Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakevendende lungebetennelse


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Det siste 1,5 året har Mona blitt syk hver gang etter løpetiden, og også nå det siste halvåret begynt å bli det mellom løpetidene også. Tror jeg hadde en tråd på det tildligere, hun blir liksom akutt slapp og dårlig og vil ikke engang ha menneskemat :lol: Vi fikk konstatert for 2 ganger siden at det var lungebetennelse og dyrlegen sa at det var noe som fort kunne komme igjen og igjen. Og det gjør det tydeligvis :/ nå er hun syk igjen, pusten går tungt og hun er forferdelig slimete. Veldig slapp også (dog litt bedre idag enn i går kveld, da hun ble syk).

Så det er jo da tredje gangen eller noe sånn i år hvor hun bare helt plutselig blir helt utslått og nesten ikke orker å gå engang, vil bare ligge og ikke gjøre noenting.

Er det noe vi kan gjøre, eller ikke bør gjøre? Tenker på forebygging osv. Ser ut som at dette er det som kanskje kan bli hennes bane til slutt, så vi vil jo prøve å holde det unna så mye som mulig.

Skrevet

Jeg har inntrykk av at homeopati kan være bra i slike tilfeller. "Kroniske" eller gjentakende sykdommer/lidelser som er litt spesielle og uvanlige, ser ut til å respondere bra hvis man får tak i riktige middelet. Det koster sikkert litt å gå til en homeopat som kan hjelpe med å finne riktig middel, men når du først har funnet det, er selve "medisinen" relativt billig. Kanskje må hun gå på det fra og til i et år før det er helt 100% bra, men til gjengjeld så blir hun jo bra da. Det hadde i alle fall jeg prøvd før jeg hadde vurdert kastrering som et greit alternativ. Det høres slett ikke noe morro ut med lungebetennelse til stadighet.. :lol: Har dere forresten behandlet henne med noe når hun får dette?

Skrevet

Jeg tror hunden din er stresset. Stress pga løpetid eller kommende løpetid, hormoner i flyt osv.

Stress (den kroniske typen) senker immunforsvaret, og man blir mottagelig for infeksjoner. Dette gjelder både mennesker og dyr.

Tror kanskje jeg ville vurdert sterilisering, hvis det er slik at hunden din blir så stresset av hormonene at det medfører lungebetennelser hver gang. Det tror jeg kanskje veterinæren vil være enig i.

Da jeg var i jobb, hadde jeg lungebetennelse omtrent annenhver måned. Hvorfor? Pga høyt stress. Det bare haglet lungebetennelser og det pågikk i flere år.

Etter at jeg sluttet å jobbe, har jeg ikke hatt en eneste lungebetennelse, fordi jeg ikke lenger føler det kroniske stresset. Det var som å klippe av en snor. *snipp* Ingen flere lungebetennelser, borte vekk.

Skrevet

Hun har fått antibiotikakur to ganger. Den forrige gangen hun ble syk var for mindre enn 1,5 mnd siden (kanskje 6 uker omtrentelig?) og da fikk hun en kur. Det var rett etter løpetiden, og nå er hun altså syk igjen. Virker som det er bittelitt mindre kraftig denne gangen, men samme greia.

Nå skal jeg si noe som er veldig kynisk og sikkert helt grusom, men. Hun blir jo 6 år til våren. Jeg er ikke sikker på at kastrering er noe vi kommer til å gjøre NÅ (med mindre man kan påvise at hun blir syk pga. det og få det dekket av forsikring?). Ulvehunder blir jo ikke så veldig gamle :lol:

Det første jeg tenkte da du foreslo stress var "nei, umulig, for hun er IKKE en stresset hund". Men jeg kan jo ikke utelukke det 100%, vet jo ikke hva som foregår inni henne. Hun gir ingen tegn utad på stress og det er ikke noe vi har gjort i det siste som skulle ha påvirket hjemmesituasjonen eller noe (annet enn at jeg har reist mye det siste året? De andre 3 er jo fortsatt hjemme hele tiden og hun har jo bodd med dem nesten hele livet sitt + vokst opp der).

Huset har blitt pusset opp siden i fjor, kanskje det er en annen trekk? På gulvet eller noe.

Skrevet

Kanskje hun ikke ble helt frisk etter den siste lungebet? At antibiotikaen ikke var rett/høy nok dose? Jeg ville vært veldig føre var til neste løpetid, propp i henne c-vit, omega-3 og hvitløk for å booste immunforsvaret, og pass ekstra godt på at hun ikke blir våt/kald. Gjentatte lungebet på en såpass "gammel" gigant er ikke bra..

Skrevet

Siden hun har fått antibiotikakurer vil jeg tro det er bekreftet at det er bakteriell lungebetennelse? Er det tatt prøver for å påvise hvilke(n) bakterie®?

Hvis det er som du skriver at det kommer etter løpetid ville jeg kastrert altså, ihvertfall så lenge hun ikke viser noen tegn til å være redusert på grunn av alderen (hun er jo ikke SÅ gammel).

Skrevet

Umiddelbart tenker jeg at Mona har svært nedsatt immunforsvar og at akupunktur/homeopati er veien å gå for å få dette til å rett seg. Er selv lungesyk og er blitt radikalt bedre av akupunktur.

Når jeg tenker kun symptomatisk og det er kanskje litt "far fetched" så tenker jeg lungebetennelsevaksine, det finnes for mennesker. Har selv tatt den og har ikke hatt lungebetennelse de siste årene - bare en del bronkitt og betennelser i øvre luftveier, men så er ikke jeg et godt eksempel heller.. Vet om flere som har tatt den med veldig god effekt. Poenget mitt er at det finnes en vaksine som hindrer lungebetennelser og siden det meste av skolemedisin som brukes på hund er designet for mennesker skader det ikke å høre med veterinær om denne vaksinen kan være aktuell?

Skrevet

Måske er det her et irrelevant spørgsmål efter norske forhold, men er hun tjekket for hjerte/lungeorm? Det er noget af det første man undersøger i Danmark, hvis hunde har luftvejsproblemer, for det djævelske skidt er blevet et problem i de senere år. Ved ikke om I også har det nordpå?

Skrevet

Takk for alle forslag og erfaringer, skal ta det videre i familien her :)

Hun er ikke sjekket for hjerteorm, nei. Er usikker selv på om vi har det i Norge, det er sikkert noen andre her som vet det? :)

Argyros: Husker ikke om det ble sendt inn prøver, jeg TROR ikke det.

Skrevet

Takk for alle forslag og erfaringer, skal ta det videre i familien her :)

Hun er ikke sjekket for hjerteorm, nei. Er usikker selv på om vi har det i Norge, det er sikkert noen andre her som vet det? :)

Argyros: Husker ikke om det ble sendt inn prøver, jeg TROR ikke det.

Nei, vi har ikke hjerteorm i Norge (enda), men om hun har vært i Danmark kan hun i teorien ha det. Det overføres vel i hovedsak via snegler om jeg husker riktig.

Det er første pri synes jeg, å ta prøver for å påvise bakterien, siden det kommer tilbake. Da kan man undersøke den for resistens og gi spesifikk behandling. Hva slags symptomer har hun? Hvilken farge er det på slim som kommer opp? Jeg lurer liksom litt på om det er bakterielt i det hele tatt..

Skrevet

Slimet som kommer er en blanding av hvitt og klart. Alt kommer i en stor klump som er veldig enkel å ta opp fra gulvet. Som regel er det ingen symptomer, hun spiser og drikker normalt, så blir hun plutselig helt akutt dårlig. Er ikke noe slapp i et par dager før det blir verre eller noe slikt, det bare plutselig starter og da går det veldig fort nedover. Tar mindre enn 5 timer fra hun går fra (tilsynelatende) normal og til hun bare vil ligge rett ut og ikke engang løfte blikket.

Skrevet

Slimet som kommer er en blanding av hvitt og klart. Alt kommer i en stor klump som er veldig enkel å ta opp fra gulvet. Som regel er det ingen symptomer, hun spiser og drikker normalt, så blir hun plutselig helt akutt dårlig. Er ikke noe slapp i et par dager før det blir verre eller noe slikt, det bare plutselig starter og da går det veldig fort nedover. Tar mindre enn 5 timer fra hun går fra (tilsynelatende) normal og til hun bare vil ligge rett ut og ikke engang løfte blikket.

Bakterieslim er som regel grønt eller gult, og lukter gjerne ikke blomster.

Jeg synes ikke det høres ut som riktig diagnose, men først må man nesten utelukke at det er bakteriell lungebetennelse ved å ta prøver. Så kan man begynne å tenke i andre baner og ta røntgen og blodprøver.

Skrevet

Tassa (10 år) har/er akkurat ferdig med løpetid nå. Hun har fått en grov hoste (ei lita tutte på 18 kg som hoster som en stor mann på 70 år...). Hun hoster egentlig ikke så mye, men lager lyder når hun ligger/legger seg ned. I tillegg så synes jeg at matlysten hennes har gått ned. Hun er mer forsiktig når hun spiser og drikker.

Jeg skal til veterinæren i morgen, men lurer litt på om dette kan være lungebetennelse? Hvordan merker du det?

Jeg er selvfølgelig veldig bekymret :)

Skrevet

Tassa (10 år) har/er akkurat ferdig med løpetid nå. Hun har fått en grov hoste (ei lita tutte på 18 kg som hoster som en stor mann på 70 år...). Hun hoster egentlig ikke så mye, men lager lyder når hun ligger/legger seg ned. I tillegg så synes jeg at matlysten hennes har gått ned. Hun er mer forsiktig når hun spiser og drikker.

Jeg skal til veterinæren i morgen, men lurer litt på om dette kan være lungebetennelse? Hvordan merker du det?

Jeg er selvfølgelig veldig bekymret :)

Jeg vil ikke skremme deg, men siden du sier at hun "lager lyder når hun ligger" så ville jeg vært forberedt på at det KAN være væske i lungene (hjertesvikt) på en såpass gammel dame.. :P

Krysser fingrene for kennelhoste! :)

Skrevet

Jeg vil ikke skremme deg, men siden du sier at hun "lager lyder når hun ligger" så ville jeg vært forberedt på at det KAN være væske i lungene (hjertesvikt) på en såpass gammel dame.. :)

Krysser fingrene for kennelhoste! :)

Sender deg PM.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...