Gå til innhold
Hundesonen.no

Hudfarge


Huldra

Recommended Posts

Chessea har gråblå hud under den svarte pelsen og griserosa under de hvite flekkene på poter, hake og bryst. Morsomt! Man ser det spesielt godt om hun er nybarbert. Hun har også noen flekker av de to fargene i gommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel hunden min sita har helt hvit pels, med noen sorte tegninger her og der.

Men a det jeg kan se er huden hennes helt hvit på rygg og alt.

Utenom under magen der er hun rosa/hvit/en og annen liten brun flekk.

Fosterhunden vår Lizzi er "rottis", sort pels over hele seg med brune ben og slikt.

Hun har rosa hud på hele seg såvidt jeg kan se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea har gråblå hud under den svarte pelsen og griserosa under de hvite flekkene på poter, hake og bryst. Morsomt! Man ser det spesielt godt om hun er nybarbert. Hun har også noen flekker av de to fargene i gommen.

Det fikk meg til å sjekke huden under de hvite flekkene også, .. og "samma her".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er lyshudfarget over nesten hele kroppen, men hvitere der hun har brune flekker selvom det bare kan være synsfeil.

Ellers har hun pleid å ha små mørke prikke-rundinger på magen, selvom pelsen er helt hvit, men akkurat nå så finner jeg de ikke igjen i pelsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pigmenter i huden som står i stil med pigmentene i pelsen.

Det betyr det at melanocytter i overhuden danner pigment til huden, og melanocytter i hårsekkene danner pigment til nettopp hår, og disse hører sammen in a way :D

Men hvordan kan da min hund ha mørke hudflekker på halen, hvor hun er helt hvit? Har hun ekstra med pigmenter i huden, men ikke pelsen der? Hun ser ut som en nakenhund under pelsen på halen :lol: Rosa med mørke flekker.

Ellers er hun rosa under det hvite, og lysgrå under det brune såvidt jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har helt svart pels og helt hvit hud. (Så hvit og blek at jeg får litt frysninger på ryggen hver gang jeg graver fingrene langt nok ned i pelsen til å få øye på huden hennes. :lol: )

hehe.. Sånn er Dina også, likbleik under den sorte pelsen, det er litt ekkelt særlig nå som hun er nedrøyta :D

Nora er også hvit i huden, så vidt jeg kan se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er litt morsomt er at huden er hvit under farget pels, nettopp fordi den ikke får noe sollys. Om den derimot barberes og dermed får sollys, blir de mørke i huden, de blir brune altså, som oss, av sola :lol: Sees godt på nakenhunder bl.a, som har lysere farge om vinteren og får farge igjen på sommeren (om de går uten klær altså).

Stella er brun, og har derfor litt lysere pigment enn svartbaserte farger. Men på snuta, der hun barberes ofte, har hun mye mørkere hudfarge enn på ryggen, der hun har mye pels. I sommer strippet jeg henne helt, og de første dagene var hun gråhvit i huden med litt glissen pels, men etter noen dager ute i sola var hun mye mørkere i huden over hele :D

Hudfargen på hvite områder, på en flekkete hund, har ikke denne egenskapen, og forblir rosa. (og kan brennes i sola mye lettere enn pigmentert hud).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel hunden min sita har helt hvit pels, med noen sorte tegninger her og der.

Men a det jeg kan se er huden hennes helt hvit på rygg og alt.

Utenom under magen der er hun rosa/hvit/en og annen liten brun flekk.

Fosterhunden vår Lizzi er "rottis", sort pels over hele seg med brune ben og slikt.

Hun har rosa hud på hele seg såvidt jeg kan se...

Det kan komme av at brun og svart pels ofte gir ganske lik mengde pigment i huden. Det avgjøres av mengden melanin i huden. Tett og mørk pels vil også gjøre at det slippes lite sollys inn til huden = lite UV. Slippes mye UV inn vil dette ødelegge mye melanin i huden, og huden responderer på dette ved at hudceller øker produksjonen av melanin og øker mengden malanin i huden, i forhold til hva det var når huden var beskyttet med mye pels. Melaninen vil da både beskytte huden bedre mot stråling, og gjøre hunden mørkere. Derfor vil ofte hunder med mye og mørk pels, hvor lite stråling slipper inn til huden, ha veldig lys hudfarge. Det samme gjelder vel mennesker - vi nordmenn er bleike og er ikke særlig godt rustet for sollys, men kan kutte ned på solfaktorgraden jo lenge vi er i syden. Det er ikke nødvendigvis slik at sort pels = sort hud, oftere tvert imot, men vanligvis kan man se en endring i pigmentfargen i huden.

Min hund er hvit på snuten, og med rosa hud under. Hun har veldig lite pels her, så på sommeren blir huden hennes på nesen mye mørkere, mens på resten av kroppen er den like rosa/kritthvit - alt ettersom om jeg ser under svarte flekker eller hvite flekker.

Men hvordan kan da min hund ha mørke hudflekker på halen, hvor hun er helt hvit? Har hun ekstra med pigmenter i huden, men ikke pelsen der? Hun ser ut som en nakenhund under pelsen på halen :lol: Rosa med mørke flekker.

Ellers er hun rosa under det hvite, og lysgrå under det brune såvidt jeg ser.

Hm, det vet jeg ikke helt sikkert, men Tia har også noen mørkere flekker noen steder i huden, hvor pelsen hennes er lys. Det er blant annet på stedet for pelsen hennes er kortere og tynnere, som ved haleroten og på nesen. Som nevnt over, mye av fargen i huden avhenger av UV-stråling.

Men det kan også komme av at pigmentceller ofte kommer sent. Jeg vet ikke helt hvordan det funker, men pigmentceller bruker lang tid på å nå rundt i kroppen, og mange hunder vil derfor være hvite på haletippen, potene, bryst osv. Men jeg vet ikke om pigmentcellene vil farge huden når de når frem, og ikke pelsen.

Noen hunder vil også ha svake mørke flekker i pelsen som kommer og går med årstidene og klimaet utenfor.

Jeg tror kanskje at noen av Tia sine mørke flekker har gitt henne mørk pels når hun var ung. Pigmentet i huden henger fortsatt igjen, men ikke i pelsen.

Det går vanligvis hånd i hånd, men ikke alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har utviklingen vært på min..

Valp

babis-1.jpg

Unghund vår

ung.jpg

ca. 1,5 år april/mai

leke2011136-1.jpg

Voksen sommer

foto1710125-1.jpg

På det siste bildet ser man at hun har litt svart pels midt på, ellers er den kun hvit pels, med unntak av noe i halen. Fargen og mønstrene i huden forandrer seg fortsatt! Tar utrolig kjapt før huden går fra vinterblek til sommerbrun. I løpet av en knapp mnd med kun småturer uten klær er hun brun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...