Gå til innhold
Hundesonen.no

"labbing"


Bananen

Recommended Posts

Halloisen.

Jeg vet ikke riktig hva det er, det er jo ikke direkte et problem, men ganske plagsomt av og til. Mine tidligere valper har aldri gjort slikt før, men Pøbel er ektstremt fæl til å "labbe" på folk. Det vil si at han bruker labbene sine ekstremt mye, spesielt i fjeset vårt. For en liten stund siden klasket han meg rett i øyet med kloen sin, og min reaksjon var tåresprut - au! Jeg vet ikke om det er kosing eller hva det er, men noe er det. :P Han labber liksom ofte sånn som katter gjør når de leker, på en måte? En labb - oppmerksomhet, takk!

Er det generelt en vanlig valpefakt som jeg har glemt av heeelt, eller er det typisk flat coated retrievere som gjør sånn? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT; gikk det bra med øyet ditt? Sita klora meg innpå øyet for et par år siden slik at det ble sår, og legen satte igang et skikkelig leven med øyelapp og salve og dråper.. Og moren min som jobber på øyeklinikk sa at det antagelig var fordi dersom det hadde blitt infeksjon i øyet kan det bli veldig alvorlig. For å si det kort; om du fikk sår på øyet må du gå til lege :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som Chessea, og forøvrig de fleste vannhunder jeg har møtt. :P Det er så absolutt et kjennetegn for rasen min i alle fall. Og helt sikkert ikke uvanlig hos flat heller. Min hund leker også veldig mye med labbene kontra hunder hun leker med. Klask, liksom! Andre hunder: Hæ? Hva f. er det du driver med? :P Chessea er ikke spesielt beregnelig når vi leker på gulvet, hun og jeg. Plutselig får jeg et klask i trynet.

Jeg synes det er en ganske uskyldig, søt greie jeg. Selvfølgelig er det litt slitsomt med en hund som tigger om oppmerksomhet vha labbene, men det er ikke noe verre enn piping/bjeffing eller annet. Chessea "labber" i stedet for sånne ting. Hun er 5,5 år gammel, så jeg regner ikke med det er noen valpegreie.

Kan jo nevne en ting hun gjør. Hvis vi koser på henne mens hun sitter ved siden av oss på gulvet ved sofaen, f.eks., så MÅ hun ha labben over armen vi koser med. Hun gir seg aldri, må bare ha den der. Merkelig greie, men for henne - helt nødvendig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, takk for svar! :P Jeg har liksom ikke noe særlig erfaring med "labbing", og Pøbel er nemlig ekstrem til tider! Det gikk forresten fint med øyet mitt, det var bare ****** vondt i øyeblikket, for å si det mildt!

Sambo fikk også en klæsj i øyet i dag, det gikk også fint. Jeg tror nesten Pøbel synes det er bedre å labbe til folk enn å faktisk gjøre noe annet, jeg. Får bare holde ut med daskingen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en labber, han blir 2 år i februar, og labber like mye nå som han gjorde som liten valp! Jeg har begynt å hyle som om jeg ble veldig skadd når han labber i ansiktsregionen, og det hjelper! Det har kommet seg den siste tiden, han labber like mye, men har blitt mye flnkere til å ikke labbe i ansiktet. Synes egentlig det er fryktelig sjarmerende, men labber har ingenting i ansiktet å gjøre. Han er like ille til å labbe på de andre hundene som på folk faktisk. :P

Maria: Mine foreldre har også en portis som også labber en del, morro å høre at det er vanlig for portisen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet egentlig ikke hvorfor de gjør dette,men min collie gjør det hvis hun vil ha oppmerksomhet da kan hun feks labbe meg på armen,eller år hun vil at jeg skal våkne da får jeg som regel en i ansiktet..Hvis hun er veldig i ekstase pga tur eller leking kommer jammen labben da også.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, Nenya er en "labber". Og personlig synes jeg det er forferdelig irriterende. Hun er uforsiktig og det gjør vondt å få en labb i trynet. Spesielt om morgenen når hun mener jeg skal stå opp og kommer daskende med en labb i sove-trynet mitt.. :P Noen hunder ER bare sånn, tror jeg. Det er jo en typisk valpegreie, og jeg tror de gjør det for å signalisere at de er snille/lekne. Håper hun vokser det litt av seg etterhvert som hun blir eldre. Hun gjør sånn med andre hunder også, og har alltid vært fæl på å bruke labbene. Pleier noen ganger å kalle henne boxer... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Pøbel er også skikkelig uforsiktig. Han kan klatre over på sofaen mens noen ligger og slapper av, og da går han gjerne over hodet ditt og slenger seg nedpå. Ikke vil ha vise at han har en eneste muskel intakt når man løfter han opp for å flytte ham heller. De er teite av og til, det er i hvert fall sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår fosterhund Lizzi, er veldig fæl til å labbe.

Hun er jo rottweiler/leonberger, så hun labber j**** hardt.

Å siden hun da bare skal være her tja 6-12 mnd (kom 02.sept) så har hun "uvaner" og ting vi gjerne skulle sett oss for uten.

Men hun labber ikke til meg, og ikke hopper hun på meg (men alle andre).

Jeg har irettesatt henne og lært henne at det ikke er greit for meg.

Å det ser ut til å funke, men ikke mye morsomt når hun labber ut kontaktlinser på folk vi har på besøk *flau*.

Hun labber mye på samboeren min, men da mere kosete og forsiktig, så det er vel oppmerksomhets-søkende adferd ovenfor besøk vil jeg tro!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie er en snart 8 år gammel sheltie, og hun er veldig labbete. Om man herjer med henne, så kommer det fort en labb eller helst to i ansiktet ditt, og når jeg skal lære inn noe nytt og hun kanskje blir litt frustrert, så dæljer hun labben borti hva det enn er jeg prøver å lære henne. Brukte laaang rtid på å få henne til å skjønne at apporten skulle taes med munnen og ikke slenges veggimellom med labben :)

Kjegler er samme problemet. Det flagrer kjegler veggimellom om hun blir opphisset eller frustrert når vi trener :)

Sitter med en rød stripe nedover kinnet i dag, jeg var litt uforsiktig i morges og gira henne litt opp før vi stod opp. Poff, labb i trynet og veldig vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. men ikke Harly?

Balrog gjør det litt, men tror mest det er en valpegreie og ikke noe han kommer til å fortsette med.

Niks, han biter oss heller i tærne, nesen, hendene, øreflippen eller hva som helst annet som ser ut til å friste... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he. Daglige klask i ansiktet forekommer her også.

Mali snakker veldig med labbene sine. Hvis ikke hun får kontakt med å bruke snuta eller tunga, så prøver hun med labbene.

Det var med andre ord meget lett å lære henne "high five"! :)

Og der ga du meg en idè. Jeg tenkte jeg skulle lære balder det i kveld, og jeg tror det tok toppen et minutt før han skjønte det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der ga du meg en idè. Jeg tenkte jeg skulle lære balder det i kveld, og jeg tror det tok toppen et minutt før han skjønte det. :)

Chessea kan high five med begge labber, hun løfter den motsatte av det jeg gjør. Og så kan hun give me ten! Kjempelett å lære sånt til en "labbe"-hund :) Og et bra partytriks å vise frem, ikke minst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat'en her også labber mye og det gjør vondt. Han har blitt stor nå og jeg syns ikke labbingen er like sjarmerende lenger, ikke er det sjarmerende at han skal bruke labbene så sykt mye i både lek og trening heller. Labbe til apporter f.eks er han veldig god på :) Det har roet seg litt i forhold til før da, men det er kun fordi jeg jobber med å dempe det.

Lære han high five eller gi labb kunne ikke falle meg inn :D Syns han fekter mer enn nok med labbene sine. Dette gjør han også i lek med andre hunder... *poff* så får en annen en labb midt i ansiktet. Andre hunder syns heller ikke det er særlig sjarmerende :ahappy:

Nå er jo dette den eneste flat'en jeg har eller har hatt, men virker som om rasen er litt sånn ja :ahappy: Ser forresten at du har hund fra samme oppdretter som meg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel er også veeeldig labbete mot andre hunder. Vi passer ei rottistispe nå, og hun får ofte gjennomgå av både tenner og labber. Hun har løpetid nå, så det virker som om hun liker det, på en måte. :ahappy: Rett før løpetida passet vi henne også, og da var hun tålmodig leeenge før hun sa i fra at det var nok. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange GD'er er også fæle til å "labbe" både for oppmerksomhet og under lek... Odg de treffer ganske høyt når de står og slenger ut en labb, sånn ca magehøyde :ahappy:

Jeg har en som labber for det meste (Nanti) både i lek og for å få oppmerksomhet. En grund til at vi ikke har trent "gi labb" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Michellus

Av det jeg har sett så kommer det ann på om hunden har lært seg "gi labb". Ene weimen til venninna mi labber hele tiden for oppmerksomhet, fordi hun vet at dem ber om den atferden hele tiden. Andre weimen gjør så og si aldri dette egentlig.. Boxeren til venninna mi kliner til meg hele tiden når jeg tuller med han :wub:

Men er jo ikke sikkert at dette har noe med hverandre å gjøre, men er det jeg har erfart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av mine hunder har bc'en lært å gi labb, forskjell på høyre og venstre labb osv... men han fekter aldri med labbene alikevell :rolleyes2: Ikke maser han om oppmerksomhet med labbene heller. Mens flat'en har vært labbete siden han var bitte liten, så han har aldri fått respons på labbing eller lært å gi labb. Alikevell så er han intens med labbene, så jeg tror nok det er noe raseavhengig også :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...