Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeoppdragelse = rakettforskning?


SiriEveline

Recommended Posts

Det dukker stadig opp flere diskusjoner rundt valpeoppdragelse, bruk av bur, sosialisering, miljøtrening osv osv. For noen så virker det som bare konseptet 'valpesikring' er et stort og omfattende prosjekt.

Det må være ufattelig vanskelig for en fersk hundeeier å komme inn i denne hundeverdenen, hvor ting skal gjøre sånn og absolutt ikke slik osv.

Hva mener sonen?`Er dette riktig retning? Hva er bra, hva er negativt? Er det virkelig så vanskelig å oppdra hund, som det noen ganger virker som?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke SÅ vanskelig å oppdra en valp som det kanskje kan se ut som..

Nå er jo ikke flertallet av hundenorge på sonen, tipper jeg.. Jeg tror det er mange av de som vil gjøre mye research og gjøre seg klar for valp via lesning, spørsmål, råd osv som kanskje gjør det vanskeligere for seg selv. Når man leser om blant annet erfaringer fra tidligere nykommere innen hundeverdenen så begynner man å se for seg sitt fremtidlige hundehold. Og da får man forventninger, før man blir usikker på om man gjør rett, og så tenker man for mye på dette og er livredd for å gjøre feil. Det er den følelsen jeg får av å lese mange tråder osv på forskjellige forum.

Mammas familie, en gjeng som jeg ikke anser som hundemennesker egentlig :lol: , fikk seg en tibbevalp for et par år siden. De tok det helt med ro, leste ikke så mye såvidt jeg vet men tok ting etterhvert. Valpen ble puttet i valpebinge alene nede i førsteetage om natten og da de var på jobb (de jobbet til forskjellige tider, så valpen var ikke mye alene på dagtid). De hadde aldri lest eller hørt om hjemmealenetrening tror jeg. Jeg ga dem jo tips osv, men de ville gjøre det på sin egen måte. Lucas, som hunden heter, er en koselig og trivelig tibbe. Rolig og bruker ikke bur/binge lenger så det er sagt. Han er MEGET bortskjemt da, men snill som et lam. Dette er jo en familie som på en måte bare bestemte seg for å ha hund i familien og ferdig med det. Han er bare en selskapshund. Han har fått litt lite sosialisering med andre hunder da, men gikk overens med Tila uten mye dill og dall.

Så jeg tror det er mange familier der ute som ikke nødvendigvis går inn på forum eller liknende å spør om diverse ting de lurer på før hunden kommer i hus. Og de tar ting som de kommer uten å bekymre seg så utrolig mye som mange kanskje gjør. :) Jeg kommer til å bli nervevrak når valp kommer i hus :lol: Men det er fordi jeg tenker på det beste for valpen og alt den må tilvennes, læres osv. Tror ikke alle tenker på hvor viktig det er.

Dette ble langt :wub: Men noe i den duren ihvertfall..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der klarte du å sett ord på det jeg mente.. syntes liksom de som ikke leser så mye får det til så bra. De bare gjør, uten å tenke :wub:

Ja det var ikke lett å sette ord på hva jeg mente, men bra du forstod :lol:

Sitter også med følelsen av at de som ikke "bryr seg" så mye på en måte, de klarer hunden så bra. Finnes jo unntak der også, men generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt enig Lill - det er IKKE rakettforskning å oppdra verken bikkjer eller unger.

Med sunn fornuft og litt godt bondevett er det ikke engang spesielt vanskelig.. Det som gjør det så vanskelig er at man leser seg vekk fra all fornuft, sans og samling. Da blir det så mye teori og teoretiske problemer, som slett ikke er noe problem når man står midt oppi dem.

Senk skuldra', slapp av og ikke ta alt så alvorlig... Det er ingen grunn for panikk bare fordi valpen bærsjer inne, liksom...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei, jeg mener absolutt ikke at det er rakettforskning.. tittelen er bare ment for å starte en diskusjon rundt alle diskusjoner som er om burbruk, sosialisering osv.

Det virker på meg som at de som ikke er borti slike ting, får helt velfungerende hunder. Mens mange ferske hundeeiere roter seg borti f.eks. burtråder fordi de selv bruker det 2/3 av dagen, uten egentlig god nok grunn.

Vel, jeg mener nå ihvertfall at sunn fornuft og magefølelse holder, og det gjorde det forsåvidt med Tinka. Jeg tenker mer på når man starter tråder om hva man bør tenke på når man skaffer seg valp osv.. plutselig virker det som om det er en million ting å bekymre seg over, istedenfor å bare la ting gå sin gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er rakettforskning når det kommer til valpeoppdragelse er å kombinere alle "anbefalingene" en fersk valpeeier får på forum, i bøker, av andre hundeeiere, av oppdretter og generelt på internett. For det går faktisk ikke an. Hundeoppdragelse er generelt veldig selvmotsigelse. Mitt inntrykk er at det hovedsakelig er to typer hundeeiere som er interessert å i dele sin kunnskap: De som lar tradisjonene styre og de som lar samvittigheten styre. Førstnevnte er old school og har veldig veloppdragne hunder. De senker skuldrene, men godtar lite slingring. De har gjerne hatt mange hunder opp igjennom og aldri slitt nevneverdig. De liker bur og hater prostitusjon av hunder (godbiter). Sistnevnte er progressive og gjør alt for å passe inn og alt for at hunden aldri skal ha det kjipt. De identifiserer seg utrolig mye med dyret sitt og visker seg i mellom veldig mye om førstnevnte type hundeeiere. De bruker gjerne klikker og kan ikke fordra bur. De ser på seg selv som en del av en revolusjonerende måte å oppdra hund på, nemlig 100% positivt, og prøver derfor å "omvende" andre.

En fersk valpeeier, som undertegnede, blir gjerne skutt i kryssilden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førstnevnte er old school og har veldig veloppdragne hunder. De senker skuldrene, men godtar lite slingring. De har gjerne hatt mange hunder opp igjennom og aldri slitt nevneverdig. De liker bur og hater prostitusjon av hunder (godbiter). Sistnevnte er progressive og gjør alt for å passe inn og alt for at hunden aldri skal ha det kjipt. De identifiserer seg utrolig mye med dyret sitt og visker seg i mellom veldig mye om førstnevnte type hundeeiere. De bruker gjerne klikker og kan ikke fordra bur. De ser på seg selv som en del av en revolusjonerende måte å oppdra hund på, nemlig 100% positivt, og prøver derfor å "omvende" andre.

Nå har vel burbruk eksplodert etter at det ble moderne å klikkertrene hund, og så vidt jeg veit, så er det veldig få "old school"-folk som driver med disse fancy burlek-greiene, så kanskje man skal være litt forsiktig med hvordan man kategorisierer folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener Kitano. Jeg får den følelsen du beskriver der, eller inntrykket.

Tror ikke burbruk og klikkertrening har noe særlig med hverandre å gjøre. Det er vel det at buret er mye mer tilgjengelig nå enn det var før.

Ja, riktig. Så kan du jo kikke deg litt om på ymse hundeskoler, og se hvem som tilbyr innføring i crate games eller hva pokker for slags fancy navn de har gitt det? Det er neppe traddisene man liker å disse i hver eneste diskusjon..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, riktig. Så kan du jo kikke deg litt om på ymse hundeskoler, og se hvem som tilbyr innføring i crate games eller hva pokker for slags fancy navn de har gitt det? Det er neppe traddisene man liker å disse i hver eneste diskusjon..

Også vil jeg tilføye: Hvem lar seg provosere av burbruken? Jeg svarer jeg: de fleste "gamle" som er traddiser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er rakettforskning når det kommer til valpeoppdragelse er å kombinere alle "anbefalingene" en fersk valpeeier får på forum, i bøker, av andre hundeeiere, av oppdretter og generelt på internett. For det går faktisk ikke an. Hundeoppdragelse er generelt veldig selvmotsigelse. Mitt inntrykk er at det hovedsakelig er to typer hundeeiere som er interessert å i dele sin kunnskap: De som lar tradisjonene styre og de som lar samvittigheten styre. Førstnevnte er old school og har veldig veloppdragne hunder. De senker skuldrene, men godtar lite slingring. De har gjerne hatt mange hunder opp igjennom og aldri slitt nevneverdig. De liker bur og hater prostitusjon av hunder (godbiter). Sistnevnte er progressive og gjør alt for å passe inn og alt for at hunden aldri skal ha det kjipt. De identifiserer seg utrolig mye med dyret sitt og visker seg i mellom veldig mye om førstnevnte type hundeeiere. De bruker gjerne klikker og kan ikke fordra bur. De ser på seg selv som en del av en revolusjonerende måte å oppdra hund på, nemlig 100% positivt, og prøver derfor å "omvende" andre.

En fersk valpeeier, som undertegnede, blir gjerne skutt i kryssilden.

Da er jeg tydeligvis veldig schizofren siden jeg ikke er klikkertrener men er veldig motstander av å stappa bikkjedyr i bur i tide og utide.

Tror ikke burbruk og klikkertrening har noe særlig med hverandre å gjøre. Det er vel det at buret er mye mer tilgjengelig nå enn det var før.

Åjo, det har nok dessverre en såpass sterk sammenheng at jeg sa opp mitt abonnement på Canis etter at de publiserte en artikkel som forherliget burbruk uten motforestillinger. Som 2ne nevner - hvem er det som benytter seg av såkalte "crate-games" ? Det blir ikke noe bedre å ha hund i bur selv om den synes det er morsomt å løpe inn dit liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sunn fornuft og litt godt bondevett

Det blir ikke noe bedre å ha hund i bur selv om den synes det er morsomt å løpe inn dit liksom...

Jeg har egentlig ikke noe særlig å tilføye, det jeg mener har allerede blitt sagt bedre enn hva jeg får til her og nå... Jeg bare følte for å utheve et par ting litt ekstra.

Samtidig er jeg enig i mye av det Kitano sier, det er lett å bli forvirra som ny i "hundeverdenen", og å kombinere alt man hører av råd og treningsmetoder går selvfølgelig ikke an. Men det var vel der fornuften kom inn, før eller senere må man nesten bare tenke litt selv og gjøre opp sin egen mening om hvordan man vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel burleker er til for at hunden skal ligge å slappe av imens man trener en annen hund, så det blir jo ikke akkurat lange stunden den ligger i buret før den blir byttet ut.

Jeg vil teste ut om dette kan være noe for oss på trening, hundene mine er aldri i bur inne i huset likevel.

Så jeg syntes det er stor forskjell.

Dette ble noe OT, men iallefall; jeg syntes ikke valpeoppdragelse er rakettforskning, men det er mye mellom 0 kunnskap og rakkettforskning.

Jeg er ihvertfall glad for alt jeg har lært så jeg er mer bevisst på hvordan jeg vil gjøre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel burleker er til for at hunden skal ligge å slappe av imens man trener en annen hund, så det blir jo ikke akkurat lange stunden den ligger i buret før den blir byttet ut.

Jeg vil teste ut om dette kan være noe for oss på trening, hundene mine er aldri i bur inne i huset likevel.

Så jeg syntes det er stor forskjell.

Dette ble noe OT, men iallefall; jeg syntes ikke valpeoppdragelse er rakettforskning, men det er mye mellom 0 kunnskap og rakkettforskning.

Jeg er ihvertfall glad for alt jeg har lært så jeg er mer bevisst på hvordan jeg vil gjøre ting.

Signere Marie på begge punkter.

OT

Jeg ser ingen sammenheng mellom å være klikkertrener og å bruke buret flittig, ei heller burleker og oppbevaring av hunden i bur store deler av døgnet. Jeg regner med at de fleste har hunden sin i bilen eller en annen oppbevaringsplass mellom treningsøktene, og hva er forskjellen på det og å ha hunden liggende i et bur utenfor bilen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der klarte du å sett ord på det jeg mente.. syntes liksom de som ikke leser så mye får det til så bra. De bare gjør, uten å tenke.

Nja.. Nå er syns jeg det er mye som folk ikke legger merke til og. Syns det heller virker som de som ikke leser så mye ikke syns problemene de har er så ille. For eksempel, så kjenner jeg en hund som aldri har blitt noe særlig hjemmealene-trent. Den har fått seperasjonsangst og sitter hjemme og hyler. Eieren syns ikke det er noe særlig problem. Bikkja er jo i buret, så den ødelegger jo ikke noe..

Jeg kjenner jo også et par som har veldig nervøse hunder. Bikkja er redd for alt! Men den er jo lydig.. Den tørr jo ikke gjøre noe annet enn å være klistra til eieren hele tiden.

Men selvfølgelig er det ofte positivt å ha en litt avslappa holdning. Jeg vet jo selv at det er mitt største problem. Jeg tenker og stresser for mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Nå er syns jeg det er mye som folk ikke legger merke til og. Syns det heller virker som de som ikke leser så mye ikke syns problemene de har er så ille. For eksempel, så kjenner jeg en hund som aldri har blitt noe særlig hjemmealene-trent. Den har fått seperasjonsangst og sitter hjemme og hyler. Eieren syns ikke det er noe særlig problem. Bikkja er jo i buret, så den ødelegger jo ikke noe..

Jeg kjenner jo også et par som har veldig nervøse hunder. Bikkja er redd for alt! Men den er jo lydig.. Den tørr jo ikke gjøre noe annet enn å være klistra til eieren hele tiden.

Men selvfølgelig er det ofte positivt å ha en litt avslappa holdning. Jeg vet jo selv at det er mitt største problem. Jeg tenker og stresser for mye..

Det finnes selvfølgelig motsatte tilfeller, men må ærlig innrømme at jeg ikke kjenner til noen slike selv.

Et eksempel jeg har på uvitende hundeeiere er naboen, kjøpte seg kelpie blanding eller noe.. og jeg tenkte bare HJELP! Derimot har de fått en flott hund som oppfører seg pent, og har det bra osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burleker og oppbevaring av hund dag og natt har ingenting med hverandre å gjøre. Så greit å ikke skylde på en treningsmetode for at noen velger å bruke bikkjene sine som burhøner i stede kanskje? Og kanskje sette seg inn i hva burleker er før man lager seg konklusjoner?

Burleker er vel forholdvis nytt egentlig, i forhold til denne burhønsmentaliteten. Burleker har vel ikke vært "inn" i så mange år, men denne oppbevaringa har nå eksistert lengre her til lands. Kjenner forøvrig flest "old school" mennesker som oppbevarer hunder i bur, lenka fast i en seng eller til en trapp...

Edit: Jeg klikkertrener, bruker ikke burleker og lar meg provosere av burbruk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burleker og oppbevaring av hund dag og natt har ingenting med hverandre å gjøre. Så greit å ikke skylde på en treningsmetode for at noen velger å bruke bikkjene sine som burhøner i stede kanskje? Og kanskje sette seg inn i hva burleker er før man lager seg konklusjoner?

Burleker er vel forholdvis nytt egentlig, i forhold til denne burhønsmentaliteten. Burleker har vel ikke vært "inn" i så mange år, men denne oppbevaringa har nå eksistert lengre her til lands. Kjenner forøvrig flest "old school" mennesker som oppbevarer hunder i bur, lenka fast i en seng eller til en trapp...

Postet feil? Eller er det noe jeg har misset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burleker og oppbevaring av hund dag og natt har ingenting med hverandre å gjøre. Så greit å ikke skylde på en treningsmetode for at noen velger å bruke bikkjene sine som burhøner i stede kanskje? Og kanskje sette seg inn i hva burleker er før man lager seg konklusjoner?

Burleker er vel forholdvis nytt egentlig, i forhold til denne burhønsmentaliteten. Burleker har vel ikke vært "inn" i så mange år, men denne oppbevaringa har nå eksistert lengre her til lands. Kjenner forøvrig flest "old school" mennesker som oppbevarer hunder i bur, lenka fast i en seng eller til en trapp...

Edit: Jeg klikkertrener, bruker ikke burleker og lar meg provosere av burbruk...

Ja, nemlig! Det er greit å ikke skylde på en treningsmetode for at noen velger å bruke bikkjene sine som burhøner - den går begge veier den, eller? Samt kanskje, kanskje ikke undervurdere folk og gå ut i fra at bare fordi de syns at noe er unødvendig, så har de ikke satt seg inn i det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nemlig! Det er greit å ikke skylde på en treningsmetode for at noen velger å bruke bikkjene sine som burhøner - den går begge veier den, eller? Samt kanskje, kanskje ikke undervurdere folk og gå ut i fra at bare fordi de syns at noe er unødvendig, så har de ikke satt seg inn i det?

Om du synes burleker er teit, så deg om det. Men ut fra innleggene dine, så tolket jeg det slik at du mente at det å bruke bikkja som burhøne var noe klikkertrenere måtte ta skylden for, siden det var slike skoler som reklamerer med at de bruker burleker. Kanskje jeg missoppfattet deg der, men om du mener at det er de som har vært med på å innføre burhønementaliteten som har vært en stund nå, så virker det ikke som om du har satt deg inn i hva burleker helt går ut på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du synes burleker er teit, så deg om det. Men ut fra innleggene dine, så tolket jeg det slik at du mente at det å bruke bikkja som burhøne var noe klikkertrenere måtte ta skylden for, siden det var slike skoler som reklamerer med at de bruker burleker. Kanskje jeg missoppfattet deg der, men om du mener at det er de som har vært med på å innføre burhønementaliteten som har vært en stund nå, så virker det ikke som om du har satt deg inn i hva burleker helt går ut på...

Nei, jeg har ikke gitt klikkertrenere skylda for noen ting jeg, jeg kommenterte opprinnelig et innlegg hvor det står at vedkommende syns det var en overvekt av old school-trenere som brukte bur. Skal vi se på noen historiske fakta her, så var vel ikke bur vanlig i det hele tatt før disse snille metodene ble innført. Etterhvert som man blir "snillere" og "snillere", øker også burbruken mer og mer, så å legge skylda på oldschool og traddiser blir litt merkelig, syns jeg.

For ja, før i tiden, da jeg var ung, i det forrige århunderet, så var det ikke uvanlig at hunder sto bundet i kjetting til hundehuset sitt, eller i løpegård, og noen hadde til og med bikkja i bånd innendørs. Men argumentene mot å sperre en hund i et lite bur, er at da har den ikke mulighet til å røre på seg, den må ligge i sin egen drit om den blir sjuk, og de argumentene kan du neppe bruke mot hverken hund på kjetting, i hundegård eller bundet innendørs, kan du vel? For da har faktisk bikkja en viss radius den kan røre seg på, den kan fint drite og pisse og slippe og ligge i det - særlig om den står bundet eller i hundegård utendørs.

Men for all del - vi veit jo at alt var mye verre før, det er jo opplest og vedtatt. Det er helt sikkert en rein tilfeldighet at burbruk og drittbikkjer er noe som har økt i omfang etter at det ble "in" å trene hunder med godbiter og ros fremfor korrigering og straff. Det har jo aldri hendt at noen har misforstått prinsippene bak klikkertrening, og det er jo ihvertfall ikke sånn at det ligger mye misforstått snillisme bak dette med å prøve å trene eller omplassere drittbikkjer? Nei, det er sikkert "traddisene" sin skyld det og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...