Valpeoppdragelse = rakettforskning?

[ipadda]

Valpeoppdragelsen føler jeg egentlig går ganske naturlig her i huset. Vi ser ann bikkja, å prøver oss frem. Alle vil på ett eller annet tidspunkt briste i oppdragelsen, det gjelder bare å innhente seg. Det burde ikke være rakettforskning, men det virker som det er det for noen.

[MiO]

Jeg er en av de som har lest masse på forhånd før jeg fikk hunden i hus. Liker å være forberedt, jeg Selv før jeg meldte meg inn her på Sonen, satt jeg og leste gjennom tråder, søkte rundt etter info osv. Samme med et par andre hundefora.

Skal ikke stikkes under en stol at jeg ble litt småsvett og fikk noe hjertebank innimellom; ".... Er det virkelig sååå komplisert å få en normal hund - sånn var det ikke før......? "Ødelegger" man bikkja hvis man bruker ordet "nei" i oppdragelsen og ikke bare "ignorerer"? Vanskelig balansegang det der, å sortere ut det man greier å forstå og som "makes sense" for hver enkelt, og bruke det selv i hundeoppdragelsen.

Jeg er rimelig fersk på dette med hundeoppdragelse enda, naturligvis, men klikkere og godbiter og positiv opplæring er den retningen jeg ønsker å gå. Selv om jeg tror jeg kommer til å begå noen kardinalsynder underveis altså Men det er jeg bare nødt til å ta med en avslappet holdning, ellers blir det bare stress, hele greia :- )

[Nirm]

Nei, jeg har ikke gitt klikkertrenere skylda for noen ting jeg, jeg kommenterte opprinnelig et innlegg hvor det står at vedkommende syns det var en overvekt av old school-trenere som brukte bur. Skal vi se på noen historiske fakta her, så var vel ikke bur vanlig i det hele tatt før disse snille metodene ble innført. Etterhvert som man blir "snillere" og "snillere", øker også burbruken mer og mer, så å legge skylda på oldschool og traddiser blir litt merkelig, syns jeg.

For ja, før i tiden, da jeg var ung, i det forrige århunderet, så var det ikke uvanlig at hunder sto bundet i kjetting til hundehuset sitt, eller i løpegård, og noen hadde til og med bikkja i bånd innendørs. Men argumentene mot å sperre en hund i et lite bur, er at da har den ikke mulighet til å røre på seg, den må ligge i sin egen drit om den blir sjuk, og de argumentene kan du neppe bruke mot hverken hund på kjetting, i hundegård eller bundet innendørs, kan du vel? For da har faktisk bikkja en viss radius den kan røre seg på, den kan fint drite og pisse og slippe og ligge i det - særlig om den står bundet eller i hundegård utendørs.

Men for all del - vi veit jo at alt var mye verre før, det er jo opplest og vedtatt. Det er helt sikkert en rein tilfeldighet at burbruk og drittbikkjer er noe som har økt i omfang etter at det ble "in" å trene hunder med godbiter og ros fremfor korrigering og straff. Det har jo aldri hendt at noen har misforstått prinsippene bak klikkertrening, og det er jo ihvertfall ikke sånn at det ligger mye misforstått snillisme bak dette med å prøve å trene eller omplassere drittbikkjer? Nei, det er sikkert "traddisene" sin skyld det og..

Jeg har ikke lagt en dritt skyld på "traddiser" (jeg bemerket at jeg kjente mest old school folk som er tilhenger av denne burbrukmentaliteten, min omgangskrets er ikke en fasit). Det virker som om det er traddisene har et stort behov for å skyve en del av ting som ikke nødvendigvis er positivt over på klikkertrenerne...

For alt var vel bedre før i tiden? Og det er vel oppgjort og vedtatt at samtlige drittbikkjer i dette samfunnet har en eier som klikkertrener? Om en klikkertrener må omplassere en hund, så er det bevis for at metodene ikke fungerer, men om en traddis må omplassere den, så er det bikkja som er riv ruskende gal? Og det har vel ikke hent før i tiden at folk har misforstått det at vi trener med levende dyr som både har følelser og smertefølelser?

Misfortåelser av metodebruk går begge veier, og jeg har ikke sansen for det uansett hvilken vei det går. Om det er "snillisme" som mener de skal få gjøre hva de vil, eller om det er folk som kommer og banker livskitten av bikkja fordi den gnagde på en ting man ikke gadd å rydde vekk.

Burbruk handler ikke om metoder, men om den enkelte eiers valg av verktøy til hundeoppdragelse.

[Guest 2ne]

Burbruk handler ikke om metoder, men om den enkelte eiers valg av verktøy til hundeoppdragelse.

Det var vel akkurat det som var poenget mitt når jeg kommenterte dette:

Mitt inntrykk er at det hovedsakelig er to typer hundeeiere som er interessert å i dele sin kunnskap: De som lar tradisjonene styre og de som lar samvittigheten styre. Førstnevnte er old school og har veldig veloppdragne hunder. De senker skuldrene, men godtar lite slingring. De har gjerne hatt mange hunder opp igjennom og aldri slitt nevneverdig. De liker bur og hater prostitusjon av hunder (godbiter). Sistnevnte er progressive og gjør alt for å passe inn og alt for at hunden aldri skal ha det kjipt. De identifiserer seg utrolig mye med dyret sitt og visker seg i mellom veldig mye om førstnevnte type hundeeiere. De bruker gjerne klikker og kan ikke fordra bur. De ser på seg selv som en del av en revolusjonerende måte å oppdra hund på, nemlig 100% positivt, og prøver derfor å "omvende" andre.

EDIT: Mine uthevelser..

[SiriEveline]

Valpeoppdragelsen føler jeg egentlig går ganske naturlig her i huset. Vi ser ann bikkja, å prøver oss frem. Alle vil på ett eller annet tidspunkt briste i oppdragelsen, det gjelder bare å innhente seg. Det burde ikke være rakettforskning, men det virker som det er det for noen.

Akkurat sånn min tankegang er også.

Jeg fikk masse råd med Tinka osv, men til syvende og sist, ble det til at jeg gjorde sånn jeg følte for, og Tinka er en ganske så problemfri hund Selvom jeg er veldig sikker på at jeg har vært ekstremt heldig med henne