Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakevendende lungebetennelse


Mirai

Recommended Posts

Det siste 1,5 året har Mona blitt syk hver gang etter løpetiden, og også nå det siste halvåret begynt å bli det mellom løpetidene også. Tror jeg hadde en tråd på det tildligere, hun blir liksom akutt slapp og dårlig og vil ikke engang ha menneskemat :lol: Vi fikk konstatert for 2 ganger siden at det var lungebetennelse og dyrlegen sa at det var noe som fort kunne komme igjen og igjen. Og det gjør det tydeligvis :/ nå er hun syk igjen, pusten går tungt og hun er forferdelig slimete. Veldig slapp også (dog litt bedre idag enn i går kveld, da hun ble syk).

Så det er jo da tredje gangen eller noe sånn i år hvor hun bare helt plutselig blir helt utslått og nesten ikke orker å gå engang, vil bare ligge og ikke gjøre noenting.

Er det noe vi kan gjøre, eller ikke bør gjøre? Tenker på forebygging osv. Ser ut som at dette er det som kanskje kan bli hennes bane til slutt, så vi vil jo prøve å holde det unna så mye som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at homeopati kan være bra i slike tilfeller. "Kroniske" eller gjentakende sykdommer/lidelser som er litt spesielle og uvanlige, ser ut til å respondere bra hvis man får tak i riktige middelet. Det koster sikkert litt å gå til en homeopat som kan hjelpe med å finne riktig middel, men når du først har funnet det, er selve "medisinen" relativt billig. Kanskje må hun gå på det fra og til i et år før det er helt 100% bra, men til gjengjeld så blir hun jo bra da. Det hadde i alle fall jeg prøvd før jeg hadde vurdert kastrering som et greit alternativ. Det høres slett ikke noe morro ut med lungebetennelse til stadighet.. :lol: Har dere forresten behandlet henne med noe når hun får dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunden din er stresset. Stress pga løpetid eller kommende løpetid, hormoner i flyt osv.

Stress (den kroniske typen) senker immunforsvaret, og man blir mottagelig for infeksjoner. Dette gjelder både mennesker og dyr.

Tror kanskje jeg ville vurdert sterilisering, hvis det er slik at hunden din blir så stresset av hormonene at det medfører lungebetennelser hver gang. Det tror jeg kanskje veterinæren vil være enig i.

Da jeg var i jobb, hadde jeg lungebetennelse omtrent annenhver måned. Hvorfor? Pga høyt stress. Det bare haglet lungebetennelser og det pågikk i flere år.

Etter at jeg sluttet å jobbe, har jeg ikke hatt en eneste lungebetennelse, fordi jeg ikke lenger føler det kroniske stresset. Det var som å klippe av en snor. *snipp* Ingen flere lungebetennelser, borte vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har fått antibiotikakur to ganger. Den forrige gangen hun ble syk var for mindre enn 1,5 mnd siden (kanskje 6 uker omtrentelig?) og da fikk hun en kur. Det var rett etter løpetiden, og nå er hun altså syk igjen. Virker som det er bittelitt mindre kraftig denne gangen, men samme greia.

Nå skal jeg si noe som er veldig kynisk og sikkert helt grusom, men. Hun blir jo 6 år til våren. Jeg er ikke sikker på at kastrering er noe vi kommer til å gjøre NÅ (med mindre man kan påvise at hun blir syk pga. det og få det dekket av forsikring?). Ulvehunder blir jo ikke så veldig gamle :lol:

Det første jeg tenkte da du foreslo stress var "nei, umulig, for hun er IKKE en stresset hund". Men jeg kan jo ikke utelukke det 100%, vet jo ikke hva som foregår inni henne. Hun gir ingen tegn utad på stress og det er ikke noe vi har gjort i det siste som skulle ha påvirket hjemmesituasjonen eller noe (annet enn at jeg har reist mye det siste året? De andre 3 er jo fortsatt hjemme hele tiden og hun har jo bodd med dem nesten hele livet sitt + vokst opp der).

Huset har blitt pusset opp siden i fjor, kanskje det er en annen trekk? På gulvet eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun ikke ble helt frisk etter den siste lungebet? At antibiotikaen ikke var rett/høy nok dose? Jeg ville vært veldig føre var til neste løpetid, propp i henne c-vit, omega-3 og hvitløk for å booste immunforsvaret, og pass ekstra godt på at hun ikke blir våt/kald. Gjentatte lungebet på en såpass "gammel" gigant er ikke bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hun har fått antibiotikakurer vil jeg tro det er bekreftet at det er bakteriell lungebetennelse? Er det tatt prøver for å påvise hvilke(n) bakterie®?

Hvis det er som du skriver at det kommer etter løpetid ville jeg kastrert altså, ihvertfall så lenge hun ikke viser noen tegn til å være redusert på grunn av alderen (hun er jo ikke SÅ gammel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umiddelbart tenker jeg at Mona har svært nedsatt immunforsvar og at akupunktur/homeopati er veien å gå for å få dette til å rett seg. Er selv lungesyk og er blitt radikalt bedre av akupunktur.

Når jeg tenker kun symptomatisk og det er kanskje litt "far fetched" så tenker jeg lungebetennelsevaksine, det finnes for mennesker. Har selv tatt den og har ikke hatt lungebetennelse de siste årene - bare en del bronkitt og betennelser i øvre luftveier, men så er ikke jeg et godt eksempel heller.. Vet om flere som har tatt den med veldig god effekt. Poenget mitt er at det finnes en vaksine som hindrer lungebetennelser og siden det meste av skolemedisin som brukes på hund er designet for mennesker skader det ikke å høre med veterinær om denne vaksinen kan være aktuell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måske er det her et irrelevant spørgsmål efter norske forhold, men er hun tjekket for hjerte/lungeorm? Det er noget af det første man undersøger i Danmark, hvis hunde har luftvejsproblemer, for det djævelske skidt er blevet et problem i de senere år. Ved ikke om I også har det nordpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle forslag og erfaringer, skal ta det videre i familien her :)

Hun er ikke sjekket for hjerteorm, nei. Er usikker selv på om vi har det i Norge, det er sikkert noen andre her som vet det? :)

Argyros: Husker ikke om det ble sendt inn prøver, jeg TROR ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle forslag og erfaringer, skal ta det videre i familien her :)

Hun er ikke sjekket for hjerteorm, nei. Er usikker selv på om vi har det i Norge, det er sikkert noen andre her som vet det? :)

Argyros: Husker ikke om det ble sendt inn prøver, jeg TROR ikke det.

Nei, vi har ikke hjerteorm i Norge (enda), men om hun har vært i Danmark kan hun i teorien ha det. Det overføres vel i hovedsak via snegler om jeg husker riktig.

Det er første pri synes jeg, å ta prøver for å påvise bakterien, siden det kommer tilbake. Da kan man undersøke den for resistens og gi spesifikk behandling. Hva slags symptomer har hun? Hvilken farge er det på slim som kommer opp? Jeg lurer liksom litt på om det er bakterielt i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slimet som kommer er en blanding av hvitt og klart. Alt kommer i en stor klump som er veldig enkel å ta opp fra gulvet. Som regel er det ingen symptomer, hun spiser og drikker normalt, så blir hun plutselig helt akutt dårlig. Er ikke noe slapp i et par dager før det blir verre eller noe slikt, det bare plutselig starter og da går det veldig fort nedover. Tar mindre enn 5 timer fra hun går fra (tilsynelatende) normal og til hun bare vil ligge rett ut og ikke engang løfte blikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slimet som kommer er en blanding av hvitt og klart. Alt kommer i en stor klump som er veldig enkel å ta opp fra gulvet. Som regel er det ingen symptomer, hun spiser og drikker normalt, så blir hun plutselig helt akutt dårlig. Er ikke noe slapp i et par dager før det blir verre eller noe slikt, det bare plutselig starter og da går det veldig fort nedover. Tar mindre enn 5 timer fra hun går fra (tilsynelatende) normal og til hun bare vil ligge rett ut og ikke engang løfte blikket.

Bakterieslim er som regel grønt eller gult, og lukter gjerne ikke blomster.

Jeg synes ikke det høres ut som riktig diagnose, men først må man nesten utelukke at det er bakteriell lungebetennelse ved å ta prøver. Så kan man begynne å tenke i andre baner og ta røntgen og blodprøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassa (10 år) har/er akkurat ferdig med løpetid nå. Hun har fått en grov hoste (ei lita tutte på 18 kg som hoster som en stor mann på 70 år...). Hun hoster egentlig ikke så mye, men lager lyder når hun ligger/legger seg ned. I tillegg så synes jeg at matlysten hennes har gått ned. Hun er mer forsiktig når hun spiser og drikker.

Jeg skal til veterinæren i morgen, men lurer litt på om dette kan være lungebetennelse? Hvordan merker du det?

Jeg er selvfølgelig veldig bekymret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tassa (10 år) har/er akkurat ferdig med løpetid nå. Hun har fått en grov hoste (ei lita tutte på 18 kg som hoster som en stor mann på 70 år...). Hun hoster egentlig ikke så mye, men lager lyder når hun ligger/legger seg ned. I tillegg så synes jeg at matlysten hennes har gått ned. Hun er mer forsiktig når hun spiser og drikker.

Jeg skal til veterinæren i morgen, men lurer litt på om dette kan være lungebetennelse? Hvordan merker du det?

Jeg er selvfølgelig veldig bekymret :)

Jeg vil ikke skremme deg, men siden du sier at hun "lager lyder når hun ligger" så ville jeg vært forberedt på at det KAN være væske i lungene (hjertesvikt) på en såpass gammel dame.. :P

Krysser fingrene for kennelhoste! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke skremme deg, men siden du sier at hun "lager lyder når hun ligger" så ville jeg vært forberedt på at det KAN være væske i lungene (hjertesvikt) på en såpass gammel dame.. :)

Krysser fingrene for kennelhoste! :)

Sender deg PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...