Hvordan forholde seg til de man møter

[Kitano]

Det hadde vært interessant å høre hvordan dere oppfører dere i forhold til andre mennesker og eventuelt dyr dere møter på tur, kanskje spesielt de som tar kontakt. For det finnes mye forskjellig der ute og mange av dem har "fasiten" på det perfekte hundehold. Jeg merker jeg sliter litt med de fleste jeg møter, mye fordi jeg er veldig fersk. Etter å ha møtt Vims på forumet helt tilfeldig (visste ikke hvem hun var) ble jeg nesten overrasket over å ha møtt noen som faktisk har et godt, sunt forhold til hunder. Og det er litt synd at det er så få av dem (etter min erfaring, som ikke hører til noe miljø, klubb e.l.)

Det er et par scenarioer som jeg kanskje er ekstra interessert i å høre deres erfaringer med. Alle er selvopplevde:

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

De som klapper uten å spørre deg først.

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Kom gjerne med selvopplevde historier. Alt er av verdi.

[Ingvild]

Jeg går alltid videre når vi møter fremmede folk med fremmede hunder, jeg... Hunden min har ikke problemer med noen hunder uansett hvordan de oppfører seg, men det finnes så mange teite eiere som jeg overhodet ikke har noen interesse av å møte, at jeg bare drar med meg bikkja og går videre. I nabolaget hender det at vi møter noen "faste travere" og de kan Tinka få en kjapp snusing med før vi rusler videre.

Jeg ser ingen grunn til å la hunden min sosialisere seg med tilfeldige hunder på gata, hun har heller hundekompiser hun kan få leke med. Min erfaring er at eiere som absolutt skal stoppe og hilse enten er idioter eller bedrevitere, og de har jeg ikke noe behov for å menge meg med. Bikkjene deres er dessuten ofte sure, og jeg syns heller ikke at hunden min - som ikke har vett på å si ifra til andre hunder - skal trenge å bli utsatt for slike hunder.

Hvis hunden min mistrives og blir utsatt for ubehagelige ting fra hunder eller mennesker, nøler jeg ikke med å gripe inn og hjelpe hunden min ut fra den situasjonen. Når hun er overdrevent konfliktsky, kan ikke jeg være det...

[tulip]

Tja, nå er jo Vims sin Nansen den minste lekekameraten til min Valpis, har en mindre turkamerat (dverg snaucheren til Linkr) og jeg opplever alt helt motsatt av deg. Folk trekker unna, vil ikke la sine hilse/leke, overser oss osv. Smiler jeg og hilser er det sjeldent jeg får "svar". Forrige søndag gikk LinKr og jeg tur, og folk vek unna Valpis som trakk pent til venstre og bare så på folk, men okka og ajja (sånn koselig) over Freya som løp mot og bjeffet Og nei, Freya stikker ikke el, hun må bare si fra litt Og når vi møtte folk med løse hunder, snakket de gjerne med LinKr, men gikk rett forbi meg.. Jeg er skummel og farlig jeg, har jeg funnet ut

[Bananen]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Jeg ser an ting, men mest sannsynlig blir jeg sint og fanger hunden og blir sint på eier.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Jeg tror det kommer veeeldig an på. Jeg har bedt folk snakke til Pøbel selv når han hopper eller biter på de (av de vi ser oftere enn folk på gata, fremmede får ikke lov). Har hatt et tilfelle jeg synes ble litt mye, og det tok jeg personen på. Ellers har det ikke vært mye greier.

De som klapper uten å spørre deg først.

Det kommer jo an på situasjonen. Snakker jeg selv med personen, så går det fint. Helt ut av det blå? Da tror jeg at jeg hadde blitt litt mer forfjamset. For jeg klapper ikke fremmede barn på hodet.

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Om personen ikke kjenner hunden og ikke helt klarer å lese tegnene, sier jeg i fra en gang. Gir ikke personen seg da, blir jeg faktisk forbanna, enkelt og greit.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Nikker og smiler, evt. kommer med kommentarer. Ærlig, det gjør meg ingenting ...

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Gjør meg ingenting ... stoler de ikke på sin hund løs, så er det ikke mitt problem.

[Kitano]

Med det siste der, å holde stramt i bånd, mener jeg eiere som regelrett løfter hunden sin over bakken etter halsen for å hindre det de tydeligvis synes er "feil" måte å leke på. Så blir hunden deres stresset og begynner å bjeffe og styre. Så jeg skiller mellom dem som har hunden sin i bånd og dem som holder båndet stramt og hardt for å styre hunden i leken. Det er sistnevnte gruppe jeg sliter med.

[Kitano]

Når hun er overdrevent konfliktsky, kan ikke jeg være det...

Veldig godt poeng.

[Enits]

Tja, nå er jo Vims sin Nansen den minste lekekameraten til min Valpis, har en mindre turkamerat (dverg snaucheren til Linkr) og jeg opplever alt helt motsatt av deg. Folk trekker unna, vil ikke la sine hilse/leke, overser oss osv. Smiler jeg og hilser er det sjeldent jeg får "svar". Forrige søndag gikk LinKr og jeg tur, og folk vek unna Valpis som trakk pent til venstre og bare så på folk, men okka og ajja (sånn koselig) over Freya som løp mot og bjeffet Og nei, Freya stikker ikke el, hun må bare si fra litt Og når vi møtte folk med løse hunder, snakket de gjerne med LinKr, men gikk rett forbi meg.. Jeg er skummel og farlig jeg, har jeg funnet ut

Sikkert fordi du har en stor hund?

Jeg kan godt hilse på deg, men du bor kanskje ikke i Bergen?

[Lola Pagola]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Da tenker jeg som så at det er deres problem om det blir bråk. Ser an situasjonen, men går det bra for begge hundene så slipper jeg Casper også kan de leke. Han leker fint sammen med alle størrelser, og alle energinivå. Men kommer det en murrende hannhund bort så trekker vi oss unna, og følger hunden etter stopper vi opp, og venter på eieren. Stort sett tenker jeg at det er litt deilig å møte folk som ikke er helt hysteriske når det kommer til å treffe nye hunder, og når det ikke er min innkalling det er noe i veien med, og jeg har "retten" på min side, så er det helt greit.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Aldri opplevd, men det hadde jeg aldri tolerert, da hadde jeg sannelig glefset. Det er JEG som skal oppdra hunden, og ingen fremmede skal få blande seg på den måten. Å "oppdra" ved å snu seg bort når hunden hopper (noe min sjeldent gjør) er det selvsagt helt greit, kommer an på situasjoner. Men som sagt, aldri opplevd dette, så blir bare i teorien.

De som klapper uten å spørre deg først.

Synes jeg er helt greit, aldri opplevd noe negativt med det, synes bare det er koselig at folk vil snakke med ham. At de begynner å klappe ham om han er løs på tur og stikker bort til dem synes jeg ikke er så greit, men det er jo min egen skyld (ikke greit fordi da blir han jo belønnet for å stikke bort til folk).

Hender og at folk stikke hånda si borti ham i det vi passerer, Casper snur gjerne hodet for å lukte på, og da gir de ham et lite klapp i farta. Det synes jeg og er koselig, men igjen så blir han jo belønnet for å stikke seg borti folk på den måten. MEN, synes det er mest koselig, alltid koselig med folk som liker hunder, og synes Norge har blitt så hundefiendlig. (Kanskje bare innbilling)

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Da sier jeg at han ikke liker slik type lek (forrige hunden vår elsket den type rufselek, at mennesker "slang" ham omkring, og lekesloss på en måte.). Casper synes ikke det er noe moro, og blir ukomfortabel. Nå har ingen fremmede begynt slik heldigvis, det hadde det ikke fått lov til uansett.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Blir jeg litt irritert på, iallefall om det er råd som sier seg selv på en måte. Men jeg er kanskje slik litt noen ganger selv, om folk sier det er deres første hund osv. Men prøver å holde kjeft da. For generelt sett så føler jeg at det er lite nytt tilfeldige forbipasserende kan opplyse meg med, og ja, det er jo litt frekt. Men kommer an på situasjoner. Egentlig bryr jeg meg lite, er forsåvidt alltid gøy å snakke hund.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Heller ikke opplevd.. tror jeg,men vil kanskje gjette på at grunnen til at folk holder så stramt er for at båndene ikke skal vikles? Jeg lar ham leke av og til i bånd hvis vi er på fortau, synes det er vanskelig å si nei, og er koselig å slå av en prat, men generelt sett er jo det beste å slippe dem, jeg vil jo helst at han skal oppføre seg fattet i bånd Men det gjør han jo ikke uansett så... kanskje akkurat derfor.

Ellers så møter jeg jo rett som det er folk som skal fortelle meg at Casper er sååå stor, og dalmatinerne før i tiden var så mye mindre, og omvendt, at han er liten... blabla dalmaNtiner, agressive... joda det ER en jakthund nei for nte gang, det ER ikke det.... mange påståelige folk ute å går, men har lært meg å lukke ørene.

[Gjest]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Har ikke opplevd så mange på lista, men på denne øverste derimot har jeg minst to historier.

1. Balrog er 9 uker og bitteliten. Vi er på tur på en stor oversiktlig strand med en gjeng hunder. Alle har refleksvest og vi syntes godt. Plutselig ut av det blå kommer en voksen r.ridgeback hannhund løpende. Venninnen min rekker akkurat å advare meg, og på refleks får jeg løftet opp valpen. Et minisekund senere dundrer hunden på 40 (eller mer?) kg over akkurat der valpen befant seg for et øyeblikk siden.

Jeg ble faktisk redd med tanke på hva som kunne skjedd og blir sint på eieren som kommer langt bak for at hun bare lar hunden sin dundre inn i vår flokk uten å spørre.

Eier svarer tilbake: Er du redd for at hunden min skal drepe noen eller? Har deres noe mer rett til å gå løs? (Ja for våre var under kontroll...)

Og hvis du løfter opp valpen når du møter store hunder, så lærer du den å bli redd (og den same gamle utdødde regla der...). Også kalte hun meg inkompetent.

Nr. 1. Valpen min får leke med alt av andre raser og hunder han, men den store forsjellen er at jeg kjenner hundene fra før og vet hvem det er greit med og ikke. På den måten får jeg en trygg valp, ikke ved å utsette han for alt som kan krype og gå der ute...

Nr 2. Hadde jeg ikke løftet han opp, hadde jeg kanskje ikke hatt noen valp idag Enkelt og greit.

Nr. 3 Hun vet ikke hva slags andre hunder vi hadde med oss på tur, om det ville gå bra å la en voksen hannhund dundre inn i en flokk...

2. Vi er på tur med hundeluftingen og jeg har en hannhund med ressursforsvar bundet rett utenfor bilen, imens jeg skal ta ut de andre.

To surrehuer av noen hundeeiere lar hundene sine komme i vilt kaos rett mot oss, og jeg roper at de må ta dem.

Svaret var: Hva? Hvordan kan du bare komme her og si noe sånt? Vi var her først!

Kongekommentar jeg kan leve lenge på! (Skjedde ved offentlig tursted.)

[Kitano]

Jeg har lest om det første tilfellet der tidligere og den er ganske drøy. Det er sånne hundeeiere som motiverer meg til å lese filosofi fra østen for jeg hadde trengt ganske mange mantraer i den situasjonen.

[SFX]

Jeg treffer både hyggelige og mindre hyggelige mennesker på tur, og jaggu har min dagsform noe med hvordan jeg oppfatter menneskene å gjøre...

Noen ganger går jeg tur for å bli ferdig med det, og har null interesse av å snakke med andre. Da går jeg bare på, nikker vennlig om de sier hei, men gjør ikke antydning til å stoppe, og går videre. Jeg har en hund som kommer etter meg rimelig kjapt, om hun er løs.

Noen ganger har jeg god tid på tur og kan surre rundt for å oppleve naturen, men har en sinnsstemning som tilsier at jeg ikke er så sosial av meg. Da kan jeg også gjøre det som skissert over, eller jeg bryter av stien når jeg ser det kommer noen og går en annen vei, bare for å slippe å forholde meg til andre mennesker.

Jeg har også andre "tegn" og "signal" jeg bruker for å få folk til å forstå at jeg ikke ønsker kommunikasjon. Hvis jeg for eksempel møter noen med løs hund, kommanderer jeg egen hund i på plass, jobber masse med kontakt, belønner det, roser høylydt for å vise at vi trener, står halvveis med ryggen til de som kommer mot oss, og er så "avvisende" jeg kan.

Andre ganger har jeg god tid og synes det er hyggelig å høre både min og andres stemme, og kan skravle og jatte om hund og fred og skog og trening og avl og alt mulig rart. En finner alltid en unnskyldning for å gå videre om en ønsker det - senest i dag sa jeg at det nok ble for kaldt å stå rolig noe lengrer, avsluttet høflig en litt intens samtalepartner og tuslet videre med hundene.

Selvfølgelig møter en rare mennesker med rare meninger, men det gjør en i alle miljø. Noen vi møtte i dag mente at berneren var en daff rase, men etter at min hund hadd lekt og løpt med deres hund en stund, måtte de jo innrømme at det nok var individforskjell, for min var slettes ikke daff. Jeg gidder sjelden å ta store kamper i skogen, men møter jeg Trude Mostue en dag skal hun rævkjøres gjennom Østmarka, det kan jeg love.

Angående TS sine scenarios:

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Når jeg går tur med hund, har jeg som rettesnor at om vi møter hund som er løs, er det greit at min er løs. Om de tar sin hund i bånd når de ser oss, kaller jeg inn min hund og tar den i bånd eller passerer med lydighetskommando. Om vi møter hund i bånd, kaller jeg inn min hund og tar den i bånd til vi er forbi. Slik kan hundene møtes/passere på like premisser.

Om jeg ikke vil at de skal hilse, går jeg videre og hunden min kommer raskt etter.

Om du med å slippe bort mener hund som er i bånd, og jeg dermed også har min hund i bånd, er situasjonen en annen - da vil jeg at de skal spørre først. Er begge hundene løse, forventer jeg at hun kan komme til å hilse på andre hunder på vår vei. Min reaksjon avhenger av dagsform, noen ganger går jeg bare videre med hunden, andre ganger kommenterer jeg at de må spørre først når de møter fremmed hund i bånd, og av og til lar jeg de hilse - avhengig av begge hunders oppførsel og eiers reaksjon. De som derimot spør "kan de få hilse" mens de slipper hunden bort til min, blir jeg sure på, for hvorfor spør de? Og noen ganger når folk spør etter at jeg har irettesatt, sier jeg nei og går videre. Bare for at de skal forstå at ikke alle vil hilse, jeg vet at min hund er snill og har godt språk, men det vet ikke de og det kan være mange gode grunner for ikke å ville hilse - sykdommer, løpetid, redsler, hva som helst.

Nå har jeg en hund som sjelden treffer hunder som er større enn henne, så det er ikke en problemstilling. Mange med veldig små hunder er redd for at hun skal hilse på deres hund, men jeg har sett henne leke fint med chihuahua. Angående energinivå er hun ikke like elegant, smidig og femøringssnar som en del andre, men går hun lei av leken går hunden min til meg eller personen jeg snakker med for å tigge kos og godbiter. Jeg nekter ikke whippeter å hilse på berneren min, selv om jeg vet at de vil løpe fra henne og utmanøvrere henne, og ofte ser jeg at hundene tilpasser seg hverandre - roer ned tempo, min hund tar innersvinger for å tjene noen meter, de velger å leke sammen og ikke bare jakte.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

At andre skal oppdra min hund kan jeg ikke huske å ha opplevd siden hun var liten valp. Da hadde hun en fase hvor hun simpelthen elsket å ha drakamp med skjerfene til folk, og folk flest lo og oppmuntret valpen til å kampe om votter og skjerf. Jeg irettesatte valpen, mens folk dyttet skjerf og vanter tilbake i munnen på valpen og sa at det går så bra, det er bare moro. Da måtte jeg forklare dem at det ikke var moro for meg, med min hund i mitt liv, særlig når hun ble femti kilo stor om noen måneder.

De som klapper uten å spørre deg først.

Jeg opplevde det da vi brukte mye kollektivtrafikk, og da forklarte jeg rolig de som gjorde det at det var veldig vanskelig for meg å lære hunden min å ligge i ro og ikke forstyrre mennesker på trikken, hvis hun skulle få en forventning om at fremmede på trikken ville kose med henne. Folk flest skygger unna da, en vil ikke være i sentrum for en scene på trikken

Utover det kan jeg ikke huske at det har vært noe problem for meg. Jeg har vel heller motsatt problem, at bikkja koser med fremmede uten å spørre dem eller meg først...

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Jeg klarer ikke å huske at det har vært et problem, men det er ikke alle som vil gire opp en hund på over 50 kilo så mye heller, lek og kos med en slik hund har en tendens til å holdes litt roligere...

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

De jatter jeg med, gjør samtalen kort og går videre. Jeg gidder sjelden å ta store diskusjoner. Hvis vi nå snakker om vilkårlige, fremmede treff i skogen.

Noen kommer også med gode råd eller interessante meninger, og da blir jeg gjerne stående. Men om noen skal belære meg om at det er tullete å ha berner fordi de driter og eter så mye, da er tiden min for verdifull til å bli stående

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Jeg vil ikke at min hund skal leke med andre hunder i bånd, helst ikke hilse heller, det fører bare til båndspagetti og i verste fall små ulykker og skader.

Det er veldig, veldig sjelden jeg spør om min hund kan få leke eller hilse på noen, i 99 av 100 tilfeller er det de jeg møter som tar initiativ, også sier jeg ja kanskje halvparten av gangene. Min erfaring er at folk er mer interessert i lek og hilsing før og etter båndtvangen, at flere deler min holdning til at lek ikke skjer i bånd.

Ellers synes jeg hundelivet er tyngst når en har valp, en får mindre oppmerksomhet, råd, forsinkelser og besserwissere etter seg etter hvert som hunden vokser seg større og mindre knusesøt

[xxx12345]

Tja, nå er jo Vims sin Nansen den minste lekekameraten til min Valpis, har en mindre turkamerat (dverg snaucheren til Linkr) og jeg opplever alt helt motsatt av deg. Folk trekker unna, vil ikke la sine hilse/leke, overser oss osv. Smiler jeg og hilser er det sjeldent jeg får "svar". Forrige søndag gikk LinKr og jeg tur, og folk vek unna Valpis som trakk pent til venstre og bare så på folk, men okka og ajja (sånn koselig) over Freya som løp mot og bjeffet Og nei, Freya stikker ikke el, hun må bare si fra litt Og når vi møtte folk med løse hunder, snakket de gjerne med LinKr, men gikk rett forbi meg.. Jeg er skummel og farlig jeg, har jeg funnet ut

OT: Nå høres Freya ut som den gneldrebikkja da Men hun er ikke det altså, det er sjelden å høre lyd fra henne når man er i bevegelse. Står man stille et sted varsler hun imidlertid om noen nærmer seg.

Jeg unngår mye av det der ved å ha musikk på øret og ta på meg stram maske når vi går - da er jeg ganske utilnærmelig. Jeg er også tydelig på at jeg strammer inn båndene på mine hunder og da skjønner de aller fleste at jeg ike vil de skal hilse. Egentlig så løser det hele listen din såfremt møtende hund ikke er løs.

[Enits]

, men møter jeg Trude Mostue en dag skal hun rævkjøres gjennom Østmarka, det kan jeg love.

Hvorfor? om jeg får spørre?

[Gjest]

Jeg har lest om det første tilfellet der tidligere og den er ganske drøy. Det er sånne hundeeiere som motiverer meg til å lese filosofi fra østen for jeg hadde trengt ganske mange mantraer i den situasjonen.

Hvis den var til meg, så ja - det kunne jeg trengt!

[Heidihj]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Dette er selfølgelig irriterende, og kan ende veldig dårlig om de møter på "feil" hunder. Når vi møter slike eiere pleier jeg sjelden å gjøre noe. Min hund er komfliksjy, og lager ikke bråk så det går alltids fint. Om min hund ikke vil hilse, viser hun det veldig tydelig, så det pleier ikke være noe problem. Jeg er egentlig ganske flink til å komme i prat med eierene på en positiv måte, og da kan jeg forklare hvorfor det kanskje ikke alltid er fint å slippe hunden bort uten å gjøre en nermere avtale med eieren av den andre hunden. Har enda til gode å komme i komflikt med noen pga. en slik situasjon.

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Det har skjedd noen få ganger, og det tålerere jeg IKKE. Min hund er det ingen andre som har noe med å "oppdra" og ingen form for hardhemmet straff fungerer her i gården. Heldigvis har jeg en arrogant hund som ikke bryr seg, og som bare gir vedkommende en drepende blikk og setter ræva til. Jeg derimot har blitt sint i flere slike situasjoner.

De som klapper uten å spørre deg først.

Det skjer da hele tiden, så om jeg skulle ha reagert på det hadde det vært direkte slitsomt. Folk som bare klapper eller hilser forsiktig uten å spørre pleier jeg å smile til. Det pleier å gå utmerket og, selv om folk tror det, så er ikke alle folk som klapper helt teite og uten evne til å tilnærme seg hunder. Om folk nærmer seg min hund på en brutal og hardhendt måte pleier jeg å fortelle dem hvordan de skal gå fram, og gjør dem som jeg sier får de klappe og hilse på

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

De kommer aldri til å få gira opp min hund uansett hvor mye de prøver. Hun pleier stort sett å være totalt uinteressert i folk. Om hunden min ikke vil hilse eller tydelig misstrives sier jeg at hun skal være i fred, og det pleier å bli respektert. Hører ikke personen på meg sier jeg det tydeligere, eller så går vi bare.

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Noen ganger er råda gode å ha! Folk må da få gi råd uten at jeg skal bli irritert på det. Folk har forskjellige erfaringer og kunnskap så litt råd her og der er bare fint. Om rådene virkelig er helt på trynet sånn som "du må vise den bikkja hvem som er sjefen" eller "du må gjøre sånn og sånn..", så kan jeg godt si "sier du det.." eller bare ikke høre på. Om det er virkelig merkelige råd kan jeg spørre om hvordan den personen kom fram til det, og at jeg virkelig ikke tror noe særlig på det.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Om de ikke kan slippe deres hund kan de ikke det. Det er da ikke noe jeg kan legge meg opp i.

[SFX]

Hvorfor? om jeg får spørre?

OT, men:

Fordi hun bruker mange anledninger til å spre negativ og feilaktig propaganda om min rase, og det er skammelig at en veterinær kan uttale seg fordomsfullt og kunnskapsløst om en rase - og det er direkte skremmende at en rikskjendis med dertilhørende gjennomslagskraft i allmuen får lov til å uttale seg på en slik måte.

Hun har for eksempel sagt at det skal mye til for å få seg en berner sennenhund som ikke har HD (vi har 20 til 25 prosent HD på rasen, inkludert svak grad, mange sammenlignbare raser har høyere HD-prosent), hun har sagt at berner er en særdeles sykdomsbefengt rase (mens statistikk viser at mange andre raser også har diverse plager og sykdommer - og ifølge statistikken lever berner i snitt lenger enn hunder generelt i landet i snitt gjør, faktisk), hun mener at rasen spiser altfor mye og når den driter må du plukke opp med bærepose fra super'n, og hun mener at berner er en rase som har store problemer med å løpe - det er ingen rase du kan forvente å ta joggeturer med, den kan i beste fall lunte noen meter bak deg over kortere distanser. Det er noen eksempler på hennes propaganda mot berner, hun uttaler seg så mange ganger om hund, og trekker ofte fram berner konkret som en møkkarase. Og det er jeg någet lei av. Jeg skulle likt at hun fikk treffe en gjeng med bernere som kunne løpe og vise sine sunne sider og vifte med HD-frie papirer fra NKK, men ryktene sier at hun er redd for store hunder, så det vil hun vel ikke bli med på.

[Lompelus]

*Tror ikke jeg har opplevd fremmede hunder som blir sluppet uten å spørre meg først, men dette kan jo være pga rasen jeg har. Men møter vi kjentfolk i området her (skogen og åpenplass) så slipper jeg han nesten alltid. Er ikke alltid hundene får leke så lenge, men synes det er helt greit at de får hilse løs litt og så gå videre.

*Har opplevd en gang at noen straffet Fredrik uten min tilatelse. Jeg stod med åpen munn i ti sek før en hel rekke med banneord kom.

*Om vi stopper opp for å prate med folk er det greit om folk klapper hunden. Men det jeg ikke kan fordra er at folk klapper han på hodet idet de går forbi han når vi sitter på bussen, det fører bare til at han forventer at alle som kommer på bussen vil hilse på han og han slapper ikke like godt av. Når det er sagt så er det svært sjeldent noen klapper Fredrik etter han ble over 50 kg tung, det er i såfall bare når vi er på bussen etter en lang tur hvor Fredrik er så sliten at han ikke gjør annet enn å legge hodet sitt i fanget på folk.

*Fredrik liker godt litt hardhendt lek, men om han hadde misstrives hadde jeg sagt i fra og avbrytt leke før det ble for heftig.

*Råd har jeg fått nok av opp gjennom månende jeg har hatt Fredrik, kult det. Allt det rare en får vite, blandt annet har jeg ikke en landseer, men en fuglehund, han kan brukes som hest og jeg kommer aldri til å få kontroll over han og burde bruke grime.

*Kan noen forklarer hvorfor folk med hunder som tydelig ikke ønsker å hilse på kåte, svære hanhunder ønsker at deres hund skal hilse på min? Jeg sier pent nei takk og gårforbi, kommer ikke noe godt ut av at hunden leker med allt og alle i bånd eller uten...

Ellers har jeg i det siste fått nok av sureblikk og kommentarer, ikke burde store hunder få lov til å reise med buss eller tog, store hunder som løper rett forbi er supert skummelt og bør forbys og en så liten jente som meg burde aldri skaffet seg en så stor hund. Men med en hund som Fredrik så sitter ikke slike kommentarer særlig lenge, han blir bare bedre og bedre for hver dag som går!

[Enits]

OT, men:

Fordi hun bruker mange anledninger til å spre negativ og feilaktig propaganda om min rase, og det er skammelig at en veterinær kan uttale seg fordomsfullt og kunnskapsløst om en rase - og det er direkte skremmende at en rikskjendis med dertilhørende gjennomslagskraft i allmuen får lov til å uttale seg på en slik måte.

Hun har for eksempel sagt at det skal mye til for å få seg en berner sennenhund som ikke har HD (vi har 20 til 25 prosent HD på rasen, inkludert svak grad, mange sammenlignbare raser har høyere HD-prosent), hun har sagt at berner er en særdeles sykdomsbefengt rase (mens statistikk viser at mange andre raser også har diverse plager og sykdommer - og ifølge statistikken lever berner i snitt lenger enn hunder generelt i landet i snitt gjør, faktisk), hun mener at rasen spiser altfor mye og når den driter må du plukke opp med bærepose fra super'n, og hun mener at berner er en rase som har store problemer med å løpe - det er ingen rase du kan forvente å ta joggeturer med, den kan i beste fall lunte noen meter bak deg over kortere distanser. Det er noen eksempler på hennes propaganda mot berner, hun uttaler seg så mange ganger om hund, og trekker ofte fram berner konkret som en møkkarase. Og det er jeg någet lei av. Jeg skulle likt at hun fikk treffe en gjeng med bernere som kunne løpe og vise sine sunne sider og vifte med HD-frie papirer fra NKK, men ryktene sier at hun er redd for store hunder, så det vil hun vel ikke bli med på.

O herremin! kjenner jeg blir provosert jeg!

Kan man ikke gjøre noe med det? gå ut i media eller noe?

[Kitano]

Veldig mange gode svar i tråden. Kjempegøy

[laikamor]

Har møtt på en del som kjefter på Laika når hun utagerer. Møtt en som gikk mot henne mens han bjeffet selv (en mann altså), og veldig mange som går mot henne, hun rygger unna samtidig som hun bjeffer, og de fortsetter bare å gå mot henne. Jeg liker absolutt ikke dette, sier de skal slutte, så mye mer enn det tørr jeg ikke, er litt sjenert. Har også møtt veldig mange som har sagt at jeg må ta henne i nakkeskinnet, og en mente at jeg måtte jo oppdra hunden min og jule henne opp når hun bjeffet.

Blir litt oppgitt over at folk skal oppdra andres hunder, spesielt når det innebærer ubehag for hunden (altså, jeg har ikke noe mot at noen f.eks snur seg vekk om hunden hopper elns).

[Tonje]

Vi møter mye forskjellig vi også,og siden jeg har en hund som er usikker på andre og bare bjeffer(stort sett)om andre hunder kommer for nær så hilser vi svært sjelden på andre.Nå har jeg vurdert litt frem og tilbake om jeg skal trene på dette eller ikke,men siden Felix ser ut til å være fornøyd med å få gå forbi sammen med meg så tror jeg vi bare fortsetter med det. Hunder vi "må" omgås eller vil omgås er det bare å venne han på så slutter bjeffinga etterhvert

Om en hund kommer løpende bort løs mens Felix også er det og jeg ser jeg ikke kan unngå møte så forholder jeg meg så rolig som mulig og så går det stort sett greit,jeg kaller som oftest inn Felix uansett for jeg vet han lager litt lyd også ser det ut til at han er litt roligere hvis jeg er i nærheten.

Derimot kan jeg bli skikkelig grinete på de som slipper bort hunden sin når Felix er i bånd og jeg viser tydelig med hele meg og/eller sier ifra at vi ikke vil hilse og de gir f. DA har jeg hatt et utbrudd eller to Disse flexifjolsene er det jo noen av

Også møtte jeg en her en dag med en løs boxervalp som bablet noe om valpelisens da Felix snerra(for første gang) til denne "valpen" på sikkert 20kg... Du skal få deg noen aha-opplevelser dersom du går rundt med den holdningen og lar hunden løpe bort til hvem som helst tenkte jeg.

At andre har tatt tak i eller skal leke med Felix på en måte jeg ikke liker har jeg aldri opplevd,men så er han en hund som ikke bryr seg med å hilse på folk heller da.

Og heldigvis er det sjelden vi møter folk som ikke respekterer oss,men etter å ha hatt en skikkelig "nei vi hilser IKKE hund" så har jeg tydeligvis utviklet et godt fungerende kroppspråk for sånt

[Bell]

Tror jeg har opplevd alt på listen din. I tillegg har jeg opplevd at veldig mange har fortalt meg at jeg må se til å få hunden min ut på landet med sauene der den hører hjemme. Og at jeg skal få slite mye med den hunden og at bc'er må ha mye hodetrim. DOH! er en smule lei av selverklærte eksperter.

Prøver i grunn å unngå andre på tur, syns vi har hatt så mange ekle opplevelser. Vil ikke plage folk heller. Det er mange som helt tydelig bare vil bli ferdig og komme seg hjem til middag. Respekterer det

[SFX]

O herremin! kjenner jeg blir provosert jeg!

Kan man ikke gjøre noe med det? gå ut i media eller noe?

Jeg kjenner ingen som bruker henne som veterinær, eller vil anbefale henne - det hjelper da noe i et konkurransemarked.

Ellers tror det er like greit å gi dama minst mulig oppmerksomhet (med mindre jeg treffer henne i skogen, da havner jeg i Soppens julekrim for neste år), og at raseklubben fokuserer på saklig og etterrettlig statistikk og informasjon om rasen for de som vil vite mer. Dama har begynt å gå så langt at hun blir gjennomsiktig i sin usaklighet, er det flere som synes.

Beklager OT.

[Margrete]

De som bare slipper hunden sin bort uten å spørre, eller ta hensyn til størrelse eller energinivå.

Skjer ikke, jeg har schäfer

De som oppdrar hunden din på eget initiativ, i mitt tilfelle å bitehemme ved å straffe min hund.

Skjer ikke, jeg har schäfer Jo en gang har jeg opplevd det med A som valp, de fikk klar beskjed om at de kunne oppdra sin hund og jeg skulle oppdra min hund. Det var ene og alene min oppgave og ingen andres. Folk får lov om jeg kjenner dem, men da skal jeg vite at de er rettferdige, og de skal vite hva jeg tillater at de korrigerer min hund for

De som klapper uten å spørre deg først.

Skjer ikke jeg har schäfer

De som girer opp hunden din veldig ved å kose hardhendt, ikke gi seg når hunden tydelig mistrives o.l.

Skjer ikke, jeg har schäfer

De som gir deg råd uten at du har spurt om det.

Den derimot skjer titt og ofte! Jeg har schäfer og dertil er det ekstremt mange som mener en hel del om oppdragelse, håndtering og små damer med store hannhunder.. Jeg jatter med orker ikke å si noe mer om det.

De som sier at det er greit at hunden din leker med deres, men som under hele leken holder hunden knallstramt i båndet (90% av alle jeg har møtt).

Skjer ikke, jeg har schäfer ;)

Er jeg ikke morsom? *flir*

Det var litt overraskende å bare ha bc... da snudde verden seg på hodet og jeg ble plutselig statist i en eller annen surrealistisk verden, hvor slikt foregikk. Altså for meg, jeg har hatt tre schäfere og er vant til å gå alene og få "hjelp" til oppdragelse.

[SiriEveline]

Jeg tror at jeg er utrolig bortskjemt når det gjelder møte fremmede med hunder her jeg bor. De fleste er akkurat som oss soniser + noen nybegynnere som gladelig spørr om tips.

Ut av alle disse menneskene har jeg blitt godt kjent med mange, og vi har ofte hundetreff utpå en fotballbane like ved, disse er da helt tilfeldige (ikke avtalte altså). Og noen andre har jeg blitt såpass gode venner med at jeg har telefonnr og vi møtes for å gå turer på kveldene.

Hender dog at jeg møter løse hunder, uten eier (vet jo hvor de bor). Og noen av disse irriterer vettet av meg, da de har skremt Tinka i flere tilfeller, disse prøver jeg å jage vekk. Selvom jeg må si det frister å fange hunden for så å ringe NAF, så kanskje eierene lærer at de ikke bare kan slippe hunden sin løs (ja, dette vet jeg at de gjør).