Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger ÆRLIGE tilbakemeldinger..


AnetteV

Recommended Posts

Det første jeg tenker på er da jeg satt på venterommet hos en veterinær. Plutselig kom det to skikkelig homser ut derfra med dvergpinchern på armen med rose boblejakke (de hadde alle tre matchende rosa boblejakker). Jeg lo litt og titta ned på meg selv der jeg satt i militærklær og jaktstøvler med en bikkje som var full av søle :aww:

Ikke noe negativt i dette, men det er det første jeg tenker på når jeg hører Dvergpincher! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker på er da jeg satt på venterommet hos en veterinær. Plutselig kom det to skikkelig homser ut derfra med dvergpinchern på armen med rose boblejakke (de hadde alle tre matchende rosa boblejakker). Jeg lo litt og titta ned på meg selv der jeg satt i militærklær og jaktstøvler med en bikkje som var full av søle :aww:

Ikke noe negativt i dette, men det er det første jeg tenker på når jeg hører Dvergpincher! :D

Egentlig enig, fordi vi så de samme på trening en gang når jeg var sammen med Reefer :aww:

Er vel hittil eneste dvergpinshere jeg har sett så... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor du lurer på hva andre tenker om rasen?

Jeg har dårlig erfaring med DP.

De jeg har møtt har vært nervøse, utilgjengelige og bråkete.

Så det er absolutt ingen rase jeg vurderer å skaffe meg.

Skjønner jo at det er med DP som med alle andre raser, store variasjoner.

Men du spør jo om hva vi har slags inntrykk av rasen, og dette er dessverre mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at det er skjelvende gneldrebikkjer.

Sorry :aww: inntrykk er bare basert på få, tilfeldige møter med rasen. Og jeg kan jo ha vært uheldig med møtene mine.

Edit; men jeg har og møtt noen kjempegreie eksemplarer, da var det dalmisen min som oppførte seg som en dritt :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at DP er en rase som er undervurdert jeg. Mange som kjøper den vil ha den som en pyntegjenstand, og det går galt så hundene blir "drittbikkjer". Det er ikke den enkleste rasen, og den trenger grenser og trening for å bli en god og hyggelig hund. Tror grunnen til at det har blitt mye dritt innen rasen er at folk som ikke har peiling kjøper den, og mange oppdrettere stiller lave krav fordi de får solgt valpene uansett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååånei nå må vi stenge denne tråden, noen kan bli fornærmaaaa! :aww:

Nei til saken.. Jeg har desverre møtt veldig få individer av rasen, men jeg har det unntrykket at de er tøffe i små kropper. Eller redde og usikre i små kropper. Liksom enten eller føler jeg.. Jeg har jo ikke møtt mange nok til å få en ca oversikt i hvordan det tsår til blant rasen, så litt vanskelig å svare på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :aww:

Kom gjerne med flere innspill!

Grunnen til at jeg spørr er fordi jeg selv har 3 stk av rasen! Tre snille glade og trygge hunder. :D

Men veldig ofte holder folk på å dåååne når jeg sier jeg har dp. Det triste er at jeg veldig ofte forstår hva som menes!

Jeg er ofte enig! :aww:

Dp er i en "kritisk fase" ang gemytt om dagen, det er ihvertfall MIN mening!

Derfor vil jeg gjerne ha tilbakemld på godt og vondt!

Og NEI jeg blir IKKE fornærma! :P Bring it on! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP er tøffe små hunder som trenger å brukes, og som trenger en eier som kjenner potensialet og egenskapene til hunden. Det er ingen pyntehund, noe som kanskje er "problemet", med at mange som ikke skulle hatt den rasen har det som "veskehund". Klassisk, kanskje...

De kan være gneldrete hvis vaktinstinktet får utvikle seg uten kontroll, men jeg har sett flinke og veltilpassede dp-er uten særlige problemer også. Mitt førstevalg hvis jeg skulle hatt en liten brukshund!

Mistenker grunnen til trådstarter er at det i pinscherklubben nettopp har biltt satt fokus på mentaliteten til denne rasen, og det diskuteres både hett og heftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de er en av de mer tøffere typen av miniatyrhundene. De virker mer hardføre og ikke så pinglete som feks chi, italiensk mynde, toy puddel osv. Jeg har møtt noen som virker litt dumdristige, men det er jo mange av de små som er det. Men så bjeffer de for mye, sånn skarp jappjappjapp- irritasjonsbjeffing :aww: Men at det er mer typisk DP enn de andre småttisene tviler jeg på! :D

Men så har jeg også intrykk av at de også er litt jentehund for jenter som liker å pynte seg og bære dem på armen, men vil være tøffere enn chi jentene, ja de faller litt i den gruppa der, på lik linje med de andre på samme størrelse.

Jeg vet om folk som har de som "vanlige hunder" og har velfungerende hunder i liten utgave, så jeg vet det finns. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har desverre (som nevnt) i mine øyne noen gneldre hunder. Bare de ser min hund så setter de i gang (nei, han trenger ikke se på dem en gang). Men jeg har så og si kun møtt dem i utstillingssituasjoner - og heller ikke møtt så mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen DP, men kan ikke si at jeg kjenner noen av dem spesielt. Men mitt inntrykk er at rasen er veldig ugjevn. Det er også en rase som har blitt veldig populær i de siste årene, og av den grunn har det blitt gjort endel useriøs avl. Det er veldig viktig å være nøye med oppdretter.

Gode DP er flotte, morsomme, kvikke hunder :aww: De trenger god sosialisering fra de er små, og de trenger utfordringer både mentalt og fysisk. Hvis de ikke får det de trenger har jeg inntrykk av at de fort kan bli nervøse små gneldrebikkjer. Ikke noe av dette er spesielt for denne rasen, men som flere her sier, tror jeg de ofte blir kjøpt av folk som undervurderer dem og vil ha dem som "pyntegjenstander". Og det går gjerne ikke så bra.

Edit: la til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kanskje viktigste er at dere som har rasen - og ikke minst oppdretterene innser at det finnes et problem!

Ser jo rasevarianter innen "min" gruppe, hvor oppdretterene nekter blindt for at rasen(e) har mentalitetsproblemer. Selv om "alle andre" ser det, så står oppdretterene hardnakket på at det kun er eierenes feil om hundene er nervøse og biter... :aww: Sånn kommer man i hvertfall ingen vei med problemet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DP er tøffe små hunder som trenger å brukes, og som trenger en eier som kjenner potensialet og egenskapene til hunden. Det er ingen pyntehund, noe som kanskje er "problemet", med at mange som ikke skulle hatt den rasen har det som "veskehund". Klassisk, kanskje...

De kan være gneldrete hvis vaktinstinktet får utvikle seg uten kontroll, men jeg har sett flinke og veltilpassede dp-er uten særlige problemer også. Mitt førstevalg hvis jeg skulle hatt en liten brukshund!

Mistenker grunnen til trådstarter er at det i pinscherklubben nettopp har biltt satt fokus på mentaliteten til denne rasen, og det diskuteres både hett og heftig.

Da misstenker du rett! :aww:

Jeg spørr fordi jeg vil ha noen "utenforstående" svar og meninger..

Om man spør på Pinscherforumet er det, som du vet mye følelser i sving.. Selvfølgelig!

Så derfor spørr jeg her! :D

Er så mange som sier rett ut: Oi, dp??! Jaja, lykke til!

Senest en veterinær jeg snakket med i dag.

Er også enig med deg i "brukermanualen" på dp! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er kule hunder, litt på vakt (kan bjeffe) men stort sett snille og greie. Kunne nok vurdert en selv, om det ikke var fordi jeg vil ha større hund nå.

Jeg har derimot ikke møtt mer enn kanskje 3-4 individer, men hittil ikke noen nervæse eller lignende :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! :aww:

Kom gjerne med flere innspill!

Grunnen til at jeg spørr er fordi jeg selv har 3 stk av rasen! Tre snille glade og trygge hunder. :D

Men veldig ofte holder folk på å dåååne når jeg sier jeg har dp. Det triste er at jeg veldig ofte forstår hva som menes!

Jeg er ofte enig! :aww:

Dp er i en "kritisk fase" ang gemytt om dagen, det er ihvertfall MIN mening!

Derfor vil jeg gjerne ha tilbakemld på godt og vondt!

Og NEI jeg blir IKKE fornærma! :P Bring it on! :D

Jeg har inntrykk av at dere sliter litt med de samme problemene som vi gjør på vår rase, chinese crested, med endel dårlig gemytt og skrekkelige fronter, og endel oppdrettere som nekter å se skogen for bare trær.

Små raser trekker dessverre til seg endel gamle småhundtanter som ikke har peiling og ingen interresse av å lære heller, og når disse skal avle går det til ******* i rekordfart.

Bedre blir det ikke av at dommere setter opp hunder som både hogger etter dem og ser helt vettskremte ut i ringen, jeg er så utrolig flau mange ganger når jeg ser hva som blir sendt for å representere vår rase i store ringen rett som det er, og det befester dessverre folks inntrykk om en livredd hunderaser som nekter å gå og bare står å skjelver, mens en riktig avlet CC med riktig gemytt er tøffere enn toget, og en glad liten klovn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært litt pinglete og veldig bråkete. Unntatt èn som var med eieren sin på K-test-/FA-figurantkurs da jeg var der. Noen av hundene som ikke skulle testes senere fikk gå gjennom noen FA-momenter, deriblant denne DP-gutten. Og han var faktisk den "tøffeste" av dem alle, med de beste reaksjonene sett fra sånn brukshundperspektiv. Og der var både malle, dobermann, schäfer ++. I tillegg var han mer robust enn de andre jeg ser, veldig bra bygget og det var ikke tvil om at dette var en hannhund. Kjempekul liten sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke: Nervøse drittbikkjer. Det skulle så absolutt vært mer fokus på mentaliteten i avlen der.

Men, nå skal det sies at jeg har faktisk møtt på ett par hyggelige eksemplarer av rasen og :whistle:

Signerer, desverre! Delte mitt hjem med en DP i rundt et år, 2 år hvis man tar med det året jeg bare delte omtrent alle våkne timer med han. Nå skal det sies at jeg ikke har møtt så mange av rasen men dette er gjennomsnittet. Men en BRA DP med riktig trening om stimulering kan sikkert være en fin hund det, dog okke mitt første valg. Og når det skal sies er min Chihuahua tryggere og mindre bråkete enn de fleste DPer, sammen med andre chi jeg har møtt. Kun et eksempel da noen nevnte Chi lengre oppe og det er vell den eneste lille rasen jeg har erfaring med. Men godt de har fått øynene opp i raseklubben :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk av DP?

En rase som har eiere som ikke tar hensyn til andre hunde-eiere. Dette er basert på opplevelser i utstillingssammenheng ("men stakkars lille guttedutten min må da få lov til å kravle oppå alle hunder som den selv vil", dette var DP'er som var koblet i flexiline (:D) og hvor eierne lot hundene komme inn i utstillingsteltet vårt og terroriserte Fenris). Eller den gangen da vår hannhund prøvde å gjemme seg lengst unna DP'n som ville "drepe" han, der også sto eieren med hunden i flexi-line og skravlet mange meter unna og kunne ikke bry seg mindre om hva hunden gjorde :whistle:

En rase hvor oppdretterne burde begynne ta mentalitet på alvor, noe jeg baserer på tester/MH som DP'er har vært gjennom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som ville ha Dvergpincher. Så vi trålet utstilling etter utstilling for å få mer info og kjennskap til rasen.

En gang ble vi sittende mellom Dp-ringen og Dsg-ringen.

Hos Dsg'ene var det rolig og fredelig mens hos Dp'ene tok de fleste hundene helt av hvis det kom noen, folk eller dyr i nærheten av burene. De fleste hørtes helt ville ut. De brølte til de nesten brakk seg.

Nå vet jeg at utstilling er noe annet enn det vanlige liv men det er jo en pekepinn på hvordan hundene klarer seg i store folkemengder.

Trenger kanskje ikke å si at det ikke ble Dp på min venninne.

Må nesten legge til at eierne av Dp'ene var meget hyggelige mennesker :whistle: . De prøvde ikke å legge skjul på noe negativt ved rasen.

Vi pratet med en del på flere forskjellige utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første tingene jeg tenker på når jeg hører dp:

mye hund i liten kropp

høyt energinivå

mye vokting

kan være litt skeptiske, men hengiven overfor eier

trenger masse mental stimuli

ikke den beste pelsen, da bør ha dekken når det blir for kaldt eller for vått ute - men absolutt lettstelt

Synes generelt at jeg egentlig vurderer eier og hund under ett, så de dp jeg kjenner godt er noen herlige vesener :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig litt bra og dårlig inntrykk av DP.. Det er mange DP som jeg syntes er skikkelig gneldrebikkjer! og de er stor hund i en liten kropp. De trenger mye mentaltrening og fysisk for å fungere optimalt. Er mange som kanskje ikke skulle eie en DP.

Jeg har en blanding av DP og Lhasa Apso. Det er mest Dp jeg har i blandingen min og det merkes.. Heldigvis bjeffer han skjeldent, og det er jeg så glad for! Han er utrolig lærevillig, men kan virkelig være sta også! Jeg trener med han både i LP og AG og han er som oftest super! :whistle: Han er mye lettere å "håndtere" når han har fått nok mentaltrening/fysisk trening :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...