Dommere generelt

[pippin]

Siden den andre tråden ganske åpenbart gikk på person så tenkte jeg vi kunne ha en åpen diskusjon om dommere generelt. Og måten noen av dem kan behandle hunder på. Tror ikke denne skal behøves å stenges så ikke gå inn på navngitte personer.

Synes det er ganske interessant å høre deres syn på saken. Også fra aktive utstillere. Finnes det virkelig eiere som gjør alt for å få sløyfe og derfor ikke bryr seg hvordan hunden blir behandlet, så lenge mulighetene for gevinst er der? Ja det tror jeg garantert.. Hvorfro det er så viktig aner jeg ikke, men jeg mener at man går for langt hvis man la hunden sin bli behandlet røft (type FOR røft). I situasjoner hunden tydelig viser at den ikke takler eller liker noe særlig.

Kjør debatt!

[ipadda]

Siden den andre tråden ganske åpenbart gikk på person så tenkte jeg vi kunne ha en åpen diskusjon om dommere generelt. Og måten noen av dem kan behandle hunder på. Tror ikke denne skal behøves å stenges så ikke gå inn på navngitte personer.

Synes det er ganske interessant å høre deres syn på saken. Også fra aktive utstillere. Finnes det virkelig eiere som gjør alt for å få sløyfe og derfor ikke bryr seg hvordan hunden blir behandlet, så lenge mulighetene for gevinst er der? Ja det tror jeg garantert.. Hvorfro det er så viktig aner jeg ikke, men jeg mener at man går for langt hvis man la hunden sin bli behandlet røft (type FOR røft). I situasjoner hunden tydelig viser at den ikke takler eller liker noe særlig.

Kjør debatt!

Nå har jeg deltatt på endel utstillinger, men det finnes jo personer her inne som har holdt på uendelig mye lengre en meg da.

Jeg kan bare snakke for meg selv når jeg sier at jeg ikke ville stilt for en dommer dersom tidligere hunder i ringen ikke blir behandlet bra. Nå har jeg heldigvis til gode å møte dommere som behandler hunden som dritt, jeg har faktisk ikke opplevd andre ting en positive ting i ringen fra dommerens side.

Jeg hadde en episode med Betty i starten av hennes utstillingskarriere som stoppet oss litt, men det var helt og holdent min feil, da jeg stilte henne etter at hun hadde ramlet, fordi hun ikke viste fysiske tegn på smerter etter fallet. Når hun slo seg så gjør jeg regning med det er sånn som hos oss mennesker hvor vi kanskje ikke kjenner vondt akkurat der og da, men over natten har hun nok plutselig blitt litt øm, og da dommeren skulle kjenne på den plassen utløste han er reaksjon hos bikkja. Ingen tenner, glefsing o.l, men reaksjon nok til at han ga henne en 0.

Jeg har truffet ufattelig mange gode dommere jeg har stillt for, å kan med hånden på hjertet si at det ikke er én av de vi har stilt for i år jeg ikke kunne stillt for igjen med tanke på håndtering. Ikke alle dommere liker hunden(e) mine, sånn er det jo, men håndteringsmessig har jeg fremdeles til gode å møte en dommer jeg ikke vil stille for igjen.

Edit: Nå lyver jeg, jeg har en dommer jeg ikke kommer til å stille hannhund for igjen, da denne dommeren mente at hannene skulle være så sterke psykisk at han skulle kunne ta dem i skinnposene, holdte fast og knurre. Jeg trakk bikkja på den utstillingen.

[Siri]

Finnes det virkelig eiere som gjør alt for å få sløyfe og derfor ikke bryr seg hvordan hunden blir behandlet, så lenge mulighetene for gevinst er der?

Dessverre finnes det folk i utstillingsmiljøet (og andre hundemiljøer) som går over lik for å vinne, enten det gjelder å dope hundene, benytte ulovlige midler eller håndtere hundene på en måte man vanligvis ikke ville gjort.

Nå har jeg heldigvis tilgode å stille for dommere som håndterer hundene stygt, og jeg har stilt for temmelig mange forskjellige dommere gjennom snart 20 år som aktiv utstiller. Jeg har heller ikke sett stort til dårlig hundebehanlig faktisk - jeg kan egentlig ikke huske å ha sett det heller. Jeg har HØRT om enkelte dommere som er for tøffe og brå med hundene, men har fått helt annen oppfatning av dem selv når jeg har stilt for samme dommer - så det er vel også noe med hva man oppfatter som brå og tøff, evt at enkelte hunder reagerer lettere enn andre på mer "håndfast" håndtering (og da tenker jeg ikke på at dommer holder fast hunden og behandler dem stygt - mer at de bare gjør det de skal uten noe mer om og men).

[SusanneL]

Vanskelig å diskutere da noen synes at dommeren burde ha tid til 5 minutters forsiktig tilnærming av hunden før den kanskje får kikke på tennene. Mens andre mener at en hund som er meldt på en utstilling skal takle å bli "græbbet" tak i av en fremmed og akseptere å bli kjent og klemt overalt.

En veltrent hund som står stille og totalt aksepterer håndtering vil heller ikke bli behandlet verken hardt eller tilsynelatende voldsomt på en utstilling.

Dessverre er ikke dommere mer enn mennesker de også, og noen virker knapt å engang LIKE hunder... Så veldig forskjellig behandling av hundene må man bare forvente seg. Derfor er det endel dommere som blir anbefalt av oss oppdrettere å "starte" med - og de er sjelden allrounddommere, finner eller sør- eller østeuropeere, liksom.. (Ikke på min rase i alle fall)

Om det er synd på hundene når de blir utsatt for situasjoner de ikke takler? Ja, selvsagt - det er det bestandig. Men ansvaret for å unngå dette er eierens, ikke dommer/testleder/forbipasserende/etc.

Om det er lett å sitte på utsiden av en situasjon å bombastisk utttale seg om hvordan man hadde, kunne eller skulle reagert selv? Oh yes, det er noe vi er aller flinkest til!

Hvordan forskjellige hunderaser holdes/håndteres er heller ikke sammenlignbart mellom rasene.

Man kan holde/løfte en liten hund på helt annen måte enn en stor. En St.bernhard hadde vel knapt overlevd å bli løftet i halen og hodet, mens en liten hund gjør det. Man kveler ikke nødvendigvis en hund bare fordi man holder den rundt halsen, eller løper i stram line. Å holde halen i riktig posisjon er kanskje "traumatisk" for en hund (mange misliker at man rører halen i det hele tatt), andre er vant til det og totalt komfortable med det.

Jeg synes at det er et kjempeviktig tema som blir berørt her! Det ER mye stygg behandling av hundene pga konkurranser, dessverre ingen tvil om det. Og aller værst er det jo når det er eieren (eller handleren) som er den som påfører hunden dette. Hvordan har den hunden det i det daglige livet da, liksom?

Hunder er nærmest rettsløse, og det synes dessverre veldig godt på utstillinger. Jeg er "møkk" lei av å se hunder pile rundt som forslåtte vesener i utst.ringen, men jeg vet jo at anmeldelser bare koker bort når de er riktet mot de "kjente og kjære" utstillerne som legger igjen mye penger i NKK-lommeboka.

Problemet er å dokumentere/bevise noe som er reelt og vanntett.

Susanne

[pippin]

Ja det er mange som behandler bikkja som dritt på en utstilling. Mange er vel der bare for sin egen skyld og ikke rasens..

At hunder skal tåle å bli tatt på er jeg enig i. Men hvor mye er "tatt på"? At den skal tåle å bli kjent på langs kroppen og på musklaturen er jo greit. Og at de skal klare å vise tenner uten noen reaksjon der. Men jeg synes at hvis man tar et grep om halsen på en hund, liten eller stor, og hunden viser ubehag så stopper man der. Hvorfor skal man plage hundene til å gjøre som de ikke vil? Er det for at de vil gi de 0 poeng eller? Det går fint an å stille opp en hund uten å løfte på den...! Er jo ikke rart at mange hunder reagerer når de blir klemt hardt på, svingt i lufta etter hale/hals osv. Skulle man kreve at hunden burde akseptere dette? For meg er det hel hull i hodet å skulle kreve ro av en hund i en slik situasjon.

[Symra&Pippin]

Et veldig trist tema. Jeg har heller aldri opplevd at hunden min har blitt dårlig håndtert av en dommer. Skulle det skje en gang, så er jeg 100% sikker på at jeg ville forlatt ringen i protest. Jeg har nulltoleranse for sånt. Hvis alle hadde gjort det, ville nok hardhendte dommere forsvunnet ganske raskt.

Enig med Susanne i at det er handleren som må protestere. Men raseklubber har også et ansvar m.h.t å si fra at de ikke ønsker dommere som behandler hunder dårlig.

[patricia]

Jeg har stilt ut i mange herrens år, helt siden jentungestadiet, og bare en eneste gang opplevd ufin behandling. En finsk dommer gjorde det hun kunne for å skremme hunden min. heldigvis foe henne var hunden en stødig sak som ikke ble vippet av pinnen. Jeg, derimot, freste "hva pokker holder du på med "?

Hun svarte at en brukshundrase skal tåle dette, før hun ga meg en blå sløyfe...

[SiriEveline]

Min venninne opplevde en ringsekretær som skulle rette på bordet mens hunden sto oppå, det var jo veldig urettferdig ovenfor hunden og handler. Men jeg tror denne personen raskt innså at dette var litt dumt.

Dog er jo ikke dette røff behandling ala det jeg føler denne tråden handler om.

Og når det kommer til å se å tenner og sånn, så føler jeg at dette er endel av treningen. Utstilling er en hundesport på lik linje som lydighet, og der møter man ikke opp uten å ha trent, ihvertfall forventer man ikke et godt resultat.

Altså en hund bør tåle at man tar på den, og ser på tenner, men behandling bør være normal.. og det er vel her problemene dukker opp.

Hva er normalt? Er det forskjellig i andre steder i verden, enn det vi nordmenn oppfatter? Skal man da dømme en dommer bare fordi de har en annen oppfatning enn oss?

Personlig syntes jeg det er bedre å unngå å stille for slike dommere, om man ikke føler at hunden deres tåler behandlingen. Og valper, debutanter bør nok alltid stilles for dommere man er sikker på at er rolige og tar seg god tid.. altså er jo valpeshow å anbefale, et sted jeg mener at man som arrangør bør være sikker på dommeren man booker inn.

Når det kommer til såpass røff behandling, at det generelt ikke burde aksepteres, så burde man som handler selvfølgelig reagere i øyeblikket. Men av og til så fryser man til, og om handler ikke reagerer så blir terskelen høyere for publikum, man tenker kanskje at det ser verre ut fra utsiden. Etterpå derimot, da bør man klare å reagere og evt. snakke med noen man kjenner blant publikum og få lagt inn en klage. Kanskje tilogmed få snakket personlig med denne dommeren og få en forklaring på det hele.

Man bør ihvertfall skaffe seg litt bakgrunnsinformasjon fra dommerens land sin måte å gjøre ting på, ta behandlingen av alle hundene til konsiderasjon.

[Gjest]

Ja det forekommer dessverre tilogmed på valpeshow. Har ikke opplevd det selv nei, så noen vil vel avfeie det som rykter - men når man får tre like historier fra tre uavhengige personer om samme hendelse, så er det klart det skjedde.

Jeg håper jeg vil klare å reagere om noe skjer med hunder jeg går med, og prøver å være litt forberedt.

Det er veldig lett å bli sjokkert og handlingslammet i øyeblikket. Husker godt en video fra MH (?) hvor en testleder ikke behandlet hunden pent, og eieren bare lot det skje fordi hun ble så forfjamsa e.l. ? Veldig lett å kritisere eier, men ikke sikkert man hadde taklet det noe bedre selv.

Direkte vanlig med dårlig oppførsel fra dommere tror jeg likevel ikke det er, og så lenge noen klarer å reagere under eller etter hendelsen - kan man jo håpe at det vil hjelpe.

[ipadda]

Jeg lurer litt på om jeg hadde klart å reagere. Når Betty ble 0. den gangen, så ble jeg mer sinna på meg selv, ble flau, tok kritikken, gjørmte meg bak hallen, ringte til mamma, og først DA gikk det opp for meg hva som hadde skjedd

[SFX]

Nå har jeg etter hvert stilt for en god del dommere.

Jeg har også jobbet for en god del dommere, og en får sett en del håndtering da, om en har 70-80 hunder i ringen.

Og med hånden på hjertet kan jeg ikke huske å ha jobbet eller stilt for dommere jeg synes har vært ufine med hundene i den ringen som jeg har sett (sånn, så har en tatt høyde for at en dommer kan være ufin en annen gang, eller at en ikke får med seg absolutt alt som skjer).

Jeg har reagert på noen dommeres håndtering, men da går det på at de virker redd, viser at de ikke liker en konkret rase (og dermed kanskje dømmer rasen kjapt og uengasjert, men det er fremdeles ikke slemt mot hunden), eller går altfor slurvete over hunden i sin bedømmelse. Men jeg har ikke opplevd noe jeg har ment var overtramp.

Det kan også variere hvor mye tid dommere legger ned i usikre hunder, for å gi de en sjanse til å vise seg. Men jeg skjønner også at en forventer at hunden kan oppføre seg i ringen og kjenner gamet til en viss grad. Er hunden redd, skal den sosialiseres på andre måter enn inni ringen. Men jeg ser også at dommere aksepterer mer av unge hunder enn av eldre.

Jeg har selvfølgelig også hørt historier og episoder, som jeg ikke betviler. Så kanskje har jeg flaks med de jeg jobber/stiller for? Eller kanskje episodene er så få at de utgjør en promille? Eller kanskje folk opplever situasjoner på ulikt vis.

Når det er sagt, vet jeg at en dommer slo etter halen på ei tispe min mor stilte, fordi h*n var så frustrert over den litt for høye haleføringen på en ellers lekker tispe. Det var i hvert fall det dommer sa, "kan ikke hunden bare få ned den halen?" Ingen unnskyldning, men en forklaring. Noen ganger gjør dommere grove overtramp, men noen ganger er de bare engasjerte mennesker som lar seg rive med.

Jeg vet også om en dommer som fikk inn en ekvipasje i ringen hvor både hund og handler var av den trinne typen, ++ Dommer ba de ta en runde, satte seg inn i dommerteltet, og da ekvipasjen kom tilbake tente dommer en røyk og sa at de kunne i grunnen bare fortsette å løpe, for de trengte det begge to. Ikke direkte slemt mot hund, men er likevel noe av det mer ufine og grove overtramp jeg vet om som har skjedd i ringen. Dommer fikk for øvrig forbud mot å utføre sin gjerning etter hvert, grunnet flere uspiselige episoder i og utenfor ringen.

[patricia]

Hehe, det minner meg om en kar jeg kjente for mange år siden, som fikk på kritikken: "Hunden er vesntlig penere enn sin handler".

[Aussieglis]

Hehe, det minner meg om en kar jeg kjente for mange år siden, som fikk på kritikken: "Hunden er vesntlig penere enn sin handler".

Man vet liksom ikke om man skal le eller gråte

[Wildah]

Mitt første møte med utstillingsringen var ikke en hyggelig opplevelse, hverken for meg eller hunden. Hadde jeg hatt mer erfaring, ville jeg tatt med meg hunden og gått ut av ringen, men jeg ble så satt ut at jeg ikke sa eller gjorde noe.

Sari var vel 5 måneder da, vi hadde gått på utstillingskurs og trent på håndtering siden hun var 3,5 måned, og hun godtok fint kjapp tannvisning fra ulike personer.

Dommeren sjekket først bitt, som gikk greit, men da h*n ville studere tennene nærmere, trakk Sari seg. Da bestemte dommeren seg for at h*n ville telle alle tennene. Kjekt, på en valp midt i tannfellingen. Enden på visen var at ei annen måtte komme inn og hjelpe med å holde valpen, mens dommeren telte tenner.

Og det tok mange måneder å trene Sari opp igjen til å tåle at folk sjekket tenner på henne

Den dommeren kommer jeg aldri til å stille valp for igjen.

[Guest Belgerpia]

Jeg synes at det er et kjempeviktig tema som blir berørt her! Det ER mye stygg behandling av hundene pga konkurranser, dessverre ingen tvil om det. Og aller værst er det jo når det er eieren (eller handleren) som er den som påfører hunden dette. Hvordan har den hunden det i det daglige livet da, liksom?

Hunder er nærmest rettsløse, og det synes dessverre veldig godt på utstillinger. Jeg er "møkk" lei av å se hunder pile rundt som forslåtte vesener i utst.ringen, men jeg vet jo at anmeldelser bare koker bort når de er riktet mot de "kjente og kjære" utstillerne som legger igjen mye penger i NKK-lommeboka.

Problemet er å dokumentere/bevise noe som er reelt og vanntett.

Susanne

Jeg er veldig enig med deg, jeg ser også MYE av det jeg vil betegne som stygg behandling av hund i utstillingsring, spesielt på de mindre rasene - det er trist - men det er på en måte ikke knyttet til dommer, det er knyttet til eier/handler - og den styggeste behandlingen ser man oftest hos de som vinner mye. Trist - men dessverre - de putter penger på bok hos NKK og kommer til å få fortsette i evighet.

Kanskje man faktisk skulle ta med seg videokamera på en utstilling eller tre og faktisk bare filme og deretter sende til NKK eventuelt publisere på FB eller noe. Da kan det jo være at det blir tatt tak i.

Ellers så må nok jeg si at jeg ikke har noen dårlige opplevelser med dommere generelt, og jeg har stilt aktivt i 20 år. Jeg er jo av den oppfatning at hunder på utstilling skal tåle normal håndtering av dommer, og når jeg sier normal håndtering så mener jeg tannsjekk, bjellesjekk og generell gjennomgang av bygning. Hunden må ikke like det, men den skal akseptere. Jeg synes også at det er helt greit at dommere har lav toleransegrense for "tull" fra hundens side og at de ikke kaster bort flere minutter på en hund som er engstlig eller ikke vil la seg håndtere. Greit å gi den en sjanse eller to, men å drive å dille i det vide og det brede synes jeg er feil. Fikser ikke bikkja dommer så får den trene til den gjør det. Jeg synes personlig at de aller fleste dommere er altfor slepphendte med premiering på hunder som ikke lar seg håndtere på en normal måte.

Når jeg hører utstillere som sier "dommeren skremte hunden min" "dommeren var for brå" "hunden min ville ikke stå fordi jeg lugget den når jeg gredde den" osv. - så oversetter hjernen min "søppelhund" - jeg har stilt for såpass mange dommere med en rase som ikke alltid er kjent for sitt sosiale vesen - og mens andre har hylt opp at dommeren var ufin og skremte hunder så har mine og mange andre taklet det helt greit og da tenker jeg at det neppe er dommeren det er noe feil med.

Så - summa summarum - de fleste dommere er helt ok. Det er selvsagt dommere jeg velger å ikke stille for, men det handler ikke om hvordan de håndterer bikkja - det handler om at jeg har null/nada respekt for dømmingen. Og da går det gjerne på at de i flere omganger påpeker ting som helt tydelig viser at de kanskje ikke er helt i vater når det gjelder kunnskap om anatomi eller rasestandarden. Eks. "nice long back" som kommentar på en belgerkritikk blir på en måte veldig feil når rasen skal være kvadratisk.

[trevi]

*klippe litt her og der* Jeg er veldig enig med deg, jeg ser også MYE av det jeg vil betegne som stygg behandling av hund i utstillingsring, spesielt på de mindre rasene

Helt enig, har sett en god del dritt, og for å være ærlig, så syns jeg det blir mer og mer av det etterhvert som "prestisjen" øker på utstilling.

Jeg syns det er mye kjekkere å se handler og hund som "leker seg" litt i ringen og viser at de koser seg sammen og syns dette er kjekt.

Ellers så må nok jeg si at jeg ikke har noen dårlige opplevelser med dommere generelt, og jeg har stilt aktivt i 20 år. Jeg er jo av den oppfatning at hunder på utstilling skal tåle normal håndtering av dommer, og når jeg sier normal håndtering så mener jeg tannsjekk, bjellesjekk og generell gjennomgang av bygning. Hunden må ikke like det, men den skal akseptere.

Da vil jeg karakterisere deg som særs heldig. Jeg ble veldig paff da juniortispen min ble løftet opp av dommer, med kommentaren "Hun var bra mentalt, ja", da hun ikke reagerte, men så like paff ut som meg.

Jeg syns virkelig ikke "mentaltesting" er en eksteriørdommers jobb. De skal sjekke bitt, tenner (uten å mer eller mindre dra hunden i drøvelen og stikke hele hodet inni gapet på hunden), hodelinjer, "hold" (uten å grave dypest mulig mellom ribbeina), pelsstruktur, muskeltone (igjen, uten dypvevsmassasje) osv.

Jeg syns heller ikke noe om de dommerne som er så redd for store hunder, at man må holde hodet og fronten til hunden fast, slik at de tør å kjenne på pelstruktur og annet som måtte være på bakparten av hunden.

Alle mine hunder er sosialisert nok og trent nok til å tåle litt mer enn normal håndtering, så det er ikke det det står på for meg...

Jeg synes også at det er helt greit at dommere har lav toleransegrense for "tull" fra hundens side og at de ikke kaster bort flere minutter på en hund som er engstlig eller ikke vil la seg håndtere. Greit å gi den en sjanse eller to, men å drive å dille i det vide og det brede synes jeg er feil. Fikser ikke bikkja dommer så får den trene til den gjør det. Jeg synes personlig at de aller fleste dommere er altfor slepphendte med premiering på hunder som ikke lar seg håndtere på en normal måte.

En ting er hva de voksne hundene burde tåle, men dommere som ikke tar hensyn til valper i "spøkelsesalder" og tannfelling, og presser de utover normale grenser, syns jeg veldig lite om. Derfor har jeg i utgangspunktet et noe ambivalent forhold til valpeshow i trange, bråkete haller. Jeg stiller mer enn gjerne ute, for en dommer jeg vet tar hensyn til at det er valper og at dette rett og slett bare er trening.

Så - summa summarum - de fleste dommere er helt ok. Det er selvsagt dommere jeg velger å ikke stille for, men det handler ikke om hvordan de håndterer bikkja - det handler om at jeg har null/nada respekt for dømmingen. Og da går det gjerne på at de i flere omganger påpeker ting som helt tydelig viser at de kanskje ikke er helt i vater når det gjelder kunnskap om anatomi eller rasestandarden. Eks. "nice long back" som kommentar på en belgerkritikk blir på en måte veldig feil når rasen skal være kvadratisk.

Det er jeg helt enig med deg i... Og derfor synes jeg kanskje at NKK burde bruke mer enn én spesialdommer annethvert år også... Og klubben burde kanskje delta på dommerkonferanser etc. for å være med på å utdanne dommere på hvordan rasen faktisk skal se ut (det gjelder sikkert på flere raser enn belgere og, og kanskje det hadde vært noe å tenke på ifht. championatregler og; at for å bli champion burde ett av certene være tatt for en spesialdommer for den respektive rasen?!)

[SFX]

Det er jeg helt enig med deg i... Og derfor synes jeg kanskje at NKK burde bruke mer enn én spesialdommer annethvert år også... Og klubben burde kanskje delta på dommerkonferanser etc. for å være med på å utdanne dommere på hvordan rasen faktisk skal se ut (det gjelder sikkert på flere raser enn belgere og, og kanskje det hadde vært noe å tenke på ifht. championatregler og; at for å bli champion burde ett av certene være tatt for en spesialdommer for den respektive rasen?!)

Og der kjenner jeg at jeg steiler massivt, selv om dette blir en annen diskusjon.

Jeg er enig i at det er dommere som dømmer annerledes enn jeg ville gjort, og jeg er enig i at det finnes dommere som dømmer som om de ikke har sett rasen før.

Men samtidig må en anta at dommer har en viss kunnskap og grunnlag for autorisasjonen sin, og selv om enkelte dommere er dårlige på rasedetaljer kan de likevel sette opp sunne og gode hunder.

Det er ikke så lett å bli champion i Norge i dag, så lenge vi har krav om storcert. Joda, noen raser får slengt titlene etter seg fordi de er få påmeldt. Og jada, selv på min rase med store påmeldingstall finnes det championer som ikke klarer å forsvare tittelen sin. Men er tittelen likevel så mye verdt at vi skal stramme inn enda mer?

På min rase kan det for eksempel være 30-40 tisper som konkurrerer om storcertet - også skal kanskje ikke det telle til championatet fordi dommeren er allround eller opprinnelig oppdretter av schnauzer og ikke berner?

Det er heller ikke slik at spesialdommere er enig i hvordan rasen skal se ut - jeg har stilt for flere rasedommere uten å få identiske kritikker av den grunn, og det er rasedommere jeg ikke stiller for nettopp fordi jeg vet at de ønsker at berneren skal se ut annerledes enn min berner.

Nei, en tittel sier etter min mening ikke alt. Kanskje skulle en innført noen justeringer, for per i dag er det like vanskelig å bli champion med en berner som har over 100 påmeldt på spesialen som det er for russisk toy terrier som har to påmeldte på sin spesial. Kanskje skulle det vært generert cert ut fra antall påmeldte, for eksempel? Det vet jeg de gjør i Finland på spesialene, er det mange nok påmeldte får de dele ut flere cert.

En god utstillingshund er ikke den som har klart å få de tre rette certene, en god utstillingshund klarer å hevde seg for både spesialdommere og allrounds, over tid og på flere utstillinger. En hund kan være en god utstillinshund uten å være champion, fordi det i mange raser er marginer og flaks som avgjør om en får de nødvendige certene.

Ta min egen tispe - hun har sine småcert, et par juniortitler, plasseres ofte i klassen og har flere dusin CK'er. Hun har også sine blå, for all del. Men hun har etter min mening gjennom sine leveår for mange forskjellige dommere bevist sine kvaliteter.

Hun kommer trolig aldri til å bli champion. Noe av årsaken er at hun mister seks til åtte måneder i året på grunn av røyting. Så da er det nødvendig at det er NKK-utstillinger jeg kan dra på de månedene hun har pels - altså utstillinger som ikke er i Tromsø eller Narvik, hvor det er satt opp dommere jeg tror vil like henne, og at det ikke kommer konkurranse som er bedre enn henne. Det er stort sett 15-25 hunder bare i hennes klasse.

Og slik er det for flere tallrike raser, konkurransen er såpass høy at det er mange gode hunder som ikke får championatet.

Så nei, jeg er ikke enig i en generell innstramming for alle raser.

[Guest 2ne]

Og klubben burde kanskje delta på dommerkonferanser etc. for å være med på å utdanne dommere på hvordan rasen faktisk skal se ut (det gjelder sikkert på flere raser enn belgere og, og kanskje det hadde vært noe å tenke på ifht. championatregler og; at for å bli champion burde ett av certene være tatt for en spesialdommer for den respektive rasen?!)

Da antar jeg at også spesialdommere kommer på dommerkonferanse, sånn at de kan få se hvordan en front burde se ut

[ipadda]

Det er ikke så lett å bli champion i Norge i dag, så lenge vi har krav om storcert. Joda, noen raser får slengt titlene etter seg fordi de er få påmeldt.

Men hva er få antall påmeldte da? For alle sier alltid det "jamen, det er jo ikke så rart at du fikk championatet, for det er så få påmeldte", da kjenner jeg at jeg blir litt sånn. OK? Jeg har stillt for en dommer som kan velge å IKKE gi noen cert, om han gir hunden min cert, så er det fordi han liker hunden, ikke fordi det ikke er en million andre med for å konkurrere om certet. Det er litt sånn nedverdigene for oss som faktisk har en liten rase tallmessig, at dere med raser med mange deltagende skal si at det er mye lettere for oss å få championatet... For vi må gjøre det samme som dere for å få et championat, stille for 3 forskjellige dommere, få certene vi trenger for å oppnå championatet. Hundens eksteriør har jo faktisk også noe å si på hvor vidt man får et championat eller ikke

[SiriEveline]

Men hva er få antall påmeldte da? For alle sier alltid det "jamen, det er jo ikke så rart at du fikk championatet, for det er så få påmeldte", da kjenner jeg at jeg blir litt sånn. OK? Jeg har stillt for en dommer som kan velge å IKKE gi noen cert, om han gir hunden min cert, så er det fordi han liker hunden, ikke fordi det ikke er en million andre med for å konkurrere om certet. Det er litt sånn nedverdigene for oss som faktisk har en liten rase tallmessig, at dere med raser med mange deltagende skal si at det er mye lettere for oss å få championatet... For vi må gjøre det samme som dere for å få et championat, stille for 3 forskjellige dommere, få certene vi trenger for å oppnå championatet. Hundens eksteriør har jo faktisk også noe å si på hvor vidt man får et championat eller ikke

Er litt med deg da jeg også har en liten rase (münster). Det er synd at det kan være f.eks. 20 CK tisper (altså CERT-verdige) i BTK på berner, mens det i DSG/münster kanskje bare er 2 stk.

Men tilslutt må jo den konkurrenten man har (på en stor rase) bli champion, og dermed får man jo CERT'et man har ventet på, men mindre det dukker opp like god eller bedre konkurranse, men da har man jo faktisk ikke tjent opp til championatet.

Uansett stilles det vel ikke slike krav til å bruke et avlsdyr, og det er så utrolig mye annet å ta hensyn til.

Til gjengjeld syntes jeg da ofte raser med høyere antall gjør det bedre i grupperingen, da de faktisk ofte har utrolig god kvalitet på topphundene.

[SFX]

Men hva er få antall påmeldte da? For alle sier alltid det "jamen, det er jo ikke så rart at du fikk championatet, for det er så få påmeldte", da kjenner jeg at jeg blir litt sånn. OK? Jeg har stillt for en dommer som kan velge å IKKE gi noen cert, om han gir hunden min cert, så er det fordi han liker hunden, ikke fordi det ikke er en million andre med for å konkurrere om certet. Det er litt sånn nedverdigene for oss som faktisk har en liten rase tallmessig, at dere med raser med mange deltagende skal si at det er mye lettere for oss å få championatet... For vi må gjøre det samme som dere for å få et championat, stille for 3 forskjellige dommere, få certene vi trenger for å oppnå championatet. Hundens eksteriør har jo faktisk også noe å si på hvor vidt man får et championat eller ikke

Selvfølgelig må en ta som forutsetning at hunden har CK-kvalitet om en skal snakke championat. Har ikke hunden CK-kvalitet, får den jo heller ikke championatet, selv om den er alene i rasen, ikke sant?

Det er flere raser hvor det holder å stille på tre utstillinger, om en sørger for at det er for tre forskjellige dommere og den ene utstillingen er etter fylte to år. Noen raser har så få påmeldte.

Jeg har ikke noe tall på hvor grensa går, det er vel også kun interessant om det får noen reelle konsekvenser? I Finland tror jeg dog at grensen går ved 30, om jeg ikke misforsto. Altså at på spesialen deler de ut 1 hannhundcert ved 30 påmeldte hannhunder, 2 hannhundcert ved 60 påmeldte og 3 cert ved 90 påmeldte. Men ikke flere enn tre cert.

Det er for øvrig ikke ment nedverdigende, det er kalde fakta at en rase som har påmeldingstall som er en brøkdel av berner eller flat eller staff eller chihuahua kommer lettere til championatene enn de tallrike rasene. Det er matematikk, ikke slemt.

[ipadda]

Jeg har aldri vært på en utstilling hvor det bare har vært 2 stk som konkurrerte om certet jeg da, men. Betty fikk sitt storcert i ganske så hard konkurranse på Nordisk vinner 09, da var det 14 andre som konkurrerte om det certet, så sånn sett så har jeg vel egentlig "fortjent" championatet jeg da?

Men ja, konkuranse har selvfølgelig noe å si, men jeg har flere eksempler innad min rase som har stillt alene og likvel ikke fått certet de trenger, det finnes også de som bare har småcert, men aldri når i høyden på NKK utstillinger, å da hjelper de 10 andre certene ingenting.

Jeg bare sier at det ikke er sånn at fordi om en rase er tallmessig liten, så kommer championatet veldig lett, hundens konstruksjon har faktisk noe å si!

[SFX]

Jeg har aldri vært på en utstilling hvor det bare har vært 2 stk som konkurrerte om certet jeg da, men. Betty fikk sitt storcert i ganske så hard konkurranse på Nordisk vinner 09, da var det 14 andre som konkurrerte om det certet, så sånn sett så har jeg vel egentlig "fortjent" championatet jeg da?

Men ja, konkuranse har selvfølgelig noe å si, men jeg har flere eksempler innad min rase som har stillt alene og likvel ikke fått certet de trenger, det finnes også de som bare har småcert, men aldri når i høyden på NKK utstillinger, å da hjelper de 10 andre certene ingenting.

Jeg bare sier at det ikke er sånn at fordi om en rase er tallmessig liten, så kommer championatet veldig lett, hundens konstruksjon har faktisk noe å si!

Ja, som sagt, hunden må være av CK-kvalitet for å kjempe om championatet. Og på internasjonale utstillinger er det større konkurranse enn på nasjonale - det er som jeg skrev med X'en, som har sine småcert, men skal ha bra mye flaks for å få storcertet fordi så veldig mye skal stemme på en og samme tid.

Og da er kanskje ikke din rase den vi snakker mest til i denne saken heller, og du behøver ikke føle deg fornærmet? Det er flere raser med få påmeldte til både internasjonale og nasjonale utstillinger, det er bare å finlese en håndfull PM så ser du det.

[ipadda]

Ja, som sagt, hunden må være av CK-kvalitet for å kjempe om championatet.

Og da er kanskje ikke din rase den vi snakker mest til i denne saken heller, og du behøver ikke føle deg fornærmet? Det er mange raser med få påmeldte til både internasjonale og nasjonale utstillinger, det er bare å finlese en håndfull PM så ser du det.

Jeg følte meg ikke truffet, jeg prøvde bare å få frem et poeng. At det finnes få i en rase gjør ikke nødvendigvis at en hund er av CK-kvalitet.

Jeg tror neppe en hund av min rase (sorry for at jeg drar inn den, det er bare enklest slik) seene slik ut:

(random bilde fra google)

ville fått championatet om den så hadde stillt alene på alle utstillinger...

[xxx12345]

Kjære vene - jo, det er lettere å få cert i en rase som har 2 - 20 påmeldte enn i en rase som har 40-50 påmeldte. Akkurat det er det lite å diskutere. Ja, selvfølgelig skal hunden være bra lell, men det er forskjell på 10 bra og 30 bra og ergo mindre konkurranse.