Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som muse og / eller rottejeger


trps

Recommended Posts

Jeg har hatt et spørsmål liggende 2 uker i underforum "jakt", men ikke fått svar. Kanskje noen med mer "alminnelige" kunnskaper om jakt kan svare? - så jeg prøver her. Tar gjerne i mot egne erfaringer, opplevelser og synspunkter rundt temaet også. Jeg har ikke det bøss greie på jaktforhold eller jaktatferd - alt "stoff" er velkomment.

Jeg kjenner at jeg går helt surr i fornuft og følelser for tiden, angående dette med musejakt/rottejakt.

Vannhunder er jo som kjent mangfoldige, og de KAN ha instinkter "oppe" for både apportering (det vanligste),vokting og jakt (på gnagere, de måtte livnære seg selv på kaniner når det ikke var fiskesesong) - dvs et fullstendig rovjaktforløp som ender i drap, - såkalt hetsjakt. (har jeg lest meg til)

Så viser det seg at mitt eks. av vannhund er høyt oppe på "jakt". Uflaks og dessverre. Dessuten fører dette jaktinstinktet med seg en del responser, som ikke gjør seg så godt under vanlig "selskapshund" - forhold. og som vi kjenner det fra f.eks. terriere, Samt noen beklagelige restriksjoner for hundens utfoldelse, som er trist.

Samtidig har jeg veldig sans for "dyrs natur" - å ikke menneskeliggjøre, at hunder skal få leve et liv mest mulig etter "sin bestemmelse". og prøver generelt å by hundene mine på aktiviteter og oppgaver som ligger i deres "natur".

Nå er jeg da ufrivillig kommet borti "en natur" jeg ikke "liker", og har ikke lyst til å slippe henne fritt utpå, selvom om jeg ser nytten av å bli kvitt skadedyr.

Sånn sett var det greitt å "våge seg til" å se en video om JR i rottejakt på en gård. At hundene drepte "rent" og "pent", men ikke spiste. Kjenner at det er "spisingen", som "butter" mest.

I disse barfrosttider fins det mengder av mus på overflaten av marka her omkring, og ellers fornuftige meg er i en følelsesmessig "røre", og hunden helt "på styr".

En typisk interessekonflikt i ekvipasjen, for å si det sånn.

Det virker umiddelbart fornuftig å la en jakthund - som bor på gård - og med "prey" for gnagere få anledning til å holde skadedyrene i sjakk - til beste for begge parter. sukk...,...

... MEN - og her kommer spørsmålet - er det en JURIDISK side ved saken?

Hetsjakt er pr i dag forbudt ved lov i Norge.

Gjelder dette da også for mus/rotter/= skadedyr, ?- eller bare for andre gnagere/små pattedyr/eventuelt villsvin etc. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva som er galt med å la en effektiv rottedreper ta skadedyrene. Det er da ingen som snakker om lovbrudd når katter jager og dreper mus? Hvis noen kan "hetse" byttet før det drepes, så er det jo dem. Katter kan pine og leke med byttet ganske lenge før de dreper det. En terrier, altså en hund, gjør stort sett kort prosess med et velrettet bitt. Det er mindre lidelse for byttedyret det, enn å bli pint av ei katte.

Ser ingen forskjell her. At hunden dreper rotter og mus momentant, hadde ikke plaget meg det minste. Vel, jeg hadde grøsset litt og nektet å ta i museliket, men det er neimen ikke noe mere galt i å la en terrier ta seg av rotteplagen, enn f.eks. folk som ønsker å bli kvitt mus med andre metoder som f.eks. musefeller. Det setter jo alle opp om de har mus i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende jeg har feil oppfatning av hetsjakt, men slik jeg oppfatter det er hetsjakt at rovdyret jakter på byttedyret i hovedsak ved hjelp av synet, og løper etter byttedyret til byttedyret er utmattet og tar da livet av det. Jeg tror derfor ikke rotte- og musejakt er hetsjakt fordi hetsjakt er utmattelsesjakt.

Om det er lov å å benytte hund for å ta livet av gnagere det vet jeg ikke. Foreslår at du sjekker relevant lovverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :wub:

Etter dette mener jeg at min oppfatning av hva hetsjakt er, har vært feil. Å hetse er altså å "plage" byttet før det drepes. Disse JR-ene på videoen slang jo rottene "veggimellom", da, som i knute og "drakamp", men slapp dem etterpå, og hverken "dissekerte" eller spiste dem. Om de slapp dem på kommando / læring kom ikke fram i videoen.

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktadferd deles inn i 5 deler. Grovsøk-Finsøk-Snikjakt-Angrep-Avlivning.

Vet ikke om jeg helt skjønte hva du lurte på ang jakt da.

Men jeg har aldri tenkt over følgene av at hundene mine dreper gnagere :wub: Dyreplaging?

Vel rotte og musegift dreper sakte. Dyret forblør i hele kroppen.... Muse/rottefeller? Der er det mye kreativt...

Mennesket har i lange tider gjort det de klarer for å holde bestanden av rotter og mus nede. At det er lov å bruke gårdskatta, og ikke bikkja, for å fjerne disse smågnagerne, er jeg helt sikker på at det ikke finnes noen lov mot :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På øvrevoll kryr det av rotter og mus spesiellt ved de gamle stallene nede og inni midten av de to gressbanene som møtes. Mine hunder spesiellt en av de har drept mus og fugl til og med. Men de blir helt gira av å gå rundt der spesiellt på vineteren. De snuser og blir helt i hundre selv om de ikke for tak i noe ofte så er det skikelig hjerne trim for alle sammen :wub:

Det eneste jeg bekymrer meg for om eventuell rotte gift som de har fått i kroppen som hunden ved bitt i nakken kan få i seg også. Eller at rotte har blitt resistent og derfor har mye gift i omløp i kroppen. Vet ikke om noen har peiling på hvordan det virker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe særlig å bidra med i denne tråden annet enn at jeg kan fortelle at min portis er i den andre enden av skalaen. Hun har så lite jaktinnstinkt at jeg stadig blir overrasket over hvor lite interessert det går an å bli i andre vesner. Men hun har veldig mye vokt i seg. Hun passer på hage og hus og tar den oppgaven veldig seriøst. Apportegenskapene, spesielt det å bære på ting, er også relativt fremtredende i min hund.

Det er, som du sier, et spekter av egenskaper hos rasen vår. Hundene til Silje_M_H (min venninne) er jo totale motsetninger av min, tross mange av de samme genene. De har et tydelig fremtredende jaktinnstinkt, begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takker for innspill så langt - fornuft og kunnskaper - som man trenger når følelser kommer i opprør, og "ting" må inn med teeskjer. Mine kanskje 10 aktive hjerneceller kan trolig ha bitt dypfryst i gnellfrosten :ahappy:

- Hvilket forløp av (jakt)atferd består egentlig en naturlig musejakt av?

- Jeg er helt blank, som sagt: Under hvilket direktorat finnes det relevante lov-verket?

Hvis jeg skal forsøke å dele inn musejakt i faser så vil det være: å søke opp byttet-snike seg innpå-angrep-avliving,

Jeg har hatt to hunder som jaktet mus. Islandshunden jaktet mus i snøen. Lignet veldig mye på sånne naturoppptak av rev som jakter mus. Først lytting med hodet på skakke, så et par hopp og sprett på stive bein etterfulgt av angrepet der hunden dykkett ned i snøen og fikk fatt på musa. Selve avlivingen besto som oftest i å kaste musa opp i lufta, ta den i kjeften og knekke nakken. En gang rev han ut hjertet i stede for å knekke nakken på den. Aner ikke hvordan han fikk til akkurat det.

Terven begynte å jakte lemen et år det var lemenår. Hun tok tak i de bakfra og klemte til. Hun hadde ofte slike ristebevegelsen en kan se hunder utføre når de har ei leike i kjeften. Hvis lemenet sto og freste med fronten mot henne, dyttet hun til det med labben slik at hun kunne ta tak over ryggen. Etter dette lemenåret kunne hun også finne på å ta mus.

Relevant lovverk tror jeg kan være viltloven, for jeg mener å huske at det står noe om at alt vilt er fredet bortsett fra hvis dyret regnes som skadedyr. Dvs. treffer du ei skogmus ute i skogen er det ulovlig å drepe den, men treffer du samme musa innendørs har du lov til å ta livet av den. Viltloven er det Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen som har ansvaret for. Se også Mattilsynet, i og med at rotter og mus ofte er et hygienisk problem i landbruket. Kanhende du finner noe om hva som er tillatt avlivningsmetode og ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det er jo alminnelig folkeskikk å avslutte og tilbakemelde tråder man starter.

Beklager at jeg ikke har fulgt opp, men har vært på "turne" på fastlandet og i tettbygde strøk siden før jul,- "problemet" ikke aktuelt og ikke jevnt på PC, sååå... :ahappy:

Men NÅ, tilbake på øya, og de 700 DA med utmarksbeite /"jaktmarker" som man vitterlig eier, har jeg "mekka i hop" dette designet:

- Den hittil eneste - dvs en tilnærmet "jaktlive-reaksjon" på en lekesak -dvs interesse for en lekesak UTE OVERHODE, ble et sånt "skinnfilledyr", med "pipe" i hver ende, som jeg kom over på "turneen"

- Så (fant jeg på) å lære jeg hunden "slipp" på pipelyden - inne og ute. Ute "piper jeg" nå leken i lomma, og hunden slipper musa.

- Jeg kaster filledyret vekk, sier "apport", og hunden (viste det seg) tok "apporten", og bar den "jegerstolt" og i perfekt "gå pent"- stil straka vegen rett hjem og inn. (2 km)

- Vel inne får hun en "disseksjonsoppgave" av noe slag, eks kong med "noe" i, og hun er over i "liksom"- modus igjen.

- "dyret" blir lomma og er bare til utebruk heretter.

O, jaktlykke!(hunden) - O, trenerlykke (meg).

Nå "slipper jeg" altså å se hunden dissekere og og "avfallssortere" kreka!, - som hadde blitt for mye her i gården, pysete som JEG er - nærmest som en buddhist å regne i fht å ta livet av selv det minste kryp.

Interessekonflikten i ekvipasjen er løst, for å si det sånn.

- Lovverket: Jeg HAR virkelig lett rundt på nett, men...dermed beslutta jeg meg bare tvert for at siden jeg eier disse "jaktmarkene" selv,definerer JEG musa som skadedyr for MEG, og satser på tilgivelse i stedet for tillatelse. :)

(jeg hadde for øvrig en internasjonal ekspert på mus her i høst, som sjekka om her fantes ukjente museslag. Det gjorde det IKKE, og gud forby - da hadde det vel blitt "jus" vil jeg tro, om bikkja skulle tatt for seg av "sjeldenhetene" :)

Tar for øvrig mer enn gjerne imot vurderinger av "designet" - helt "hjemmestrikka" som det er, - synspunkter, forslag til forbedringer,finsliping, variasjoner, bruke til mer - whatever!

(Jeg er jo ikke helt sikker på om jeg skjønner HVORFOR det funker en gang,sånn i fht til jaktinstinkter, men kasta meg uti det)

TAKKER igjen så masse for innspill, - det dro meg i gang! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så nydelig han er, dette hjalp IKKE på valpefeberen! Det er noe med de sorte kelpiene…🥹 
    • Så fine bilder 😍 Hun ser flott ut! 
    • Da er han kommet i hus ☺️  Vickulas E’Ra, fra E-kullet som hadde Egypt som tema. Ra er da solguden. Til daglig går han derimot under navnet Tempo.  Han skal bli en liten potet og brukes til agility, rally lydighet og spor. Det blir også litt utstilling tenker jeg ☺️   Vi hentet han i Sverige på mandag og tok en overnatting på Geilo på vei hjem. Han var veldig flink i bilen, sov masse ☺️ På alle pausene våre møtte han alt vi traff av miljøer og folk som om han hadde sett alt før. I går var vi hjemme hjemme.    Første uhell inne var i dag tidlig. Jeg brukte nok litt for lang tid på å kle på meg og lot han stå på gulvet å vente. Hadde ett til uhell senere på dagen også. Han har til nå hatt overraskende god blærekapasitet og tisser stort sett kun etter å ha sovet. Men senere på dagen tisset han inne etter å ha lekt.    I dag hadde vi dagens første biltur i bilbur i bagasjerommet. Det ble konsert. Roet seg i det vi kom frem, så vi fikk avsluttet på godt vis. Kjørte så videre til mine foreldre, og på vei hjem derfra var han mer rolig. Så det kommer seg vel etterhvert.    En ting jeg skal fokusere mer på med denne hunden er ro ute. Så i dag har vi både sittet i ro utenfor her i nabolaget og vært på kafé hvor han satt rolig under stolen og på et tidspunkt sov ☺️
    • Nå har ikke jeg hatt tisper, men personlig er jeg skeptisk til å få tispe, jeg trives veldig godt med hannhund. Så det er nok smak og behag (for noen, andre spiller det ingen rolle for).
    • Gratulerer 😁 Gøy med enda en kelpievalp her 😍 Haha, uff, kanskje slemt å le 😂🙈 Hvorfor skal du aldri ha hannhund igjen? Hilsen hun som har hannhund for første gang og blir skremt her 😱 Åå ☺️ Litt godt å høre for oss som sitter her med de minste rakkerne. Jeg tenker det ofte faktisk, at det er bare nå han er så liten og snart faller den søte fleece pelsen av og han blir stor. Så man må prøve å nyte det og, selv om det er mye strev 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...