Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferhundens helsebilde


Emilie

Recommended Posts

Ok, nå har jeg ikke bare veldig masse fint å si om schäferhunden hele tiden - på ingen måte! Men jeg sitter her og leser i litt forskjellige rasevalgtråder, og schäferhunden kommer naturlig nok opp som forslag innimellom. Det som på meg virker litt påfallende er at den gang på gang avfeies grunnet "dårlig helse". Står det virkelig så dårlig til, at den er verre enn de fleste andre raser mener jeg, eller er det bare hysteri? :hmm:

Ja, jeg vet at rasen er plaget med en rekke sykdommer, men likevel. Jeg synes alltid det er noe helsegreier med alle raser jeg møter på, jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Skjønner godt hva du mener. Jeg hører også bare om syke hunder og leser ofte om schæfere med kløe, dårlig pels, HD osv. Jegtror muligens det kan være litt hysteri. Men når man hører så mye om sykdommene som har utviklet seg hos schæferen så er man redd man skal få et sykt individ, og det skjønner jeg godt.

Jeg kunne godt tenkt meg en schæfer en gang, men jeg tørr liksom ikke fordi jeg tror jeg kommer til å ende opp med en som har hele pakka når det gjelder sykdommer. Hvordan det EGENTLIG står til er jeg faktisk ikke så sikker på gitt.. :hmm:

Har møtt så mange schæfer som har lidd av et eller annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet jo hva jeg tenker om saken :D

Jeg er litt smålei av å møte folk eller lese div steder at schäferen er så syk atte. Greit, jeg har hatt en virkelig syk selv, den første var ikke sykere enn andre hunder, og Uta var 100% frisk.

Jeg tror, Emilie, at dette har blitt en hangup hos de fleste. Lik den at schäferen er farlig og at alle har på ett eller annet tidspunkt blitt angrepet eller sett stygt på av en schäfer. At ting nå er på bedringens vei, høres ikke. Det tar tid å kvele ett rykte. Hovedavlsrådet virkelig legger ned voldsomt med arbeid for å luke ut sykdommer og har tildels lykkes (på ingen måte i mål) så vil vi alltid har "syke" dyr. Det er en såpass stor rase med såpass mange "dårlige" ledd bakover, at det tar tid å få rasen helt frisk. Så er spørsmålet, hvor frisk kan vi få den? Drømmen er jo 100%, men det tror jeg er ett helt uoppnåelig mål, slik den er for alle raser.

Så svaret mitt til deg må bli, nei men jo :P Det står ikke like dårlig til som tidligere, men det er fortsatt ikke bra nok, og det er ett stykke igjen :lol:

Til sist; jeg har ikke videre greie på dette med avl ol, men jeg har mine tanker og de deler jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at årsaken til at det snakkes mye om sykdommer på schäferen også kan ligge på det at det er en rase med veldig mange individer (se på antall registrerte hos nkk i løpet av de siste 10 årene i forhold til neste rase på listen). Om det skulle ha vært like mange, f.eks. golden retriever, som ble registrert pr år, så ville vi ha sett mer sykdom på den rasen også, eller en hvilken som helst rase.

Men noe som skremmer meg mer, er at enkelte avler ukritisk når det kommer til sykdommer. Da tenker jeg bl.a. på spondylose og allergier, kan til dels ta med mentalitet også (har opplevd individer som normalt ikke burde ha blitt brukt i avl, men fordi de klarer å karre seg gjennom FA kan de avles på "uansett"). Og ei tispe har gjerne ett kull pr år, og det tas ikke hensyn til om de første avkommene er friske for "man må smi mens jernet er varmt og få valper så ofte man kan".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noe som skremmer meg mer, er at enkelte avler ukritisk når det kommer til sykdommer. Da tenker jeg bl.a. på spondylose og allergier, kan til dels ta med mentalitet også (har opplevd individer som normalt ikke burde ha blitt brukt i avl, men fordi de klarer å karre seg gjennom FA kan de avles på "uansett"). Og ei tispe har gjerne ett kull pr år, og det tas ikke hensyn til om de første avkommene er friske for "man må smi mens jernet er varmt og få valper så ofte man kan".

Men dette gjelder vel ikke bare hos schäferen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på ingen måte det er hysteri, men så er vi på schäfer nummer tre som heller ikke er frisk da. Jeg synes ikke det er hysterisk av meg å utelukke ny schäfer pga. helse når jeg erfaringen er sånn.

Schäferen ER en rase med mange og utbredte sykdommer. Hadde vært fint om det var så enkelt at det skyldtes at rasen er så utbredt, men genetisk sett er det ikke en veldig stor rase, og derfor er det ganske bekymringsfullt at de er så befengte med sykdom. Faktisk er en del av problemet at det i utgangspunktet er en så stor rase, fordi man stadig innskrenker genbasen ved matadoravl og viderefører nye og gamle mutasjoner inn i en stadig mindre genetisk populasjon. Når alle er i så nær slekt, så blir det et oppkomme av sykdommer ettersom det ikke blir mye friske gener igjen å ta av.

Og der er ikke schäferen alene på noen måte, den ligger bare noen plasser foran i utviklingen, mye fordi den er så utbredt. Man vil aldri kunne avle schäferen friskere over tid ved selektiv avl uten å 1. foreta utkrysninger (andre raser) eller 2. ende opp med en enda mer innskrenket genbase og få samme problemet igjen rett nedi svingen.

Denne lista er rett og slett for lang, og den er ikke engang fullstendig, bare noe jeg rasket sammen i farta...

Spondylose

Degenerativ Myelopati

Allergi

Immunsvikt

Eksokrin pancreasinsuffisiens

Diabetes

Pannus/Keratitt

Aortastenose

Atopi

Spina bifida

Retinal dysplasi

Persisterende ductus arteriosus

Osteochondrose

Porto-cava-shunt

Pulmonalisstenose

DCM

Andre hjertefeil

Hypothyroidisme

Pituitær dvergvekst

Megaoesophagus

Hemivertebra

Perianalfistler

Spinalstenose

Arvelig nyrekreft

Skiveprolaps

SIBO

Addison's

Autoimmun hemolytisk anemi

SLE og DLE

Furunkulose

Cauda equina syndrom

Epilepsi

Glycogen storage disease type II og III

Katarakt

PRA

Kall meg gjerne hysterisk, men jeg synes ikke dette er noe å kimse av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Argyros på denne. Jeg har fortsatt ikke kjent en schäfer som ikke har/har hatt en eller flere av tingene på den lista om man legger til HD/AA.. Utrolig synd, det er mye mulig jeg hadde hatt schäfer selv hadde det ikke vært for alle sykdommene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Argyros på denne. Jeg har fortsatt ikke kjent en schäfer som ikke har/har hatt en eller flere av tingene på den lista om man legger til HD/AA.. Utrolig synd, det er mye mulig jeg hadde hatt schäfer selv hadde det ikke vært for alle sykdommene. :D

Nå glemmer du vel en eller.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok si meg enig med Argyros på denne. Jeg har fortsatt ikke kjent en schäfer som ikke har/har hatt en eller flere av tingene på den lista om man legger til HD/AA.. Utrolig synd, det er mye mulig jeg hadde hatt schäfer selv hadde det ikke vært for alle sykdommene. :lol:

Nå kjente du ikke Uta, men du møtte henne jo :P Hun er frisk og friske dyr bakover. Så med Toril sin, så "kjenner" du brått to :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, bare for å ha spurt - er det vanlig at schäferen har alle disse sykdommene, eller er det sykdommer som har forekommet på ett og annet individ, liksom?

Det jeg har listet opp er kjente arvelige sykdommer som forekommer hos rasen, ergo er det mer enn bare noen individer her og der, det er snakk om antall og antallsforhold i forhold til andre raser som gjør at man kan si at det er genetiske komponenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjente du ikke Uta, men du møtte henne jo :lol: Hun er frisk og friske dyr bakover. Så med Toril sin, så "kjenner" du brått to :D

Jeg vil ikke gjøre dette til en debatt på personlig nivå i det hele tatt, vil bare nevne at en del av disse sykdommene ikke pleier å gjøre seg gjeldende før hunden er godt voksen. Jeg mener faktisk at man ikke kan uttale seg om det totale helsebildet til en hund før den er gammel og helst død, da har man fått en sjanse til å se hva som har dukket opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke gjøre dette til en debatt på personlig nivå i det hele tatt, vil bare nevne at en del av disse sykdommene ikke pleier å gjøre seg gjeldende før hunden er godt voksen. Jeg mener faktisk at man ikke kan uttale seg om det totale helsebildet til en hund før den er gammel og helst død, da har man fått en sjanse til å se hva som har dukket opp.

Nei da, bare svare Caranthir jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyros: Har du noe dokumentasjon på dette? Ble veldig nysgjerrig jeg nå

Dokumentasjon på hva, nøyaktig? Det er ganske mye dokumentasjon vi snakker om, hvis man skal grave frem alt på en gang. :lol:

Rakk ikke edite forrige innlegg, men som eksempel kan jeg nevne de tre schäferne vi hadde i familien - hann, tispe og en av deres sønner (uhellskull). Mor hadde spondylose og virket ellers frisk. Far hadde litt våteksem og løs avføring, virket ellers frisk. Sønn virket frisk. Så ble de gamle, tispa fikk kreft (greit nok), hannen viste seg å ha massive prolapser i ryggen, sammenvoksninger og en ekstra virvel, og degenerativ myelopati, hvilket han døde av. Sønnen viste seg også å ha DM, og døde av det kort tid etter - hvilket betyr at mor var bærer (begge foreldre må være minst bærer for å få syke avkom).

DM kan oppstå langt tidligere i livet enn det gjorde hos disse, og er således noe som faktisk bør tas hensyn til. Arvegangen er kjent og tester finnes (Garm er testet fri forresten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes på ingen måte det er hysteri, men så er vi på schäfer nummer tre som heller ikke er frisk da. Jeg synes ikke det er hysterisk av meg å utelukke ny schäfer pga. helse når jeg erfaringen er sånn.

Schäferen ER en rase med mange og utbredte sykdommer. Hadde vært fint om det var så enkelt at det skyldtes at rasen er så utbredt, men genetisk sett er det ikke en veldig stor rase, og derfor er det ganske bekymringsfullt at de er så befengte med sykdom. Faktisk er en del av problemet at det i utgangspunktet er en så stor rase, fordi man stadig innskrenker genbasen ved matadoravl og viderefører nye og gamle mutasjoner inn i en stadig mindre genetisk populasjon. Når alle er i så nær slekt, så blir det et oppkomme av sykdommer ettersom det ikke blir mye friske gener igjen å ta av.

Og der er ikke schäferen alene på noen måte, den ligger bare noen plasser foran i utviklingen, mye fordi den er så utbredt. Man vil aldri kunne avle schäferen friskere over tid ved selektiv avl uten å 1. foreta utkrysninger (andre raser) eller 2. ende opp med en enda mer innskrenket genbase og få samme problemet igjen rett nedi svingen.

Denne lista er rett og slett for lang, og den er ikke engang fullstendig, bare noe jeg rasket sammen i farta...

Spondylose

Degenerativ Myelopati

Allergi

Immunsvikt

Eksokrin pancreasinsuffisiens

Diabetes

Pannus/Keratitt

Aortastenose

Atopi

Spina bifida

Retinal dysplasi

Persisterende ductus arteriosus

Osteochondrose

Porto-cava-shunt

Pulmonalisstenose

DCM

Andre hjertefeil

Hypothyroidisme

Pituitær dvergvekst

Megaoesophagus

Hemivertebra

Perianalfistler

Spinalstenose

Arvelig nyrekreft

Skiveprolaps

SIBO

Addison's

Autoimmun hemolytisk anemi

SLE og DLE

Furunkulose

Cauda equina syndrom

Epilepsi

Glycogen storage disease type II og III

Katarakt

PRA

Kall meg gjerne hysterisk, men jeg synes ikke dette er noe å kimse av.

Blir no litt nysgjerrig sjøl når eg ser denne ramsen av ord du har listet opp her.

Mange av dei har eg aldri sett før en gang...

Og siden dette skal være "utbredt"innen sch så er det rart at eg ikkje har det.

kanskje du kan gi en beskrivelse bak kvar diagnose så det er litt mer "forståelig"?

En annen ting er vel at flere av desse tingene finner man jo innen andre raser og, ikke bare sch...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pannus blir kalt schäfersykdom, så når jeg fikk høre at Emma hadde det, så spurte jeg et par schäfereiere og ingen av de hadde hørt om pannus. Pannus er ikke uvanlig på belger heller, men det er ingen i belgermiljøet som har hørt om den sykdommen før. Merkelig nok så har jeg funnet flere tilfeller av pannus på belgeren jeg (jeg har ikke leita på schäferen, men jeg kjenner faktisk en schäfer med pannus - og jeg kjenner kanskje 5 schäfere, liksom..), også på hunder som er forholdsvis kjente i belgermiljøet.. Så at "ingen" har hørt om det før, utelukker ikke at sykdommen eksisterer på rasen, for å si det sånn.

Bare for at jeg er nysgjerrig - hvor mange av dere schäfereierene øyelyser hundene deres da? For utviklingskatarakt er også en sykdom man finner på schäferen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av dei har eg aldri sett før en gang...

Og siden dette skal være "utbredt"innen sch så er det rart at eg ikkje har det.

Nei, det er ikke rart. Det skyves under teppet og ingen vil innrømme å ha opplevd noe av det.

kanskje du kan gi en beskrivelse bak kvar diagnose så det er litt mer "forståelig"?

Google is your friend. :lol:

En annen ting er vel at flere av desse tingene finner man jo innen andre raser og, ikke bare sch...

Hva har så det med saken å gjøre?

Pannus blir kalt schäfersykdom, så når jeg fikk høre at Emma hadde det, så spurte jeg et par schäfereiere og ingen av de hadde hørt om pannus. Pannus er ikke uvanlig på belger heller, men det er ingen i belgermiljøet som har hørt om den sykdommen før. Merkelig nok så har jeg funnet flere tilfeller av pannus på belgeren jeg (jeg har ikke leita på schäferen, men jeg kjenner faktisk en schäfer med pannus - og jeg kjenner kanskje 5 schäfere, liksom..), også på hunder som er forholdsvis kjente i belgermiljøet.. Så at "ingen" har hørt om det før, utelukker ikke at sykdommen eksisterer på rasen, for å si det sånn.

Bare for at jeg er nysgjerrig - hvor mange av dere schäfereierene øyelyser hundene deres da? For utviklingskatarakt er også en sykdom man finner på schäferen..

Nettopp.

Hvor mange schäfere med DM er avlivet når de blir vinglete og kanskje lamme i bakparten, gjerne med en halvveis-diagnose om ryggproblemer? Hvor mange schäfere går med uoppdaget øyesykdom? Hvor mange schäfere som er kronisk løse i magen har EPI og/eller SIBO? Hvor mange har fått diagnosen "allergi" og har egentlig Cushing's, SLE, DLE eller immunsvikt? Hvor mange går med uoppdaget hjertefeil, cauda equina, OCD eller nyrestein? Hvor mange kull hvert år fødes det med dvergvekst, PDA, spina bifida eller spinalstenose? Og så videre og så videre.

Ingen vet.

Jeg tok kontakt med veterinæren min jeg, for å få et prisoverslag på undersøkelser jeg ønsket å få utført (noe av det kan jo påvises selv uten symptomer) - da fikk jeg til svar at jeg heller burde høre med raseklubben hva som var anbefalt og så komme tilbake til dem, så skulle jeg få et overslag. :D Det var liksom uhørt å be om sånt, og gjøre ting som ikke er anbefalt var tydeligvis HELT meningsløst - og det fra noen som faktisk står i en posisjon til å tjene på "hysteriet".

Foreløpig er han testet for EPI og DM, det gjenstår øyelysing, thyroid-funksjon, immunpanel og autoantistoffer.

Han skal ikke i avl engang (han er jo syk), jeg er bare interessert i å vite hvordan det står til med alt det usynlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står det virkelig så dårlig til, at den er verre enn de fleste andre raser mener jeg, eller er det bare hysteri? ;)

Det er ikke å stikke under en stol at schäferhunden har en del sykdommer man må ta hensyn til i avl, men det er definitivt ikke så svart som enkelte vil ha det til...

Agria Sverige gjorde mange statistikker i mellom 1996 og 2002 angående helsebildet til rasehunder:

Tio i topp hos veterinären:

1. Boxer

2. Irländsk varghund

3. Grand danois

4. Dobermann

5. Airedale terrier

6. Bernersennen

7. Riesenschnauzer

8. Rottweiler

9. Flatcoated retriever

10. Skotsk terrier

De friskaste

1. Norrbottenspets

2. Finsk spets

3. Bichon havanais

4. Norsk älghund

5. Jämthund

6. Smålandsstövare

7. Siberian husky

8. Schillerstövare

9. Hamiltonstövare

10. Drever

Dessa har kortast livslängd:

o Irländsk varghund

o Grand Danois

o St Bernhard

o Bernersennen

o Dobermann

o Leonberger

o New Foundland

o Greyhound

o Boxer

o Pyreneerhund

Image4-6.png

Image3-4.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig i at GD er en rase med dødelige sykdommer, lav levealder og slikt, men når det står kostbare veterinærtjenester, er det da beregnet kilopris eller? Min GD koster dobbelt så mye å dope ned som min Amstaff, men han var dyrere totalt sett hos vet pga frekvensen. Hun er jo ung da, og kan påløpe seg mye mer, men jeg spør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo stille spørsmålet om Agrias statistikker reflekterer virkeligheten når det kommer til sykdomshyppighet? Våre tre ble tatt ut av forsikringen fordi ingenting ble dekket, de vi har nå er ikke forsikret så de vil ikke bli med i statistikken overhodet. Det er heller ikke sånn at antall dyrlegebesøk gir et nøyaktig bilde av sykdomsfrekvens eller livskvalitet. At schäferen har høyere gjennomsnittsalder enn de mye større og tyngre rasene er liksom et minimumsmål i min bok.

Dyr veterinærpleie-oversikten er ihvertfall helt meningsløst. Det er ikke dyrt å behandle EPI, allergi, spondylose, DM, epilepsi, katarakt, pannus osv (faktisk er det en hel del det ikke går an å behandle overhodet) - men det ER dyrt å behandle beinbrudd, røkne leddbånd, magedreining og andre ting som krever operasjon.

Man kan jo spørre seg hvorfor svenske RAS er helt tyst om sykdommer, annet enn HD/AA og hemofili.. Finnes det virkelig ikke noe annet å ta tak i? Hvorfor er det ikke utført en undersøkelse blant hundeeierne for å se på hva hundene faktisk sliter med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo stille spørsmålet om Agrias statistikker reflekterer virkeligheten når det kommer til sykdomshyppighet? Våre tre ble tatt ut av forsikringen fordi ingenting ble dekket, de vi har nå er ikke forsikret så de vil ikke bli med i statistikken overhodet. Det er heller ikke sånn at antall dyrlegebesøk gir et nøyaktig bilde av sykdomsfrekvens eller livskvalitet. At schäferen har høyere gjennomsnittsalder enn de mye større og tyngre rasene er liksom et minimumsmål i min bok.

Dyr veterinærpleie-oversikten er ihvertfall helt meningsløst. Det er ikke dyrt å behandle EPI, allergi, spondylose, DM, epilepsi, katarakt, pannus osv (faktisk er det en hel del det ikke går an å behandle overhodet) - men det ER dyrt å behandle beinbrudd, røkne leddbånd, magedreining og andre ting som krever operasjon.

Man kan jo spørre seg hvorfor svenske RAS er helt tyst om sykdommer, annet enn HD/AA og hemofili.. Finnes det virkelig ikke noe annet å ta tak i? Hvorfor er det ikke utført en undersøkelse blant hundeeierne for å se på hva hundene faktisk sliter med?

Jeg vil tro Agrias statistikker gir et ganske godt bilde av sykdomsstatistikker med tanke på at ca 68 % av alle huder i Sverige er forsikkret og 60 % av disse er forsikkret i Agria. Ut i fra mitt hode vil det gi et ganske godt bilde.

Svenske RAS på schäfer kom i 2010 ut med en ny RAS protokoll for schäfer. http://www.schaferhundklubben.se/filer/ras2010.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro Agrias statistikker gir et ganske godt bilde av sykdomsstatistikker med tanke på at ca 68 % av alle huder i Sverige er forsikkret og 60 % av disse er forsikkret i Agria. Ut i fra mitt hode vil det gi et ganske godt bilde.

Svenske RAS på schäfer kom i 2010 ut med en ny RAS protokoll for schäfer. http://www.schaferhundklubben.se/filer/ras2010.pdf

Det som ikke dekkes havner ofte utenfor statistikken. Dog vil dødsårsaker hos Agria gi et innblikk, siden større eller mindre utbetaling for dødsfall tilkommer hos de aller fleste forsikrede hunder.

Nye RAS inneholder en oversikt over dødsårsaker som er interessant, dog er det litt forvirrende hvor den stammer fra.

ddsrsaker.jpg

Dog finnes det fremdeles ingen oversikt over hvor mange schäfere som har de forskjellige problemene/diagnosene.

Noe av problemet er at en del av disse lidelsene er forholdsvis ukjente for de fleste veterinærer (særlig her til lands) og dermed er underdiagnostiserte og klassifiseres under andre lidelser eller bare "ukjent". Verre er det egentlig at det er enda mindre kjent blant oppdretterne.

Ser man til andre land, så er kunnskapen mye større, og det er de samme hundene som ligger til grunn for avlen, man må bare gå et stykke bakover i stamtavla. Og det er vel her det blir urovekkende, for det er ikke spesielt vanskelig å se at det er enkeltindivider som er opphav til en del spesifikke lidelser, og disse enkeltindividene ligger i stamtavlene til de aller fleste schäferhunder i dag. Når man så kombinerer to hunder tilbake på denne linjen, så hoper det seg plutselig opp, og dermed er det "enkelte kull" som er syke eller "enkelte hunder" som gir sykdom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...