Gå til innhold
Hundesonen.no

Basenjier og andre "urhunder"


Benedicte

Recommended Posts

Er det ikke da litt rart at det er relativt vanlig at valpene er husrene når de blir levert både innenfor basenji- og shiba-rasen. Man skulle jo tro at det hadde med urhundhet å gjøre da? Siden dette også er to av de rasene som er mest "urhunder".

Da har noen glemt å fortelle basenjivalpen det ... men det han er sær på, i forhold til andre valper jeg har hatt, er at når jeg ser at han MÅ bæsje, så bærer jeg han ut, og da kniper han igjen, og kommer ikke til å gjøre det noen steder. Og da kan han tydeligvis fint holde seg en dag, selv om jeg står på trass ute og venter på at han skal gjøre sitt fornødne. Men han har begynt å si i fra at han må tisse, da lager han rare lyder. Det gjør også flatten min. Flatten går ikke til døra og sier at han må på do, men han lager forskjellige type lyder til forskjellige ting han skal. Bæsjelyden hans er hakket mer intenst, da knurrer han og roooer for å få fortgang i ting.

Men goldenen jeg hadde, derimot, var renslig så og si med engang han kom hjem 8 uker gammel. Jeg tror han kanskje hadde ett uhell inne, og det var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Jodlern er er bare sær med at han ikke skal bæsje på tomta, men han trenger ikke gå mange meterne ut for å bæsje, han har en egen plass i skogen som han liker å bruke. Så han er ikke sær på turer. Han liker ikke å doe i bånd, men han må nesten det, så han gjør det.

De andre to mine er ikke så sære heldigvis. Men salukien, vet ikke hvor "ur" de er, har vært vanskelig å få husren. Det satt veldig langt inne, nå har han ikke hatt uhell på en stund, men stoler ikke 100% på han enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er det ikke da litt rart at det er relativt vanlig at valpene er husrene når de blir levert både innenfor basenji- og shiba-rasen. Man skulle jo tro at det hadde med urhundhet å gjøre da? Siden dette også er to av de rasene som er mest "urhunder".

Da har jeg ett kull med urhund-border collier og ett kull med sofahund-border collier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å si det Yodel skrev nå (eller hun sa vel ikke akkurat det, men jeg skulle si noe om samme greie :P ), at hvorfor går ikke dere som har problemer med å få hundene til å gjøre fra seg en fast runde?

Shit or die liksom. Skal bæsjen ut så må den ut før runden er slutt, og sånn er det med den saken. Jeg ville ikke latt lufteturene skli ut bare fordi hunden har utviklet sære vaner.

Har ingen urhund i hus, men her bæsjes det iallefall omtrent på meteren samme sted hver morgenrunde.

Takker for masser av tiltro.. Nei, selvfølgelig går jeg ikke bare lengre og lengre og lengre turer. Går hun ikke på do, så får hun vente. Problemet er samvittigheten min, f.eks i går, når hun egentlig hadde mast en stund før vi gikk ut (masing har hun jo lært meg at ikke betyr at hun MÅ på do, for hun går jo aldri!!) - og så går vi i 35 min, og jeg orker ikke mer, og hun har nesten satt seg ned et par ganger og rompa har vært stor som en femmer og jeg VET hun må på do. Jeg vet at det er hennes problem (det må det være!), men jeg vet også at det stopper opp systemet hennes og det kan jo ikke være bra å holde på sånn hele tiden? Så hvis det finnes noe jeg kan gjøre for å få henne til å skjønne at det er lurt å drite når vi går tur så hadde jo det vært fint....

Kan legge til at jeg i en periode på noen uker hadde en fast runde hvor hun alltid bæsjet når vi kom til et område, men av en eller annen grunn så gikk det over, det gikk ikke an å bæsje der lengre. Og nå er det slik at noe som er bra nok en dag er ikke godt nok neste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg kjenner at jeg er glad at mine hunder er raske på slikt! Det er ikke hver dag jeg rekker morgentur engang, og da åpner jeg døren - hundene løper ut og tisser og bæsjer (Cita har lært seg å gjøre dette samtidig til og med) før de løper inn igjen og jeg løper til bussen :icon_redface: Tror jeg (eller hunden) hadde hatt store ploblemer om jeg fikk en som trengte goood tid :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg kjenner at jeg er glad at mine hunder er raske på slikt! Det er ikke hver dag jeg rekker morgentur engang, og da åpner jeg døren - hundene løper ut og tisser og bæsjer (Cita har lært seg å gjøre dette samtidig til og med) før de løper inn igjen og jeg løper til bussen :icon_redface: Tror jeg (eller hunden) hadde hatt store ploblemer om jeg fikk en som trengte goood tid :whistle:

Det er ikke alle som er like vrange da. :) Imouto er så effektiv atte. Hun både tisser og bæsjer samtidig, og trenger bare å tusle rundt littegranne før hun finner det rette stedet. Aiko gjør ikke noe nummer ut av at hun ikke går på do, hun setter seg altså ikke ned som Kiyomi som ombestemmer seg, men går på do når det passer henne.

Men ingen av dem kommer noengang til å kunne gå på do i hagen vår, det er jo der vi bor! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for masser av tiltro.. Nei, selvfølgelig går jeg ikke bare lengre og lengre og lengre turer. Går hun ikke på do, så får hun vente. Problemet er samvittigheten min, f.eks i går, når hun egentlig hadde mast en stund før vi gikk ut (masing har hun jo lært meg at ikke betyr at hun MÅ på do, for hun går jo aldri!) - og så går vi i 35 min, og jeg orker ikke mer, og hun har nesten satt seg ned et par ganger og rompa har vært stor som en femmer og jeg VET hun må på do. Jeg vet at det er hennes problem (det må det være!), men jeg vet også at det stopper opp systemet hennes og det kan jo ikke være bra å holde på sånn hele tiden? Så hvis det finnes noe jeg kan gjøre for å få henne til å skjønne at det er lurt å drite når vi går tur så hadde jo det vært fint...

Kan legge til at jeg i en periode på noen uker hadde en fast runde hvor hun alltid bæsjet når vi kom til et område, men av en eller annen grunn så gikk det over, det gikk ikke an å bæsje der lengre. Og nå er det slik at noe som er bra nok en dag er ikke godt nok neste..

Akk, så kjent lesning ;) Akkurat sånn er shibaen her også, det var som om det var henne du beskrev. Noen ganger er det plent umulig også å tisse. Og det er ikke bare bare nei, når tisse-nektinga skjer på morgenluftingen, og hunden etterpå må være alene er hel arbeidsdag. Det handler jo som du sier også om hundens helse, det kan bare ikke være sunt å måtte holde seg. Min shiba må forresten også ut for å spy, stakkaren. Når hun må kaste opp går hun til døra og piper (skjer så godt som aldri ellers, hun må alltid hentes og taes med ut). Så da hiver jeg meg ut med henne, og hun haster avgårde, så langt hun klarer, før hun endelig får kastet opp. Litt kontrast til cockeren som helst hoppa opp i senga mi for å spy :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akk, så kjent lesning ;) Akkurat sånn er shibaen her også, det var som om det var henne du beskrev. Noen ganger er det plent umulig også å tisse. Og det er ikke bare bare nei, når tisse-nektinga skjer på morgenluftingen, og hunden etterpå må være alene er hel arbeidsdag. Det handler jo som du sier også om hundens helse, det kan bare ikke være sunt å måtte holde seg. Min shiba må forresten også ut for å spy, stakkaren. Når hun må kaste opp går hun til døra og piper (skjer så godt som aldri ellers, hun må alltid hentes og taes med ut). Så da hiver jeg meg ut med henne, og hun haster avgårde, så langt hun klarer, før hun endelig får kastet opp. Litt kontrast til cockeren som helst hoppa opp i senga mi for å spy :o

Ja, nå venter vi på løpetid og har hormoner i massevis, så akkurat nå tusler vi rundt og markerer. Men til vanlig tar det gaaaanske lang tid før det går an å tisse også. Og mens alle andre har en hund som tenker "Nå er vi snart hjemme, så nå må jeg gjøre fra meg, hvis ikke må jeg vente!" så er jeg så heldig at min tenker "Nå er jeg snart hjemme, da kan jeg i hvert fall IKKE gjøre fra meg!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå venter vi på løpetid og har hormoner i massevis, så akkurat nå tusler vi rundt og markerer. Men til vanlig tar det gaaaanske lang tid før det går an å tisse også. Og mens alle andre har en hund som tenker "Nå er vi snart hjemme, så nå må jeg gjøre fra meg, hvis ikke må jeg vente!" så er jeg så heldig at min tenker "Nå er jeg snart hjemme, da kan jeg i hvert fall IKKE gjøre fra meg!"

Nettopp! Akkurat som hun her :huh: Går ikke an å skyndte seg, det er helt sikkert. Det å tisse er IKKE en ting man tar lett på eller forhaster seg med. Og så har man alle tingene som kan komme inn og forstyrre akkurat idet man skal gjøre et ærend. Et vindkast, en bil, et menneske, en lyd i det fjerne osv, og noen ganger klarer jeg ikke å få med meg hva det er, men noe er det.

Tinja her ville heller aldri funnet på å tisse i hagen sin, ikke i andre vi er hos sine hager heller. Nix, man må gå unna, ganske langt unna, før det kan være aktuelt å engang vurdere det. Jeg vil anslå iallefall 200 meter unna huset.

Og dersom nabohunden har tissa på grøntområdet utenfor her (hvor er manerene?), blir Tinja helt stiv, og tar et kjempehopp over for å være helt sikker på å ikke komme borti :yes: Når vi går tur med andre hunder er det morsomt å se hvordan den andre hunden er veldig opptatt av å følge med på hvor Tinja tisser, slik at den også kan tisse der. Mens Tinja løper en stor bue rundt der hvor den andre hunden har tissa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wub.gif Idet vi er på vei hjem fra tur, kan de plutselig komme på at de har glemt å vaske seg etter at de tissa i parken, for der var det jo så mye annet spennende som skjedde, og da kaster de seg rett ned der vi befinner oss og vasker seg gullende reine. Det er ikke alltid det passer så bra, som feks midt i et fotgjengerfelt osv... :whistle:

Vi hører stadig vekk om shibavalper som forsvinner fra hager, til eiers store fortvilelse. Vanligvis dukker de opp ganske raskt, de har bare tatt seg en sving innom naboen for å gå på do, luringene. laugh.gif Shibaer har sjølrensende pels, men bruker likevel voldsomt med tid på å stelle seg sjøl. De er fryktelig søte med kattepotene sine som stryker over hodet for å gre ting på plass. Aiko er også lidenskapelig opptatt av å vaske andre, både mennesker og dyr, men mest de hundene som tilhører hennes flokk. Imouto, Kiyomi og broren Mio blir ofte holdt fast med en myndig labb over nakken mens øyne, ører og nese blir grundig polert. wub.gif Aiko har hatt diaré en gang, og i stedet for å la det stå til som svært mange andre ville gjort, ba hun tynt om å få komme ut. Jeg er jo ikke vant til at det kommer så mye som et knyst fra den kanten i løpet av natta, så dersom noen av mine ytrer et ønske om å gå ut natterstider, er det ALLTID en god grunn for det, som feks at de må voldsomt på do. Ut å fly etter gutter og den masinga der ligger på en annen frekvens, og er gansk elett å luke ut, nemlig. :ahappy:

Haha, så dine gjør også det, hiver seg ned midt i gangfeltet fordi vasking er påkrevd akkurat der og da? :P Min får også ofte trangen over seg når hun har løpt tulling (og verdigheten har vært tilsidesatt litt ;) ). Midt i et galoppsteg kaster hun seg ned for å sjekke og ordne. "We must not let ourselves go" :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, dette er som å høre mine små tullinger.

Birk MÅ finne den perfekte haugen å sitte på Hvorfor akkurat en haug aner jeg ikke :P Når han var yngre, slapp jeg han løs hjemme når vi kom hjem fra tur, og da tok han seg en tur opp i skogen for å gjøre fra seg. Jeg fant etterhvert ut at jeg gjorde meg selv en bjørnetjeneste (hvis vi er på besøk hos andre kan jeg jo ikke alltid slippe han løs), og begynte å bli kjempestriks på akkurat det. Tur og så inn, ingen dotur løs hjemme i skauen. Det innbar da også noen uker i bare bånd, slik at han ikke skulle kunne løpe inn i skauen for å finne det perfekte stedet. Han skjønte tegninga etterhvert, og nå er det ikke noe problem (men han må finne denne haugen).

Mine to voksne tisper fikk jeg jo som voksne, og de var nok vant til å måtte gå på do når de måtte, og ikke når de fant rette stedet:

Kiri skal bare langt inn i buskene, men hun bruker heldigvis ikke så lang tid for å finne det rette stedet.

Pippi er helt unik, hun kan sette seg ned overalt, til min store overraskelse. Men kjempeherlig og lettvindt at hun gjør det :D

Lexi har fått samme friheten som Birk (ja, jeg går i fella igjen), og hun forsvinner til skogs... Ikke gå på do i bånd. Siden hun bare er liten valp har jeg først og fremst vært fornøyd med at hun er husrein, men vet også at jeg må etterhvert bli litt mer "streng" mot henne også. Jeg vet at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste atter en gang :icon_redface:

Denne vasketrangen er ganske intens hos alle fire :) Vaskeorgier forekommer støtt og stadig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...