Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger ÆRLIGE tilbakemeldinger..


AnetteV

Recommended Posts

Jeg har desverre som mange andre her inne et veldig dårlig inntrykk av rasen.

Derimot har vi et eksemplar av rasen her hjemme selv, som er velfungerende og veldig omgjengelig, ikke særlig mye mer bråk fra den en gårdshunden, dog endel vakt.

Vi hadde nettopp vårt første kull av rasen, og jeg må si at det å jobbe med en DP var helt fantastisk! Heldigvis fikk vi et greit kull å begynne med, med tanke på antall, 2 hanner var helt greit etter min smak. Begge disse guttene er tøffe hunder som trenger mye mental og fysisk trening, de har et helt annet aktivitetsbehov en gårdshunden feks. De er også 10 ganger tøffere.

Som oppdretteren vår sier (hun har drevet med rasen leeenge) , "Det er en dobermann i lite format, og skal behandles deretter". Mange av disse nærvevrakene som er ute å går er ødelagt av eierne sine, ikke nødvendigvis på grunn av avlen. Dog, det blir avlet på mye som aldri skulle ha vært avlet på, men det gjør det i alle raser, gårdshunden inkludert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eddie! ;)

Kjenner en DP, og han er tøffeste gutten i gata. Full fart og stormende jubel og mamman er viktigst av alt her i verden. Absolutt en kul hund. :D

Awww, takk. Eddie er fin gutt, han ;)

Han har allergi og er blitt litt mer pinglete med andre hunder etter at han ble kastrert (pluss at han har et matforsvar som ikke ligner grisen), men ellers er han en av de beste hundene jeg vet om, og det er ikke bare fordi han er min jeg sier det altså :whistle:

Det er vel ikke så rart at det har blitt mye dårlige nerver hos DP'en når rasen plutselig ble megapopulær og "alle" med tispe skulle drive oppdrett. Legg til uerfarne hundeeiere som tror rasen er fin veskehund og sofapynt, så blir det jo litt krise liksom. Jada, de er små og søte, men de trenger å brukes og å få utfolde seg skikkelig fysisk. SÅ kan de ligge under pleddet på sofaen og kose :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første tingene jeg tenker på når jeg hører dp:

mye hund i liten kropp

høyt energinivå

mye vokting

kan være litt skeptiske, men hengiven overfor eier

trenger masse mental stimuli

Signerer denne. Nå har jeg ikke den største kunnskapen om denne rasen, men de jeg kjenner til er lojale mot eier, glade og fornøyde. Søte og kule. Litt tøffe i trynet mot andre hunder og gneldrete. Dessverre har jeg inntrykk av mange individer er litt FOR tøffe i trynet og gneldrete - men jeg føler ikke at jeg kjenner helheten nok til å uttale meg.

Jeg har sansen for rasen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en i fosterhjem om dagen, og hun er som alle andre dverg pinchere jeg har møtt:

Gneldrete på alt som rører seg

Matvrak

Større selvtillit enn hva som er bra for dem

Tannproblemer

PatellaLux

Angst for kloklipping

Sta

Vil ikke ut i kulde og regn

også er hun en skikkelig koseklump overnfor de hun kjenner, er helt avhengi av peis og skikkelig gode dundyner i familiens senger :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har truffet et par DP'er som er bra hunder; små i størrelse, men sterke i hode og kropp, de tåler en støyt, er arbeidsvillige, omgjengelige og trivelige.

Dessverre har jeg i tillegg truffet altfor mange DP'er som er nervøse, pinglete, aggressive, gneldrete og bråkete. Mulig de er fantastiske for sin egen eier, men hovedinntrykket mitt er egentlig at mange av de er noen ordentlige møkkabikkjer. Sorry :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå noen i nabolaget her fikk seg en slik liten frøken. Fjortisdatra og venninner luftet nurket og herjet med henn og kjeften på dyret gikk så sant hun var utendørs. Jeg ville så gjerne blande meg bittelitt og gi dem noen velmenende råd om hvordan de burde te seg for å unngå å forsterke all denne bråkeatferden, men beit meg i leppa og gikk forbi... Nå har jeg ikke sett eller hørt noe til denne DP frøkna på evigheter, så hun ble vel for mye for dem, da. Nå har derimot noen andre naboer fått seg ei lita Pommedame som bjeffer seg rundt kvartalet på tur. Men altså, setter du deg ned for å prate med henne, er hun bare heftig og begeistret. Hun syns bare at alle skal vite at hun er på veien og det får man kanskje lov til når man er stor som en smørpakke... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er todelt (gudskjelov):

1) Grusomt gneldrete og nervøse småkrek som neppe har godt av å bli trykka sammen 4 stk i bur så de kan jazze hverandre opp og brøle til absolutt alt som rører seg i nærheten av dem.

2) De kule og ekstremt vakre minidobbermennene til nordlendingen i Stensparken, som har spesielle navn, interagerer supert med andre hunder, men bjeffer seg hese når det kommer noen som ikke er inkludert i "flokken" enda.

Jeg synes de er flotte å se på, men mye rart på gemyttet. Litt som med shiba. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei, jeg måtte bare gå inn å lese her siden jeg har en selv! har dere lagt merke til en ting? nei, sikkert ikke etter hva derer skriver. I DEN SENERE TID HAR DET KOMMET MANGE BRA HUNDER, ALSÅ DA MENER JEG I GEMYTT.

min deriblandt bjeffer en sjelden gang, går bort å kan kose med alle, vil helst sitte på fange og kan kose men hvem som helst, bjeffer ikke på alt som rører seg. har aldri glefset til noe. hun er som en wheaten i hodet :lol:

så møt noen av den yngere garde før dere uttaler at de er små dritthunder som bare bjeffer å glefser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg sier dvergpinscher, hva er det første du da tenker?

Trådstarter spurte hvordan våre inntrykk av rasen var, hva vi tenker når dp nevnes. Det er DET tråden dreier seg og, og du ser jo at selv om det sikkert finnes mange flotte individer, så er det et innmari negativt inntrykk folk har av rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter spurte hvordan våre inntrykk av rasen var, hva vi tenker når dp nevnes. Det er DET tråden dreier seg og, og du ser jo at selv om det sikkert finnes mange flotte individer, så er det et innmari negativt inntrykk folk har av rasen.

okei da sier jeg mitt inntrykk og sånn det er sakt, jeg har kun møttt en dp som ligner det dere beskriver å jeg har møtt en god del i både norge å sverige!

- Små hunder som har ett hærlig gemytt

- en miniatyr hund som tja kan vel ha en TILDENS til å bjeffe, men bare en TINDENS.

- fangban

- hund som er lett å ha med å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier noen DP til meg, så tenker jeg: VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOOOOOOFF!! glefs.. *plukkes raskt opp av eier*

Mitt inntrykk også.... Synd, DP`n er i utgangspunktet ei kul bikkje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okei da sier jeg mitt inntrykk og sånn det er sakt, jeg har kun møttt en dp som ligner det dere beskriver å jeg har møtt en god del i både norge å sverige!

- Små hunder som har ett hærlig gemytt

- en miniatyr hund som tja kan vel ha en TILDENS til å bjeffe, men bare en TINDENS.

- fangban

- hund som er lett å ha med å gjøre.

Det er jo ganske utrolig da, det virker som du har vært veldig heldig. Hva er fangban forresten? Med tildens mener du kanskje tendens. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske utrolig da, det virker som du har vært veldig heldig. Hva er fangban forresten? Med tildens mener du kanskje tendens. :lol:

hihi, ja mener tedens X)

Fangban er ikke det bokmål? haha, kanskje nordlenningX) sånn som skal sitte på fanget heletiden å kose :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier noen DP til meg, så tenker jeg: VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOFF VOOOOOOFF!! glefs.. *plukkes raskt opp av eier*

Jeg må nok også si meg enig her. Jeg syns de er flotte å se på, men jeg har vel kanskje bare hilst på en som har vært brukbar...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Fantastisk kule, aktive og tøffe (iblandt litt overtøffe) små hunder, men desverre er det ganske mange av de jeg har møtt som er det kombinert med at de egentlig er ganske usikre på fremmede folk og andre hunder. Også er de utrolig gneldrete. Det med usikkerheten og gneldringa er utrolig synd, for ellers er det små hunder som har potensiale til å være mye mer enn en liten veskehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...