Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi i en flokk med mer enn 1 hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Her hos meg er det evig "kamp" om å få oppmerksomheten, og hvis jeg klapper på Nitro, kommer Chanti med en gang og skal blande seg. Det samme når jeg klapper på Chanti og inviterer henne bort til meg, kommer Nitro løpende rett bort til oss. Føler at det blir en slags sjalusi mellom dem, og noen ganger kjefter og glefser Chanti mot Nitro når han kommer mot oss og hun står sammen med meg. Det tillater jeg ikke og da fjerner jeg henne tvert. Også har jeg opplevd at hun presser seg imellom Nitro når han er sammen med meg. Det ser ut som at Chanti er mest sjalu og kontaktsøkende. Jeg prøver å fordele det likt, men det er ikke alltid jeg orker å ha to hunder klemt oppå meg hele tiden heller da.

Jeg syns også det er vanskelig å skal trene eller leke med en av gangen. Den andre blir helt utenfor og vil være med. Da må jeg nesten stenge den andre helt utenav synsvidde.

*tenke tilbake på den lette tiden hvor man bare hadde 1 og konsentrere seg om :wub: * :wub:

Hvordan er det hos dere? Har dere noen regler eller rutine? Er en mer sjalu enn den andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hjemme er det Nanti som er mest avhengig av meg og Kita. Kita er mer selvstenig og bryr seg overhode ikke om jeg koser og dikker med Nanti :wub: Men hvis jeg koser med Kita kommer Nanti med en gang og skal begynne å bølle å lekebite på Kita, noe jeg ikke tollerer, så hos meg er det bare en som er sjalu :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anja, som er den eldste, bryr seg ikkje når eg koser med kvalpen, men om andre hundar er på besøk, og vil til dømes sitte på fang, då skal brått ho også vere kosehund å sitte på fang (medan ho sakte men sikkert dyttar ned den andre hunden). :wub:

Dei få gangane ein av hundane prøver å stjele merksemda når eg er opptatt av den andre, ignorera eg den som prøver å stjele merksemda. Rett og slett fordi eg vil konsentrere meg om berre en der og då. Likevel passar eg på at ingen vert forskjellsbehandla! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke merket noe av dette hos gjengen vår. Ani, den eldste er mer kosete enn resten av flokken, så hun kommer bort hver gang hun ser hun kan få noe kos, da også hvis en annen får kos. Da prøver hun å snike seg imellom oss og den hunden som allerede er der. De fire andre er igrunn ikke så veldig kosete, så de gir seg og går et annet sted, eller til en annen person.

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Selv om Lillan søkte til Merlin for trygghet isteden for meg om det var noe som skremte henne, så var det mye kjekling. Det var mest slik at hun kjedet seg og ville ha oppmerksomhet. En av dem holdt seg i bakgrunnen og de hadde en evig dominansekamp, med meg på toppen og uenighet om hvem som skulle være nermest meg. Heldig for oss at ingen av dem har tenner eller bitt som er i stand til å skade:-)

Nå bor Merlin hos datteren min siden det er hennes hund og Lillan har løpetid. Jeg lufter dem sammen, i bånd, det fungerer bra.

Jeg synes egentlig det fungerer best å ha en hund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er begge glad i kos og oppmerksomhet, men den yngste er verst på og komme løpende og presse seg fram. Den eldste går som regel bare unna da, men jeg prøver og ikke la noen av de gjøre slikt. Når det kommer til evt trening tur el på enmanshånd så får de bare tåle det. Det er likt for begge. :rolleyes2:

Mye av det samme her. Når Toya får kos kommer Amigo og bare presser seg frem. Og Toya viker unna...

Synes det er blitt bedre og jeg skyver som regel Amigo litt unna og klapper begge to. Prøver å ikke gjøre forskjell.

Nå går jeg skjeldent/aldri tur alene med noen av dem, så det problemet har jeg ikke. Har reist avgårde på konkurranser med bare Amigo, men da passer mamma Toya. Da koser Toya seg som alene hund hos mamma.

På dressur trening bytter jeg på og den som ikke trener har bare godt av å sitte i buret/i bånd og vente. Det er likt for begge to.

Synes det går greit å ha to hunder jeg :huh:

Men nå har jeg to av samme rase som jeg trener det samme med. Mulig det gjør ting lettere ?

Vet at Amigo ikke klarer å være alene, så om Toya brått skulle bli borte ville jeg fått problemer. Må på et eller annet vis begynne å trene han på å være alene. Fikk problemer med det på en jaktprøve hvor jeg ikke delte rom med noen. Men det får jeg ta etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det veldig lite sjalusi. Det er en liten tendens til at Symra kommer byksende for å få sin del av kos, klapp og klem når jeg bøyer meg ned for å kose på Pippin, men hun synes for eksempel det er helt greit at Pippin ligger klint inntil meg om natta mens hun selv legger seg i fotenden.

Jeg tror kanskje at jeg koser så mye med de hundene at det ikke er en begrenset ressurs som det må krangles om ... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har flere hunder, er de sjalu på hverandre?

Jepp. Har to stykker som er veldig glad i kos. Særlig Garm er litt bekymra for at han skal dø på seg om han ikke får eie oss helt selv (han er veldig opptatt av nærhet til oss i det hele tatt), og har noen sleipe triks for å stjele kosen (for eksempel å smiske med Argyr til han blir lei og går). Dermed synes Argyr at Garm kan pelle seg vekk når det er han som får kos.

Reglen her her at den som var her først har førsterett, det vil si at det er LOV å si ifra når den andre kommer og skal blande seg. Ikke dermed sagt at de får lov å krangle, det er vi som bestemmer, og kommer Garm og skal egle når Argyr får kos, så får han beskjed om å gå vekk, og vice versa.

Om de blir sure bare fordi den andre f.eks. kommer opp i senga, får surpompen beskjed om å enten kutte ut eller gå - man må nemlig dele plassen der, der er det ingen som har førsterett, annet enn på hvilken plass de velger.

Nå høres det nesten ut som det er konstant krangel om kos og plass her, men det er det ikke. Det er bare en greie som eksisterer mellom dem, som vi har satt klare regler på. Som regel holder det lenge med en enkel beskjed, det er ikke sånn at det blir slossing hvis begge er der på en gang. Men er man urettferdig mot den andre, så mister man privilegiet det er å få ligge i seng/sofa eller få kos. Antakelig er det derfor det fungerer så greit også, fordi de har lært at det overhodet ikke lønner seg å tulle. - og hvis man oppfører seg så har jeg faktisk to hender. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...