Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder pr person?


Lissi123

Recommended Posts

For min del så er det nok med to egne hunder om de er hushunder. Det holder også at sambo har to hunder om han absolutt vil det, nå har han bare en. 3 hunder i hus her vi bor nå er greit, men 4 vil bli litt mye hund per nå. Finner vi derimot plutselig ut at vi vil ha spann blir det hele noe annet.

Jeg synes at det er blitt "mer inn" å samle på hunder for tiden, og jeg lurer ofte på hvordan folk har tid til alt, men det får vel være de om det. Det jeg derimot ser er at jo flere hunder en oppdretter har, jo mindre blir hundene brukt aktivt i trening og evt konkurrert med (dette gjelder ikke spannhunder..).

Man må jo ikke ha "hundre tisper" og ørten kull for å være en god oppdretter... Men det kommer vel annpå om en er oppdretter for å få en ny god konkurransehund til seg selv (og andre), eller om man vil avle som hobby.

Edit; omformulere sistesetningen litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Men slik som oppdrettere som skaffer seg nye hunder når de blir gamle eller tatt ut av avl.. Og tar vare på de gamle da. Kan ikke de vente med å skaffe seg flere da, istedet for å ende opp med 8-10 hunder? Er det fordi de ikke klarer å vente med å produsere nye avkom? Det skader vel ikke å vente et par år med valper eller nye hunder som kan gi avkom? Eller gjør det det?

Jeg vet ikke jeg altså hvordan oppdretterverdenen foregår, men kan vel ikke være så galt å ha en pause i avlen hvis man bryr seg om rasen og ikke penger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men slik som oppdrettere som skaffer seg nye hunder når de blir gamle eller tatt ut av avl.. Og tar vare på de gamle da. Kan ikke de vente med å skaffe seg flere da, istedet for å ende opp med 8-10 hunder? Er det fordi de ikke klarer å vente med å produsere nye avkom? Det skader vel ikke å vente et par år med valper eller nye hunder som kan gi avkom? Eller gjør det det?

Jeg vet ikke jeg altså hvordan oppdretterverdenen foregår, men kan vel ikke være så galt å ha en pause i avlen hvis man bryr seg om rasen og ikke penger?

Nei det er helt klart at du ikke vet så mye om avl og oppdrett og hvordan det foregår.

Å ta en pause er helt greit det, om det kun var snakk om et par år, men når man som jeg har en rase som fort kan bli 12-14 år gamle, noen også eldre, så er de tispene du da eventuellt har beholdt for gamle til å starte sin avlskarriere når de gamle er døde, og da har du faktisk ingen reell mulighet til å få en avl og et oppdrett med noe sammenheng i, og du må da begynne oppdrettet på nytt igjen med jevne mellomrom.

La oss ta et eksempel, man har en tispe som er 6 nærmere 7 år når den får sitt siste kull, og man velger å beholde en tispevalp etter denne tispen for å ha noe å bygge oppdrettet på senere. Gamlemor er en sterk og frisk tispe som blir 12 kanskje 14 år før hun dør. Når hun da er borte er hennes datter 6-8 år gammel og selvfølgelig altfor gammel til å ha sitt første kull, ja egentlig for gammel til å avle på uansett, så da har man mest sannsynlig mistet den blodslinjen og må begynne på nytt og for å begynne på nytt må man da gå ut å kjøpe en ny ung tispe.

Mange bruker forverter, men gode forverter vokser ikke på trær, de fleste som ønsker å være forverter vil bare ha en gratis hund, og har ikke tenkt på at det følger visse forpliktelser med.

Og hvorfor plager det deg at noen vil ha 8-10 hunder eller flere hjemme?

Hva angår det deg eller andre?

Det er da ikke du som skal ta ansvaret og jobben eller utgiftene?

Og som nevnt tidligere er det jo STOR forskjell på å ha 10 schäfere, kontra 10 nakenhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel se på meg feks.

Jeg har 1 hund som er 2 år, og 2 hunder som er 1 år .

Dersom jeg skulle vente 2 år mellom hver hund hadde eldste hunden vært 6 år før jeg hadde et spann. Derfor valgte jeg å kjøpe 2 valper så jeg skulle ha 3 kjørbare hunder denne vinteren.

Så vil jeg ha en hund til så jeg kan ha et firespann :)

Nå sier jeg ikke at jeg skal ha 30 eller 20 hunder da jeg synes det er alt for mye for en person å klare, greit nok om en har en del å hjelpe til eller ansatte til å hjelpe, men å ha ansatte koster penger, og en skal ha råd til det også.

Så derfor har jeg sett for meg hvor mange hunder jeg kan ha som jeg synes er forsvarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er helt klart at du ikke vet så mye om avl og oppdrett og hvordan det foregår.

Å ta en pause er helt greit det, om det kun var snakk om et par år, men når man som jeg har en rase som fort kan bli 12-14 år gamle, noen også eldre, så er de tispene du da eventuellt har beholdt for gamle til å starte sin avlskarriere når de gamle er døde, og da har du faktisk ingen reell mulighet til å få en avl og et oppdrett med noe sammenheng i, og du må da begynne oppdrettet på nytt igjen med jevne mellomrom.

La oss ta et eksempel, man har en tispe som er 6 nærmere 7 år når den får sitt siste kull, og man velger å beholde en tispevalp etter denne tispen for å ha noe å bygge oppdrettet på senere. Gamlemor er en sterk og frisk tispe som blir 12 kanskje 14 år før hun dør. Når hun da er borte er hennes datter 6-8 år gammel og selvfølgelig altfor gammel til å ha sitt første kull, ja egentlig for gammel til å avle på uansett, så da har man mest sannsynlig mistet den blodslinjen og må begynne på nytt og for å begynne på nytt må man da gå ut å kjøpe en ny ung tispe.

Mange bruker forverter, men gode forverter vokser ikke på trær, de fleste som ønsker å være forverter vil bare ha en gratis hund, og har ikke tenkt på at det følger visse forpliktelser med.

Og hvorfor plager det deg at noen vil ha 8-10 hunder eller flere hjemme?

Hva angår det deg eller andre?

Det er da ikke du som skal ta ansvaret og jobben eller utgiftene?

Og som nevnt tidligere er det jo STOR forskjell på å ha 10 schäfere, kontra 10 nakenhunder.

Spar meg for spydigheter, det går an å starte et innlegg med folkeskikk fordi om jeg ikke er proff på avl.. :)

Jeg sa jo heller ikke at man ikke kunne skaffe en ny avlstispe når den "gamle" ikke kunne brukes mer. Men når man da ender opp med 8-10 hunder så kan man ro ned litt? Man trenger ikke beholde en valp fra vært kull. Og man kan da fint ha en gammel hund, kjøpe en ung tispe/valp, ha valper på denne for så å selge alle valpene igjen. Da har man da fortsatt 2 tisper. Kanskje tre hvis man vil beholde en valp fra kullet. Jeg sa ikke at man ikke kunne avle på en tispe fordi man har mange hunder, hvis man da ender opp med å selge alle valpene. Da ender man jo opp med like mange hunder før kullet, og det har jo derfor ikke noe å si?

At det plager meg har jeg heller ikke sagt. Hvor har du det fra? Jeg bryr meg katta om hvor mange hunder folk har, men jeg har fortsatt tanker om hva JEG anser som for mange hunder på en person. Forskjell på rasene, ja det er det uten tvil!

Lissi123: Mente ikke at man skulle vente før hundene var gamle med å skaffe seg nye. Eller vente i to år, hvis det var det du trodde. :) Jeg henviste til avl og de som ender opp med mange hunder etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og man kan da fint ha en gammel hund, kjøpe en ung tispe/valp, ha valper på denne for så å selge alle valpene igjen. Da har man da fortsatt 2 tisper. Kanskje tre hvis man vil beholde en valp fra kullet. Jeg sa ikke at man ikke kunne avle på en tispe fordi man har mange hunder, hvis man da ender opp med å selge alle valpene. Da ender man jo opp med like mange hunder før kullet, og det har jo derfor ikke noe å si?

Ehh men om man avler på den måten, hva er da hensikten med å avle?

Å ha valper å selge?

Om man kun skal ha valper for å selge alle sammen, vel da synes jeg man heller skal la være å avle, for da er den eneste grunnen for å avle å ha valper å selge og tjene penger, og det tror jeg aldri det kommer noe bra ut av for noen, aller minst rasen.

Er jo ikke så nøye hva man avler på og hvilke kombinasjoner man gjør om man likevel skal selge alle valpene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg trodde ikke du mente det pippin.

Jeg ville bare forklare hvofor jeg valgte å kjøpe to valper og skal kjøpe en til neste år .)

Er jo en del som mener at en bør vente 2 år mellom hver hund, så var ikke myntet på noen her inni i grunnen :)

Målet mitt er å få sh-kull etter hvert, men en kan ikke beholde en valp etter hvert kull da blir fort mange hunder etter hvert .

Jeg er slik at jeg ikke vil selge/gi bort mine gamle hunder da de er en del av familien alle sammen, og jeg må tenke på det etter hvert som hundene blir eldre fordi de blir jo eldre etter hvert, er jo slik det er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh men om man avler på den måten, hva er da hensikten med å avle?

Å ha valper å selge?

Om man kun skal ha valper for å selge alle sammen, vel da synes jeg man heller skal la være å avle, for da er den eneste grunnen for å avle å ha valper å selge og tjene penger, og det tror jeg aldri det kommer noe bra ut av for noen, aller minst rasen.

Er jo ikke så nøye hva man avler på og hvilke kombinasjoner man gjør om man likevel skal selge alle valpene?

Javel..? Så hvis man skal selge valpene man avler frem hva er visten med å avle? HVor er logikken? Penger er da ikke alt? Det finnes da mange som selger valpene sine til andre oppdrettere? Kanskje folk som har lyst til å starte oppdrett også? Så du mener at hvis man avler på gode kombinasjoner og linjer så skal man beholde alle valpene selv?

Man kan da godt beholde en valp fra et kull, men må man det på hvert eneste kull? Eller blir det for teit å avle da eller?

Lissi123: Ja da var vi på linje :) Ikke meningen å anklage deg for å tro feil hvis du følte det slik altså. Men jeg er ganske enig i tenkingen din mht kull og antall hunder. Blir spennende om du får et kull etterhvert. Da skal jeg følge ivrig med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med det regnestykket er bare at i kull nr 4 kommer det bare DEN valpen, som du bare ikke greier å gå ifra deg..

Også får du igjen en kjempelekker fra kull nr. 2 - idioti å la noe slikt forsvinne igjen..

Tilbud fra superkennel om en voksen tispe fra kjempelinjer..

Og såklart at etter 4-5 år har du to eldre tisper hjemme (+ såklart Nitro som nærmest en mumie) ingen avlshunderr og må legge den spennende og kjempeinteressante hobbien din på hylla i 5-6 år til hundene er døde og du kan få skaffet deg nye..

Umulig å beholde linjene dine også, kanksje - hvis du ikke er så heldig at du får solgt hunder til andre oppdrettere...

Så ja, det er lett å ha en fornuftig plan på hunderiet sitt, men det er veeeeldig lett at det sklir ut litt av og til også.

Susanne

Ja en plan må man ha, og jeg vet jo ikke hvordan det kommer til å bli. Det at jeg ser en ting for meg i hodet, er nok ikke alltids det funker i virkeligheten. Jeg skjønner at det ikke er bare bare, og spesiellt hvis man får gode valper og skal klare å la være å ikke beholde en. Eller hvis man kommer over en god mulighet.

Jeg vet at med min kapasitet så klarer jeg ikke å ha 5-6 hunder i hus, men jeg har jo veldig lyst å få kull (men det må jo ikke være flere per år), så det burde jo gå på et vis.. tror jeg? Det får begynne med en tispe, så får vi se hvor det ender :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel..? Så hvis man skal selge valpene man avler frem hva er visten med å avle? HVor er logikken? Penger er da ikke alt? Det finnes da mange som selger valpene sine til andre oppdrettere? Kanskje folk som har lyst til å starte oppdrett også? Så du mener at hvis man avler på gode kombinasjoner og linjer så skal man beholde alle valpene selv?

Man kan da godt beholde en valp fra et kull, men må man det på hvert eneste kull? Eller blir det for teit å avle da eller?

Lissi123: Ja da var vi på linje :) Ikke meningen å anklage deg for å tro feil hvis du følte det slik altså. Men jeg er ganske enig i tenkingen din mht kull og antall hunder. Blir spennende om du får et kull etterhvert. Da skal jeg følge ivrig med :)

Nei føler ikke du har anklaget meg :D

Ja blir veldig spennende i fremtiden, og kommer klart til å legge ut bilder av kull og slik når det blir akuelt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel..? Så hvis man skal selge valpene man avler frem hva er visten med å avle? HVor er logikken? Penger er da ikke alt? Det finnes da mange som selger valpene sine til andre oppdrettere? Kanskje folk som har lyst til å starte oppdrett også? Så du mener at hvis man avler på gode kombinasjoner og linjer så skal man beholde alle valpene selv?

Man kan da godt beholde en valp fra et kull, men må man det på hvert eneste kull? Eller blir det for teit å avle da eller?

Hvem sa noe om å beholde alle valpene fra et kull?

De fleste virkelig gode oppdretterne de avler først og fremst for seg selv, og har valper når de selv har behov for noe nytt for å komme videre i sitt oppdrett, og så selger man de valpene som blir "til overs".

Oppdrettere som avler etter dette prinsippet legger selvfølgelig sjelen sin i å lage best mulig valper fordi de avler for seg selv, ikke for å ha valper å selge, og ja dersom eneste motivasjonen med å ha valper er å ha valper å selge så synes jeg det blir for "teit".

Og selvfølgelig er ikke penger alt, for de virkelig gode oppdretterne er penger bare en nødvendighet, for jo mere seriøst man driver jo mindre sitter man igjen med, og de fleste jobber for å kunne finansiere oppdrettet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja en må jo ha tro på kombinasjonen så tro at en vil beholde en valp selv :). Det blir til at når jeg skal avle så vil jeg nok beholde en valp selv av kullet, men jeg skal ikke ha så mange kull heller. Kommer ikke til å avle mange kull, men satser på få og gode kull :D

Vi ser hva fremtiden bringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke et helt enkelt spørsmål dette.

For det første så kommer det an på rase. Det er selvfølgelig lettere å ha en flokk korthårede chi'er enn et tilsvarende antall digre, hårete brukshunder.

For det andre så kommer det an på familiesituasjonen. To voksne mennesker med samme lidenskap klarer selvfølgelig over mer enn en person, og i alle fall om den ene da har en partner som setter begrensninger.

For det tredje kommer det an på bosituasjonen. Har man stort hus med stor hage hvor man har muligheter for store luftegårder kan man klare flere hunder enn om man bor i en liten ettroms midt i byen.

For det fjerde kommer det an på økonomi.

Det var fire ytre rammer som er med på å bestemme hvor mange hunder man kan klare, og så er det selvfølgelig alle variablene mellom de fire punktene også. Det viser bare hvor vanskelig det er å bestemme et antall og si at sånn er det med den saken.

For min egen del så tror jeg at maksantallet vil være fire, men det er vanskelig å si siden jeg foreløpig ikke har hatt mer enn to i hus på en gang. Kanskje vil jeg finne ut at tre er maks, kanskje vil jeg finne ut at det er helt greit for meg å klare fem.

Når det gjelder oppdrett så skjønner jeg om man omplasserer tisper som er gått ut av avl, men jeg skjønner og om man ønsker å ha dem til de dør av alderdom. Ingen av delene er feil om hundene har det bra. En seriøs oppdretter gjør uansett ikke kombinasjoner de selv kan tenke seg å beholde valp etter. Om resultatet ikke er slik man håpet og man likevel selger alle valpene er jo en annen sak - som heller ikke er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan da godt beholde en valp fra et kull, men må man det på hvert eneste kull? Eller blir det for teit å avle da eller?

Noe av grunntanken bak å drive oppdrett, burde være å avle hunder til seg selv, ikke bare for å selge, så ja - det blir for teit å avle bare for å avle, det er ikke seriøst i mine øyne. Hvis jeg skal ha et kull på min tispe, så er det fordi at jeg vil ha avkom etter henne, ikke for at resten av verden skal få mulighet til å kjøpe seg bikkje.

For min del så er det ikke bare å finne forverter heller, gode forverter vokser ikke på trær, og jeg vil ha en som er litt aktiv med hunden - gidder å trene og konkurrere med den, stiller opp på mentaltester, stiller ut, holder seg i nærheten sånn at jeg kan bli kjent med tispa, sånne ting. Det er mye enklere å beholde selv enn å prøve å finne DEN forverten som gidder det.

Og seriøst - det er INGEN i denne tråden her som kan bestemme om JEG klarer å ta meg av 2 eller 5, ikke engang jeg som har belger. At andre ikke har kapasitet nok til å klare å ta seg av mer enn 2 bikkjer, betyr ikke at ingen andre klarer det, så fremfor å mene noe om hva slags antall bikkjer andre folk har, så bør man kanskje holde seg til å kommentere hvor mange bikkjer man klarer å ta seg av sjøl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selge for å selge, for å tjene penger blir feil og useriøst.

Men man avler vel også for at andre som er oppdrettere av rasen skal ha mulighet til å få nytt blod i sitt eget oppdrett å? Slik at rasen får litt fra der og der i landet/verden. Og hvis man da får et kull på 5 valper, beholder en selv, to går til andre seriøse oppdrettere og to blir familiehunder.. Det er vel ikke noe galt med det..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selge for å selge, for å tjene penger blir feil og useriøst.

Men man avler vel også for at andre som er oppdrettere av rasen skal ha mulighet til å få nytt blod i sitt eget oppdrett å? Slik at rasen får litt fra der og der i landet/verden. Og hvis man da får et kull på 5 valper, beholder en selv, to går til andre seriøse oppdrettere og to blir familiehunder.. Det er vel ikke noe galt med det..?

Nei, det er ikke noe i veien for det - og det gjøres da det og. Det endrer imidlertid ikke på problematikken med antall hunder i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man avler vel fordi man ønsker å gjøre noe bra for rasen, og bevare/videreutvikle det man liker og ønsker i rasen. Og da vil man vel gjerne at andre seriøse oppdrettere også skal ønske å benytte seg av linjene. Men hva har det med antall hunder å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og selge for å selge, for å tjene penger blir feil og useriøst.

Men man avler vel også for at andre som er oppdrettere av rasen skal ha mulighet til å få nytt blod i sitt eget oppdrett å? Slik at rasen får litt fra der og der i landet/verden. Og hvis man da får et kull på 5 valper, beholder en selv, to går til andre seriøse oppdrettere og to blir familiehunder.. Det er vel ikke noe galt med det..?

Nei, det er ikke noe galt med det. Men om man så har bare ett kull på hver tispe, og det bare er når de er 4 år, så risikerer du allikevel å sitte med 4-5 hunder etterhvert. Og det er jo altfor mye i følge flere i denne tråden her, særlig når man har en aktiv rase - sant?

Men som regel så har man ikke bare ett kull på ei tispe, særlig ikke om det første kullet har vært bra, da tar man gjerne et kull til, og vil fortsatt beholde en valp.. Om jeg har et kull på min yngste tispe f.eks, og jeg er kjempefornøyd med tispevalpen jeg beholder, kullet er friskt og fint, og de er bra mentalt osv, så vil jeg jo tenke at det kunne vært lurt med et kull til.. Og skulle jeg beholdt en derfra også - noe som ville vært grunnen til å ha et kull til - så ville jeg jo sittet med gamlemor her, yngstefrøkna og hennes to døtre, og det er FØR døtrene rekker å gå i avl til og med..

Så jo, det å drive oppdrett er faktisk en grunn til å ha flere hunder i hus, særlig om man ikke skal kjippe alt ut som ikke kan avles på.. Så det blir tydeligvis feil uansett, ikke skal man ha avlshunder, og man skal ikke beholde pensjonistene, men kaster man ut pensjonistene så har man bruk&kast-mentalitet, og det er jaggu ta meg galt det og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke så nøye hva man avler på og hvilke kombinasjoner man gjør om man likevel skal selge alle valpene?

Nehei.. Så det går ikke an å ha kull på to hunder som man mener har noe bra å tilføre rasen sin, uten å beholde valp selv?

Hvorfor MÅ man ha eget oppdrett å avle videre på i det hele tatt? Det finnes jo andre oppdrettere også, liksom. Hvorfor MÅ man ha en langsiktig plan og planer om å produsere mange kull?

De fleste virkelig gode oppdretterne de avler først og fremst for seg selv, og har valper når de selv har behov for noe nytt for å komme videre i sitt oppdrett, og så selger man de valpene som blir "til overs".

BS. Det er noe som heter at man ikke bør sette kull til verden man ikke selv kunne tenke seg valp fra, det er ikke det samme som at man faktisk må eller skal beholde en fra hvert kull.

Det er noe med denne "mine linjer"-mentaliteten som er litt snodig. Det viktigste er liksom at det er ens eget kennelnavn på bikkjene man avler på? Joda, selvsagt skal man ha mål med oppdrettet sitt, men det bør da vitterlig gjelde hva slags hunder man skal få frem, ikke antall og "eierskap". Det er ikke noen som eier linjene, de tilhører samme rase alle sammen.

Angående hvem man avler for, så vet jeg godt at gode valpekjøpere ikke vokser på trær. Derfor har ikke jeg noe lyst til å drive oppdrett, selv om jeg har mye tanker om avl og forbedring - det hjelper nemlig ikke at jeg vil beholde den ene, når det kommer flere valper. Skal man ha kull, må ma ha gode valpekjøpere til hele kullet, og det er lite sannsynlig at det står og vipper på den siste valpen som man beholder selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nehei.. Så det går ikke an å ha kull på to hunder som man mener har noe bra å tilføre rasen sin, uten å beholde valp selv?

Hvorfor MÅ man ha eget oppdrett å avle videre på i det hele tatt? Det finnes jo andre oppdrettere også, liksom. Hvorfor MÅ man ha en langsiktig plan og planer om å produsere mange kull?

Okay, du er den eneste personen jeg regner som oppegående, som jeg har hørt (eller lest) mene noe sånt. Hva er galt med å ha en langsiktig plan? For meg er det hele poenget, det - at man har en langsiktig plan. For meg så er det et tegn på at man faktisk er seriøs, fremfor de som bare avler ett og ett kull av gangen.

BS. Det er noe som heter at man ikke bør sette kull til verden man ikke selv kunne tenke seg valp fra, det er ikke det samme som at man faktisk må eller skal beholde en fra hvert kull.

Nei, men noe av poenget med å drive oppdrett, BURDE være å avle noe det går an å avle videre på, og hvorfor skulle man ikke beholde noe sånt selv?

Det er noe med denne "mine linjer"-mentaliteten som er litt snodig. Det viktigste er liksom at det er ens eget kennelnavn på bikkjene man avler på? Joda, selvsagt skal man ha mål med oppdrettet sitt, men det bør da vitterlig gjelde hva slags hunder man skal få frem, ikke antall og "eierskap". Det er ikke noen som eier linjene, de tilhører samme rase alle sammen.

Det eneste poenget med å bruke en hund i avl, BURDE være at man mener at den hunden har noe å tilføre rasen. Da BURDE man antageligvis ta vare på det man mener hunden tilfører rasen selv..

Angående hvem man avler for, så vet jeg godt at gode valpekjøpere ikke vokser på trær. Derfor har ikke jeg noe lyst til å drive oppdrett, selv om jeg har mye tanker om avl og forbedring - det hjelper nemlig ikke at jeg vil beholde den ene, når det kommer flere valper. Skal man ha kull, må ma ha gode valpekjøpere til hele kullet, og det er lite sannsynlig at det står og vipper på den siste valpen som man beholder selv.

Det har ikke så mye med "gode valpekjøpere" å gjøre for min del. Skal jeg ha et kull eller to på MIN hund, så er det fordi at jeg ønsker hennes egenskaper i mine neste hunder - ikke fordi jeg ønsker å frelse rasen. Så idealist gidder jeg ikke å være at jeg tar på meg flerfoldige år med planlegging, trening, konkurrering, sjekking av helse og mentalitet osv, bare for at ANDRE skal få hunder, jeg avler i såfall til MEG jeg, at jeg må ha gode valpekjøpere til resten av kullet er bare en bieffekt, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så lenge man klarer å ta hånd om alle hundene og gi de alt de trenger så for all del. Jeg tror det er veldig individuelt av hva man klarer å takle. Har aldri sagt noe annet, men fordi om jeg synes det er individuelt så har jeg liten tro på at en person klarer å gi alle hundene (6+ f.eks...) det de trenger av morsjon, sosialisering, trening, individuell kontakt med eier osv. Ihvertfall hvis eier i tillegg har en jobb, familie og unger. Utstillinger skal dras på, reising i forhold til parring osv. Da tror jeg det blir knapt med tid på hver enkelt hund.

Men hvis man får flere kull på hver tispe så kanskje man bør begrense hundeholdet litt da. Klare å motstå fristelsen for å beholde en valp i hvert kull. Men igjen, har man kapasitet nok så må man vel få lov til å gjøre akkurat hva man vil. Selv om jeg ikke synes det henger på greip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor MÅ man ha en langsiktig plan og planer om å produsere mange kull?

Nei, det spiller vel ingen rolle så lenge man avler på bra hunder? :)

Men for å få bra hunder å avle på MÅ noen ha hatt en langsiktig plan.

Man har et ønske og et mål med sitt oppdrett, og man kommer som oftest ikke dit på en generasjon, derfor må man ha en plan for å komme dit man ønsker, og man må gå noen generasjoner framover for å komme dit.

Når jeg har et kull her har jeg alltid tenkt 2-3 generasjoner framover i tid, og har endel tanker om de neste generasjonene, avl KREVER langsiktige planer om man skal lykkes.

Og ja selvfølgelig er det litt prestisje i dette også, uansett hva man holder på med og lykkes med så er jo det en personlig seier.

Å stå med en BEST in SHOW WINNER, og det i en GOLD CUP, med en hund fra mitt første kull og som var kun 15,5 mnd var en ubeskrivelig følelse, at hennes kullbror 2 mnd før ble BEST in SHOW på Spesialen var også ganske så bra ;-)

Å få den første norskeide og/eller oppdrettede Verdensvinner på rasen noensinne var helt ubeskrivelig, at hennes far fikk Veterantittelen samme utstilling, var like stort, selv om han bærer et annet kennelnavn enn vårt, men vi eier han.

Senere har en sønn av hannen fra vårt føste kull også blitt Verdensvinner, han bærer ikke vært kennelnavn, men jeg var like glad som eier/oppdretter, og en valp etter han igjen verdensvinner valp, selv om valper ikke får registrert titlene.

men fordi om jeg synes det er individuelt så har jeg liten tro på at en person klarer å gi alle hundene (6+ f.eks...) det de trenger av morsjon, sosialisering, trening, individuell kontakt med eier osv.

Men dette er bare noe du TROR, du VET ikke!

Og det er det jeg reagerer på, det oser fordommer!

n598141840_1672939_8167.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...