Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som muse og / eller rottejeger


trps

Recommended Posts

Jeg har hatt et spørsmål liggende 2 uker i underforum "jakt", men ikke fått svar. Kanskje noen med mer "alminnelige" kunnskaper om jakt kan svare? - så jeg prøver her. Tar gjerne i mot egne erfaringer, opplevelser og synspunkter rundt temaet også. Jeg har ikke det bøss greie på jaktforhold eller jaktatferd - alt "stoff" er velkomment.

Jeg kjenner at jeg går helt surr i fornuft og følelser for tiden, angående dette med musejakt/rottejakt.

Vannhunder er jo som kjent mangfoldige, og de KAN ha instinkter "oppe" for både apportering (det vanligste),vokting og jakt (på gnagere, de måtte livnære seg selv på kaniner når det ikke var fiskesesong) - dvs et fullstendig rovjaktforløp som ender i drap, - såkalt hetsjakt. (har jeg lest meg til)

Så viser det seg at mitt eks. av vannhund er høyt oppe på "jakt". Uflaks og dessverre. Dessuten fører dette jaktinstinktet med seg en del responser, som ikke gjør seg så godt under vanlig "selskapshund" - forhold. og som vi kjenner det fra f.eks. terriere, Samt noen beklagelige restriksjoner for hundens utfoldelse, som er trist.

Samtidig har jeg veldig sans for "dyrs natur" - å ikke menneskeliggjøre, at hunder skal få leve et liv mest mulig etter "sin bestemmelse". og prøver generelt å by hundene mine på aktiviteter og oppgaver som ligger i deres "natur".

Nå er jeg da ufrivillig kommet borti "en natur" jeg ikke "liker", og har ikke lyst til å slippe henne fritt utpå, selvom om jeg ser nytten av å bli kvitt skadedyr.

Sånn sett var det greitt å "våge seg til" å se en video om JR i rottejakt på en gård. At hundene drepte "rent" og "pent", men ikke spiste. Kjenner at det er "spisingen", som "butter" mest.

I disse barfrosttider fins det mengder av mus på overflaten av marka her omkring, og ellers fornuftige meg er i en følelsesmessig "røre", og hunden helt "på styr".

En typisk interessekonflikt i ekvipasjen, for å si det sånn.

Det virker umiddelbart fornuftig å la en jakthund - som bor på gård - og med "prey" for gnagere få anledning til å holde skadedyrene i sjakk - til beste for begge parter. sukk...,...

... MEN - og her kommer spørsmålet - er det en JURIDISK side ved saken?

Hetsjakt er pr i dag forbudt ved lov i Norge.

Gjelder dette da også for mus/rotter/= skadedyr, ?- eller bare for andre gnagere/små pattedyr/eventuelt villsvin etc. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva som er galt med å la en effektiv rottedreper ta skadedyrene. Det er da ingen som snakker om lovbrudd når katter jager og dreper mus? Hvis noen kan "hetse" byttet før det drepes, så er det jo dem. Katter kan pine og leke med byttet ganske lenge før de dreper det. En terrier, altså en hund, gjør stort sett kort prosess med et velrettet bitt. Det er mindre lidelse for byttedyret det, enn å bli pint av ei katte.

Ser ingen forskjell her. At hunden dreper rotter og mus momentant, hadde ikke plaget meg det minste. Vel, jeg hadde grøsset litt og nektet å ta i museliket, men det er neimen ikke noe mere galt i å la en terrier ta seg av rotteplagen, enn f.eks. folk som ønsker å bli kvitt mus med andre metoder som f.eks. musefeller. Det setter jo alle opp om de har mus i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende jeg har feil oppfatning av hetsjakt, men slik jeg oppfatter det er hetsjakt at rovdyret jakter på byttedyret i hovedsak ved hjelp av synet, og løper etter byttedyret til byttedyret er utmattet og tar da livet av det. Jeg tror derfor ikke rotte- og musejakt er hetsjakt fordi hetsjakt er utmattelsesjakt.

Om det er lov å å benytte hund for å ta livet av gnagere det vet jeg ikke. Foreslår at du sjekker relevant lovverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :wub:

Etter dette mener jeg at min oppfatning av hva hetsjakt er, har vært feil. Å hetse er altså å "plage" byttet før det drepes. Disse JR-ene på videoen slang jo rottene "veggimellom", da, som i knute og "drakamp", men slapp dem etterpå, og hverken "dissekerte" eller spiste dem. Om de slapp dem på kommando / læring kom ikke fram i videoen.

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktadferd deles inn i 5 deler. Grovsøk-Finsøk-Snikjakt-Angrep-Avlivning.

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du lurte på ang jakt da.

Men jeg har aldri tenkt over følgene av at hundene mine dreper gnagere :wub: Dyreplaging?

Vel rotte og musegift dreper sakte. Dyret forblør i hele kroppen.... Muse/rottefeller? Der er det mye kreativt...

Mennesket har i lange tider gjort det de klarer for å holde bestanden av rotter og mus nede. At det er lov å bruke gårdskatta, og ikke bikkja, for å fjerne disse smågnagerne, er jeg helt sikker på at det ikke finnes noen lov mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På øvrevoll kryr det av rotter og mus spesiellt ved de gamle stallene nede og inni midten av de to gressbanene som møtes. Mine hunder spesiellt en av de har drept mus og fugl til og med. Men de blir helt gira av å gå rundt der spesiellt på vineteren. De snuser og blir helt i hundre selv om de ikke for tak i noe ofte så er det skikelig hjerne trim for alle sammen :wub:

Det eneste jeg bekymrer meg for om eventuell rotte gift som de har fått i kroppen som hunden ved bitt i nakken kan få i seg også. Eller at rotte har blitt resistent og derfor har mye gift i omløp i kroppen. Vet ikke om noen har peiling på hvordan det virker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe særlig å bidra med i denne tråden annet enn at jeg kan fortelle at min portis er i den andre enden av skalaen. Hun har så lite jaktinnstinkt at jeg stadig blir overrasket over hvor lite interessert det går an å bli i andre vesner. Men hun har veldig mye vokt i seg. Hun passer på hage og hus og tar den oppgaven veldig seriøst. Apportegenskapene, spesielt det å bære på ting, er også relativt fremtredende i min hund.

Det er, som du sier, et spekter av egenskaper hos rasen vår. Hundene til Silje_M_H (min venninne) er jo totale motsetninger av min, tross mange av de samme genene. De har et tydelig fremtredende jaktinnstinkt, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :ahappy:

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Hvis jeg skal forsøke å dele inn musejakt i faser så vil det være: å søke opp byttet-snike seg innpå-angrep-avliving,

Jeg har hatt to hunder som jaktet mus. Islandshunden jaktet mus i snøen. Lignet veldig mye på sånne naturoppptak av rev som jakter mus. Først lytting med hodet på skakke, så et par hopp og sprett på stive bein etterfulgt av angrepet der hunden dykkett ned i snøen og fikk fatt på musa. Selve avlivingen besto som oftest i å kaste musa opp i lufta, ta den i kjeften og knekke nakken. En gang rev han ut hjertet i stede for å knekke nakken på den. Aner ikke hvordan han fikk til akkurat det.

Terven begynte å jakte lemen et år det var lemenår. Hun tok tak i de bakfra og klemte til. Hun hadde ofte slike ristebevegelsen en kan se hunder utføre når de har ei leike i kjeften. Hvis lemenet sto og freste med fronten mot henne, dyttet hun til det med labben slik at hun kunne ta tak over ryggen. Etter dette lemenåret kunne hun også finne på å ta mus.

Relevant lovverk tror jeg kan være viltloven, for jeg mener å huske at det står noe om at alt vilt er fredet bortsett fra hvis dyret regnes som skadedyr. Dvs. treffer du ei skogmus ute i skogen er det ulovlig å drepe den, men treffer du samme musa innendørs har du lov til å ta livet av den. Viltloven er det Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen som har ansvaret for. Se også Mattilsynet, i og med at rotter og mus ofte er et hygienisk problem i landbruket. Kanhende du finner noe om hva som er tillatt avlivningsmetode og ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det er jo alminnelig folkeskikk å avslutte og tilbakemelde tråder man starter.

Beklager at jeg ikke har fulgt opp, men har vært på "turne" på fastlandet og i tettbygde strøk siden før jul,- "problemet" ikke aktuelt og ikke jevnt på PC, sååå... :ahappy:

Men NÅ, tilbake på øya, og de 700 DA med utmarksbeite /"jaktmarker" som man vitterlig eier, har jeg "mekka i hop" dette designet:

- Den hittil eneste - dvs en tilnærmet "jaktlive-reaksjon" på en lekesak -dvs interesse for en lekesak UTE OVERHODE, ble et sånt "skinnfilledyr", med "pipe" i hver ende, som jeg kom over på "turneen"

- Så (fant jeg på) å lære jeg hunden "slipp" på pipelyden - inne og ute. Ute "piper jeg" nå leken i lomma, og hunden slipper musa.

- Jeg kaster filledyret vekk, sier "apport", og hunden (viste det seg) tok "apporten", og bar den "jegerstolt" og i perfekt "gå pent"- stil straka vegen rett hjem og inn. (2 km)

- Vel inne får hun en "disseksjonsoppgave" av noe slag, eks kong med "noe" i, og hun er over i "liksom"- modus igjen.

- "dyret" blir lomma og er bare til utebruk heretter.

O, jaktlykke!(hunden) - O, trenerlykke (meg).

Nå "slipper jeg" altså å se hunden dissekere og og "avfallssortere" kreka!, - som hadde blitt for mye her i gården, pysete som JEG er - nærmest som en buddhist å regne i fht å ta livet av selv det minste kryp.

Interessekonflikten i ekvipasjen er løst, for å si det sånn.

- Lovverket: Jeg HAR virkelig lett rundt på nett, men...dermed beslutta jeg meg bare tvert for at siden jeg eier disse "jaktmarkene" selv,definerer JEG musa som skadedyr for MEG, og satser på tilgivelse i stedet for tillatelse. :)

(jeg hadde for øvrig en internasjonal ekspert på mus her i høst, som sjekka om her fantes ukjente museslag. Det gjorde det IKKE, og gud forby - da hadde det vel blitt "jus" vil jeg tro, om bikkja skulle tatt for seg av "sjeldenhetene" :)

Tar for øvrig mer enn gjerne imot vurderinger av "designet" - helt "hjemmestrikka" som det er, - synspunkter, forslag til forbedringer,finsliping, variasjoner, bruke til mer - whatever!

(Jeg er jo ikke helt sikker på om jeg skjønner HVORFOR det funker en gang,sånn i fht til jaktinstinkter, men kasta meg uti det)

TAKKER igjen så masse for innspill, - det dro meg i gang! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • At man ikke bør skaffe seg valp når man er student er en påstand helt uten hold, etter min mening. Det kommer helt an på hvert enkelt tilfelle. Det virker på meg som at dere har tatt alle de viktige faktorene i betraktning, og håper dere velger å gå for det, uavhengig av hva andre skulle ha og si om den saken!
    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...