Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi i en flokk med mer enn 1 hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Her hos meg er det evig "kamp" om å få oppmerksomheten, og hvis jeg klapper på Nitro, kommer Chanti med en gang og skal blande seg. Det samme når jeg klapper på Chanti og inviterer henne bort til meg, kommer Nitro løpende rett bort til oss. Føler at det blir en slags sjalusi mellom dem, og noen ganger kjefter og glefser Chanti mot Nitro når han kommer mot oss og hun står sammen med meg. Det tillater jeg ikke og da fjerner jeg henne tvert. Også har jeg opplevd at hun presser seg imellom Nitro når han er sammen med meg. Det ser ut som at Chanti er mest sjalu og kontaktsøkende. Jeg prøver å fordele det likt, men det er ikke alltid jeg orker å ha to hunder klemt oppå meg hele tiden heller da.

Jeg syns også det er vanskelig å skal trene eller leke med en av gangen. Den andre blir helt utenfor og vil være med. Da må jeg nesten stenge den andre helt utenav synsvidde.

*tenke tilbake på den lette tiden hvor man bare hadde 1 og konsentrere seg om :wub: * :wub:

Hvordan er det hos dere? Har dere noen regler eller rutine? Er en mer sjalu enn den andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hjemme er det Nanti som er mest avhengig av meg og Kita. Kita er mer selvstenig og bryr seg overhode ikke om jeg koser og dikker med Nanti :wub: Men hvis jeg koser med Kita kommer Nanti med en gang og skal begynne å bølle å lekebite på Kita, noe jeg ikke tollerer, så hos meg er det bare en som er sjalu :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anja, som er den eldste, bryr seg ikkje når eg koser med kvalpen, men om andre hundar er på besøk, og vil til dømes sitte på fang, då skal brått ho også vere kosehund å sitte på fang (medan ho sakte men sikkert dyttar ned den andre hunden). :wub:

Dei få gangane ein av hundane prøver å stjele merksemda når eg er opptatt av den andre, ignorera eg den som prøver å stjele merksemda. Rett og slett fordi eg vil konsentrere meg om berre en der og då. Likevel passar eg på at ingen vert forskjellsbehandla! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke merket noe av dette hos gjengen vår. Ani, den eldste er mer kosete enn resten av flokken, så hun kommer bort hver gang hun ser hun kan få noe kos, da også hvis en annen får kos. Da prøver hun å snike seg imellom oss og den hunden som allerede er der. De fire andre er igrunn ikke så veldig kosete, så de gir seg og går et annet sted, eller til en annen person.

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Selv om Lillan søkte til Merlin for trygghet isteden for meg om det var noe som skremte henne, så var det mye kjekling. Det var mest slik at hun kjedet seg og ville ha oppmerksomhet. En av dem holdt seg i bakgrunnen og de hadde en evig dominansekamp, med meg på toppen og uenighet om hvem som skulle være nermest meg. Heldig for oss at ingen av dem har tenner eller bitt som er i stand til å skade:-)

Nå bor Merlin hos datteren min siden det er hennes hund og Lillan har løpetid. Jeg lufter dem sammen, i bånd, det fungerer bra.

Jeg synes egentlig det fungerer best å ha en hund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Mye av det samme her. Når Toya får kos kommer Amigo og bare presser seg frem. Og Toya viker unna...

Synes det er blitt bedre og jeg skyver som regel Amigo litt unna og klapper begge to. Prøver å ikke gjøre forskjell.

Nå går jeg skjeldent/aldri tur alene med noen av dem, så det problemet har jeg ikke. Har reist avgårde på konkurranser med bare Amigo, men da passer mamma Toya. Da koser Toya seg som alene hund hos mamma.

På dressur trening bytter jeg på og den som ikke trener har bare godt av å sitte i buret/i bånd og vente. Det er likt for begge to.

Synes det går greit å ha to hunder jeg :huh:

Men nå har jeg to av samme rase som jeg trener det samme med. Mulig det gjør ting lettere ?

Vet at Amigo ikke klarer å være alene, så om Toya brått skulle bli borte ville jeg fått problemer. Må på et eller annet vis begynne å trene han på å være alene. Fikk problemer med det på en jaktprøve hvor jeg ikke delte rom med noen. Men det får jeg ta etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det veldig lite sjalusi. Det er en liten tendens til at Symra kommer byksende for å få sin del av kos, klapp og klem når jeg bøyer meg ned for å kose på Pippin, men hun synes for eksempel det er helt greit at Pippin ligger klint inntil meg om natta mens hun selv legger seg i fotenden.

Jeg tror kanskje at jeg koser så mye med de hundene at det ikke er en begrenset ressurs som det må krangles om ... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Jepp. Har to stykker som er veldig glad i kos. Særlig Garm er litt bekymra for at han skal dø på seg om han ikke får eie oss helt selv (han er veldig opptatt av nærhet til oss i det hele tatt), og har noen sleipe triks for å stjele kosen (for eksempel å smiske med Argyr til han blir lei og går). Dermed synes Argyr at Garm kan pelle seg vekk når det er han som får kos.

Reglen her her at den som var her først har førsterett, det vil si at det er LOV å si ifra når den andre kommer og skal blande seg. Ikke dermed sagt at de får lov å krangle, det er vi som bestemmer, og kommer Garm og skal egle når Argyr får kos, så får han beskjed om å gå vekk, og vice versa.

Om de blir sure bare fordi den andre f.eks. kommer opp i senga, får surpompen beskjed om å enten kutte ut eller gå - man må nemlig dele plassen der, der er det ingen som har førsterett, annet enn på hvilken plass de velger.

Nå høres det nesten ut som det er konstant krangel om kos og plass her, men det er det ikke. Det er bare en greie som eksisterer mellom dem, som vi har satt klare regler på. Som regel holder det lenge med en enkel beskjed, det er ikke sånn at det blir slossing hvis begge er der på en gang. Men er man urettferdig mot den andre, så mister man privilegiet det er å få ligge i seng/sofa eller få kos. Antakelig er det derfor det fungerer så greit også, fordi de har lært at det overhodet ikke lønner seg å tulle. - og hvis man oppfører seg så har jeg faktisk to hender. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...