Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi i en flokk med mer enn 1 hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Her hos meg er det evig "kamp" om å få oppmerksomheten, og hvis jeg klapper på Nitro, kommer Chanti med en gang og skal blande seg. Det samme når jeg klapper på Chanti og inviterer henne bort til meg, kommer Nitro løpende rett bort til oss. Føler at det blir en slags sjalusi mellom dem, og noen ganger kjefter og glefser Chanti mot Nitro når han kommer mot oss og hun står sammen med meg. Det tillater jeg ikke og da fjerner jeg henne tvert. Også har jeg opplevd at hun presser seg imellom Nitro når han er sammen med meg. Det ser ut som at Chanti er mest sjalu og kontaktsøkende. Jeg prøver å fordele det likt, men det er ikke alltid jeg orker å ha to hunder klemt oppå meg hele tiden heller da.

Jeg syns også det er vanskelig å skal trene eller leke med en av gangen. Den andre blir helt utenfor og vil være med. Da må jeg nesten stenge den andre helt utenav synsvidde.

*tenke tilbake på den lette tiden hvor man bare hadde 1 og konsentrere seg om :wub: * :wub:

Hvordan er det hos dere? Har dere noen regler eller rutine? Er en mer sjalu enn den andre?

Skrevet

Her hjemme er det Nanti som er mest avhengig av meg og Kita. Kita er mer selvstenig og bryr seg overhode ikke om jeg koser og dikker med Nanti :wub: Men hvis jeg koser med Kita kommer Nanti med en gang og skal begynne å bølle å lekebite på Kita, noe jeg ikke tollerer, så hos meg er det bare en som er sjalu :wub:

Skrevet

Anja, som er den eldste, bryr seg ikkje når eg koser med kvalpen, men om andre hundar er på besøk, og vil til dømes sitte på fang, då skal brått ho også vere kosehund å sitte på fang (medan ho sakte men sikkert dyttar ned den andre hunden). :wub:

Dei få gangane ein av hundane prøver å stjele merksemda når eg er opptatt av den andre, ignorera eg den som prøver å stjele merksemda. Rett og slett fordi eg vil konsentrere meg om berre en der og då. Likevel passar eg på at ingen vert forskjellsbehandla! :wub:

Skrevet

Jeg har ikke merket noe av dette hos gjengen vår. Ani, den eldste er mer kosete enn resten av flokken, så hun kommer bort hver gang hun ser hun kan få noe kos, da også hvis en annen får kos. Da prøver hun å snike seg imellom oss og den hunden som allerede er der. De fire andre er igrunn ikke så veldig kosete, så de gir seg og går et annet sted, eller til en annen person.

:wub:

Skrevet

Jepp. Selv om Lillan søkte til Merlin for trygghet isteden for meg om det var noe som skremte henne, så var det mye kjekling. Det var mest slik at hun kjedet seg og ville ha oppmerksomhet. En av dem holdt seg i bakgrunnen og de hadde en evig dominansekamp, med meg på toppen og uenighet om hvem som skulle være nermest meg. Heldig for oss at ingen av dem har tenner eller bitt som er i stand til å skade:-)

Nå bor Merlin hos datteren min siden det er hennes hund og Lillan har løpetid. Jeg lufter dem sammen, i bånd, det fungerer bra.

Jeg synes egentlig det fungerer best å ha en hund:-)

Skrevet

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Skrevet

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Mye av det samme her. Når Toya får kos kommer Amigo og bare presser seg frem. Og Toya viker unna...

Synes det er blitt bedre og jeg skyver som regel Amigo litt unna og klapper begge to. Prøver å ikke gjøre forskjell.

Nå går jeg skjeldent/aldri tur alene med noen av dem, så det problemet har jeg ikke. Har reist avgårde på konkurranser med bare Amigo, men da passer mamma Toya. Da koser Toya seg som alene hund hos mamma.

På dressur trening bytter jeg på og den som ikke trener har bare godt av å sitte i buret/i bånd og vente. Det er likt for begge to.

Synes det går greit å ha to hunder jeg :huh:

Men nå har jeg to av samme rase som jeg trener det samme med. Mulig det gjør ting lettere ?

Vet at Amigo ikke klarer å være alene, så om Toya brått skulle bli borte ville jeg fått problemer. Må på et eller annet vis begynne å trene han på å være alene. Fikk problemer med det på en jaktprøve hvor jeg ikke delte rom med noen. Men det får jeg ta etterhvert.

Skrevet

Her er det veldig lite sjalusi. Det er en liten tendens til at Symra kommer byksende for å få sin del av kos, klapp og klem når jeg bøyer meg ned for å kose på Pippin, men hun synes for eksempel det er helt greit at Pippin ligger klint inntil meg om natta mens hun selv legger seg i fotenden.

Jeg tror kanskje at jeg koser så mye med de hundene at det ikke er en begrenset ressurs som det må krangles om ... :rolleyes2:

Skrevet

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Jepp. Har to stykker som er veldig glad i kos. Særlig Garm er litt bekymra for at han skal dø på seg om han ikke får eie oss helt selv (han er veldig opptatt av nærhet til oss i det hele tatt), og har noen sleipe triks for å stjele kosen (for eksempel å smiske med Argyr til han blir lei og går). Dermed synes Argyr at Garm kan pelle seg vekk når det er han som får kos.

Reglen her her at den som var her først har førsterett, det vil si at det er LOV å si ifra når den andre kommer og skal blande seg. Ikke dermed sagt at de får lov å krangle, det er vi som bestemmer, og kommer Garm og skal egle når Argyr får kos, så får han beskjed om å gå vekk, og vice versa.

Om de blir sure bare fordi den andre f.eks. kommer opp i senga, får surpompen beskjed om å enten kutte ut eller gå - man må nemlig dele plassen der, der er det ingen som har førsterett, annet enn på hvilken plass de velger.

Nå høres det nesten ut som det er konstant krangel om kos og plass her, men det er det ikke. Det er bare en greie som eksisterer mellom dem, som vi har satt klare regler på. Som regel holder det lenge med en enkel beskjed, det er ikke sånn at det blir slossing hvis begge er der på en gang. Men er man urettferdig mot den andre, så mister man privilegiet det er å få ligge i seng/sofa eller få kos. Antakelig er det derfor det fungerer så greit også, fordi de har lært at det overhodet ikke lønner seg å tulle. - og hvis man oppfører seg så har jeg faktisk to hender. :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...