Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene vekk ressursforsvar


HeleneFS

Recommended Posts

Nå ja, vi trenger ikke å overdrive, eller? Det kan jo være at ressursforsvar ikke er et stort problem på Tøfflus sine hunder, eller?

Det er er bare å bidra det, frøken.. Vi andre har vel gitt noen tips, så hva har du å komme med?

Ikke godt å vite om det er et problem eller ikke, men vil jo tro det aldri er bra å la en hund styre akkurat den biten :wub:

Mja, har kommet med tips til henne via msn jeg, så skal ikke stå på det gitt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe.. Da er det jo greit at du ikke har belger, Tøfflus :wub:

Det er nok en grunn til at jeg ikke har det selvom det var vurdert i yngre dager. Men jeg fant vel fort ut at det ikke var rasen for meg ja :wub:

Hva er ressursforsvar da? Om det ikke er nettopp det at hunden forsvarer ressursene sine? Noe de etter min mening gjør med nettopp feks knurring, glefsing og slike ting.

Ok...

Så hva handler ressursforsvar om? En hund som forsvarer ressursene sine, ikkesant? Og det er ikke uvanlig at valper både glefser og biter mennesker og andre hunder for å ha tingene sine i fred. Hva gjør det annerledes enn en voksen hund som gjør det samme? Både valpen og den voksne hunden forsvarer ressursene?

Ok...

Så du mener det er helt greit å la hunden selv kontrollerer hva den får lov å ha eller ikke? så du skal ikke kunne ta fra hunden hva enn den har, eller at et barn kommer i nærheten og hunden reagerer med knurring, glefsing og biting?

Nei, det mener jeg ikke.

Jaja, passe på så jeg ikke er i nærheten av din hund når den har noe godt hvertfall :hmm:

Ingen fare for at du kommer i nærheten av mine vel :wub: Men best du passer deg ja, for makan til blodtørstige beist skal du lete lenge etter. Nesten så jeg ikke tør spise selv....

Akkurat det du beskriver der er jo nettopp det: ressurforsvar. Fortelle omverden at de vil ha en ting i fred. "Denne er min!"

Alle mine valper har hatt det omtrent fra de var født de. Det startet med hvilken pupp som var best...

Ok...

Ok, whatever... Valper kan ha, som andre unge, voksne og gamle hunder, ressursforsvar og aggresjon mot andre hunder, dyr og mennesker. Vanskeligere er det ikke.

Ok...

Jeg ser at, til tross for mine gjentatte skriverier om at vi nok mener det samme, men ikke bruker samme ord, ikke når inn med akkurat det så da sier vi at det er slik. Fred i stua og hipp hurra for anledning til Tøfflus-slakting *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at, til tross for mine gjentatte skriverier om at vi nok mener det samme, men ikke bruker samme ord, ikke når inn med akkurat det så da sier vi at det er slik. Fred i stua og hipp hurra for anledning til Tøfflus-slakting *fnis*

Det er jo ikke snakk om slakting. Det ER det ordet man bruker i alt som har med mentaltesting og atferd å gjøre om dette tema. Er ikke noe vits å bruke annet for å forvirre da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greia her er vel egentlig hva man legger i ordet forsvar. Hvor mye mener valpen det. Er det Jeg "dreper deg om du rører maten/tingen min" (slik som den ene til Carina), du skjønner på en måte hva valpen mener om den virkelig mener det. Eller som mange valper har, forsvar av maten/leka, men er ikke villig til å drepe for å få beholde om dere skjønner. En valp som er villig til å gå i kamp om en ting, vil ikke bytte med noe. Nå har jeg jo hatt en hund med ressursforsvar helt fra han var bitteliten og jeg kan love dere han mente det alt fra da av og jeg kunne bytte med en sau jeg, men ikke pokker om han ga fra seg skatten sin. Det skjedde kun når jeg fikk lydighet på han. Nei ingen så det, for dere møtte han såpass sent at jeg hadde fått lydighet nok på han :rolleyes2: Malamuten hadde ressursforsvar som valp han å, og han var farlig når han ble eldre og la mer tyngde i det(og jeg har opptil flere bevis)! Så jeg har hatt en som mente det, og jeg har hatt en som var farlig. Det ligger forskjellige grader her vil jeg tro. De tre andre egne valper (mutten var fam. sin), har hatt det i varierende grad, men aldri så de mente det nok til at jeg vurderte å gjøre noe med det. A er den eneste som ikke har ment en dritt om det for han kunne mat og leker bare forsvinne i det sorte hullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som hadde matforsvar ovenfor andre hunder. Løste det ved å fôre henne litt for seg selv i en krok av hundegården, Men så var det det da, at selv om hun mente at ingen kunne ta hennes mat, så kunne hun fint ta andres syntes hun. og de voksne lot henne gjøre det (om jeg ikke passet på). Så ble hun eldre ogen dag jeg ikke fulgte for godt med gikk hun bort og spiste av en av de voksne (sjefen) sin skål. Ingen problem. Helt til sjefen løfta huet for å se på noe, for så å ville spise videre. Da skulle plutselig unghunden/eldre valp ha denne maten i fred. DET var ikke akseptabelt, sa sjefen. KNURR og et glefs. Etter denne episoden har unghunden sluttet med matforsvar, den knurrer ikke lenger over sin egen mat en gang.

så for hunder er det vist ingen byttelek som pågår. Men vi er jo ikke hunder... hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stoooooor respekt for ressursforsvar - og har håndtert alle mine hunder som om de hadde "middels" ressursforsvar, om de hadde det eller ei (for om de ikke hadde, så burde de hatt liksom :huh: )

Ekstrem ressursforsvar i form av matforsvar har jeg opplevd hos en av hundene mine - fant hun en tom leverposteiboks ute så forsøkte hun å spise den, så der måtte man jo inn og ta fra henne med makt - under stor risiko for å få seg et ordentlig bitt. Jeg fikk hjelp til det problemet av Turid Rugaas av alle mennesker - hunden fikk lært inn rapportering - hun rapporterte at det lå snacks i buskaset (veldig morsom tråd denne, vedr triksene man kan bruke når de normale teknikkene ikke funker liksom) og det fungerte helt fantastisk.

Men dette er jo litt vekk fra opprinnelig spørsmål - TS kan vel i utgangspunktet bruke "normal-teknikkene" - og det dreier seg om en Cairn terrier så det spørs om man ikke skal la de lydighetsbaserte teknikkene bero inntil det eventuelt er nødvendig med slikt.. (ville tro slikt vil være vanskeligere/mer jobb med en terrier enn gjeterhunder/tjeneste hunder)

Rundt matskålen: tipsene er der allerede - legg ekstra godt oppi matskålen mens man går forbi, etterhvert oppholde seg i nærheten av matskålen mens man legger opp i ekstra godbit (pølse e.l.) med ujevne mellomrom (dette er bare i en treningsperiode).

En god slipp kommando er også veldig fint å ha. Da "bytter" man som det er tidligere nevnt. Men man passer på å begynne med "enkle" ting først (som Hapzen selv er inne på). I vanskelige tilfelle kan man benytte seg av "godbitregn" - kaste ut en hel neve pølsebiter feks (jeg har brukt det en del, og det gir en så sterk slipp-kommando at selv varm kattebæsj spyttes ut øyeblikkelig på en slipp).

I det hele tatt er de en god øvelse å late som det er en kattebæsj hunden har i kjeften for da er man ikke så fristet til å gå inn og plukke ting ut av kjeften direkte (som ofte er fristende og lettvint når man ha en liten forsvarsløs valp foran seg, men kan straffe seg senere når hunden er voksen og med en tanngard og vilje som gjør at man kan betenke seg) men faktisk jobbe for å få hunden til å slippe uten å ta på den og uten å måtte være innen 50 cm radius.. (ser den varianten også, hunder som har tatt noe og piler vekk fra eier!)

Strider, tassen vi har nå, han vipper meg litt av pinnen vedr bytting - jeg synes han bytter alt for "lett" så jeg får liksom ikke inn poenget at "uansett hva du har så har jeg noe morsommere og bedre!" Håper det bare er et luksus problem (ja.. noe skal man da alltid å ha å bekymre seg om! :rolleyes2: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...