Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferhundens helsebilde


Emilie

Recommended Posts

Ok, nå har jeg ikke bare veldig masse fint å si om schäferhunden hele tiden - på ingen måte! Men jeg sitter her og leser i litt forskjellige rasevalgtråder, og schäferhunden kommer naturlig nok opp som forslag innimellom. Det som på meg virker litt påfallende er at den gang på gang avfeies grunnet "dårlig helse". Står det virkelig så dårlig til, at den er verre enn de fleste andre raser mener jeg, eller er det bare hysteri? :hmm:

Ja, jeg vet at rasen er plaget med en rekke sykdommer, men likevel. Jeg synes alltid det er noe helsegreier med alle raser jeg møter på, jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Skjønner godt hva du mener. Jeg hører også bare om syke hunder og leser ofte om schæfere med kløe, dårlig pels, HD osv. Jegtror muligens det kan være litt hysteri. Men når man hører så mye om sykdommene som har utviklet seg hos schæferen så er man redd man skal få et sykt individ, og det skjønner jeg godt.

Jeg kunne godt tenkt meg en schæfer en gang, men jeg tørr liksom ikke fordi jeg tror jeg kommer til å ende opp med en som har hele pakka når det gjelder sykdommer. Hvordan det EGENTLIG står til er jeg faktisk ikke så sikker på gitt.. :hmm:

Har møtt så mange schæfer som har lidd av et eller annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet jo hva jeg tenker om saken :D

Jeg er litt smålei av å møte folk eller lese div steder at schäferen er så syk atte. Greit, jeg har hatt en virkelig syk selv, den første var ikke sykere enn andre hunder, og Uta var 100% frisk.

Jeg tror, Emilie, at dette har blitt en hangup hos de fleste. Lik den at schäferen er farlig og at alle har på ett eller annet tidspunkt blitt angrepet eller sett stygt på av en schäfer. At ting nå er på bedringens vei, høres ikke. Det tar tid å kvele ett rykte. Hovedavlsrådet virkelig legger ned voldsomt med arbeid for å luke ut sykdommer og har tildels lykkes (på ingen måte i mål) så vil vi alltid har "syke" dyr. Det er en såpass stor rase med såpass mange "dårlige" ledd bakover, at det tar tid å få rasen helt frisk. Så er spørsmålet, hvor frisk kan vi få den? Drømmen er jo 100%, men det tror jeg er ett helt uoppnåelig mål, slik den er for alle raser.

Så svaret mitt til deg må bli, nei men jo :P Det står ikke like dårlig til som tidligere, men det er fortsatt ikke bra nok, og det er ett stykke igjen :lol:

Til sist; jeg har ikke videre greie på dette med avl ol, men jeg har mine tanker og de deler jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at årsaken til at det snakkes mye om sykdommer på schäferen også kan ligge på det at det er en rase med veldig mange individer (se på antall registrerte hos nkk i løpet av de siste 10 årene i forhold til neste rase på listen). Om det skulle ha vært like mange, f.eks. golden retriever, som ble registrert pr år, så ville vi ha sett mer sykdom på den rasen også, eller en hvilken som helst rase.

Men noe som skremmer meg mer, er at enkelte avler ukritisk når det kommer til sykdommer. Da tenker jeg bl.a. på spondylose og allergier, kan til dels ta med mentalitet også (har opplevd individer som normalt ikke burde ha blitt brukt i avl, men fordi de klarer å karre seg gjennom FA kan de avles på "uansett"). Og ei tispe har gjerne ett kull pr år, og det tas ikke hensyn til om de første avkommene er friske for "man må smi mens jernet er varmt og få valper så ofte man kan".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noe som skremmer meg mer, er at enkelte avler ukritisk når det kommer til sykdommer. Da tenker jeg bl.a. på spondylose og allergier, kan til dels ta med mentalitet også (har opplevd individer som normalt ikke burde ha blitt brukt i avl, men fordi de klarer å karre seg gjennom FA kan de avles på "uansett"). Og ei tispe har gjerne ett kull pr år, og det tas ikke hensyn til om de første avkommene er friske for "man må smi mens jernet er varmt og få valper så ofte man kan".

Men dette gjelder vel ikke bare hos schäferen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på ingen måte det er hysteri, men så er vi på schäfer nummer tre som heller ikke er frisk da. Jeg synes ikke det er hysterisk av meg å utelukke ny schäfer pga. helse når jeg erfaringen er sånn.

Schäferen ER en rase med mange og utbredte sykdommer. Hadde vært fint om det var så enkelt at det skyldtes at rasen er så utbredt, men genetisk sett er det ikke en veldig stor rase, og derfor er det ganske bekymringsfullt at de er så befengte med sykdom. Faktisk er en del av problemet at det i utgangspunktet er en så stor rase, fordi man stadig innskrenker genbasen ved matadoravl og viderefører nye og gamle mutasjoner inn i en stadig mindre genetisk populasjon. Når alle er i så nær slekt, så blir det et oppkomme av sykdommer ettersom det ikke blir mye friske gener igjen å ta av.

Og der er ikke schäferen alene på noen måte, den ligger bare noen plasser foran i utviklingen, mye fordi den er så utbredt. Man vil aldri kunne avle schäferen friskere over tid ved selektiv avl uten å 1. foreta utkrysninger (andre raser) eller 2. ende opp med en enda mer innskrenket genbase og få samme problemet igjen rett nedi svingen.

Denne lista er rett og slett for lang, og den er ikke engang fullstendig, bare noe jeg rasket sammen i farta...

Spondylose

Degenerativ Myelopati

Allergi

Immunsvikt

Eksokrin pancreasinsuffisiens

Diabetes

Pannus/Keratitt

Aortastenose

Atopi

Spina bifida

Retinal dysplasi

Persisterende ductus arteriosus

Osteochondrose

Porto-cava-shunt

Pulmonalisstenose

DCM

Andre hjertefeil

Hypothyroidisme

Pituitær dvergvekst

Megaoesophagus

Hemivertebra

Perianalfistler

Spinalstenose

Arvelig nyrekreft

Skiveprolaps

SIBO

Addison's

Autoimmun hemolytisk anemi

SLE og DLE

Furunkulose

Cauda equina syndrom

Epilepsi

Glycogen storage disease type II og III

Katarakt

PRA

Kall meg gjerne hysterisk, men jeg synes ikke dette er noe å kimse av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Argyros på denne. Jeg har fortsatt ikke kjent en schäfer som ikke har/har hatt en eller flere av tingene på den lista om man legger til HD/AA.. Utrolig synd, det er mye mulig jeg hadde hatt schäfer selv hadde det ikke vært for alle sykdommene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Argyros på denne. Jeg har fortsatt ikke kjent en schäfer som ikke har/har hatt en eller flere av tingene på den lista om man legger til HD/AA.. Utrolig synd, det er mye mulig jeg hadde hatt schäfer selv hadde det ikke vært for alle sykdommene. :D

Nå glemmer du vel en eller.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Argyros på denne. Jeg har fortsatt ikke kjent en schäfer som ikke har/har hatt en eller flere av tingene på den lista om man legger til HD/AA.. Utrolig synd, det er mye mulig jeg hadde hatt schäfer selv hadde det ikke vært for alle sykdommene. :lol:

Nå kjente du ikke Uta, men du møtte henne jo :P Hun er frisk og friske dyr bakover. Så med Toril sin, så "kjenner" du brått to :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, bare for å ha spurt - er det vanlig at schäferen har alle disse sykdommene, eller er det sykdommer som har forekommet på ett og annet individ, liksom?

Det jeg har listet opp er kjente arvelige sykdommer som forekommer hos rasen, ergo er det mer enn bare noen individer her og der, det er snakk om antall og antallsforhold i forhold til andre raser som gjør at man kan si at det er genetiske komponenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjente du ikke Uta, men du møtte henne jo :lol: Hun er frisk og friske dyr bakover. Så med Toril sin, så "kjenner" du brått to :D

Jeg vil ikke gjøre dette til en debatt på personlig nivå i det hele tatt, vil bare nevne at en del av disse sykdommene ikke pleier å gjøre seg gjeldende før hunden er godt voksen. Jeg mener faktisk at man ikke kan uttale seg om det totale helsebildet til en hund før den er gammel og helst død, da har man fått en sjanse til å se hva som har dukket opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke gjøre dette til en debatt på personlig nivå i det hele tatt, vil bare nevne at en del av disse sykdommene ikke pleier å gjøre seg gjeldende før hunden er godt voksen. Jeg mener faktisk at man ikke kan uttale seg om det totale helsebildet til en hund før den er gammel og helst død, da har man fått en sjanse til å se hva som har dukket opp.

Nei da, bare svare Caranthir jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyros: Har du noe dokumentasjon på dette? Ble veldig nysgjerrig jeg nå

Dokumentasjon på hva, nøyaktig? Det er ganske mye dokumentasjon vi snakker om, hvis man skal grave frem alt på en gang. :lol:

Rakk ikke edite forrige innlegg, men som eksempel kan jeg nevne de tre schäferne vi hadde i familien - hann, tispe og en av deres sønner (uhellskull). Mor hadde spondylose og virket ellers frisk. Far hadde litt våteksem og løs avføring, virket ellers frisk. Sønn virket frisk. Så ble de gamle, tispa fikk kreft (greit nok), hannen viste seg å ha massive prolapser i ryggen, sammenvoksninger og en ekstra virvel, og degenerativ myelopati, hvilket han døde av. Sønnen viste seg også å ha DM, og døde av det kort tid etter - hvilket betyr at mor var bærer (begge foreldre må være minst bærer for å få syke avkom).

DM kan oppstå langt tidligere i livet enn det gjorde hos disse, og er således noe som faktisk bør tas hensyn til. Arvegangen er kjent og tester finnes (Garm er testet fri forresten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på ingen måte det er hysteri, men så er vi på schäfer nummer tre som heller ikke er frisk da. Jeg synes ikke det er hysterisk av meg å utelukke ny schäfer pga. helse når jeg erfaringen er sånn.

Schäferen ER en rase med mange og utbredte sykdommer. Hadde vært fint om det var så enkelt at det skyldtes at rasen er så utbredt, men genetisk sett er det ikke en veldig stor rase, og derfor er det ganske bekymringsfullt at de er så befengte med sykdom. Faktisk er en del av problemet at det i utgangspunktet er en så stor rase, fordi man stadig innskrenker genbasen ved matadoravl og viderefører nye og gamle mutasjoner inn i en stadig mindre genetisk populasjon. Når alle er i så nær slekt, så blir det et oppkomme av sykdommer ettersom det ikke blir mye friske gener igjen å ta av.

Og der er ikke schäferen alene på noen måte, den ligger bare noen plasser foran i utviklingen, mye fordi den er så utbredt. Man vil aldri kunne avle schäferen friskere over tid ved selektiv avl uten å 1. foreta utkrysninger (andre raser) eller 2. ende opp med en enda mer innskrenket genbase og få samme problemet igjen rett nedi svingen.

Denne lista er rett og slett for lang, og den er ikke engang fullstendig, bare noe jeg rasket sammen i farta...

Spondylose

Degenerativ Myelopati

Allergi

Immunsvikt

Eksokrin pancreasinsuffisiens

Diabetes

Pannus/Keratitt

Aortastenose

Atopi

Spina bifida

Retinal dysplasi

Persisterende ductus arteriosus

Osteochondrose

Porto-cava-shunt

Pulmonalisstenose

DCM

Andre hjertefeil

Hypothyroidisme

Pituitær dvergvekst

Megaoesophagus

Hemivertebra

Perianalfistler

Spinalstenose

Arvelig nyrekreft

Skiveprolaps

SIBO

Addison's

Autoimmun hemolytisk anemi

SLE og DLE

Furunkulose

Cauda equina syndrom

Epilepsi

Glycogen storage disease type II og III

Katarakt

PRA

Kall meg gjerne hysterisk, men jeg synes ikke dette er noe å kimse av.

Blir no litt nysgjerrig sjøl når eg ser denne ramsen av ord du har listet opp her.

Mange av dei har eg aldri sett før en gang...

Og siden dette skal være "utbredt"innen sch så er det rart at eg ikkje har det.

kanskje du kan gi en beskrivelse bak kvar diagnose så det er litt mer "forståelig"?

En annen ting er vel at flere av desse tingene finner man jo innen andre raser og, ikke bare sch...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pannus blir kalt schäfersykdom, så når jeg fikk høre at Emma hadde det, så spurte jeg et par schäfereiere og ingen av de hadde hørt om pannus. Pannus er ikke uvanlig på belger heller, men det er ingen i belgermiljøet som har hørt om den sykdommen før. Merkelig nok så har jeg funnet flere tilfeller av pannus på belgeren jeg (jeg har ikke leita på schäferen, men jeg kjenner faktisk en schäfer med pannus - og jeg kjenner kanskje 5 schäfere, liksom..), også på hunder som er forholdsvis kjente i belgermiljøet.. Så at "ingen" har hørt om det før, utelukker ikke at sykdommen eksisterer på rasen, for å si det sånn.

Bare for at jeg er nysgjerrig - hvor mange av dere schäfereierene øyelyser hundene deres da? For utviklingskatarakt er også en sykdom man finner på schäferen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av dei har eg aldri sett før en gang...

Og siden dette skal være "utbredt"innen sch så er det rart at eg ikkje har det.

Nei, det er ikke rart. Det skyves under teppet og ingen vil innrømme å ha opplevd noe av det.

kanskje du kan gi en beskrivelse bak kvar diagnose så det er litt mer "forståelig"?

Google is your friend. :lol:

En annen ting er vel at flere av desse tingene finner man jo innen andre raser og, ikke bare sch...

Hva har så det med saken å gjøre?

Pannus blir kalt schäfersykdom, så når jeg fikk høre at Emma hadde det, så spurte jeg et par schäfereiere og ingen av de hadde hørt om pannus. Pannus er ikke uvanlig på belger heller, men det er ingen i belgermiljøet som har hørt om den sykdommen før. Merkelig nok så har jeg funnet flere tilfeller av pannus på belgeren jeg (jeg har ikke leita på schäferen, men jeg kjenner faktisk en schäfer med pannus - og jeg kjenner kanskje 5 schäfere, liksom..), også på hunder som er forholdsvis kjente i belgermiljøet.. Så at "ingen" har hørt om det før, utelukker ikke at sykdommen eksisterer på rasen, for å si det sånn.

Bare for at jeg er nysgjerrig - hvor mange av dere schäfereierene øyelyser hundene deres da? For utviklingskatarakt er også en sykdom man finner på schäferen..

Nettopp.

Hvor mange schäfere med DM er avlivet når de blir vinglete og kanskje lamme i bakparten, gjerne med en halvveis-diagnose om ryggproblemer? Hvor mange schäfere går med uoppdaget øyesykdom? Hvor mange schäfere som er kronisk løse i magen har EPI og/eller SIBO? Hvor mange har fått diagnosen "allergi" og har egentlig Cushing's, SLE, DLE eller immunsvikt? Hvor mange går med uoppdaget hjertefeil, cauda equina, OCD eller nyrestein? Hvor mange kull hvert år fødes det med dvergvekst, PDA, spina bifida eller spinalstenose? Og så videre og så videre.

Ingen vet.

Jeg tok kontakt med veterinæren min jeg, for å få et prisoverslag på undersøkelser jeg ønsket å få utført (noe av det kan jo påvises selv uten symptomer) - da fikk jeg til svar at jeg heller burde høre med raseklubben hva som var anbefalt og så komme tilbake til dem, så skulle jeg få et overslag. :D Det var liksom uhørt å be om sånt, og gjøre ting som ikke er anbefalt var tydeligvis HELT meningsløst - og det fra noen som faktisk står i en posisjon til å tjene på "hysteriet".

Foreløpig er han testet for EPI og DM, det gjenstår øyelysing, thyroid-funksjon, immunpanel og autoantistoffer.

Han skal ikke i avl engang (han er jo syk), jeg er bare interessert i å vite hvordan det står til med alt det usynlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står det virkelig så dårlig til, at den er verre enn de fleste andre raser mener jeg, eller er det bare hysteri? ;)

Det er ikke å stikke under en stol at schäferhunden har en del sykdommer man må ta hensyn til i avl, men det er definitivt ikke så svart som enkelte vil ha det til...

Agria Sverige gjorde mange statistikker i mellom 1996 og 2002 angående helsebildet til rasehunder:

Tio i topp hos veterinären:

1. Boxer

2. Irländsk varghund

3. Grand danois

4. Dobermann

5. Airedale terrier

6. Bernersennen

7. Riesenschnauzer

8. Rottweiler

9. Flatcoated retriever

10. Skotsk terrier

De friskaste

1. Norrbottenspets

2. Finsk spets

3. Bichon havanais

4. Norsk älghund

5. Jämthund

6. Smålandsstövare

7. Siberian husky

8. Schillerstövare

9. Hamiltonstövare

10. Drever

Dessa har kortast livslängd:

o Irländsk varghund

o Grand Danois

o St Bernhard

o Bernersennen

o Dobermann

o Leonberger

o New Foundland

o Greyhound

o Boxer

o Pyreneerhund

Image4-6.png

Image3-4.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig i at GD er en rase med dødelige sykdommer, lav levealder og slikt, men når det står kostbare veterinærtjenester, er det da beregnet kilopris eller? Min GD koster dobbelt så mye å dope ned som min Amstaff, men han var dyrere totalt sett hos vet pga frekvensen. Hun er jo ung da, og kan påløpe seg mye mer, men jeg spør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo stille spørsmålet om Agrias statistikker reflekterer virkeligheten når det kommer til sykdomshyppighet? Våre tre ble tatt ut av forsikringen fordi ingenting ble dekket, de vi har nå er ikke forsikret så de vil ikke bli med i statistikken overhodet. Det er heller ikke sånn at antall dyrlegebesøk gir et nøyaktig bilde av sykdomsfrekvens eller livskvalitet. At schäferen har høyere gjennomsnittsalder enn de mye større og tyngre rasene er liksom et minimumsmål i min bok.

Dyr veterinærpleie-oversikten er ihvertfall helt meningsløst. Det er ikke dyrt å behandle EPI, allergi, spondylose, DM, epilepsi, katarakt, pannus osv (faktisk er det en hel del det ikke går an å behandle overhodet) - men det ER dyrt å behandle beinbrudd, røkne leddbånd, magedreining og andre ting som krever operasjon.

Man kan jo spørre seg hvorfor svenske RAS er helt tyst om sykdommer, annet enn HD/AA og hemofili.. Finnes det virkelig ikke noe annet å ta tak i? Hvorfor er det ikke utført en undersøkelse blant hundeeierne for å se på hva hundene faktisk sliter med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo stille spørsmålet om Agrias statistikker reflekterer virkeligheten når det kommer til sykdomshyppighet? Våre tre ble tatt ut av forsikringen fordi ingenting ble dekket, de vi har nå er ikke forsikret så de vil ikke bli med i statistikken overhodet. Det er heller ikke sånn at antall dyrlegebesøk gir et nøyaktig bilde av sykdomsfrekvens eller livskvalitet. At schäferen har høyere gjennomsnittsalder enn de mye større og tyngre rasene er liksom et minimumsmål i min bok.

Dyr veterinærpleie-oversikten er ihvertfall helt meningsløst. Det er ikke dyrt å behandle EPI, allergi, spondylose, DM, epilepsi, katarakt, pannus osv (faktisk er det en hel del det ikke går an å behandle overhodet) - men det ER dyrt å behandle beinbrudd, røkne leddbånd, magedreining og andre ting som krever operasjon.

Man kan jo spørre seg hvorfor svenske RAS er helt tyst om sykdommer, annet enn HD/AA og hemofili.. Finnes det virkelig ikke noe annet å ta tak i? Hvorfor er det ikke utført en undersøkelse blant hundeeierne for å se på hva hundene faktisk sliter med?

Jeg vil tro Agrias statistikker gir et ganske godt bilde av sykdomsstatistikker med tanke på at ca 68 % av alle huder i Sverige er forsikkret og 60 % av disse er forsikkret i Agria. Ut i fra mitt hode vil det gi et ganske godt bilde.

Svenske RAS på schäfer kom i 2010 ut med en ny RAS protokoll for schäfer. http://www.schaferhundklubben.se/filer/ras2010.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro Agrias statistikker gir et ganske godt bilde av sykdomsstatistikker med tanke på at ca 68 % av alle huder i Sverige er forsikkret og 60 % av disse er forsikkret i Agria. Ut i fra mitt hode vil det gi et ganske godt bilde.

Svenske RAS på schäfer kom i 2010 ut med en ny RAS protokoll for schäfer. http://www.schaferhundklubben.se/filer/ras2010.pdf

Det som ikke dekkes havner ofte utenfor statistikken. Dog vil dødsårsaker hos Agria gi et innblikk, siden større eller mindre utbetaling for dødsfall tilkommer hos de aller fleste forsikrede hunder.

Nye RAS inneholder en oversikt over dødsårsaker som er interessant, dog er det litt forvirrende hvor den stammer fra.

ddsrsaker.jpg

Dog finnes det fremdeles ingen oversikt over hvor mange schäfere som har de forskjellige problemene/diagnosene.

Noe av problemet er at en del av disse lidelsene er forholdsvis ukjente for de fleste veterinærer (særlig her til lands) og dermed er underdiagnostiserte og klassifiseres under andre lidelser eller bare "ukjent". Verre er det egentlig at det er enda mindre kjent blant oppdretterne.

Ser man til andre land, så er kunnskapen mye større, og det er de samme hundene som ligger til grunn for avlen, man må bare gå et stykke bakover i stamtavla. Og det er vel her det blir urovekkende, for det er ikke spesielt vanskelig å se at det er enkeltindivider som er opphav til en del spesifikke lidelser, og disse enkeltindividene ligger i stamtavlene til de aller fleste schäferhunder i dag. Når man så kombinerer to hunder tilbake på denne linjen, så hoper det seg plutselig opp, og dermed er det "enkelte kull" som er syke eller "enkelte hunder" som gir sykdom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...