Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp sove i bur


Kajsa95

Recommended Posts

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Er bare å legge seg ved siden av buret, pipe vil den gjøre litt men så gir den seg.

Nala vente seg til buret på noen dager, og sover nå godt i buret. Her blir hun stresset om hun ikke er i buret, og ødelegger ting.

For meg så er dette grunnet til at man ikke skal bruke bur. Det er fare for at hunden blir avhengig av det for å roe seg ned...noe de skal klare helt fint på egenhånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir hundene vent til å bruke bur og å sove uten bur. Når valpen er ny i heimen så kommer den gjerne fra et kull hvor dem var flere og lå gjerne i en klynge og sov. Kommer til oss og blir lagt alene for å sove klart valpen vil klynke.

Etter hva jeg husker når jeg lærer inn buret er at jeg legger meg på en madrass forran buret og stikker fingrene inn for at den skal kunne ligge nær dem. Har også lest Donald for flaten jeg hadde. For han likte å høre stemmen min så ble han stille, lå da også vedsidenav buret. Men siden det er din hund og du kan ha den i sengen så kan du jo starte der til den er litt tryggere så kan du jo lære inn buret ved at den får noe å gnage på som du legger i buret og ta det gradvis derfra. Det å kunne slappe av i buret kan du jo likegreit lære inn på dagtid også overføre til natta. Det finnes hvertfall noen ganger i mitt liv det er greit å kunne putte hundene mine buret .

Har forresten slitt med å ha hundene liggende bare på hundeseng om natten dem kom altid og la seg oppi senga mi og jeg våknet ikke men sov dårlig. De eneste gangene dem sov i senga si var hvis vi var borte. Men hurra de to som er i hus nå sover i sengen sin hjemme også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på ingen måte at dette kan kalles å gjøre hunden vandt til bur! :wub:

Du tar en liten valp fra den trygge valpekassa og putter den alene inn i et fengsel uten noen kontakt med et annet individ? Synes rett og slett skikkelig synd på valpen.

Hvis du virkelig må venne valpen til bur burde du i det minste tenke at buret skal være noe positivt for valpen, og at den skal ha lyst til å være der. Lek forskjellige bur-leker og belønn masse for at den er i buret, og fortsett sånn gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er dette grunnet til at man ikke skal bruke bur. Det er fare for at hunden blir avhengig av det for å roe seg ned...noe de skal klare helt fint på egenhånd

Ja det må være fryktelig slitsomt å ha en hund som er avhengig av bur for å roe seg :wub:

Når ble bur et nødvendig og naturlig tilbehør til valper og hunder... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må være fryktelig slitsomt å ha en hund som er avhengig av bur for å roe seg :wub:

Når ble bur et nødvendig og naturlig tilbehør til valper og hunder... :wub:

Ja ikke sant, og jeg reagerte da når pysekatt skrev

Nala vente seg til buret på noen dager, og sover nå godt i buret. Her blir hun stresset om hun ikke er i buret, og ødelegger ting.

Da føler jeg liksom man allerede er på veldig feil retning. Og man legger livsløpet forran seg og blir avhengig av bur. Men man får drive som man vil, i det minste har TS nå sagt hun heller skal ha hunden i senga, så får hun heller sende moren hit en tur om hun på død og liv mener at TS vil knuse hunden om den ikke sover i bur :wub:

Lykke til med valpen! :hmm: og kos dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble bur et nødvendig og naturlig tilbehør til valper og hunder...

Som sagt, så har jeg buret tilgjengelig åpent 24/7, og han kan gå inn dit og gjøre hva han vil. Og jeg synes også det er greit å ha en hund som kan gå frivillig inn der man faktisk ikke kan ha hunden løs. Eller på stevner (i stedet for varm/kald bil) når man er der i mange timer om gangen. Helt greit at hunden kan gå inn i buret og slappe av, i stedet for å gå rundt og hilse på alt og alle i mange timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk det lille boston terrier-dyret mitt, så lurte jeg også veldig på om hun skulle kunne most eller skviset av å ligge i sengen.

De første par nettene hun fikk ligge der - krøp hun langs etter hele kroppen min så hun endte opp helt nede i bøyen av knærne ((jeg lå på siden). DER lå hun musestille til jeg sovnet.

Merket at jeg våknet når jeg snudde meg rundt fordi det lå jo en "klump" i sengen, men hun ble bare skjøvet litt lenger ut til siden.

Så nei - man er jo ikke heeeelt bevisstløs bare for at man sover, liksom.. De fleste av oss ramler jo heller ikke ut av sengen, eller sånn bare fordi man drømmer..

Jeg var mer urolig for hvordan i all verden hun skulle få puste under der, jeg.. Under en dundyne, og det var sååå varmt og godt under der. (I camp.vogn - veldig kaldt utenfor dyna)

Men hun overlevde, gang på gang - og vil så gjerne ligge under dyna hver gang hun får lov..

Hjemme får ikke å ligge i sengen, da jeg har en meter høy seng (stoler ikke på at hun ikke prøver å hoppe ned i nattens mulm og mørke).

Men bur er hun likevel vant til fra bilkjøring og utstillinger - og sover godt der hvis det trengs. Kan ikke forstå at man skal behøve plage valpen med slikt fra første stund.

Bygg opp tillitten og et positivt forhold til valpen først, så kan man trene og gjøre de ubehagelige tingene etterpå. DET tror jeg er en lurere fremgangsmåte.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang det å rulle over dyr når du sover. De fleste merker i søvne at det er noe i sengen og vil da ligge roligere, eller om du er våken når dyret legger seg ved siden av deg vil du sovne og vite at dyret er der og dermed ligge rolig.

Som liten sov jeg ekstremt urolig og kunne våkne i de rareste stillinger og var sjeldent utvilt når jeg våknet, løsningen mine foreldre kom fram til var å la katten sove på rommet mitt. Det funket :wub:

11268_166059665422_679970422_3327655_3153665_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buret til Tinka står alltid på stuen, ingen god grunn for det egentlig, da det ikke er et spesielt pent møbel, men det står nå der. Og titt og ofte går hun selv inne og legger seg der.

I tillegg har jeg også etterhvert lagt en kommando på det, og kan bruke denne f.eks. når hun skal inn i bur i bilen, eller på utstilling. Det trenger ikke å være samme buret engang :wub: Så til TS, du må gjerne bruke buret daglig om du vil, bare bruk det riktig, og da holder det i massevis på burdøren åpen :wub:

Dessuten har jeg et litt annerledes råd til deg, og det er å være litt åpen for nye ting.. du er en helt fersk hundeeier stemmer ikke det? Og derfor er det stor sannsynlighet for at mange her inne har mye mer erfaring enn deg og kan gi deg masse gode råd. Er du åpen for disse, og ser på hvert enkelt, kan du faktisk lære veldig mye.

Det gjorde jeg da jeg ble medlem for to år siden, og hadde tilogmed fått for meg at jeg måtte bruke bur om natten. Sonen ga meg fort tips til andre mye bedre metoder, og jeg har nå en hund som kan sove i sengen om jeg tillater det, men som også legger seg i sengen sin om det blir krevd :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burene her står også oppe. Det ene fungerer mest som kjøkkenbenk. :wub: Altså et stykk bur med et stykk benkeplate oppå ble en ypperlig forlengelse av kjøkkenbenken som jeg trengte. Buret i sin helhet fungerer da som et sted hundene kan gå og slappe av i og med døra skjeldent lukket. Perfekt hule syntes Vorsteh selv om det er buret til Border Collien. Det andre buret står på stua og det vurderer jeg å slå sammen. Hadde tengt å vente med det til det hadde vært løpetid på tispene her men BC ser ut til å gå over til en gang i året og vorsteh har ikke antydning til å få noen enda. Og da kan buret settes bort.

Bur kan være bra å ha men husk også på å lære valpen å slappe av uten bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det enkelt for deg selv og ta valpen opp i sengen. Så kan du heller flytte den ut derfra når den er husren og trygg på seg selv.

Valpen hyler ikke fordi den synes det er gøy. Hunder SVÆRT sosiale dyr, og vil være med flokken sin, ikke stenges inne i et fengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er dette grunnet til at man ikke skal bruke bur. Det er fare for at hunden blir avhengig av det for å roe seg ned...noe de skal klare helt fint på egenhånd

Ja ikke sant, og jeg reagerte da når pysekatt skrev

Da føler jeg liksom man allerede er på veldig feil retning. Og man legger livsløpet forran seg og blir avhengig av bur. Men man får drive som man vil, i det minste har TS nå sagt hun heller skal ha hunden i senga, så får hun heller sende moren hit en tur om hun på død og liv mener at TS vil knuse hunden om den ikke sover i bur :wub:

Lykke til med valpen! :wub: og kos dere

hun klarer fint å roe seg utenfor buret. men hun stresser om hun har store områder å være på når hun er alene. for henne er buret da trygt å være i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Mittelspitzen i hus,begynte jeg med at han skulle ligge i buret nedenfor sengen. La ned en hånd dersom han begynte å pistre. Jeg ville ha han i bur så det var lettere for meg og følge med når han skulle på do osv. Hadde da vekking på alarmklokken regelmessig slik at jeg kunne lufte han. Dette fungerte kjempe bra, og hunden hadde ingen problem med å ligge i buret.

Etterhver fikk han også ligge i sengen, som gikk greit helt til han begynnte og markere. Da var det tilbake i buret for en periode. Han markerte i hver seng med en gang han hoppet oppi dem, så vi måtte alltid ha dørene til soverommet lukket. Etterhvert kunne vi begynne å prøve å ha han i sengen i kortere perioder og dette gikk greit. Han sluttet å markere i senga når vi flyttet, og etter har vi ikke hatt noen problemer med dette :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bygg opp tillitten og et positivt forhold til valpen først, så kan man trene og gjøre de ubehagelige tingene etterpå. DET tror jeg er en lurere fremgangsmåte.

Du sier det så fint! Og jeg er helt enig.

Tror det er litt viktig å la hunden få en trygg, god og glad oppvekst. Burdyr er bare tull, hunder hører ikke hjemme i bur :wub:

Selma ligger i senga mi. Og jeg har aldri skvisa henne, takk og pris :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å virke mer paranoid, men kan ikke en valp som nesten er 2 mnd skade hoftene sine viss han går i trappene, eller hopper ned fra stoler, senger og sånt ? :rolleyes2:

KAN er vel ordet. amiga som er en corgi burde ikke få hoppe fra høye ting, biler, senger, sofa ol. Men mye av de klarer hun selv, og bilen løfter jeg hene. Og til senga skal jeg snekre en to trinns trapp :huh: Man burde være forsiktig med slik belastning,men Amiga klarer fint å hoppe fra sofaen hos Lill og ned, men hos meg er den høyere og hun nøler litt, så jeg hjelper henne litt ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har hatt hunden min i sengen 1 veke ca. og jeg vil nå ha han i bur. Ikke deilig at han tisser i senga( gjort det 2-3 ganger + han begynner og vandre rundt på natta og hoppe ned fra senga og tisse på golvet så jeg vil helst ha han i bur. Går av og til greit. Og av og til ikke. Så jeg vil nå ha noen tips takk! :hyper:

EDIT: Er det smart og ha buret på nattborder? Jeg har en lang benk vedsiden av senga som et nattbord. Blir vel litt stort også. Nå ligger buret i fotenden min da, og han piper bare 5-10 minutt av og til 20 :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hunden min i sengen 1 veke ca. og jeg vil nå ha han i bur. Ikke deilig at han tisser i senga( gjort det 2-3 ganger + han begynner og vandre rundt på natta og hoppe ned fra senga og tisse på golvet så jeg vil helst ha han i bur. Går av og til greit. Og av og til ikke. Så jeg vil nå ha noen tips takk! :icon_confused:

våkner du ikke om han må tisse? Så du kan ta med ut etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, je sover så lett at jeg merker om hun går, eller tasser ol, så da pilte vi opp. Vet ikke hva du burde gjøre jeg, å trene dem til å ikke tisse og bæsje kan ta tid :icon_confused: pass på å gå ut rett før du legger deg, pass på at den ikke drikker vann da etterpå og rett ut om morgenene. ev sett på en klokke midt på natta for å ta den ut ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nokk samme problem. Sannah hun sov først i senga mi til jeg fant ut at når jeg våknet var det våte flekker. Så jeg startet med bur og jeg bare oversåg pipinga rett og slett. Og hun kan sove i bur, men nå som hun er voksen sover hun ofc i sengen min. Bare la valpen din vite hvor du er.

Og en liten valp har ikke kontroll over blæren sin nesten. Selv om en valp er som en baby må du alltid huske på at det er en valp fordi om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...