Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger ÆRLIGE tilbakemeldinger..


AnetteV

Recommended Posts

Det første jeg tenker på er da jeg satt på venterommet hos en veterinær. Plutselig kom det to skikkelig homser ut derfra med dvergpinchern på armen med rose boblejakke (de hadde alle tre matchende rosa boblejakker). Jeg lo litt og titta ned på meg selv der jeg satt i militærklær og jaktstøvler med en bikkje som var full av søle :aww:

Ikke noe negativt i dette, men det er det første jeg tenker på når jeg hører Dvergpincher! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker på er da jeg satt på venterommet hos en veterinær. Plutselig kom det to skikkelig homser ut derfra med dvergpinchern på armen med rose boblejakke (de hadde alle tre matchende rosa boblejakker). Jeg lo litt og titta ned på meg selv der jeg satt i militærklær og jaktstøvler med en bikkje som var full av søle :aww:

Ikke noe negativt i dette, men det er det første jeg tenker på når jeg hører Dvergpincher! :D

Egentlig enig, fordi vi så de samme på trening en gang når jeg var sammen med Reefer :aww:

Er vel hittil eneste dvergpinshere jeg har sett så... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor du lurer på hva andre tenker om rasen?

Jeg har dårlig erfaring med DP.

De jeg har møtt har vært nervøse, utilgjengelige og bråkete.

Så det er absolutt ingen rase jeg vurderer å skaffe meg.

Skjønner jo at det er med DP som med alle andre raser, store variasjoner.

Men du spør jo om hva vi har slags inntrykk av rasen, og dette er dessverre mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at det er skjelvende gneldrebikkjer.

Sorry :aww: inntrykk er bare basert på få, tilfeldige møter med rasen. Og jeg kan jo ha vært uheldig med møtene mine.

Edit; men jeg har og møtt noen kjempegreie eksemplarer, da var det dalmisen min som oppførte seg som en dritt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at DP er en rase som er undervurdert jeg. Mange som kjøper den vil ha den som en pyntegjenstand, og det går galt så hundene blir "drittbikkjer". Det er ikke den enkleste rasen, og den trenger grenser og trening for å bli en god og hyggelig hund. Tror grunnen til at det har blitt mye dritt innen rasen er at folk som ikke har peiling kjøper den, og mange oppdrettere stiller lave krav fordi de får solgt valpene uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååånei nå må vi stenge denne tråden, noen kan bli fornærmaaaa! :aww:

Nei til saken.. Jeg har desverre møtt veldig få individer av rasen, men jeg har det unntrykket at de er tøffe i små kropper. Eller redde og usikre i små kropper. Liksom enten eller føler jeg.. Jeg har jo ikke møtt mange nok til å få en ca oversikt i hvordan det tsår til blant rasen, så litt vanskelig å svare på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :aww:

Kom gjerne med flere innspill!

Grunnen til at jeg spørr er fordi jeg selv har 3 stk av rasen! Tre snille glade og trygge hunder. :D

Men veldig ofte holder folk på å dåååne når jeg sier jeg har dp. Det triste er at jeg veldig ofte forstår hva som menes!

Jeg er ofte enig! :aww:

Dp er i en "kritisk fase" ang gemytt om dagen, det er ihvertfall MIN mening!

Derfor vil jeg gjerne ha tilbakemld på godt og vondt!

Og NEI jeg blir IKKE fornærma! :P Bring it on! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP er tøffe små hunder som trenger å brukes, og som trenger en eier som kjenner potensialet og egenskapene til hunden. Det er ingen pyntehund, noe som kanskje er "problemet", med at mange som ikke skulle hatt den rasen har det som "veskehund". Klassisk, kanskje...

De kan være gneldrete hvis vaktinstinktet får utvikle seg uten kontroll, men jeg har sett flinke og veltilpassede dp-er uten særlige problemer også. Mitt førstevalg hvis jeg skulle hatt en liten brukshund!

Mistenker grunnen til trådstarter er at det i pinscherklubben nettopp har biltt satt fokus på mentaliteten til denne rasen, og det diskuteres både hett og heftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de er en av de mer tøffere typen av miniatyrhundene. De virker mer hardføre og ikke så pinglete som feks chi, italiensk mynde, toy puddel osv. Jeg har møtt noen som virker litt dumdristige, men det er jo mange av de små som er det. Men så bjeffer de for mye, sånn skarp jappjappjapp- irritasjonsbjeffing :aww: Men at det er mer typisk DP enn de andre småttisene tviler jeg på! :D

Men så har jeg også intrykk av at de også er litt jentehund for jenter som liker å pynte seg og bære dem på armen, men vil være tøffere enn chi jentene, ja de faller litt i den gruppa der, på lik linje med de andre på samme størrelse.

Jeg vet om folk som har de som "vanlige hunder" og har velfungerende hunder i liten utgave, så jeg vet det finns. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har desverre (som nevnt) i mine øyne noen gneldre hunder. Bare de ser min hund så setter de i gang (nei, han trenger ikke se på dem en gang). Men jeg har så og si kun møtt dem i utstillingssituasjoner - og heller ikke møtt så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen DP, men kan ikke si at jeg kjenner noen av dem spesielt. Men mitt inntrykk er at rasen er veldig ugjevn. Det er også en rase som har blitt veldig populær i de siste årene, og av den grunn har det blitt gjort endel useriøs avl. Det er veldig viktig å være nøye med oppdretter.

Gode DP er flotte, morsomme, kvikke hunder :aww: De trenger god sosialisering fra de er små, og de trenger utfordringer både mentalt og fysisk. Hvis de ikke får det de trenger har jeg inntrykk av at de fort kan bli nervøse små gneldrebikkjer. Ikke noe av dette er spesielt for denne rasen, men som flere her sier, tror jeg de ofte blir kjøpt av folk som undervurderer dem og vil ha dem som "pyntegjenstander". Og det går gjerne ikke så bra.

Edit: la til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kanskje viktigste er at dere som har rasen - og ikke minst oppdretterene innser at det finnes et problem!

Ser jo rasevarianter innen "min" gruppe, hvor oppdretterene nekter blindt for at rasen(e) har mentalitetsproblemer. Selv om "alle andre" ser det, så står oppdretterene hardnakket på at det kun er eierenes feil om hundene er nervøse og biter... :aww: Sånn kommer man i hvertfall ingen vei med problemet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP er tøffe små hunder som trenger å brukes, og som trenger en eier som kjenner potensialet og egenskapene til hunden. Det er ingen pyntehund, noe som kanskje er "problemet", med at mange som ikke skulle hatt den rasen har det som "veskehund". Klassisk, kanskje...

De kan være gneldrete hvis vaktinstinktet får utvikle seg uten kontroll, men jeg har sett flinke og veltilpassede dp-er uten særlige problemer også. Mitt førstevalg hvis jeg skulle hatt en liten brukshund!

Mistenker grunnen til trådstarter er at det i pinscherklubben nettopp har biltt satt fokus på mentaliteten til denne rasen, og det diskuteres både hett og heftig.

Da misstenker du rett! :aww:

Jeg spørr fordi jeg vil ha noen "utenforstående" svar og meninger..

Om man spør på Pinscherforumet er det, som du vet mye følelser i sving.. Selvfølgelig!

Så derfor spørr jeg her! :D

Er så mange som sier rett ut: Oi, dp??! Jaja, lykke til!

Senest en veterinær jeg snakket med i dag.

Er også enig med deg i "brukermanualen" på dp! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er kule hunder, litt på vakt (kan bjeffe) men stort sett snille og greie. Kunne nok vurdert en selv, om det ikke var fordi jeg vil ha større hund nå.

Jeg har derimot ikke møtt mer enn kanskje 3-4 individer, men hittil ikke noen nervæse eller lignende :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :aww:

Kom gjerne med flere innspill!

Grunnen til at jeg spørr er fordi jeg selv har 3 stk av rasen! Tre snille glade og trygge hunder. :D

Men veldig ofte holder folk på å dåååne når jeg sier jeg har dp. Det triste er at jeg veldig ofte forstår hva som menes!

Jeg er ofte enig! :aww:

Dp er i en "kritisk fase" ang gemytt om dagen, det er ihvertfall MIN mening!

Derfor vil jeg gjerne ha tilbakemld på godt og vondt!

Og NEI jeg blir IKKE fornærma! :P Bring it on! :D

Jeg har inntrykk av at dere sliter litt med de samme problemene som vi gjør på vår rase, chinese crested, med endel dårlig gemytt og skrekkelige fronter, og endel oppdrettere som nekter å se skogen for bare trær.

Små raser trekker dessverre til seg endel gamle småhundtanter som ikke har peiling og ingen interresse av å lære heller, og når disse skal avle går det til ******* i rekordfart.

Bedre blir det ikke av at dommere setter opp hunder som både hogger etter dem og ser helt vettskremte ut i ringen, jeg er så utrolig flau mange ganger når jeg ser hva som blir sendt for å representere vår rase i store ringen rett som det er, og det befester dessverre folks inntrykk om en livredd hunderaser som nekter å gå og bare står å skjelver, mens en riktig avlet CC med riktig gemytt er tøffere enn toget, og en glad liten klovn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært litt pinglete og veldig bråkete. Unntatt èn som var med eieren sin på K-test-/FA-figurantkurs da jeg var der. Noen av hundene som ikke skulle testes senere fikk gå gjennom noen FA-momenter, deriblant denne DP-gutten. Og han var faktisk den "tøffeste" av dem alle, med de beste reaksjonene sett fra sånn brukshundperspektiv. Og der var både malle, dobermann, schäfer ++. I tillegg var han mer robust enn de andre jeg ser, veldig bra bygget og det var ikke tvil om at dette var en hannhund. Kjempekul liten sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke: Nervøse drittbikkjer. Det skulle så absolutt vært mer fokus på mentaliteten i avlen der.

Men, nå skal det sies at jeg har faktisk møtt på ett par hyggelige eksemplarer av rasen og :whistle:

Signerer, desverre! Delte mitt hjem med en DP i rundt et år, 2 år hvis man tar med det året jeg bare delte omtrent alle våkne timer med han. Nå skal det sies at jeg ikke har møtt så mange av rasen men dette er gjennomsnittet. Men en BRA DP med riktig trening om stimulering kan sikkert være en fin hund det, dog okke mitt første valg. Og når det skal sies er min Chihuahua tryggere og mindre bråkete enn de fleste DPer, sammen med andre chi jeg har møtt. Kun et eksempel da noen nevnte Chi lengre oppe og det er vell den eneste lille rasen jeg har erfaring med. Men godt de har fått øynene opp i raseklubben :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av DP?

En rase som har eiere som ikke tar hensyn til andre hunde-eiere. Dette er basert på opplevelser i utstillingssammenheng ("men stakkars lille guttedutten min må da få lov til å kravle oppå alle hunder som den selv vil", dette var DP'er som var koblet i flexiline (:D) og hvor eierne lot hundene komme inn i utstillingsteltet vårt og terroriserte Fenris). Eller den gangen da vår hannhund prøvde å gjemme seg lengst unna DP'n som ville "drepe" han, der også sto eieren med hunden i flexi-line og skravlet mange meter unna og kunne ikke bry seg mindre om hva hunden gjorde :whistle:

En rase hvor oppdretterne burde begynne ta mentalitet på alvor, noe jeg baserer på tester/MH som DP'er har vært gjennom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som ville ha Dvergpincher. Så vi trålet utstilling etter utstilling for å få mer info og kjennskap til rasen.

En gang ble vi sittende mellom Dp-ringen og Dsg-ringen.

Hos Dsg'ene var det rolig og fredelig mens hos Dp'ene tok de fleste hundene helt av hvis det kom noen, folk eller dyr i nærheten av burene. De fleste hørtes helt ville ut. De brølte til de nesten brakk seg.

Nå vet jeg at utstilling er noe annet enn det vanlige liv men det er jo en pekepinn på hvordan hundene klarer seg i store folkemengder.

Trenger kanskje ikke å si at det ikke ble Dp på min venninne.

Må nesten legge til at eierne av Dp'ene var meget hyggelige mennesker :whistle: . De prøvde ikke å legge skjul på noe negativt ved rasen.

Vi pratet med en del på flere forskjellige utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første tingene jeg tenker på når jeg hører dp:

mye hund i liten kropp

høyt energinivå

mye vokting

kan være litt skeptiske, men hengiven overfor eier

trenger masse mental stimuli

ikke den beste pelsen, da bør ha dekken når det blir for kaldt eller for vått ute - men absolutt lettstelt

Synes generelt at jeg egentlig vurderer eier og hund under ett, så de dp jeg kjenner godt er noen herlige vesener :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig litt bra og dårlig inntrykk av DP.. Det er mange DP som jeg syntes er skikkelig gneldrebikkjer! og de er stor hund i en liten kropp. De trenger mye mentaltrening og fysisk for å fungere optimalt. Er mange som kanskje ikke skulle eie en DP.

Jeg har en blanding av DP og Lhasa Apso. Det er mest Dp jeg har i blandingen min og det merkes.. Heldigvis bjeffer han skjeldent, og det er jeg så glad for! Han er utrolig lærevillig, men kan virkelig være sta også! Jeg trener med han både i LP og AG og han er som oftest super! :whistle: Han er mye lettere å "håndtere" når han har fått nok mentaltrening/fysisk trening :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...