En rolig dag for hundene. Umulig å gjennomføre.

[KristinR]

Jeg sliter med å kunne gjennomføre en og annen rolig dag for hundene. Da snakker vi kanskje om en dag i måneden, ikke særlig oftere enn det. Jeg er jo av den mening at alle hunder bør tåle det av og til, men her hjemme er det omtrent umulig uten at jeg går på veggene.

Til hverdags så er hundene ute mellom en og to timer. De er som regel løse i skog og mark. En gang i uka trener vi litt mer lydighet og diverse. På turene legger jeg som regel (ikke alltid) inn litt søk etc. Hjemme har vi en liten økt med søk eller annen hodetrim nesten daglig.

Hundene er 2 år (boxer) og 1 år (saluki). Salukien er verst. Om hun ikke får turen sin så pistrer hun, vandrer frem og tilbake og maser noe inn i hampen. Og hun gir seg ikke. Hun kan finne på å tygge på veggen, spise på salongbordteppet, tygge sund spisestuestolene osv. Hun kjeder seg, ingen tvil om det, men bør hun ikke klare å forstå at av og til så må man bare kjede seg uten å oppføre seg slik.

Hva skal jeg gjøre for at de skal skjønne at en sjelden gang så blir det ikke annen tur enn å være i hagen noen turer.

Er jeg storforlangende som mener de skal tåle det? Jeg tror de får greit med mosjon og andre behov ivaretatt.

Noen forslag?

[simira]

Her ville jeg ihvertfall satt inn med grundig rotrening! Alle hunder bør tåle å være i ro en dag eller to. Hva om de blir syke og MÅ være i ro?

Slapper de greit av inne de dagene de får aktivisering?

Isåfall ville jeg begynt med å være bevisst på å legge på kommando og belønne/oppmuntre avslapping på plassen sin. Sitt ved siden av dem, ikke la dem bevege seg fra plassen, men stryk, klø og gjør beroligende bevegelser. Fokuser også gjerne på å være rolig og avslappet selv, rolig pust og dempende signaler (gjesping, mysing osv). Vi har jobbet mye med dette med ridgebacken, og nå begynner han å kunne slappe greit av selv.

[Tonje]

Jeg synes ikke du er storforlangende. Her har det vært bare småturer i flere dager pga kulda og whippeten tar det helt kuli. Min forrige var litt verre og kunne mase og pistre,men da fikk han bare en litt streng beskjed om å gå å legge seg,men det regner jeg med du har prøvd?

[Siri]

Om de ikke greier å roe seg ned av seg selv, så må de antakelig lære det. Hver gang det blir mas, så får de beskjed om å gå og legge seg. Man må være litt sta på det, og ikke gi etter, bli sur, irritert etc.

Her har ikke hundene blitt aktivisert siden helga - bare tisseturer og en jordetur med litt løping. De ligger som slakt rundt meg uten å mase. Det jeg har sett på mine er at om det blir mange dager på rad uten særlig annet enn tisseturer, så resignerer de faktisk. De gir opp - og blir om mulig enda roligere...

[KristinR]

Boxeren min (og de jeg har hatt før) går det stort sett greit å holde i ro. Problemed med salukien er at hun ikke hører etter om jeg ber henne om å legge seg (vet ikke om hun kan kommandoen faktisk). Jeg har forsøkt å lære henne det likt som med de andre hundene jeg har og har hatt, men med henne er det nesten umulig.

Mulig bindetrening kan være noe? Det virker slik at hunh absolutt må ha noe å gjøre når hun kjeder seg. Klarer bare ikke å legge seg. Det lengste hun kan strekke seg er å legge seg midt på stuegulvet og følge med på hva som skjer rundt seg. Men å sovne, nei ikke tale om.

Men bør jeg starte med bur eller bånd inne? Jeg er litt pinglete og er ikke så gira på å binde henne eller å putte henne i bur.

[softis]

Jeg synes det kan høres ut som at hun har et litt høyt stressnivå, og ikke helt klarer å slappe av pga alt stresset i kroppen. Kanskje hun får litt for mye til vanlig, og har skapt seg et litt høyt stressnivå?

Det kan jo gå an å prøve et par uker med litt roligere dager, og kanskje bare legge et spor eller noe annet som senker stresset litt, og se om det blir bedre? Ellers kanskje det finnes andre faktorer som kan være mulig å fjerne for å dempe stresset litt?

Det er jo såklart bare en mulighet, men det går jo å prøve en liten stund for å se om det kan være grunnen Er jo mye mulig at det er som du sier, at hun bare kjeder seg.

[KristinR]

Jeg synes det kan høres ut som at hun har et litt høyt stressnivå, og ikke helt klarer å slappe av pga alt stresset i kroppen. Kanskje hun får litt for mye til vanlig, og har skapt seg et litt høyt stressnivå?

Det kan jo gå an å prøve et par uker med litt roligere dager, og kanskje bare legge et spor eller noe annet som senker stresset litt, og se om det blir bedre? Ellers kanskje det finnes andre faktorer som kan være mulig å fjerne for å dempe stresset litt?

Det er jo såklart bare en mulighet, men det går jo å prøve en liten stund for å se om det kan være grunnen Er jo mye mulig at det er som du sier, at hun bare kjeder seg.

Det som er er at salukien ikke er sånn kjempeinteressert i spor. Hun går fort lei. Her er det løping, løping og atter løping som gjelder.

Jeg har tenkt på om de får for mye til vanlig, men jeg tror egentlig ikke det. Mellom 1-2 timer om dagen trenger de syns jeg til vanlig. Er aktive og unge hunder. Men kan kanskje forsøke mindre løping løs fremover og forsøke på mer spor og hjernetrim.

Jeg merker godt forskjellen på de. For etter at vi har vært på lydighetstrening er boxeren sliten men ikke salukien. Virker ikke som om slik psykisk aktivitet sliter henne nevneverdig ut.

[simira]

Jeg ville faktisk brukt et bur, for å tvinge salukien til å slappe av. Å binde dem kan gjøre vondt verre om de begynner å trekke i båndet og tygge over det. Men det beste er om du kan sitte med henne selv og holde henne på plassen.

[Hermes]

Jeg merker godt forskjellen på de. For etter at vi har vært på lydighetstrening er boxeren sliten men ikke salukien. Virker ikke som om slik psykisk aktivitet sliter henne nevneverdig ut.

Er vel en litt typisk myndegreie det der. Mental trening blir fort kjedelig, dessuten er det ikke det som først og fremst "sliter dem ut". Jeg tror heller ikke det er stress (og er vel litt kritisk til at merkelappen "stress" puttes på alt mulig, kan ikke skjønne annet enn at dette er menneskeliggjøring av hundens tilstander - og hva er egentlig stress for mennesker? vi vet jo ikke det heller, det er en veldig vag bestemmelse, så jeg ser ikke helt nytten i å kalle alt mulig for stress). Jeg ville konsentrert meg om vaner og læring, altså gjøre roligtrening en del av hverdagen (i begynnelsen sette av mer tid til dette de dagene du egentlig kunne tenkt deg en rolig dag hjemme). Rolige turer tror jeg også er viktig (men salukien må jo få løpe!), og kanskje mer tyggebein og den slags. Myndene blir fort veldig av/på; enten soving/fullstendig ro, eller løping/herjing. Prøv å finne mellomting: ro, men gjerne med et tyggebein og den slags, og rolige turer (de fleste salukiene jeg kjenner til er veldig rolige på tur, så jeg tror ikke dette blir noe problem senere, når hun vokser til litt, er jo fortsatt bare året som du sier).

[Djervekvinnen]

jeg ser det tydelig på Nitro at han har ekstremt mye energi i kroppen som lengter etter å komme ut. Han er ung, og det er jo dine også, og de unge har gjerne mer energi i kroppen (og noen mynder er jo kjent for å være litt hypre som unge). Som skrevet her må man ikke tillate vandring og masing, men "tvinge" de på plass og der skal de ligge. Jeg blir litt småstressa av vandring så jeg er ganske rask med å si : Gå å legg deg etc. Innendørs er hundene mine veldig rolige, men som sagt så er Nitro genrellt sett mer rastløs og vil gjerne at ting skal skje. De tvinges på plassene sine hvis de begynner å mase eller vandre rundt, og ikke noe leking og herjing med hverandre inne. Så er jeg påpasselig med at hvis det er en dag eller to med mye aktivitet, har jeg en eller to rolige dager, hvor det kun er gåturer i bånd på veien. Noen ganger kan det gå nesten en hel uke med kun båndgåing, og så får de "fri" en dag og får herje og styre masse, eller at det er en periode med mye aktivitet. Variasjon er viktig, og jeg ville ikke hatt løsslipp hver eneste dag.

Så å ta tak i rutinene innendørs i første omgang, er ikke så dumt. Om bur er den eneste måte for å tvinge Lady til å være rolig, ville jeg brukt det i en periode til rutinene har satt seg mer. Så trappe litt ned på aktiviteten om dagene, og ikke ha fast frislipp hver eneste dag.

[Aussieglis]

Nå vet jeg ikke om jeg har funnet fasiten eller noe da, men det som skjer hos oss er at ingenting er "fastbestemt" - de får mat når det passer, de får tur når det passer, og ofte får de bare lufting og trening på gårdsplassen osv. Når det passer oss mennesker that is. Ingen faste vaner rett og slett, vi bare tar ting som det kommer... Og hvis hundene syns det har vært alt for kjedelig alt for lenge, så er det værste de finner på å syte litt og mase om aktivitet. Ingen av de har maltraktert noe som helst

[Tonje]

Jeg ville ikke kuttet ned på mengde aktivitet hver dag.En mynde trenger å få løpe,og jeg tror at dersom hun får mindre over en lang periode så vil det bli vanskeligere å lære henne noe som helst.Hun får jo hverken for mye eller for lite nå og dette er den mengden hun skal bli vandt til vil jeg tro. Du trenger ikke slite henne ut hver dag selvfølgelig,men la henne få bruke seg godt med jevne mellomrom og krev ro etterpå og innimellom slagene. Jeg synes mynder fortjener å få bruke kroppen sin skikkelig,rotrening eller ikke.

[bardmand]

Hun høres kanskje litt mer enn i overkant energisk ut for en mynde å være, men jeg er ganske sikker på at hun kommer til å bli plutselig voksen, hun også. Tror ikke det er så mye annet du kan gjøre enn å prøve å gi henne et minimum av aktivitet hver dag til den dagen kommer.

[Iner]

Jeg har funnet tekniske hjelpemidler: Relaxing music for pets and owners, Forlaget som gir det ut er: www.tronmusic.no

Og så er det den fantastiske løsningen som finnes i balsam form. Beroligende balsam med lavendel og kamille. Det holder å spreie litt på eller under teppet hunden skal ligge på. Den duger ikke noe serlig i pelsen:-)

Dette er løsninger som kan få den mest energiske krabat til å sove seg gjennom en utstilling, eller ettermiddag.

[Crush]

Hvordan er de inne når de har fått trimmen sin hver dag da?

Jeg synes ikke du forlanger for mye, heller for lite. Jeg legger stor vekt på rotrening, det synes jeg er alfa og omega. Jeg har for øyeblikket i hus en boxer på straks 8 mnd, en på 3 år og en grand danois på 2,5 år. Yngstemann har ikke vært på tur på 3 uker, pga avrevet klo. Han snorker i hjørnet på sofaen. De to andre var på tur i forigårs, men ikke i går da jeg brukte hele dagen til eksamensforberedelse til i dag. Eldstemann snorker halvveis på fanget mitt, og i den siste enden på sofaen ligger GDen langflat. De får tusle som de vil rundt, men ved den minste antydning til mas, herjing eller oppgiring får de kommando om å legge seg igjen.

Jeg har ofte fridager på bikkjene, kanskje for ofte, men jeg vil de skal kontrollere seg fordi om de har innestengt energi.

[KristinR]

Når de har fått trimmen sin så er de rolig i en 2-4 timer. Vel og merke om de har fått turen sin om ettermiddagen. Er det helg, så går jeg gjerne på formiddagen og når ettermiddagen da kommer så har de tydeligvis glemt at de har vært på tur...

Jeg ser at jeg jeg skal ta tak i dette nå med en gang. Jeg går som regel hver eneste dag uansett vær og vind, men en sjelden gang så vil jeg av en eller annen grunn ha en rolig dag. Jeg skal fortsette med mine daglige turer men jeg kommer til å bli mye strengere på ro inne. Om jeg skal bruke bånd eller hente buret inn vet jeg ikke helt, men jeg gidder ikke det maset hennes.

Salukien er ikke så kjempeenkel. Hun er verdens goeste og herligste. Elsker å ligge i armkroken og nusse meg på nesen. Hun er innmari mammadalt og jeg er uendelig glad i henne. Men hun kan gi meg litt grå hår må innrømmes. Om jeg hever stemmen så "rister hun bare av seg" det jeg sier. Tullete måte å forklare det på. Men hun bryr seg veldig lite. Bare ser på meg og går. Hun er ei selvstendig og sta jente uten tvil som kjeder seg fort.

Det er ikke så lett når man har en hund som faktisk ikke bryr seg når jeg sier: gå å legg deg! Eller jeg sier: slutt å tigg, gå vekk fra salongbordet. Jeg kan fysisk fjerne henne fra bordet mens vi spiser 20 ganger, men hun er like kjapp tilbake.

Lokker jeg henne med godbit, gir hun gjerne blaffen, hever jeg stemmen, gir hun blaffen, forsøker jeg å gjøre meg kjempeinteressant på andre måter så gir hun bare blaffen. Det er absolutt ikke enkelt med slike hunder skal dere vite dere som har andre mer "normale" raser :-)

Men det er vel litt av sjarmen med de også må jeg si. De kan se så pinglete ut og det er lett å tro at de er psykisk svak og engstelig av seg. Min er langt fra det. Hun er verdens beste skuespiller når det gjelder å se puslete ut, men hun har en psyke av stål.

[Djervekvinnen]

Jeg håper du finner en løsning som funker Jeg føler med deg ang hund som ikke hører, det har jeg virkelig fått oppleve nå i løpetiden. Å ha det slikt til hverdags hadde jeg nok ikke taklet. hehe. Chanti er litt sånn du beskriver, men det er utendørs. Da lukker hun ørene helt og er ganske vanskelig å snakke til. Men inne er hun veldig flink. Så vi har vel alle noe å stri med

Lykke til!

[Guest Gråtass]

Bruk bånd inne og hjelp henne til å skjønne at passivitet lønner seg. Jeg syns det har vært mer effektivt på myndene enn bur. (Jeg er ikke burmotstander så det er sagt). Jeg har hatt de i bånd ved siden av meg eks når jeg sitter å ser på tv etc, da er det lettere å ignorere piping ved å bare skru opp volumet