Det er likt for begge to.

Synes det går greit å ha to hunder jeg :huh:

Men nå har jeg to av samme rase som jeg trener det samme med. Mulig det gjør ting lettere ?

Vet at Amigo ikke klarer å være alene, så om Toya brått skulle bli borte ville jeg fått problemer. Må på et eller annet vis begynne å trene han på å være alene. Fikk problemer med det på en jaktprøve hvor jeg ikke delte rom med noen. Men det får jeg ta etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det veldig lite sjalusi. Det er en liten tendens til at Symra kommer byksende for å få sin del av kos, klapp og klem når jeg bøyer meg ned for å kose på Pippin, men hun synes for eksempel det er helt greit at Pippin ligger klint inntil meg om natta mens hun selv legger seg i fotenden.

Jeg tror kanskje at jeg koser så mye med de hundene at det ikke er en begrenset ressurs som det må krangles om ... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Jepp. Har to stykker som er veldig glad i kos. Særlig Garm er litt bekymra for at han skal dø på seg om han ikke får eie oss helt selv (han er veldig opptatt av nærhet til oss i det hele tatt), og har noen sleipe triks for å stjele kosen (for eksempel å smiske med Argyr til han blir lei og går). Dermed synes Argyr at Garm kan pelle seg vekk når det er han som får kos.

Reglen her her at den som var her først har førsterett, det vil si at det er LOV å si ifra når den andre kommer og skal blande seg. Ikke dermed sagt at de får lov å krangle, det er vi som bestemmer, og kommer Garm og skal egle når Argyr får kos, så får han beskjed om å gå vekk, og vice versa.

Om de blir sure bare fordi den andre f.eks. kommer opp i senga, får surpompen beskjed om å enten kutte ut eller gå - man må nemlig dele plassen der, der er det ingen som har førsterett, annet enn på hvilken plass de velger.

Nå høres det nesten ut som det er konstant krangel om kos og plass her, men det er det ikke. Det er bare en greie som eksisterer mellom dem, som vi har satt klare regler på. Som regel holder det lenge med en enkel beskjed, det er ikke sånn at det blir slossing hvis begge er der på en gang. Men er man urettferdig mot den andre, så mister man privilegiet det er å få ligge i seng/sofa eller få kos. Antakelig er det derfor det fungerer så greit også, fordi de har lært at det overhodet ikke lønner seg å tulle. - og hvis man oppfører seg så har jeg faktisk to hender. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...