Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger ÆRLIGE tilbakemeldinger..


AnetteV

Recommended Posts

Det første jeg tenker på er da jeg satt på venterommet hos en veterinær. Plutselig kom det to skikkelig homser ut derfra med dvergpinchern på armen med rose boblejakke (de hadde alle tre matchende rosa boblejakker). Jeg lo litt og titta ned på meg selv der jeg satt i militærklær og jaktstøvler med en bikkje som var full av søle :aww:

Ikke noe negativt i dette, men det er det første jeg tenker på når jeg hører Dvergpincher! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker på er da jeg satt på venterommet hos en veterinær. Plutselig kom det to skikkelig homser ut derfra med dvergpinchern på armen med rose boblejakke (de hadde alle tre matchende rosa boblejakker). Jeg lo litt og titta ned på meg selv der jeg satt i militærklær og jaktstøvler med en bikkje som var full av søle :aww:

Ikke noe negativt i dette, men det er det første jeg tenker på når jeg hører Dvergpincher! :D

Egentlig enig, fordi vi så de samme på trening en gang når jeg var sammen med Reefer :aww:

Er vel hittil eneste dvergpinshere jeg har sett så... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor du lurer på hva andre tenker om rasen?

Jeg har dårlig erfaring med DP.

De jeg har møtt har vært nervøse, utilgjengelige og bråkete.

Så det er absolutt ingen rase jeg vurderer å skaffe meg.

Skjønner jo at det er med DP som med alle andre raser, store variasjoner.

Men du spør jo om hva vi har slags inntrykk av rasen, og dette er dessverre mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at det er skjelvende gneldrebikkjer.

Sorry :aww: inntrykk er bare basert på få, tilfeldige møter med rasen. Og jeg kan jo ha vært uheldig med møtene mine.

Edit; men jeg har og møtt noen kjempegreie eksemplarer, da var det dalmisen min som oppførte seg som en dritt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at DP er en rase som er undervurdert jeg. Mange som kjøper den vil ha den som en pyntegjenstand, og det går galt så hundene blir "drittbikkjer". Det er ikke den enkleste rasen, og den trenger grenser og trening for å bli en god og hyggelig hund. Tror grunnen til at det har blitt mye dritt innen rasen er at folk som ikke har peiling kjøper den, og mange oppdrettere stiller lave krav fordi de får solgt valpene uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååånei nå må vi stenge denne tråden, noen kan bli fornærmaaaa! :aww:

Nei til saken.. Jeg har desverre møtt veldig få individer av rasen, men jeg har det unntrykket at de er tøffe i små kropper. Eller redde og usikre i små kropper. Liksom enten eller føler jeg.. Jeg har jo ikke møtt mange nok til å få en ca oversikt i hvordan det tsår til blant rasen, så litt vanskelig å svare på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :aww:

Kom gjerne med flere innspill!

Grunnen til at jeg spørr er fordi jeg selv har 3 stk av rasen! Tre snille glade og trygge hunder. :D

Men veldig ofte holder folk på å dåååne når jeg sier jeg har dp. Det triste er at jeg veldig ofte forstår hva som menes!

Jeg er ofte enig! :aww:

Dp er i en "kritisk fase" ang gemytt om dagen, det er ihvertfall MIN mening!

Derfor vil jeg gjerne ha tilbakemld på godt og vondt!

Og NEI jeg blir IKKE fornærma! :P Bring it on! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP er tøffe små hunder som trenger å brukes, og som trenger en eier som kjenner potensialet og egenskapene til hunden. Det er ingen pyntehund, noe som kanskje er "problemet", med at mange som ikke skulle hatt den rasen har det som "veskehund". Klassisk, kanskje...

De kan være gneldrete hvis vaktinstinktet får utvikle seg uten kontroll, men jeg har sett flinke og veltilpassede dp-er uten særlige problemer også. Mitt førstevalg hvis jeg skulle hatt en liten brukshund!

Mistenker grunnen til trådstarter er at det i pinscherklubben nettopp har biltt satt fokus på mentaliteten til denne rasen, og det diskuteres både hett og heftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de er en av de mer tøffere typen av miniatyrhundene. De virker mer hardføre og ikke så pinglete som feks chi, italiensk mynde, toy puddel osv. Jeg har møtt noen som virker litt dumdristige, men det er jo mange av de små som er det. Men så bjeffer de for mye, sånn skarp jappjappjapp- irritasjonsbjeffing :aww: Men at det er mer typisk DP enn de andre småttisene tviler jeg på! :D

Men så har jeg også intrykk av at de også er litt jentehund for jenter som liker å pynte seg og bære dem på armen, men vil være tøffere enn chi jentene, ja de faller litt i den gruppa der, på lik linje med de andre på samme størrelse.

Jeg vet om folk som har de som "vanlige hunder" og har velfungerende hunder i liten utgave, så jeg vet det finns. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har desverre (som nevnt) i mine øyne noen gneldre hunder. Bare de ser min hund så setter de i gang (nei, han trenger ikke se på dem en gang). Men jeg har så og si kun møtt dem i utstillingssituasjoner - og heller ikke møtt så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen DP, men kan ikke si at jeg kjenner noen av dem spesielt. Men mitt inntrykk er at rasen er veldig ugjevn. Det er også en rase som har blitt veldig populær i de siste årene, og av den grunn har det blitt gjort endel useriøs avl. Det er veldig viktig å være nøye med oppdretter.

Gode DP er flotte, morsomme, kvikke hunder :aww: De trenger god sosialisering fra de er små, og de trenger utfordringer både mentalt og fysisk. Hvis de ikke får det de trenger har jeg inntrykk av at de fort kan bli nervøse små gneldrebikkjer. Ikke noe av dette er spesielt for denne rasen, men som flere her sier, tror jeg de ofte blir kjøpt av folk som undervurderer dem og vil ha dem som "pyntegjenstander". Og det går gjerne ikke så bra.

Edit: la til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kanskje viktigste er at dere som har rasen - og ikke minst oppdretterene innser at det finnes et problem!

Ser jo rasevarianter innen "min" gruppe, hvor oppdretterene nekter blindt for at rasen(e) har mentalitetsproblemer. Selv om "alle andre" ser det, så står oppdretterene hardnakket på at det kun er eierenes feil om hundene er nervøse og biter... :aww: Sånn kommer man i hvertfall ingen vei med problemet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP er tøffe små hunder som trenger å brukes, og som trenger en eier som kjenner potensialet og egenskapene til hunden. Det er ingen pyntehund, noe som kanskje er "problemet", med at mange som ikke skulle hatt den rasen har det som "veskehund". Klassisk, kanskje...

De kan være gneldrete hvis vaktinstinktet får utvikle seg uten kontroll, men jeg har sett flinke og veltilpassede dp-er uten særlige problemer også. Mitt førstevalg hvis jeg skulle hatt en liten brukshund!

Mistenker grunnen til trådstarter er at det i pinscherklubben nettopp har biltt satt fokus på mentaliteten til denne rasen, og det diskuteres både hett og heftig.

Da misstenker du rett! :aww:

Jeg spørr fordi jeg vil ha noen "utenforstående" svar og meninger..

Om man spør på Pinscherforumet er det, som du vet mye følelser i sving.. Selvfølgelig!

Så derfor spørr jeg her! :D

Er så mange som sier rett ut: Oi, dp??! Jaja, lykke til!

Senest en veterinær jeg snakket med i dag.

Er også enig med deg i "brukermanualen" på dp! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er kule hunder, litt på vakt (kan bjeffe) men stort sett snille og greie. Kunne nok vurdert en selv, om det ikke var fordi jeg vil ha større hund nå.

Jeg har derimot ikke møtt mer enn kanskje 3-4 individer, men hittil ikke noen nervæse eller lignende :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :aww:

Kom gjerne med flere innspill!

Grunnen til at jeg spørr er fordi jeg selv har 3 stk av rasen! Tre snille glade og trygge hunder. :D

Men veldig ofte holder folk på å dåååne når jeg sier jeg har dp. Det triste er at jeg veldig ofte forstår hva som menes!

Jeg er ofte enig! :aww:

Dp er i en "kritisk fase" ang gemytt om dagen, det er ihvertfall MIN mening!

Derfor vil jeg gjerne ha tilbakemld på godt og vondt!

Og NEI jeg blir IKKE fornærma! :P Bring it on! :D

Jeg har inntrykk av at dere sliter litt med de samme problemene som vi gjør på vår rase, chinese crested, med endel dårlig gemytt og skrekkelige fronter, og endel oppdrettere som nekter å se skogen for bare trær.

Små raser trekker dessverre til seg endel gamle småhundtanter som ikke har peiling og ingen interresse av å lære heller, og når disse skal avle går det til ******* i rekordfart.

Bedre blir det ikke av at dommere setter opp hunder som både hogger etter dem og ser helt vettskremte ut i ringen, jeg er så utrolig flau mange ganger når jeg ser hva som blir sendt for å representere vår rase i store ringen rett som det er, og det befester dessverre folks inntrykk om en livredd hunderaser som nekter å gå og bare står å skjelver, mens en riktig avlet CC med riktig gemytt er tøffere enn toget, og en glad liten klovn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært litt pinglete og veldig bråkete. Unntatt èn som var med eieren sin på K-test-/FA-figurantkurs da jeg var der. Noen av hundene som ikke skulle testes senere fikk gå gjennom noen FA-momenter, deriblant denne DP-gutten. Og han var faktisk den "tøffeste" av dem alle, med de beste reaksjonene sett fra sånn brukshundperspektiv. Og der var både malle, dobermann, schäfer ++. I tillegg var han mer robust enn de andre jeg ser, veldig bra bygget og det var ikke tvil om at dette var en hannhund. Kjempekul liten sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke: Nervøse drittbikkjer. Det skulle så absolutt vært mer fokus på mentaliteten i avlen der.

Men, nå skal det sies at jeg har faktisk møtt på ett par hyggelige eksemplarer av rasen og :whistle:

Signerer, desverre! Delte mitt hjem med en DP i rundt et år, 2 år hvis man tar med det året jeg bare delte omtrent alle våkne timer med han. Nå skal det sies at jeg ikke har møtt så mange av rasen men dette er gjennomsnittet. Men en BRA DP med riktig trening om stimulering kan sikkert være en fin hund det, dog okke mitt første valg. Og når det skal sies er min Chihuahua tryggere og mindre bråkete enn de fleste DPer, sammen med andre chi jeg har møtt. Kun et eksempel da noen nevnte Chi lengre oppe og det er vell den eneste lille rasen jeg har erfaring med. Men godt de har fått øynene opp i raseklubben :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av DP?

En rase som har eiere som ikke tar hensyn til andre hunde-eiere. Dette er basert på opplevelser i utstillingssammenheng ("men stakkars lille guttedutten min må da få lov til å kravle oppå alle hunder som den selv vil", dette var DP'er som var koblet i flexiline (:D) og hvor eierne lot hundene komme inn i utstillingsteltet vårt og terroriserte Fenris). Eller den gangen da vår hannhund prøvde å gjemme seg lengst unna DP'n som ville "drepe" han, der også sto eieren med hunden i flexi-line og skravlet mange meter unna og kunne ikke bry seg mindre om hva hunden gjorde :whistle:

En rase hvor oppdretterne burde begynne ta mentalitet på alvor, noe jeg baserer på tester/MH som DP'er har vært gjennom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som ville ha Dvergpincher. Så vi trålet utstilling etter utstilling for å få mer info og kjennskap til rasen.

En gang ble vi sittende mellom Dp-ringen og Dsg-ringen.

Hos Dsg'ene var det rolig og fredelig mens hos Dp'ene tok de fleste hundene helt av hvis det kom noen, folk eller dyr i nærheten av burene. De fleste hørtes helt ville ut. De brølte til de nesten brakk seg.

Nå vet jeg at utstilling er noe annet enn det vanlige liv men det er jo en pekepinn på hvordan hundene klarer seg i store folkemengder.

Trenger kanskje ikke å si at det ikke ble Dp på min venninne.

Må nesten legge til at eierne av Dp'ene var meget hyggelige mennesker :whistle: . De prøvde ikke å legge skjul på noe negativt ved rasen.

Vi pratet med en del på flere forskjellige utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første tingene jeg tenker på når jeg hører dp:

mye hund i liten kropp

høyt energinivå

mye vokting

kan være litt skeptiske, men hengiven overfor eier

trenger masse mental stimuli

ikke den beste pelsen, da bør ha dekken når det blir for kaldt eller for vått ute - men absolutt lettstelt

Synes generelt at jeg egentlig vurderer eier og hund under ett, så de dp jeg kjenner godt er noen herlige vesener :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig litt bra og dårlig inntrykk av DP.. Det er mange DP som jeg syntes er skikkelig gneldrebikkjer! og de er stor hund i en liten kropp. De trenger mye mentaltrening og fysisk for å fungere optimalt. Er mange som kanskje ikke skulle eie en DP.

Jeg har en blanding av DP og Lhasa Apso. Det er mest Dp jeg har i blandingen min og det merkes.. Heldigvis bjeffer han skjeldent, og det er jeg så glad for! Han er utrolig lærevillig, men kan virkelig være sta også! Jeg trener med han både i LP og AG og han er som oftest super! :whistle: Han er mye lettere å "håndtere" når han har fått nok mentaltrening/fysisk trening :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...