Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi i en flokk med mer enn 1 hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Her hos meg er det evig "kamp" om å få oppmerksomheten, og hvis jeg klapper på Nitro, kommer Chanti med en gang og skal blande seg. Det samme når jeg klapper på Chanti og inviterer henne bort til meg, kommer Nitro løpende rett bort til oss. Føler at det blir en slags sjalusi mellom dem, og noen ganger kjefter og glefser Chanti mot Nitro når han kommer mot oss og hun står sammen med meg. Det tillater jeg ikke og da fjerner jeg henne tvert. Også har jeg opplevd at hun presser seg imellom Nitro når han er sammen med meg. Det ser ut som at Chanti er mest sjalu og kontaktsøkende. Jeg prøver å fordele det likt, men det er ikke alltid jeg orker å ha to hunder klemt oppå meg hele tiden heller da.

Jeg syns også det er vanskelig å skal trene eller leke med en av gangen. Den andre blir helt utenfor og vil være med. Da må jeg nesten stenge den andre helt utenav synsvidde.

*tenke tilbake på den lette tiden hvor man bare hadde 1 og konsentrere seg om :wub: * :wub:

Hvordan er det hos dere? Har dere noen regler eller rutine? Er en mer sjalu enn den andre?

Skrevet

Her hjemme er det Nanti som er mest avhengig av meg og Kita. Kita er mer selvstenig og bryr seg overhode ikke om jeg koser og dikker med Nanti :wub: Men hvis jeg koser med Kita kommer Nanti med en gang og skal begynne å bølle å lekebite på Kita, noe jeg ikke tollerer, så hos meg er det bare en som er sjalu :wub:

Skrevet

Anja, som er den eldste, bryr seg ikkje når eg koser med kvalpen, men om andre hundar er på besøk, og vil til dømes sitte på fang, då skal brått ho også vere kosehund å sitte på fang (medan ho sakte men sikkert dyttar ned den andre hunden). :wub:

Dei få gangane ein av hundane prøver å stjele merksemda når eg er opptatt av den andre, ignorera eg den som prøver å stjele merksemda. Rett og slett fordi eg vil konsentrere meg om berre en der og då. Likevel passar eg på at ingen vert forskjellsbehandla! :wub:

Skrevet

Jeg har ikke merket noe av dette hos gjengen vår. Ani, den eldste er mer kosete enn resten av flokken, så hun kommer bort hver gang hun ser hun kan få noe kos, da også hvis en annen får kos. Da prøver hun å snike seg imellom oss og den hunden som allerede er der. De fire andre er igrunn ikke så veldig kosete, så de gir seg og går et annet sted, eller til en annen person.

:wub:

Skrevet

Jepp. Selv om Lillan søkte til Merlin for trygghet isteden for meg om det var noe som skremte henne, så var det mye kjekling. Det var mest slik at hun kjedet seg og ville ha oppmerksomhet. En av dem holdt seg i bakgrunnen og de hadde en evig dominansekamp, med meg på toppen og uenighet om hvem som skulle være nermest meg. Heldig for oss at ingen av dem har tenner eller bitt som er i stand til å skade:-)

Nå bor Merlin hos datteren min siden det er hennes hund og Lillan har løpetid. Jeg lufter dem sammen, i bånd, det fungerer bra.

Jeg synes egentlig det fungerer best å ha en hund:-)

Skrevet

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Skrevet

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Mye av det samme her. Når Toya får kos kommer Amigo og bare presser seg frem. Og Toya viker unna...

Synes det er blitt bedre og jeg skyver som regel Amigo litt unna og klapper begge to. Prøver å ikke gjøre forskjell.

Nå går jeg skjeldent/aldri tur alene med noen av dem, så det problemet har jeg ikke. Har reist avgårde på konkurranser med bare Amigo, men da passer mamma Toya. Da koser Toya seg som alene hund hos mamma.

På dressur trening bytter jeg på og den som ikke trener har bare godt av å sitte i buret/i bånd og vente. Det er likt for begge to.

Synes det går greit å ha to hunder jeg :huh:

Men nå har jeg to av samme rase som jeg trener det samme med. Mulig det gjør ting lettere ?

Vet at Amigo ikke klarer å være alene, så om Toya brått skulle bli borte ville jeg fått problemer. Må på et eller annet vis begynne å trene han på å være alene. Fikk problemer med det på en jaktprøve hvor jeg ikke delte rom med noen. Men det får jeg ta etterhvert.

Skrevet

Her er det veldig lite sjalusi. Det er en liten tendens til at Symra kommer byksende for å få sin del av kos, klapp og klem når jeg bøyer meg ned for å kose på Pippin, men hun synes for eksempel det er helt greit at Pippin ligger klint inntil meg om natta mens hun selv legger seg i fotenden.

Jeg tror kanskje at jeg koser så mye med de hundene at det ikke er en begrenset ressurs som det må krangles om ... :rolleyes2:

Skrevet

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Jepp. Har to stykker som er veldig glad i kos. Særlig Garm er litt bekymra for at han skal dø på seg om han ikke får eie oss helt selv (han er veldig opptatt av nærhet til oss i det hele tatt), og har noen sleipe triks for å stjele kosen (for eksempel å smiske med Argyr til han blir lei og går). Dermed synes Argyr at Garm kan pelle seg vekk når det er han som får kos.

Reglen her her at den som var her først har førsterett, det vil si at det er LOV å si ifra når den andre kommer og skal blande seg. Ikke dermed sagt at de får lov å krangle, det er vi som bestemmer, og kommer Garm og skal egle når Argyr får kos, så får han beskjed om å gå vekk, og vice versa.

Om de blir sure bare fordi den andre f.eks. kommer opp i senga, får surpompen beskjed om å enten kutte ut eller gå - man må nemlig dele plassen der, der er det ingen som har førsterett, annet enn på hvilken plass de velger.

Nå høres det nesten ut som det er konstant krangel om kos og plass her, men det er det ikke. Det er bare en greie som eksisterer mellom dem, som vi har satt klare regler på. Som regel holder det lenge med en enkel beskjed, det er ikke sånn at det blir slossing hvis begge er der på en gang. Men er man urettferdig mot den andre, så mister man privilegiet det er å få ligge i seng/sofa eller få kos. Antakelig er det derfor det fungerer så greit også, fordi de har lært at det overhodet ikke lønner seg å tulle. - og hvis man oppfører seg så har jeg faktisk to hender. :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...