Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har hunden i bur når jeg ikke er hjemme


soelvd

Recommended Posts

Ja, jeg synes også det virker separasjonsangst. Angst for å være uten mennesker i alle fall. Målet er det og VI TRENER PÅ DET. (Du verden så mange ganger jeg har skrevet det nå). Vi trener på det på akkurat samme måten - men ting går naturlig nok myyyye tregere og får færre resultater når det viser seg å være myye vanskeligere.

Vi har forsøkt å ha burdøren åpen. Da tusler hun fort ut og starter pipekonserten.

Hvordan kan du da si at hun trives i bur? Da hun tydeligvis går ut derfra så snart hun får sjansen!

Uansett virker det på meg som du er en god hundeeier med godt hjerte, som dessverre har latt deg selv påvirke av enkle løsninger. Jeg skal innrømme at jeg brukte bur selv om natta i starten før jeg fikk råd fra sonen.

Men jeg syntes kanskje det virker som om du/dere har prøvd litt for mange og forskjellige metoder, uten å virkelig få testet uten noen av de. Og da bur viste seg og være enkelt, og tilsynelatende fungerte så falt dere for det.

Som jeg sier, prøv å glem bruken av bur, selvfølgelig må du gjerne la det stå der (med åpen burdør) også følger du råd for separasjonsangst når du trener videre :) Og det er det mange her på sonen som kan fryktelig mye om, og jeg regner med at du får mange gode råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

å derfor må man øve på det en trygg plass først f.eks hjemme. du kan spørre hvilken som helst atferds psykolog om dette :) En plass som er helt ny for en hund trenger ikke mer nytt en absolutt det nødvendigste!

Mine hunder har tydeligvis ikke pratet med disse atferdspsykologene, for de har gått inn og lagt seg i bur helt uten videre de, helt uten protester og helt uten å kjenne verken bur eller sted... Er det ikke merkelig du ? Normale hunder TRENGER ikke nitid trening med millimetersteg for å takle nye utfordinger heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp til diskusjon det ble her. Jeg får vel (igjen) oppklare et par ting:

For det første så er det her ingen løsning vi skal ha på hunden resten av livet. Det er når hun er valp og hun tisser inne om hun er inne for lenge og spiser opp alt, og hun hopper dessuten ut av alt av grinder. Og opp på kjøkkenbenken også for den saks skyld. Vi kan ikke risikere at hun spiser opp utstyr for flere titusen, greit at man må regne med at noe blir ødelagt, men flere titusen er for voldsomt. For ja, vi har forsøkt å ha henne alene, hun tisset i sofa og hun raserte alt som var. Dette riktignok når hun var flere timer alene. En time eller to går som regel fint.

Når hun er alene løs er hun stressa, bjeffer, piper og klynker. Er hun i buret viser hun tydelig at hun kan slappe av, det er hennes sted å slappe av. Sånn er det bare blitt for henne.

Jeg syntes det ser ut som om du burde jobbe litt mer med andre ting, og ikke bare burtilvenning. Jeg synes ikke noe om at en valp skal ligge så lenge i bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å derfor må man øve på det en trygg plass først f.eks hjemme. du kan spørre hvilken som helst atferds psykolog om dette :) En plass som er helt ny for en hund trenger ikke mer nytt en absolutt det nødvendigste!

Hvorfor ikke heller høre med andre hundeeiere(gjerne de som har hatt hund mer enn et par mnd...) hvordan deres hunder overlever denne utrygge og fæle verden uten å "trene" inn hver snabla nye situasjon den må oppleve her i livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker for meg som om dere har et problem som dere kanskje bør få hjelp til nå før det virkelig slår rot? Det er jo ikke sånn at det magisk vil ordne seg når hun er eldre. Siden dere har prøvd lenge på å trene henne på å være alene uten bur uten noe form for resultater vil jo ikke burbruken hjelpe på dette hvertfall.

Jeg skjønner deg godt jeg buret fungerer jo og en hund vil jo finne seg i å ligge der, men jeg ville for min del ikke likt å ha det på denne måten. En ting er å reise fra hunden i mange timer, men så skal den i tillegg ligge i bur. Du sier jo at dette kun vil være en løsning når hun er valp, så hva er planen videre?

Det er også veldig rart at hun fremdeles tisser inne, skal jo ikke være noe grunn til det?

Her i huset har det gått med både det ene og det andre noen fjernkontroller, en sjenk og en kommode, solbriller og to par sko, men det var jo tross alt en del av læringsprossessen og dårlig sikring fra vår side.

Jeg skjønner ikke hvorfor du har den innfallsvinklen du har? Hvorfor ikke fokusere på hvordan dere kan løse separasjonsangsten hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker for meg som om dere har et problem som dere kanskje bør få hjelp til nå før det virkelig slår rot? Det er jo ikke sånn at det magisk vil ordne seg når hun er eldre. Siden dere har prøvd lenge på å trene henne på å være alene uten bur uten noe form for resultater vil jo ikke burbruken hjelpe på dette hvertfall.

Jeg skjønner deg godt jeg buret fungerer jo og en hund vil jo finne seg i å ligge der, men jeg ville for min del ikke likt å ha det på denne måten. En ting er å reise fra hunden i mange timer, men så skal den i tillegg ligge i bur. Du sier jo at dette kun vil være en løsning når hun er valp, så hva er planen videre?

Det er også veldig rart at hun fremdeles tisser inne, skal jo ikke være noe grunn til det?

Her i huset har det gått med både det ene og det andre noen fjernkontroller, en sjenk og en kommode, solbriller og to par sko, men det var jo tross alt en del av læringsprossessen og dårlig sikring fra vår side.

Jeg skjønner ikke hvorfor du har den innfallsvinklen du har? Hvorfor ikke fokusere på hvordan dere kan løse separasjonsangsten hennes?

Vi fokuserer mye på hvordan vi løser det. Planen er å jobbe videre da det smått og sakte kommer noen tegn på bedring. Men det betyr ikke at vi da stapper henne inn på kjøkkenet og reiser fra henne så hun kan stå der og skrike. Da kommer det ingen fremskritt, da synes jeg løsningen med bur er mye bedre.

Det med tisse inne vet jeg faktisk ikke. Det er de siste 4-5 ukene hun faktisk har begynt å si ifra om at hun må ut, det virker som om hun ikke helt har forstått det. Hun har alltid tisset ute om vi har henne med ut hele tiden, men hun har ikke forstått hvordan hun skal si ifra. Men hun begynte så smått for noen uker siden å pipe mot vinduet. Også har hun etterhvert forstått det med døra. Men fremdeles uhell. Men det kommer seg :)

Jeg syntes det ser ut som om du burde jobbe litt mer med andre ting, og ikke bare burtilvenning. Jeg synes ikke noe om at en valp skal ligge så lenge i bur!

Hæ? Trene på hva da? Å være alene i resten av huset som jeg har sagt tusen ganger at vi gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fokuserer mye på hvordan vi løser det. Planen er å jobbe videre da det smått og sakte kommer noen tegn på bedring. Men det betyr ikke at vi da stapper henne inn på kjøkkenet og reiser fra henne så hun kan stå der og skrike. Da kommer det ingen fremskritt, da synes jeg løsningen med bur er mye bedre.

Det med tisse inne vet jeg faktisk ikke. Det er de siste 4-5 ukene hun faktisk har begynt å si ifra om at hun må ut, det virker som om hun ikke helt har forstått det. Hun har alltid tisset ute om vi har henne med ut hele tiden, men hun har ikke forstått hvordan hun skal si ifra. Men hun begynte så smått for noen uker siden å pipe mot vinduet. Også har hun etterhvert forstått det med døra. Men fremdeles uhell. Men det kommer seg :)

Det er jo ikke alle hunder som sier i fra heller, jeg vil tro at problemet kanskje er mer det at hun ikke skjønner at hun må tisse ute? Hvor ofte tar dere henne ut, det som er viktig er jo å få henne ut før hun faktisk må tisse. Vår hund sier aldri i fra om han må ut, eller har kun opplevd det når han har vært dårlig i magen og da må han jo NÅ. Har dere vasket ned hele leiligeten slik at det ikke er noe som lukter for henne der?

Er dere flinke på å ikke la henne dilte rundt etter dere i leiligheten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men vil bare komme med en liten kommentar til innleggene på side 1 og 2, samt de to siste sidene her. Sikkert andre som har sagt det samme.

Man kan sammenligne det å ha hund i bur, med å ha hest på boks(i stallen, altså). Alle sier at de trives utmerket, og at de koser seg der, og at de liker å ha en egen plass å være på. Men hvis man lar døra stå åpen, blir de der da? :) Eller tusler de ut for å finne på noe, siden de egentlig kjeder ræva av seg på så liten plass, samt liker å flytte litt på seg, se noe annet, finne et annet sted å stå?

Nå er det selvsagt stor forskjell på hund og hest, da hester ikke sover mer enn 4-6 timer i døgnet, og er skapt for å beite ca. 16 timer i døgnet, resten av tiden bruker de på lek/vandring. Selvsagt forskjell på individene der også. Hunder sover jo en del mer, det ser jeg jo på mine egne, men de liker å flytte på seg, leke litt, og få muligheten til å bytte liggestilling/sted relativt ofte.

Jeg er ingen engel selv heller, jeg har brukt en del bur på mine egne hunder tidligere(ikke noe særlig de siste 4-5 ukene, heldigvis), da jeg har en som dreper sofaputer/penner/bordhjørner/undertøy/armlenet på sofaen/bøker/diverse når hun finner det for godt. Hun har HELDIGVIS blitt bedre nå, selv om det muligens kan være pga løpetiden. *krysser fingre og tær for at det varer* Samt at hun har hatt en vane med å holde seg og holde seg i det uendelige når det kommer til bæsjing, for så å bæsje inne når hun rett og slett ikke klarer å holde seg lenger. (hun holdt seg en gang i 2 døgn når hun var 5 mnd gammel.. Jeg måtte jo på jobb, så når dyret ikke VILLE bæsje ute, så ble det til at hun gjorde det inne, da..) Dette har hun heldigvis også sluttet med nå. :P

I tillegg har den yngste hatt en vane med å tisse/bæsje inne i løpet av natten, samt tisse på dagen. Uansett om jeg lufter henne klokka tolv om kvelden og sju om morgenen, har hun funnet på å å på do inne, uten å si ifra. Eller, hun har sagt ifra når hun må bæsje, men da har hun alt tisset inne. Hun har aldri gjort noe inne når hun har vært i hundepensjonatet jeg jobber på, og der er de inne fra ni om kvelden til åtte om morgenen, så det er en dårlig vane hun har lagt seg til her inne. Nå ser det heldigvis ut til at det bedrer seg, hun har ikke hatt et uhell inne på 2-3 uker nå, så nå håper jeg det varer.

Nå skal det sies at jeg bor på jobben, og lufter hundene mine sju/halv åtte om morgenen, deretter ca klokka ti, når jeg har matpause, så som oftest før to, det er bare en kjapp lufting når det er mulighet for en kaffepause, og så etter fire, da er vi ute lenge(hvis de ikke fryser). Deretter som oftest en kjapp tissetur før halv åtte, men av og til ikke før etter ni, og så en gang seint om kvelden. Så de er jo ute på det meste 7 ganger om dagen.. På det minste 4-5 ganger.

Likevel, jeg har brukt mye bur før, da sto de i bur om natten(iallefall minst en, den som ikke gikk skikkelig på do om kvelden, f.eks.), var ute om morgenen, i bur fram til ti-tiden, så ute og lufte seg, samt løs mens jeg spiste lunsj, så i bur fra halv elleve til halv to, en luftetur, og så bur fram til fire. Deretter løs fram til elleve-tolv-tiden om kvelden.

Jeg hadde dårlig samvittighet selv, men jeg hadde rett og slett ikke råd til å ha dem løse, for leiligheten jeg bor i er møblert, så jeg kunne ha måttet erstatte sofaen, sofaputer, en tv(som ble revet ned ved et uhell når hunden min samt en jeg passet, lekte og herjet vilt..), fjernkontrollen til den tven(tygget i stykker), et gammelt bord, 3 tepper(derav ett sånt stort falskt "persisk" teppe, som er tisset en del på, selvsagt vasket av tisseflekkene, men ja..), en lenestol(som er gnagd på spaken til beinstøtta/ryggen på), en kommode på badet som er gnagd på hjørnene på, samt en dundyne som er tatt hull på.

I tillegg har jeg jo brukt utallig mye penger på å kjøpe nytt undertøy når bikkja har bestemt seg for å tygge av skulderstroppen på en bh, eller å knaske på en truse. (vel og merke når jeg har glemt å rydde det bort/lukke døra til badet..

Heldigvis har jeg utrolig snille sjefer/utleiere, så jeg skal få kjøpe sofaen, det gamle bordet skal kastes, og kommoden var litt sliten fra før. Så da er det bare ny tv, nye tepper, ny lenestol og nye sofaputer. Nok penger det, med den lønna jeg har. :P

Men jeg har ALDRI vært komfortabel med å bruke bur så mange timer per døgn. Det er jo en grunn til at de har fått ødelagt såpass for meg. Og nå har jeg heldigvis ikke behøvd å bruke bur i det siste. Det er en utrolig lettelse å vite at de kan leke med hverandre, drikke vann, legge seg i sofaen eller senga, strekke seg skikkelig, krype under teppet i sofaen eller dyna i senga(de er så frosne av seg :P ), og få drive med litt annet enn å bare ligge pal og kjede seg skakk, samt kanskje fryse, eller bli for varme, eller ja. Og ikke minst, at hvis de virkelig MÅ på do, så har de mulighet til å gjøre det i gangen, i stedet for å sitte i sin egen møkk/piss i et bur til jeg finner det for godt å komme inn igjen. :P

Og, så har jeg en kommentar til det med trening på å være i bur. Yngste hunden min, var fullstendig desperat i metallbur de første gangene jeg prøvde. Hun knakk en hjørnetann(melketann, heldigvis), fordi hun var så desperat på å komme ut. Hjalp ingenting om jeg var ute av rommet eller i rommet. Måtte bare slippe henne ut igjen fordi hun var så nære på å skade seg ved å bite i gitteret og nesten sette fast labbene i forsøk på å komme seg ut. Hun hadde forsåvidt ligget i bur før det, tøybur, når jeg hentet henne ved 8 ukers alder. Det var ikke noe problem.

Hun ble faktisk ikke helt bra, før jeg skulle jobbe på D4A i fjor, og MÅTTE ha henne i bur på hotellrommet om natta(jeg hadde jo ikke måttet, men jeg prøvde der). Og da var det ikke noe problem! :) På et helt nytt sted, der hun aldri hadde vært før, slo hun seg til ro i buret. Kanskje fordi det(buret altså) var et kjent sted, med kjente lukter? Ikke vet jeg. Iallefall, etter det, har hun aldri hatt problemer med å ligge i bur. Ikke på utstillinger, ikke hjemme, ikke på besøk, ingen steder. :)

Dette her ble fryktelig langt, men det var nå mine tanker om saken da. Håper dere får bukt med seperasjonsangsten, og, hvis bikkja roer seg i buret selv om hun har sep.angst, så er jo det selvsagt en løsning mens man trener på sep.angst-problemene. Men en optimal løsning er det ikke, å ligge i bur størsteparten av døgnet. :P Håper det ordner seg for dere! :( *krysser fingrene*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alle hunder som sier i fra heller, jeg vil tro at problemet kanskje er mer det at hun ikke skjønner at hun må tisse ute? Hvor ofte tar dere henne ut, det som er viktig er jo å få henne ut før hun faktisk må tisse. Vår hund sier aldri i fra om han må ut, eller har kun opplevd det når han har vært dårlig i magen og da må han jo NÅ. Har dere vasket ned hele leiligeten slik at det ikke er noe som lukter for henne der?

Er dere flinke på å ikke la henne dilte rundt etter dere i leiligheten?

Leiligheten her blir vasket ned både titt og ofte pga ellergi, så kan ikke se for meg det er noe problem. Eneste luktene vi ikke blir kvitt er etter at hun selv har tisset på tepper og i sofaen.. Hun skjønner at hun skal tisse ute. Hun gjør det i alle fall nå, siden hun har begynt å si ifra. Tror heller problemet er at hun absolutt ikke holder seg. Tviler sterkt på at det er fordi hun ikke klarer, da hun fint kan gå på tur i ti min på morgenen før hun tisser. Vi har forsøkt å ta henne ut etter aktivitet, etter drikking, etter spising og etter soving. Ute en gang i timen. Men som sagt, dette kommer seg nå. Hun tisser ikke mer enn 2-3 ganger om dagen, bæsjer kanskje 2 ganger. Men nå som hun sier ifra så er vi nesten litt overrasket over at kun kun sier ifra når hun må på do - en skulle jo nesten tro hun prøvde seg på å si ifra titt og ofte for å få være enda mer ute.. :P

Nei, vi er ikke flinke til å hindre henne i å dilte etter. Det er ikke så lett å få henne til å la være. Annet enn grinda i døråpninger og sånn.

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men vil bare komme med en liten kommentar til innleggene på side 1 og 2, samt de to siste sidene her. Sikkert andre som har sagt det samme.

Man kan sammenligne det å ha hund i bur, med å ha hest på boks(i stallen, altså). Alle sier at de trives utmerket, og at de koser seg der, og at de liker å ha en egen plass å være på. Men hvis man lar døra stå åpen, blir de der da? :) Eller tusler de ut for å finne på noe, siden de egentlig kjeder ræva av seg på så liten plass, samt liker å flytte litt på seg, se noe annet, finne et annet sted å stå?

Nå er det selvsagt stor forskjell på hund og hest, da hester ikke sover mer enn 4-6 timer i døgnet, og er skapt for å beite ca. 16 timer i døgnet, resten av tiden bruker de på lek/vandring. Selvsagt forskjell på individene der også. Hunder sover jo en del mer, det ser jeg jo på mine egne, men de liker å flytte på seg, leke litt, og få muligheten til å bytte liggestilling/sted relativt ofte.

Jeg er ingen engel selv heller, jeg har brukt en del bur på mine egne hunder tidligere(ikke noe særlig de siste 4-5 ukene, heldigvis), da jeg har en som dreper sofaputer/penner/bordhjørner/undertøy/armlenet på sofaen/bøker/diverse når hun finner det for godt. Hun har HELDIGVIS blitt bedre nå, selv om det muligens kan være pga løpetiden. *krysser fingre og tær for at det varer* Samt at hun har hatt en vane med å holde seg og holde seg i det uendelige når det kommer til bæsjing, for så å bæsje inne når hun rett og slett ikke klarer å holde seg lenger. (hun holdt seg en gang i 2 døgn når hun var 5 mnd gammel.. Jeg måtte jo på jobb, så når dyret ikke VILLE bæsje ute, så ble det til at hun gjorde det inne, da..) Dette har hun heldigvis også sluttet med nå. :)

I tillegg har den yngste hatt en vane med å tisse/bæsje inne i løpet av natten, samt tisse på dagen. Uansett om jeg lufter henne klokka tolv om kvelden og sju om morgenen, har hun funnet på å å på do inne, uten å si ifra. Eller, hun har sagt ifra når hun må bæsje, men da har hun alt tisset inne. Hun har aldri gjort noe inne når hun har vært i hundepensjonatet jeg jobber på, og der er de inne fra ni om kvelden til åtte om morgenen, så det er en dårlig vane hun har lagt seg til her inne. Nå ser det heldigvis ut til at det bedrer seg, hun har ikke hatt et uhell inne på 2-3 uker nå, så nå håper jeg det varer.

Nå skal det sies at jeg bor på jobben, og lufter hundene mine sju/halv åtte om morgenen, deretter ca klokka ti, når jeg har matpause, så som oftest før to, det er bare en kjapp lufting når det er mulighet for en kaffepause, og så etter fire, da er vi ute lenge(hvis de ikke fryser). Deretter som oftest en kjapp tissetur før halv åtte, men av og til ikke før etter ni, og så en gang seint om kvelden. Så de er jo ute på det meste 7 ganger om dagen.. På det minste 4-5 ganger.

Likevel, jeg har brukt mye bur før, da sto de i bur om natten(iallefall minst en, den som ikke gikk skikkelig på do om kvelden, f.eks.), var ute om morgenen, i bur fram til ti-tiden, så ute og lufte seg, samt løs mens jeg spiste lunsj, så i bur fra halv elleve til halv to, en luftetur, og så bur fram til fire. Deretter løs fram til elleve-tolv-tiden om kvelden.

Jeg hadde dårlig samvittighet selv, men jeg hadde rett og slett ikke råd til å ha dem løse, for leiligheten jeg bor i er møblert, så jeg kunne ha måttet erstatte sofaen, sofaputer, en tv(som ble revet ned ved et uhell når hunden min samt en jeg passet, lekte og herjet vilt..), fjernkontrollen til den tven(tygget i stykker), et gammelt bord, 3 tepper(derav ett sånt stort falskt "persisk" teppe, som er tisset en del på, selvsagt vasket av tisseflekkene, men ja..), en lenestol(som er gnagd på spaken til beinstøtta/ryggen på), en kommode på badet som er gnagd på hjørnene på, samt en dundyne som er tatt hull på.

I tillegg har jeg jo brukt utallig mye penger på å kjøpe nytt undertøy når bikkja har bestemt seg for å tygge av skulderstroppen på en bh, eller å knaske på en truse. (vel og merke når jeg har glemt å rydde det bort/lukke døra til badet..

Heldigvis har jeg utrolig snille sjefer/utleiere, så jeg skal få kjøpe sofaen, det gamle bordet skal kastes, og kommoden var litt sliten fra før. Så da er det bare ny tv, nye tepper, ny lenestol og nye sofaputer. Nok penger det, med den lønna jeg har. :P

Men jeg har ALDRI vært komfortabel med å bruke bur så mange timer per døgn. Det er jo en grunn til at de har fått ødelagt såpass for meg. Og nå har jeg heldigvis ikke behøvd å bruke bur i det siste. Det er en utrolig lettelse å vite at de kan leke med hverandre, drikke vann, legge seg i sofaen eller senga, strekke seg skikkelig, krype under teppet i sofaen eller dyna i senga(de er så frosne av seg :P ), og få drive med litt annet enn å bare ligge pal og kjede seg skakk, samt kanskje fryse, eller bli for varme, eller ja. Og ikke minst, at hvis de virkelig MÅ på do, så har de mulighet til å gjøre det i gangen, i stedet for å sitte i sin egen møkk/piss i et bur til jeg finner det for godt å komme inn igjen. :P

Og, så har jeg en kommentar til det med trening på å være i bur. Yngste hunden min, var fullstendig desperat i metallbur de første gangene jeg prøvde. Hun knakk en hjørnetann(melketann, heldigvis), fordi hun var så desperat på å komme ut. Hjalp ingenting om jeg var ute av rommet eller i rommet. Måtte bare slippe henne ut igjen fordi hun var så nære på å skade seg ved å bite i gitteret og nesten sette fast labbene i forsøk på å komme seg ut. Hun hadde forsåvidt ligget i bur før det, tøybur, når jeg hentet henne ved 8 ukers alder. Det var ikke noe problem.

Hun ble faktisk ikke helt bra, før jeg skulle jobbe på D4A i fjor, og MÅTTE ha henne i bur på hotellrommet om natta(jeg hadde jo ikke måttet, men jeg prøvde der). Og da var det ikke noe problem! :) På et helt nytt sted, der hun aldri hadde vært før, slo hun seg til ro i buret. Kanskje fordi det(buret altså) var et kjent sted, med kjente lukter? Ikke vet jeg. Iallefall, etter det, har hun aldri hatt problemer med å ligge i bur. Ikke på utstillinger, ikke hjemme, ikke på besøk, ingen steder. :P

Dette her ble fryktelig langt, men det var nå mine tanker om saken da. Håper dere får bukt med seperasjonsangsten, og, hvis bikkja roer seg i buret selv om hun har sep.angst, så er jo det selvsagt en løsning mens man trener på sep.angst-problemene. Men en optimal løsning er det ikke, å ligge i bur størsteparten av døgnet. :P Håper det ordner seg for dere! :P *krysser fingrene*

Takk for super kommentar. Veldig ok med andres erfaringer :P Og nei, optimalt er det ikke, det skjønner ALLE. Men jeg holder nå fast på mitt med at det er en BEDRE løsning for oss - men også for valpen. :( Takk for lykkeønskninger :P (Og satser på at tispen deres oppfører seg etter løpetiden også :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for super kommentar. Veldig ok med andres erfaringer :P Og nei, optimalt er det ikke, det skjønner ALLE. Men jeg holder nå fast på mitt med at det er en BEDRE løsning for oss - men også for valpen. :) Takk for lykkeønskninger :P (Og satser på at tispen deres oppfører seg etter løpetiden også :) )

Ja, det er nok kanskje en bedre løsning i øyeblikket. Men, jeg ville, hvis jeg var deg(noe jeg jo ikke er, men med min erfaring, du/dere må jo bestemme selv), jobbet så mye som mulig mot målet å bruke minst mulig bur. En periode her brukte jeg bur halve natten, fram til fire, da luftet jeg bikkjene, og så fikk de sove løse etter det. Yngste bikkja sa ifra at hun måtte på do klokka fem uansett, når hun lå i bur, så da sto jeg heller opp en time før det, så jeg rakk å sove litt ordentlig igjen etter at hun hadde fått doet rett utenfor døra. :P Slitsomt, men det fungerte jo, tydeligvis, for nå holder hun seg jo hele natta. Og sover løs hele natta. Og eldste bikkja har jo sluttet med å ødelegge ting, iallefall for øyeblikket, samt lært seg til å gå på do når hun må, i stedet for å holde seg så lenge hun kan. :)

Så jeg er absolutt ikke for overdreven burbruk, men at det kan være "nødvendig"/enklere i en periode, fram til man finner en annen løsning, ser jeg jo absolutt.

Og så må jeg si: Jeg bruker IKKE bur på valpen når den kommer i hus helt med en gang. En åtte uker gammel valp skal være med flokken. Den har aldri vært alene, den har hatt støtte av mor og søsken hele sitt liv fram til det tidspunktet man får den i hus. Da skylder man den å gi den den tryggheten og nærheten som den er vant til.

Mine valper får alltid sove sammen med meg i begynnelsen, også fordi jeg da merker om de må på do i løpet av natten. Om de sover i senga med meg, eller om jeg sover med dem på sofaen, eller på badet, eller hva som helst, er egentlig det samme, men jeg er med dem, og de får ligge inntil meg, slik som de har gjort med søsknene sine hele sitt liv. Akkurat det er jeg sterkt imot, at det første man gjør med valpen når den kommer i hus, er å la den være alene om natta, enten om den er løs på eget rom eller stengt i et bur, det er i min mening en uting. Selvsagt er bur da verre, fordi en åtte uker gammel valp ikke har kontroll på blæra, den klarer ikke å holde seg, noe som gjør at den da tisser i buret hvis den må, og så ligger i det resten av natta, fordi den ikke har mulighet til å komme unna.

Men at man begynner å venne hunden til bur samtidig med at man venner den til andre ting, er jo sånn det må være. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skreiv tidligere i tråden her at du prøvde å ha henne på kjøkkenet, og når hun ikke ble rolig etter et minutt, så kunne dere ikke gå videre og kreve at hun er rolig i to minutter. Dette er for meg helt bak mål. Det er dilldall rett og slett. Du må jo la hunden få fatte hva som skjer, og få roe seg ned. Det skjer ikke på et minutt.

Hvis du er så allergisk mot hund, at hunden må bo i bur, så var det kanskje litt dumt å kjøpe hund da eller?

Jeg skjønner at hunden sliter med seperasjonsangst, men hvis dere har brukt de fem første mnd på å lære henne å bli passiv i bur, så er det kanskje ikke så rart? Det virker jo som hunden er helt rabiat når den er utenfor buret? Ødelegger og river ned huset, det er ikke måte på liksom. Da virker det som det er flere ting det skorter på, og ikke bare burbruken...

En valp er ikke født med å kunne inne regler. Det må læres fra dag 1. Og ting den ikke kan ødelegge må fjernes og skjermes til. Her har det blitt ødelagt endel ting og, men det er MIN skyld fordi jeg ikke har ryddet unna alt. Jeg velger ikke å bure inn bikkja fordi...

Ærlig talt, hvis dere ikke engang gidder å ta teppene av gulvet for å få valp, så er det ikke veldig viktig å ha hunden utenfor det buret.

Jeg har ei tispe på 2,5 år som aldri har sagt fra at hun må på do. Midas sier heller ikke fra. Jeg må følge med, og gå ut med de når jeg vet de må på do. Det er ikke alltid hundene sier fra om det, og det betyr ikke at de aldri må på do...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom veldig mye av det jeg leste i forkant av å få meg valp, både i utallige bøker og på nettsider, så satt jeg igjen med inntrykket at burbruk av uunngåelig. Det samme gjorde jeg etter å ha besøkt oppdrettere og pratet med andre hundeeiere. "Å bruke bur er det beste for både hund og eier" er et sitat som går igjen. Da jeg et par måneder før jeg hentet valpen var og tittet på forskjellige bur, så jeg en lapp på et av burene i butikken som protesterte mot burbruk og jeg lurte på hvilke uopplyst idiot som hadde skrevet det. Han eller hun kan ikke ha lest alt for mye på de riktige tingene, tenkte jeg.

Er på ingen måte frelst i forhold til å kaste buret på dynga, men anser meg som heldig som i bunn og grunn slipper. Likevel skal alle, spesielt brukere her og på Canis, være klar over at det rår et ekstremt positivt syn på burbruk i "hundemiljøet" som Ola og Kari Nordmann vanker i, og at det ikke alltid er den riktige personen som får kjeft. Jeg mener for eksempel at TS har fått altfor mye pes og på toppen av alt gjennom mye dårlig argumentasjon.

Legg til at det publiserer forskning (tror jeg fant linken her inne) som trøster burbrukere med at "hunden sover stort sett hele tiden uansett" (det gjør den sikkert), så er det enda vanskeligere for både ferske hundeeiere og erfarne hundeeiere med lite forumkontakt og skjønne at det faktisk kanskje er bedre å ikke bruke bur andre steder enn i bil, på utstilling og lignende.

Å ha en hund i bur både dag og natt er selvsagt kritikkverdig, men det spres også mye unødvendig galle om saken.

Jeg har samme opplevelse som deg. Jeg har en valp som nå er 6 mnd. Når jeg leste "alt jeg kom over" før jeg skaffet hunden fikk jeg også inntrykk av at bur er helt uunværlig for en hundeeier. Både for eiers skyld, men også for hundens skyld. Dette ble bekreftet av familiemedlemmer som har/har hatt hund. Også oppdretter snakket som om bur var en selvfølge, selv om hun aldri aktivt har prøvd å få meg til å anskaffe bur.

Heldigvis begynte jeg å lese her på sonen for ca fem år siden. Jeg leste bl.a. den berømte/beryktede Burtråden. Og jeg kan si at argumentene i den tråden er direkte årsak til at Pax kun ligger i bur i bilen. Jeg leste Burtråden om igjen da jeg en stund likevel vurderte bur, og ble igjen overbevist om at vi skulle klare oss uten. Jeg har også fått rare blikk når jeg sier at jeg ikke har bur til hunden :ahappy:

Etter at valpen kom i hus har jeg jo sett at det kunne vært innmari praktisk med bur. Både om natten og om dagen. Men det har jeg ikke samvittighet til. Vi har kjøpt 5 - 6 pakker med kompostbinger fra Biltema og de har vært redningen for oss. Pax lå en slik binge om natta, etter hvert ble en binge for liten så jeg utvidet. Satte også elementene på høykant slik at han ikke skulle erfare at det var mulig å hoppe ut. Nå har han halve soverommet når vi alenetrener, om natta har han gangen i tillegg. Etter hvert skal han få hele leiligheten til disposisjon.

I starten var halve stua sperret av og alle "forbudte" møbler, gulvteppet, planter osv flyttet inn i den avsperrede delen. Gradvis har vi nå fjernet grindene og nå er kun halve kontoret sperret av, pga ledninger osv. Nå er han jo kun 6 mnd gammel, så skal bli spennende å se hvilke utfordringer som dukker opp framover..

Til TS vil jeg bare kommentere det du sier om hvordan dere har alenetrent uten bur. Hvis jeg har forstått det rett så begynner dere med ett minutt. Det synes jeg er ganske lenge, og spesielt om hunden har separasjonsangst. Jeg startet med å gå ut, lukke døren, slippe håndtaket, trykke ned håndtaket med en gang og gå inn igjen. Altså var døren kun lukket ca et halvt sekund. Poenget var å lære han at opplegget gikk ut på at jeg går ut og kommer inn igjen. Dette gjorde jeg mange ganger etter hverandre. Så økte jeg med noen sekunder av gangen. Så var vi oppe i et minutt, ett og et halvt osv. Etter hvert økte jeg så med større intervaller. Dette var kanskje litt overdrevet forsiktig av meg, men rasen har ofte litt vanskelig for å være alene, så jeg ville være helt sikker på at han mestret hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med marie jeg, som eier av seperasjonsangsthund selv, så hadde jeg glatt valgt bur på dagtid om det hadde løst noe som helst for min hund. Det gjør det ikke, og nå blir hun 100 ganger mer panisk om jeg setter henne i bur og går fra henne enn om hun er løs i huset.

Seperasjonsangst ER vanskelig. Men en god start hadde vært å få hunden ut av buret om natta. Det må antakeligvis trenes inn gradvis og vil nok koste dere noe nattesøvn - men for hundens velferd så hadde jeg lagt ned arbeid i det, og på sikt kan dere kanskje overføre det til dagtid for å bli kvitt seperasjonsangsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt utrolig at du ikke ser problemet med å ha hunden inne i bur så lenge. Ta 2 sek og spør deg selv hva som ville ha skjedd med deg om du ble sengeliggende i 16 timer hver dag i flere måneder. Du ville fått liggesår, muskelsvinn osv. Både hunder og mennesker SKAL flytte på seg når de sover. Det er slik man unngår skade på kroppen! Du har greid det fantastiske å lære hunden din å ikke høre på sin egen kropp eller sine egne smertesignaler. Gratulerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur bruker folk til å stue vekk bikkja si slik at de kan ta vare på det de virkelig er glad i.

Nei vettu hva! Syns du virkelig det er bedre at hunden kan fly rundt og tygge på alt mulig og kanskje få i seg noe som kan skade dem enn at de er i bur til de har lært hva som er lov å tygge på og ikke? Er det bedre at de ved et uhell finner en ledning å knaske på og du kommer hjem til grilla hund? Ikke alle av oss har vært velsignet med stort nok hus til at hunden kunne få et eget rom fritt for absolutt alt. (En hund jeg kjenner hadde forøvrig det og den dro opp hele gulvet i rommet på en dag. Fikk i seg ganske mye dritt den ikke skulle ha i seg for å si det mildt.) Er det ikke da hunden en er virkelig glad i? Ledninger kan erstattes... Verre med bikkja...

Nå var Jaily aldri lenge alene av gangen når hun var liten og i bur, og aldri på natta for da sov hun faktisk. Men for å sikre at hun ikke skadet seg de timene hun var alene ble det brukt et stykk giga-bur. Og jeg ville valgt den løsningen igjen uten å blunke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skreiv tidligere i tråden her at du prøvde å ha henne på kjøkkenet, og når hun ikke ble rolig etter et minutt, så kunne dere ikke gå videre og kreve at hun er rolig i to minutter. Dette er for meg helt bak mål. Det er dilldall rett og slett. Du må jo la hunden få fatte hva som skjer, og få roe seg ned. Det skjer ikke på et minutt.

Hvis du er så allergisk mot hund, at hunden må bo i bur, så var det kanskje litt dumt å kjøpe hund da eller?

Jeg skjønner at hunden sliter med seperasjonsangst, men hvis dere har brukt de fem første mnd på å lære henne å bli passiv i bur, så er det kanskje ikke så rart? Det virker jo som hunden er helt rabiat når den er utenfor buret? Ødelegger og river ned huset, det er ikke måte på liksom. Da virker det som det er flere ting det skorter på, og ikke bare burbruken...

En valp er ikke født med å kunne inne regler. Det må læres fra dag 1. Og ting den ikke kan ødelegge må fjernes og skjermes til. Her har det blitt ødelagt endel ting og, men det er MIN skyld fordi jeg ikke har ryddet unna alt. Jeg velger ikke å bure inn bikkja fordi...

Ærlig talt, hvis dere ikke engang gidder å ta teppene av gulvet for å få valp, så er det ikke veldig viktig å ha hunden utenfor det buret.

Jeg har ei tispe på 2,5 år som aldri har sagt fra at hun må på do. Midas sier heller ikke fra. Jeg må følge med, og gå ut med de når jeg vet de må på do. Det er ikke alltid hundene sier fra om det, og det betyr ikke at de aldri må på do...

Siden du råder meg til ting så kan jo jeg gi deg et godt råd også: les tråden før du svarer! Ingen har sagt at jeg er allergisk mot hind, hadde jeg vært det hadde det ikke blitt noe. Jeg har heller ikke skrevet noe sted at vo kun har trent burtrening. Snarere tvert imot. Og hvis du tror jeg er en så stor gjøk at jeg ikke en gang forstår at hunder ikke er født med inneregler så, vel.... Ikke river hun ned huset når vi er hjemme heller, kun når vi går ut døra. Tiss på teppet er forsåvidt greit, tiss på sofamøbler og elektronikk derimot....

Og du synes ett minutt er helt på trynet, en annen her synes ett minutt er altfor lenge. *sukk*:-)

Det er helt utrolig at du ikke ser problemet med å ha hunden inne i bur så lenge. Ta 2 sek og spør deg selv hva som ville ha skjedd med deg om du ble sengeliggende i 16 timer hver dag i flere måneder. Du ville fått liggesår, muskelsvinn osv. Både hunder og mennesker SKAL flytte på seg når de sover. Det er slik man unngår skade på kroppen! Du har greid det fantastiske å lære hunden din å ikke høre på sin egen kropp eller sine egne smertesignaler. Gratulerer.

Hin er IKKE inne 16 timer i døgnet hver dag, hele måneden. Hjelp og trøste, les tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også veldig rart at hun fremdeles tisser inne, skal jo ikke være noe grunn til det?

Det er faktisk ikke uvanlig at de er 5 mnd og tisser inne. Jeg har selv en her som ble 6 mnd før hun greide å holde seg. Når hun måtte tisse så måtte hun tisse NÅ! Hun ble helsesjekket på NVH både for urinkrystaller, uvi osv og etter en slik runde når hun var 4 mnd var svaret: Valpene utvikler seg forskjellig, akkurat som mennesker. Noen slutter med bleie tidligere enn andre. Etter hun ble 6 mnd greide hun gradvis å holde seg lengre. Ved 9 mnd var hun helt husren.

Alle hunder går faktisk ikke etter boken. Og om denne hunden er stresset når den blir separert så fører også det til at de ofte tisser oftere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, hun stresser veldig når hun er alene. Hun kan fint være på stuegulvet og leke, men der stopper det jo faktisk. jeg flytta meg nettopp fra en sofa til den andre, og hunden følger etter og legger seg på bena mine en meter unna.. Men hvor skriver jeg at vi ikke jobber med problemet? At vi ikke forsøker å finne en løsning? For det gjør vi! Men da kan du jo svare med på hvilken av følgende alternativer som er best:

1. Vi må, siden skole og jobb er begynt igjen bare reise fra henne i et rom der hun skriker, hyler og styrer veldig.

2. Vi setter henne i buret der hun faktisk sover hele tiden mens vi er på jobb og skole og heller bruker ettermiddagen på å jobbe med å være alene.

Som ihuga burmotstander fikk jeg nå også en valp som sverger til buret, ironisk nok. Så jeg er ikke kategorisk negativ til burbruk lenger. Men det kommer an på hvordan man bruker det! Jeg hadde en valpegrind med dør, og med et stooort bur inni, til en bitteliten sheltievalp. Så alt etter behov kunne jeg stenge døra til valpegrinda, eller lukke valpen inne i buret. Visste jeg at han var veldig sliten kunne jeg putte han i buret, og han sov i 5-6 timer i strekk. Den første valpen jeg har hatt som virkelig har fått 100% nok søvn. Så i likhet med deg ser jeg at bur kan være kjempepositivt. "Burvalpen" har fått en kjempefin avknapp og gode søvnrutiner, sover leeenge av gangen. (Brukte bur til han var 14 uker ca).

MEN jeg satt aldri valpen i buret dersom jeg ikke har hadde mulighet til å ile til og slippe han ut, når han var uthvilt og varslet at han ville ut. Og jeg har ikke brukt bur om natta. Har du mulighet til å overvåke valpen når du er på jobb så ville jeg gjort det, for å forsikre deg om at den faktisk har det ok. Er det ikke mulig å sette en valpegrind rundt, så buret kan brukes som bare en seng? Jeg syns ikke et traumatisk kjøkken høres ut som et bedre alternativ, bare fordi man av prinsipp skal holde seg unna burbruk. What ever floats your boat... Det viktigste er at dere finner en ideell løsning for valpen. Gjerne en som inkluderer et åpent bur, siden valpen allerede er trygg i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes TS har fått nok hets og har til tross for all negativ kommentar fortsatt å svare og er her fremdeles.

Men SOELVD; måten første innlegget ditt, overskriften osv, er formulert på ses lett på som en "aggressiv"/ irritert/ sint, tone, og folk svarer likeså.

Flere har nå kommentert at de mener valpen deres er på vei mot, og har allerede utviklet, separasjonsangst.

Og det er ikke en ønsket situasjon for noen hund eller eier.

Hvis du vil bruke bur til valpen din: supert for deg. Om 1000 tanter forteller deg at det ikke er bra for hunden kan du fremdeles gjøre det. Men folk her inne har litt over gjennomsnittet peiling på hund og trening og vil mer enn gjerne hjelpe dere til å gjøre valpen så trygg og lite destruktiv som mulig, til når dere ikke er hjemme.

En valp vil ikke alltid enda skjønne hva "å holde seg" betyr, selv om dere har gjort alt etter boka. Det kommer! Og si ifra om å måtte på do gjør ikke alle voksne hunder en gang.

Best mulig forutsetning for dere og for en valp i hus er å fjerne tepper og ting som er lette å tygge på / ødelegge, inntil renslighetstrening og den verste gnage alderen er unna, slik at dere slipper å miste ting dere er glad i og valpen slipper kjeft for noe som er naturlig for den.

Du sier at hvis dere er hjemme er valpen trygg og ødelegger ikke noe. Begynner hun å bli hysterisk med en gang dere går ut av huset eller bare lukker en dør bak dere? (foreks på toalettet) Altså er hun destruktiv hvis dere er hjemme, men ikke i samme rom som henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer sikkert til å tråkke på noens tær når jeg sier dette men det får bare være.

Jeg har en valp på seks mnd som sover hele dagen selv når jeg er hjemme. Jeg klarer derfor ikke se problemet med å ha henne i bur, hvor hun faktisk føler seg trygg. I buret ligger det pledd av forskjellige slag og føler hun for å ligge på noe hardt, graver hun bare vekk pleddene og legger seg på plastikkbunnen i buret. Når vi kommer hjem fra jobb og skole ligger hun gjerne å strekker seg i buret og du kan virkelig se at hun har ligget og sovet hele dagen. Og det er ikke alltid at hun vil ut døren for å få tisset når vi slipper henne ut heller. Og hva skal en hund med vann når den likevel ligger og sover hele dagen?

Om natten sover hun også i bur og må hun ut for å lette trykket gir hun beskjed. Og da er det ut for å tisse og inn igjen i buret for å sove videre. Når noen sier at en hund på 7 mnd ikke sover noe mer enn det den gjorde når den var 3-4 mnd kan jeg si meg enig i. Den erfaringen jeg har så sover de utrolig mye når de er 3-4 mnd og sover fortsatt mye når de er 7 mnd.

Og om hunden er vant til det og ikke bryr seg om at den må ligge i bur så ser ikke jeg problemet med det.

Når min hund sover beveger hun seg minimalt, kanskje hun strekker litt på kroppen eller bare beina, men det er det god plass i hennes bur til å gjøre. Buret vi har er 63x44x52cm og hun trives i det.

Min hund kan gjerne pipe litt når hun har lagt seg i buret og jeg har lukket det fordi jeg skal på jobb/skole, men hadde jeg hatt henne gående løst i leiligheten hadde hun pepet like mye, for den pipingen er ikke fordi hun er innestengt men fordi hun vil være med meg, noe jeg ikke har mulighet til å gjøre.

Og jeg skjønner hva du mener med at det er hunder som er overvektige, hunder som er helt ute av kontroll når de går på tur med eieren mm. For det er mer dyreplageri enn å ha en hund i bur som ikke bryr seg om å være i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva skal en hund med vann når den likevel ligger og sover hele dagen?

Så 2/3 av døgnet er bikkja i bur - og har ikke engang TILGANG TIL VANN ??? DET er dyreplageri og jeg får nesten lyst til å anmelde slikt til Mattilsynet. Kjære vene - hvor ble det av folks empati?

EDIT: Jeg lurer også på hvordan en hund må ha det dersom den faktisk må være i bur for å føle seg trygg i sitt eget hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...