Gå til innhold
Hundesonen.no

Hudfarge


Huldra

Recommended Posts

Chessea har gråblå hud under den svarte pelsen og griserosa under de hvite flekkene på poter, hake og bryst. Morsomt! Man ser det spesielt godt om hun er nybarbert. Hun har også noen flekker av de to fargene i gommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel hunden min sita har helt hvit pels, med noen sorte tegninger her og der.

Men a det jeg kan se er huden hennes helt hvit på rygg og alt.

Utenom under magen der er hun rosa/hvit/en og annen liten brun flekk.

Fosterhunden vår Lizzi er "rottis", sort pels over hele seg med brune ben og slikt.

Hun har rosa hud på hele seg såvidt jeg kan se...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea har gråblå hud under den svarte pelsen og griserosa under de hvite flekkene på poter, hake og bryst. Morsomt! Man ser det spesielt godt om hun er nybarbert. Hun har også noen flekker av de to fargene i gommen.

Det fikk meg til å sjekke huden under de hvite flekkene også, .. og "samma her".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er lyshudfarget over nesten hele kroppen, men hvitere der hun har brune flekker selvom det bare kan være synsfeil.

Ellers har hun pleid å ha små mørke prikke-rundinger på magen, selvom pelsen er helt hvit, men akkurat nå så finner jeg de ikke igjen i pelsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pigmenter i huden som står i stil med pigmentene i pelsen.

Det betyr det at melanocytter i overhuden danner pigment til huden, og melanocytter i hårsekkene danner pigment til nettopp hår, og disse hører sammen in a way :D

Men hvordan kan da min hund ha mørke hudflekker på halen, hvor hun er helt hvit? Har hun ekstra med pigmenter i huden, men ikke pelsen der? Hun ser ut som en nakenhund under pelsen på halen :lol: Rosa med mørke flekker.

Ellers er hun rosa under det hvite, og lysgrå under det brune såvidt jeg ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har helt svart pels og helt hvit hud. (Så hvit og blek at jeg får litt frysninger på ryggen hver gang jeg graver fingrene langt nok ned i pelsen til å få øye på huden hennes. :lol: )

hehe.. Sånn er Dina også, likbleik under den sorte pelsen, det er litt ekkelt særlig nå som hun er nedrøyta :D

Nora er også hvit i huden, så vidt jeg kan se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er litt morsomt er at huden er hvit under farget pels, nettopp fordi den ikke får noe sollys. Om den derimot barberes og dermed får sollys, blir de mørke i huden, de blir brune altså, som oss, av sola :lol: Sees godt på nakenhunder bl.a, som har lysere farge om vinteren og får farge igjen på sommeren (om de går uten klær altså).

Stella er brun, og har derfor litt lysere pigment enn svartbaserte farger. Men på snuta, der hun barberes ofte, har hun mye mørkere hudfarge enn på ryggen, der hun har mye pels. I sommer strippet jeg henne helt, og de første dagene var hun gråhvit i huden med litt glissen pels, men etter noen dager ute i sola var hun mye mørkere i huden over hele :D

Hudfargen på hvite områder, på en flekkete hund, har ikke denne egenskapen, og forblir rosa. (og kan brennes i sola mye lettere enn pigmentert hud).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel hunden min sita har helt hvit pels, med noen sorte tegninger her og der.

Men a det jeg kan se er huden hennes helt hvit på rygg og alt.

Utenom under magen der er hun rosa/hvit/en og annen liten brun flekk.

Fosterhunden vår Lizzi er "rottis", sort pels over hele seg med brune ben og slikt.

Hun har rosa hud på hele seg såvidt jeg kan se...

Det kan komme av at brun og svart pels ofte gir ganske lik mengde pigment i huden. Det avgjøres av mengden melanin i huden. Tett og mørk pels vil også gjøre at det slippes lite sollys inn til huden = lite UV. Slippes mye UV inn vil dette ødelegge mye melanin i huden, og huden responderer på dette ved at hudceller øker produksjonen av melanin og øker mengden malanin i huden, i forhold til hva det var når huden var beskyttet med mye pels. Melaninen vil da både beskytte huden bedre mot stråling, og gjøre hunden mørkere. Derfor vil ofte hunder med mye og mørk pels, hvor lite stråling slipper inn til huden, ha veldig lys hudfarge. Det samme gjelder vel mennesker - vi nordmenn er bleike og er ikke særlig godt rustet for sollys, men kan kutte ned på solfaktorgraden jo lenge vi er i syden. Det er ikke nødvendigvis slik at sort pels = sort hud, oftere tvert imot, men vanligvis kan man se en endring i pigmentfargen i huden.

Min hund er hvit på snuten, og med rosa hud under. Hun har veldig lite pels her, så på sommeren blir huden hennes på nesen mye mørkere, mens på resten av kroppen er den like rosa/kritthvit - alt ettersom om jeg ser under svarte flekker eller hvite flekker.

Men hvordan kan da min hund ha mørke hudflekker på halen, hvor hun er helt hvit? Har hun ekstra med pigmenter i huden, men ikke pelsen der? Hun ser ut som en nakenhund under pelsen på halen :lol: Rosa med mørke flekker.

Ellers er hun rosa under det hvite, og lysgrå under det brune såvidt jeg ser.

Hm, det vet jeg ikke helt sikkert, men Tia har også noen mørkere flekker noen steder i huden, hvor pelsen hennes er lys. Det er blant annet på stedet for pelsen hennes er kortere og tynnere, som ved haleroten og på nesen. Som nevnt over, mye av fargen i huden avhenger av UV-stråling.

Men det kan også komme av at pigmentceller ofte kommer sent. Jeg vet ikke helt hvordan det funker, men pigmentceller bruker lang tid på å nå rundt i kroppen, og mange hunder vil derfor være hvite på haletippen, potene, bryst osv. Men jeg vet ikke om pigmentcellene vil farge huden når de når frem, og ikke pelsen.

Noen hunder vil også ha svake mørke flekker i pelsen som kommer og går med årstidene og klimaet utenfor.

Jeg tror kanskje at noen av Tia sine mørke flekker har gitt henne mørk pels når hun var ung. Pigmentet i huden henger fortsatt igjen, men ikke i pelsen.

Det går vanligvis hånd i hånd, men ikke alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har utviklingen vært på min..

Valp

babis-1.jpg

Unghund vår

ung.jpg

ca. 1,5 år april/mai

leke2011136-1.jpg

Voksen sommer

foto1710125-1.jpg

På det siste bildet ser man at hun har litt svart pels midt på, ellers er den kun hvit pels, med unntak av noe i halen. Fargen og mønstrene i huden forandrer seg fortsatt! Tar utrolig kjapt før huden går fra vinterblek til sommerbrun. I løpet av en knapp mnd med kun småturer uten klær er hun brun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...