Gå til innhold
Hundesonen.no

Drakamp


charlotte

Recommended Posts

Jeg tror det er bra for alle hunder og vinne litt innimellom, da får de liksom mer motivasjon til å fortsette og leke. Jeg hadde hvertfall ikke giddi å lekt drakamp om jeg aldri vant.

Det er nok bra for usikre hunder og vinne. Veit om mange hunder som har fått bedre selvtillitt av det.

Men jeg ville nok ikke latt hunden vinne hele tida, veit ikke hvorfor, men det er bare naturlig for meg at den ikke vinner hele tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lurt å la hunder vinne i drakamp hvis de mangler selvtillit, men også for at de skal føle seg stolte og ikke miste motivasjonen.

Hunder som er veldig dominante bør man ikke ha drakamp med i det hele tatt synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på noe rangstige og klatring på rangstige osv mellom hund og eier. Derfor tror jeg naturlig nok heller ikke på at en hund som vinner en drakamp mellom hund og eier klatrer på rangstigen. Det hadde jeg nok heller ikke trodd om jeg hadde trodd på rangstige og klatring på rangstige osv mellom hund og eier.

Jeg tror at en hund som vinner en drakamp får styrka selvtilliten - og at det derfor kan være supert med drakamp for usikre hunder.

Selv har jeg slettes ikke en usikker hund, men jeg bruker allikevel drakamp mye som belønning, for Tinka syns det er dritkult. Vi har ingen god slipp-kommando, men det fungerer allikevel helt flott å ha drakamp, og at jeg vinner.

Uansett hvor usikker eller selvsikker en hund er tror jeg det kan være godt for den å få vinne en drakamp innimellom hvis man har en del drakamp, for å få opp motivasjonen og øke troen på at det går an å vinne, noe som vil gjøre det morsommere for hunden å ha drakamp - noe som igjen vil føre til at du har en super belønning som du kan bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at en hund som vinner en drakamp får styrka selvtilliten - og at det derfor kan være supert med drakamp for usikre hunder.

Selv har jeg slettes ikke en usikker hund, men jeg bruker allikevel drakamp mye som belønning, for Tinka syns det er dritkult. Vi har ingen god slipp-kommando, men det fungerer allikevel helt flott å ha drakamp, og at jeg vinner.

Uansett hvor usikker eller selvsikker en hund er tror jeg det kan være godt for den å få vinne en drakamp innimellom hvis man har en del drakamp, for å få opp motivasjonen og øke troen på at det går an å vinne, noe som vil gjøre det morsommere for hunden å ha drakamp - noe som igjen vil føre til at du har en super belønning som du kan bruke.

samme her :) ask digger drakamp, og jeg lar han vinne, ganske ofte faktisk. jeg bruker drakamp/leke som belønning og forsterkning når han løper løs på tur. da er det lettere for at han holder seg i nerheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...jeg har en "tøff i trynet" hannhund og han vinner nesten alltid.

Ikke at det ligger noen dypere mening i det fra min side:han vinner faktisk. :wink:

Jeg håper da inderlig ikke det kan slå negativt ut,for jeg har ikke tjangs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke på noe rangstige og klatring på rangstige osv mellom hund og eier. Derfor tror jeg naturlig nok heller ikke på at en hund som vinner en drakamp mellom hund og eier klatrer på rangstigen. Det hadde jeg nok heller ikke trodd om jeg hadde trodd på rangstige og klatring på rangstige osv mellom hund og eier.

Jeg tror at en hund som vinner en drakamp får styrka selvtilliten - og at det derfor kan være supert med drakamp for usikre hunder.

Selv har jeg slettes ikke en usikker hund, men jeg bruker allikevel drakamp mye som belønning, for Tinka syns det er dritkult. Vi har ingen god slipp-kommando, men det fungerer allikevel helt flott å ha drakamp, og at jeg vinner.

Uansett hvor usikker eller selvsikker en hund er tror jeg det kan være godt for den å få vinne en drakamp innimellom hvis man har en del drakamp, for å få opp motivasjonen og øke troen på at det går an å vinne, noe som vil gjøre det morsommere for hunden å ha drakamp - noe som igjen vil føre til at du har en super belønning som du kan bruke.

Helt enig med deg Ingvild! =D>

Chessea vinner masse drakamper :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp er noe jeg ikke driver så mye med, både pga dårlig slipp-kommando, pluss at da ville jeg alltid tapt :)

Hehe.. Jeg kan vinne. Men da må jeg ta den fra henne ved å åpn munnen hennes, og det er litt juks :)

Men, er enig med de andre, jeg tror det kan styrke en usikker hund uten at den tror den er øverst på stigen som alle snakker så mye om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Cita er veldig gira gidder hun å ha drakamp. Siden hun ofte syns det er så kjedelig prøver jeg å gjøre leken så gøy som mulig, og hun vinner ofte, men noen ganger vinner jeg også. Når leken er slutt bytter jeg ofte tauet/draleken med en godbit.

Skulle ønske det var like lett på Sonic :roll: Der må jeg gjøre drakamp mindre gøy, for han kan finne på å plutselig under en tur ta tak i båndet sitt og dra alt han kan. Og der står jeg og kan ikke gjøre noe annet enn å holde igjen så godt jeg kan (kan ikke slippe han og det er umulig å få tak i halsbåndet hans når han er slik). :wink: Prøver å vinne mye over Sonic, for hvis han vinner løper han til skogs med draleken sin :) , men desverre vinner han altfor ofte uten min vilje :)

Men tror ikke på rangstige mellom menneske og hund. Drakamp er bare moro :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved bruk av biteskinn med drakamp går nemlig Lisa såå fint fri ved fot, med klaskedekk og super presisjon. Men jeg veit ikke om jeg tør å bruke det til vanlig, er redd hun vil asossiere biteskinn med dummy og fugl. Det er ikke kult å ha en hund som river i stykker dummyene og biter hull i duene.. :/

Ang. drakamp og rangstige så tror jeg ikke en hund som vinner mye vil dominere eiern sin. Ikke i det hele tatt. Jeg tror tvert i mot man vil få bedre kontakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakamp er jo kjempebra som belønning for hunder som liker det' date=' altså vil jobbe for drakamp. Hvis hunden vinner så tror jeg den får styrka selvtilliten ja, men jeg tror ikke den blir nedfor fordi den ikke vinner, for å si det sånn...[/quote']

Det kommer vel helt an på hva hunden syns er moro det. Cita syns ikke selve drakampen er moro, men det å løpe rundt med draleken i munnen mens jeg "jager" henne og smårafser i leken. Sonic derimot, han syns det er moro å bare dra, dra og atter, atter dra :wink:

Hadde jeg vunnet leken hver eneste gang over Cita hadde hun allldri giddet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hadde vi faktisk om på kurs. :D

Instruktøren der sa at man SKAL la hunden vinne av og til for å gi den bedre selvtilitt. :D

det jeg har lest og...

syntes det er greit med en balanse der jeg... vinne litt og tape litt..

toya er stolt som en hane hver eneste gang hu vinner :Phehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Mine rottiser har alltid elsket drakamper. Ligger vel til rasen antagelig. Vi har lekt dette ofte - noen ganger vinner de - noen ganger vinner jeg. Uansett har det aldri påvirket forholdet til meg - jeg er lederen uansett. Dette sier vel mer om rottweileren enn om meg antagelig - de er utrolig lojale hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En klok person påstod i en bok at hunden ikke så på drakamper som en kamp mellom hund og eier, men en kamp der hund og eier kjempet SAMMEN mot leken/dyret. Hva mener dere om det? Høres egentlig logisk ut for meg. Dyr jakter jo sammen i naturen i samme flokk, og feller byttet sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunden klarer å skille mellom lek og kamp!

Jeg syns hunden skal vinne av og til! vinner den hele tiden kan det miste verdien, tror jeg! og vinner den aldri kan den fort bli lei og ikke ville ha drakamp mer!

Det gjelder kanskje ikke alle hunder, men vil tro det gjelder de fleste! min mening ihvertfall! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm tråden er gammel, men freister lykken med å svare med ett litt ot innlegg :P

Ser det er mange her som snakker rang... Hvordan 'vet' dere at hunden ligger høyt på rangstigen? Er det fordi den barsker seg ute? Knurrer når den ikke vil flytte seg, knurrer ved matfattet, rir på dere? Barsker seg ved å sparke bak seg når den har tisset?

Personlig har jeg brukt filla på den ene hunden min bevist! Han slet med dårlig selvtillit og trengte en liten boost. Han var likevel en barsking, brummet når jeg skulle ha han ned fra sofaen, barsket seg mot andre hunder og bråkte noe sinnsykt når han hadde tisset. Nå har alt dette bråket blitt borte selv om jeg leker voldsomt med filla, provoserer frem temperamentet hans og lar han vinne ofte. Han og jeg har fått ett bedre forhold og jeg er overhodet ikke bekymret for at han er en eller annen alien som har kommet inn i mitt hus for å overta alt, for så å få med seg alle hundene i nabolaget i en felles union mot menneskene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvor "naturlig" drakamp er for voksne hunder egentlig? Jeg ser på mine språksterke, tydelige hunder... som svært sjelden har drakamp annet enn med hverandre. Det er ikke snakk om noe samarbeid da, gitt - men om å vinne, med mye knurring! Da er gjerne den ene mer intens enn den andre, én hund har alltid "snillere" ører enn den andre. Og den som vinner gjenstanden, marsjerer triumferende avgårde med den - og vokter den mot den andre.

For dem later det til å være endel av et sosialt spill, fordi det er ujevne mellomrom mellom når de gjør det - og litt ulik motivasjon; noen ganger "trenger" visst den ene hunden å briske seg litt, så da nærmest kommer han og provoserer frem en drakamp med den andre. Som iblant overser ham, andre ganger ikke gjør det.

Den "høfligste" av disse to hundene synes det er litt udannet å ha så heftig drakamp med meg også, så da er ørene også veldige "snille".

Hannhunden er mer røff, og har "lært" drakamp med meg - han gjør det heftig, og i direkte "lissomkamp" med meg. Han får vinne den ofte, det er helt greit for meg - fordi vi er i lekemodus, og han slår av på det sekundet jeg signaliserer at nå er leken slutt. Han kan stå brølende over leken sin, mot meg, ene øyeblikket - og når jeg retter meg opp og sier "nok nå" i rolig stemme, så blir han mors lille gutt igjen.... og er bare snill og elskelig <_<

Felles for dem begge er at de sjelden vil ha drakamp med andre hunder, da går bytterespekten inn - det er kun hvis den andre hunden har erobret deres favorittleke at de går etter og prøver å finte den ut. Men sånne hund-mot-hund-drakamper, det er personlig ikke min favoritt - fordi der har hunder forskjellige preferanser; en hund som har lært at "det er lov" med de faste lekekameratene, kan møte en annen hund som oppfatter det som veldig freidig, og få seg en omgang...

Når man trener IPO/RIK, så er det noen ANDRE som driver drakampen med filla - etterhvert armen - og da var man i allfall før opptatt av at eier løp sammen vekk med hunden, og roste den; altså var eier ikke "med", hunden hadde vunnet over figuranten, og eier skulle være samarbeidspartner.

Men det er igjen LÆRING...

Så hva som er natur, hva som er individ, hva som er rase, og hva som er hva vi - eller andre hunder - lærer dem, det er et godt spørsmål... som jeg neppe tror vi "VET".

Men det er interessant å observere, og prøve å finne forklaringsmodeller på, og se om de stemmer, eller om de ikke stemmer, og om det er forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...