Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg har hunden i bur når jeg ikke er hjemme


soelvd

Recommended Posts

En hund skal så klart ikke ligge i buret 16 timer i strekk på en dag. da kan man jo vurdere hundepasser på dagtid eller evt la vær å skaff seg hund:) Men om man skal ha en hund som er rolig i bruet på konkurranser, utstillinger o.l. kan man ikke der stenge døren for første gang! da vil hunden få en negativ opplevelse i forhold til det du holder på med når man stenger døren. å hva er forskjellen på en valpebinge å ett bur?

Jeg har hatt begge mine hunder i bur på utstilling, og ingen av dem har fått en negativ opplevelse. De er trygge på buret, og synes det er deilig å få ligge der fremfor å stå oppi kaos med hunder og folk som går frem og tilbake.

Det at hunden skal være i bur både natt og dag for å venne seg til bur er faktisk den værste bulls**ten jeg har hørt. Hundene er i bur i bil, og på utstilling, det holder i lange baner for å venne de til burbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 239
  • Created
  • Siste svar

Jeg skjønner ikke at dere gidder å la dere provosere, hverken den ene aller andre retningen jeg :):):)

Du har rett.. :P Jeg klarer ikke å la vær, for jeg synes så synd på den stakkars valpen som lever i bur...

Jeg håper også det er et troll... Jeg kan nesten ikke skjønne at det ikke kan være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp til diskusjon det ble her. Jeg får vel (igjen) oppklare et par ting:

For det første så er det her ingen løsning vi skal ha på hunden resten av livet. Det er når hun er valp og hun tisser inne om hun er inne for lenge og spiser opp alt, og hun hopper dessuten ut av alt av grinder. Og opp på kjøkkenbenken også for den saks skyld. Vi kan ikke risikere at hun spiser opp utstyr for flere titusen, greit at man må regne med at noe blir ødelagt, men flere titusen er for voldsomt. For ja, vi har forsøkt å ha henne alene, hun tisset i sofa og hun raserte alt som var. Dette riktignok når hun var flere timer alene. En time eller to går som regel fint.

For det andre, jeg jobber IKKE hver dag, hunden er IKKE i bur 2/3 av døgnet fem dager i uka, langt derifra. Jeg jobber fire dager i måneden, i tillegg er jeg på skole 3 dager i uka, tre timer hver dag. Så nei.

Når hun er alene løs er hun stressa, bjeffer, piper og klynker. Er hun i buret viser hun tydelig at hun kan slappe av, det er hennes sted å slappe av. Sånn er det bare blitt for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg egentlig lurer på er: Hvorfor har dere egentlig hund?

Vi har hund som treningskamerat, turkamerat, familiehund og har såvidt begynt med lydighetstrening i håp om å kunne konkurrere etterhvert. Agilitykurs blir det når hun har rundet året. Vi har hund fordi vi trives med hund og synes det er moro med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun er alene løs er hun stressa, bjeffer, piper og klynker. Er hun i buret viser hun tydelig at hun kan slappe av, det er hennes sted å slappe av. Sånn er det bare blitt for henne.

I buret blir hun passifisert, sånn er det for de aller fleste hunder. Ellers kan det vel tyde på at hjemme alenetreningen ikke har vært helt opp til pari.

Edit - Dere har vel en sånn helt åpen løsning dere da? Siden alternativene tydeligvis er hele huset eller bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen har du god hørsel hvis du hører hva hunden din forsøker fortelle deg når den ligger hjemme alene innestengt i buret sitt mens du er på jobb en hel, lang arbeidsdag.

Babycall med kamera er tingen.

Etter hva jeg har forstått så sover hun på samme flekken hele tiden?

Da trenger du jo faktisk ikke buret da :) eller?

Skjønner du hvor jeg vil hen? Du bruker jo kun buret for at bikkja ikke skal gjøre fra seg inne, og for å unngå at tingene dine blir spist opp. Kanskje burde du ha kjøpt en voksen hund, men nå har du nå skaffet deg en valp. Og bør ta konsekvensene av det.

Om du kjøper to pakker med kompostgrinder fra Biltema, har du et mye større avstengt område, og spesielt mye koster det heller ikke :P Hunden får det bedre, du burde også få det bedre for du slipper den dårlig samvittigheten du burde hatt, for å stenge inne en hund så lenge!

Aller helst skulle jeg hatt henne løs ja, det innrømmer jeg glatt. :) Som sagt, kompostgrindene hopper hun over. Og hadde hun ikke klart det så velter hun de hver gang hun legger seg ned ved de - ja vi har forsøkt. Har halvannen pakke med kompostbinger derfra som stod oppe i stua en stund, og som sagt. Hun veltet de, forsøkte å hoppe over og stressa helt vanvittig når vi gikk.

Hva bruker folk buret inne for om det ikke er for å forhindre at bikkja raserer når man ikke er hjemme?

Og vi valgte valp fordi vi vil forme den selv, til akkurat det vi ønsker. Det er dessuten mye mer man kan bestemme selv ved hunden om man har mulighet til å velge kull og lignende selv. Om man skal ha en voksen hund i rasen man ønsker seg er det lite alternativer.. I alle fall når det kommer til tollere - vi har vært inne på tanken.

I buret blir hun passifisert, sånn er det for de aller fleste hunder. Ellers kan det vel tyde på at hjemme alenetreningen ikke har vært helt opp til pari.

Edit - Dere har vel en sånn helt åpen løsning dere da? Siden alternativene tydeligvis er hele huset eller bur?

Hjemme alenetreningen har fungert bra i form av burtrening. Trening med å være alene i hele huset har stresset henne.

Det hadde jo faktisk vært mye lettere med åpen løsning med tanke på kompostgrinder - da hadde vi faktisk hatt plass til å sette de opp skikkelig. Og om vi skulle sperret av et område så hadde stua vært uaktuell, badet for lite, soverommet for lite, gangen for lite. Kjøkkenet går fint om vi rydder unna alt på benker, setter barnesikring på alt av dører, lukker igjen vinduer, etc. Men på mange måter virker det unødvendig da hun faktisk blir stresset og styrer enormt om vi setter henne der. Og igjen, vi har begynt med ethalvt minutt, så ett minutt, etc..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme alenetreningen har fungert bra i form av burtrening. Trening med å være alene i hele huset har stresset henne.

Det hadde jo faktisk vært mye lettere med åpen løsning med tanke på kompostgrinder - da hadde vi faktisk hatt plass til å sette de opp skikkelig. Og om vi skulle sperret av et område så hadde stua vært uaktuell, badet for lite, soverommet for lite, gangen for lite. Kjøkkenet går fint om vi rydder unna alt på benker, setter barnesikring på alt av dører, lukker igjen vinduer, etc. Men på mange måter virker det unødvendig da hun faktisk blir stresset og styrer enormt om vi setter henne der. Og igjen, vi har begynt med ethalvt minutt, så ett minutt, etc..

Kan jo hende hun stresser fordi dere har prøvd 1 gang, så bare latt henne være i bure og være helt passivisert.... Mine raserer ikke hjemmet de, men hadde jeg stengt de i bur hadde de begynte å grave og stresse, fordi de er lært opp til å være rolig i heimen, de er lært opp til å ikke rasere ting, samme om jeg er der eller ei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at du bruker bur jeg. Når man føler man har prøvd alt og buret er det som fungerer best, og hunden ikke tar skade av det så får det bli sånn. Hvis hun stresser mer når hun har hele huset så hadde jeg gjort det samme som deg. Med mindre jeg hadde hatt et lite rom. Vi prøvde med buret med Tila, men hun stresset i buret også. I tillegg til at hun stresset mer og fikk angst når hun fikk hele huset. Vi prøvde henne i forskjellige rom og fant ut at den lille gangen vår, som var bittelitt større enn buret, fungerte best. Vi filmet henne der og det fungerte bra.

Men hun kunne være i buret på eget rom når vi var i Trondheim. Dette var bare når vi var borte og ikke kom hjem før foreldrene hadde lagt seg da. Når foreldrene passet henne for oss. Og da ville de ikke at hun skulle løpe rundt i huset sammen med deres hund på kvelds/nattestid.

Burbruk blir man aldri enige om. Og det høres ikke ut som om hun er i bur 16 timer i døgnet, slik som noen skal ha det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo hende hun stresser fordi dere har prøvd 1 gang, så bare latt henne være i bure og være helt passivisert.... Mine raserer ikke hjemmet de, men hadde jeg stengt de i bur hadde de begynte å grave og stresse, fordi de er lært opp til å være rolig i heimen, de er lært opp til å ikke rasere ting, samme om jeg er der eller ei...

Unnskyld meg, men nå har jeg skrevet sikkert hundre ganger at vi har gått frem på akkurat samme måte som med burtrening. Ett minutt alene, to minutt alene, etc. Det står ikke et eneste sted i denne tråden at vi har forsøkt EN gang, så hvor du har det fra vet jeg ikke. Vi har jobbet med det hver dag i hvertfall et par måneder.

Skjønner godt at du bruker bur jeg. Når man føler man har prøvd alt og buret er det som fungerer best, og hunden ikke tar skade av det så får det bli sånn. Hvis hun stresser mer når hun har hele huset så hadde jeg gjort det samme som deg. Med mindre jeg hadde hatt et lite rom. Vi prøvde med buret med Tila, men hun stresset i buret også. I tillegg til at hun stresset mer og fikk angst når hun fikk hele huset. Vi prøvde henne i forskjellige rom og fant ut at den lille gangen vår, som var bittelitt større enn buret, fungerte best. Vi filmet henne der og det fungerte bra.

Men hun kunne være i buret på eget rom når vi var i Trondheim. Dette var bare når vi var borte og ikke kom hjem før foreldrene hadde lagt seg da. Når foreldrene passet henne for oss. Og da ville de ikke at hun skulle løpe rundt i huset sammen med deres hund på kvelds/nattestid.

Burbruk blir man aldri enige om. Og det høres ikke ut som om hun er i bur 16 timer i døgnet, slik som noen skal ha det til.

TAKK, godt med noen som faktisk leser hva jeg skriver. Vi har hørt på hunden, vi har forsøkt forksjellige ting, vi har overvåket henne når hun er i bur alene hjemme og vi føler at vi har valgt den løsningen hunden selv viser størst tegn til å like. Hun er veldig knytta til oss og jeg regner med at hun stresser sånn fordi hun plutselig er helt alene i huset det pleier å være folk. I buret finner hun roen, det er hennes fristed. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelp til diskusjon det ble her. Jeg får vel (igjen) oppklare et par ting:

For det første så er det her ingen løsning vi skal ha på hunden resten av livet. Det er når hun er valp og hun tisser inne om hun er inne for lenge og spiser opp alt, og hun hopper dessuten ut av alt av grinder. Og opp på kjøkkenbenken også for den saks skyld. Vi kan ikke risikere at hun spiser opp utstyr for flere titusen, greit at man må regne med at noe blir ødelagt, men flere titusen er for voldsomt. For ja, vi har forsøkt å ha henne alene, hun tisset i sofa og hun raserte alt som var. Dette riktignok når hun var flere timer alene. En time eller to går som regel fint.

For det andre, jeg jobber IKKE hver dag, hunden er IKKE i bur 2/3 av døgnet fem dager i uka, langt derifra. Jeg jobber fire dager i måneden, i tillegg er jeg på skole 3 dager i uka, tre timer hver dag. Så nei.

Når hun er alene løs er hun stressa, bjeffer, piper og klynker. Er hun i buret viser hun tydelig at hun kan slappe av, det er hennes sted å slappe av. Sånn er det bare blitt for henne.

Ikke rart det har blitt sånn, når dere har brukt så uendelig mye tid på å trene på nettopp dèt! :) Enn om dere hadde brukt like mye tid på å trene henne til å kunne være løs alene, til å ikke spise ledninger og å ikke tisse inne? Tror du ikke det ville hatt noen effekt eller hva? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig så er dette fåfengt. TS har jo bestemt at bikkja kun fungerer i bur - hvis ikke hadde dere giddet å ta jobben med å lære den å være hjemme alene uten bruk av bur sant? Du sier jo selv at kjøkkenet går an om dere gidder å rydde unna - ergo gidder dere ikke å ta jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det har blitt sånn, når dere har brukt så uendelig mye tid på å trene på nettopp dèt! :) Enn om dere hadde brukt like mye tid på å trene henne til å kunne være løs alene, til å ikke spise ledninger og å ikke tisse inne? Tror du ikke det ville hatt noen effekt eller hva? :)

Vi har GJORT det. Vi har lagt inn minst like mye arbeid i å være alene hjemme. Men min tanke med å trene sånn er å begynne med ett minutt. Når hun da piper og skraper så fortsetter vi med å trene ett minutt til hun roer seg. Det gjør hun sjeldent. Så ting tar da også lengre tid.

Hun tisser som regel ikke inne lenger når vi er hjemme. Når vi ikke er hjemme derimot så gjør hun det, hvordan trener man på det? Ikke spise ledninger trener vi også på, og hun er snill og grei når vi er hjemme. Går vi ut døra er spetakkelet i gang, hun roter, bråker, biter i stykker ting, etc. Hvordan trener man på det? Annet enn å ta ett minutt av gangen for å være alene? Hva når hun ikke viser tegn til å takle det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo hende hunden helstresser alene for dere har lært den opp til at det flotte passive buret er best... Hvorfor kan ikke døra være åpen da? Om hunden på død og liv elsker buret deres mest, om døra er åpen har den valget, og kan få strekt på seg ol.

Jeg ser for meg mange morsomme scenarior som kan skje når dere er rundt og besøker folk f.ex og ikke har bur, at hunden helstresser og ikke kan overnatte hos fremmede uten bur, at den ikke takler å være på et pensjonat/kennel uten sitt lille bur, ferier ol.

Hvorfor ikke legge mer trening i at den skal trives og være i ro uansett hvor dere er? Som huldra sier, legg like mye i det så hadde det sikkert ordnet seg.

For min egen del var det deilig å sende bikkja til noen når jeg var syk og de rapporterte at hun sov overalt og var snill,gjorde ikke noe slemt og bare var engel. På utstilling lå hun og sov midt i alt bråket oppi stolen min, når vi er på ferier, tog,bil og alt mulig så bare tar hun alt med knusende ro, jeg kan gå ifra henne og hun slapper av og venter på meg. Hun vet at jeg kommer tilbake, så hun har ingenting å stresse over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig så er dette fåfengt. TS har jo bestemt at bikkja kun fungerer i bur - hvis ikke hadde dere giddet å ta jobben med å lære den å være hjemme alene uten bruk av bur sant? Du sier jo selv at kjøkkenet går an om dere gidder å rydde unna - ergo gidder dere ikke å ta jobben.

Åh, hvor mange ganger skal jeg skrive det? Vi HAR lagt inn masse arbeid i å ha henne alene i ett rom i leiligheten, men hun roer seg ikke. Og igjen, vi begynner med ett minutt. Når hun da ikke roer seg på det minuttet så tar vi heller ikke skrittet videre og trener på to minutter, da fortsetter vi på ett minutt til hun roer seg. Roer hun seg? Nei. Hun stresser og styrer. Hun får raptuser og styrter rundt, biter og hopper på døra, spiser på døra, etc. Vi har forsøkt å gi henne mosjon før hun skal være alene, mye mosjon, passe mosjon, etc. Vi har forsøkt å stimulere henne mentalt og vi har forsøkt en kombinasjon. Hun viser ingen tegn på å klare å roe seg. jeg regner med det kommer med alderen, men hittil er hun kun rolig i huset når vi er hjemme og hun kan være i nærheten av oss. Når hun er alene stresser hun. I buret finner hun roen og sovner med en gang. Er det så rart vi da har henne i buret når vi reiser? Vi hadde åtte uker fra vi fikk henne og til vi så smått måtte begynne på jobb og skole. Det er mer enn mange andre har tid til. Er det da et bedre alternativ å reise fra henne og la henne skrike - men ha god plass? I forhold til å sette henne i buret og la henne sove?

Men TS har ikke prøvd alt - TS har valgt den enkleste løsningen for seg selv, rett og slett.

Hvor i alle dager har du det fra? Det er ikke sant i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men TS har ikke prøvd alt - TS har valgt den enkleste løsningen for seg selv, rett og slett.

Ja og det føler femten tanter seg forplikta til å si at ikke er bra nok.. Jeez.

Edit: Hvis TS hadde startet innlegget sitt på en annen måte og fremlagt problemstillingen som at de har en hund med seperasjonsangst som kun klarer å roe seg når de bruker bur, hadde tonen på svarinnleggene vært anderledes. Da hadde kommet konstruktive råd om å jobbe med seperasjonsangsten, hvordan komme videre på hjemme-alene treningen etc. Nå blir det jo bare tyn.

Jeg har forøvrig en hund som ligger i bur i perioder uten at jeg har spesielt dårlig samvittighet for det. Men merkelignok så klarer den å roe seg uten buret sitt også, så diskusjonen trenger vel ikke være så himla kontrastfyllt, det er ihvertfall ikke mitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men TS har ikke prøvd alt - TS har valgt den enkleste løsningen for seg selv, rett og slett.

Jeg sa ikke at hun hadde prøvd alt heller :) At hun FØLER hun har gjort det og at hun faktisk HAR prøvd alt er forskjellen. Men hva ville du gjort LinKr hvis kompostbinger ikke fungerer(fordi de rives ned/detter/blir hoppet over osv..) og man ikke har rom man kan stenge av? Hvilken løsning hadde vært best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes nesten ut som en slags separasjonsangst dette her. Forstår at det løser seg med passivitet i buret.. MEN om målet deres er å kunne ha henne løs når hun blir eldre, så bør dere trene på det allerede nå.

Hadde jeg vært TS, så hadde jeg tatt vekk burdøren, hatt buret tilstede og startet all slik trening på nytt.

Og jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke klarer å fjerne ting som koster titusen av kroner for en treningsperiode. Det går også an å lage tak med kompostgrindene :) Det finnes utallige bedre løsninger enn den TS har valgt, at man ikke vil innse det, vel det er TS sitt problem. Og mange hundeeiere vil se "stygt" på TS for det valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt får du høye solide barnegrinder, bl har jeg sett de huset GD og berner, ergo gjerdet er høyere enn hodet dems, og da er det jo snakk om ganske høyt, og hvorfor er gangen deres for liten? Buret er vel antageligvis mindre? jeg skjønte ikke logikken når du sa gangen var for liten, så da var bur en bedre løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo hende hunden helstresser alene for dere har lært den opp til at det flotte passive buret er best... Hvorfor kan ikke døra være åpen da? Om hunden på død og liv elsker buret deres mest, om døra er åpen har den valget, og kan få strekt på seg ol.

Jeg ser for meg mange morsomme scenarior som kan skje når dere er rundt og besøker folk f.ex og ikke har bur, at hunden helstresser og ikke kan overnatte hos fremmede uten bur, at den ikke takler å være på et pensjonat/kennel uten sitt lille bur, ferier ol.

Hvorfor ikke legge mer trening i at den skal trives og være i ro uansett hvor dere er? Som huldra sier, legg like mye i det så hadde det sikkert ordnet seg.

For min egen del var det deilig å sende bikkja til noen når jeg var syk og de rapporterte at hun sov overalt og var snill,gjorde ikke noe slemt og bare var engel. På utstilling lå hun og sov midt i alt bråket oppi stolen min, når vi er på ferier, tog,bil og alt mulig så bare tar hun alt med knusende ro, jeg kan gå ifra henne og hun slapper av og venter på meg. Hun vet at jeg kommer tilbake, så hun har ingenting å stresse over.

Du tror ikke at det kan være individuelt fra hund til hund? Noen takler det bedre enn andre å være med eller fra eier. Vi har også fra dag en trent på å være på mange forskjellige steder, trent rotrening ute, inne hos folk, på hundesosialiseringer, på kurs, etc. Vi trener i alle situasjoner og på mange forskjellige steder. Hun takler fint å være hos andre, at hun er med mennesker ser ut til å være det viktigste. Men nå kjenner i alle fall ikke jeg noen som ønsker å passe hunden og ha den i sengen når de sover? De vil som regel ha hunden et annet sted enn på soverommet. Og da setter de henne i buret, der sover hun hele natten. Så noe stort problem å ha henne hos andre er det heller ikke, de får med buret så hun kan være i det på natten.

Og vår valp er også rolig når vi er på tog, i bil, etc. Men bare vi reiser oss her i stua så reiser hun seg og blir med oss om vi så går på do eller på kjøkkenet- til tross for iherdig trening med å være alene i blant. Vi forsøkte feks å ha en sånn port i døra inn til stua. Når vi gikk på do eller på kjøkkenet lukket vi den bak oss og hun ble igjen i stuen. Hun satte i gang levenet med en gang. Vi ventet, ventet og ventet til hun ble stille før vi gikk inn igjen og roste. Sånn fortsatte vi og fortsette vi til null resultat. Så siden vi har gått frem på nøyaktig samme måten som med bur, burde hun ikke da være kuet, passifisert, etc til å være stille alene i huset? Vi har jo brukt akkurat de samme metodene?

Som nevnt får du høye solide barnegrinder, bl har jeg sett de huset GD og berner, ergo gjerdet er høyere enn hodet dems, og da er det jo snakk om ganske høyt, og hvorfor er gangen deres for liten? Buret er vel antageligvis mindre? jeg skjønte ikke logikken når du sa gangen var for liten, så da var bur en bedre løsning.

Når jeg skrev at buret var for lite så tenkte jeg i forhold til å sette opp kompostbinger eller barnegrinder. Buret tar halve gangen. Og hun reagerer på akkurat samme måte i gangen som på kjøkkenet, så da ville i så fall kjøkkenet vært en bedre løsning.

Hørtes nesten ut som en slags separasjonsangst dette her. Forstår at det løser seg med passivitet i buret.. MEN om målet deres er å kunne ha henne løs når hun blir eldre, så bør dere trene på det allerede nå.

Hadde jeg vært TS, så hadde jeg tatt vekk burdøren, hatt buret tilstede og startet all slik trening på nytt.

Og jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke klarer å fjerne ting som koster titusen av kroner for en treningsperiode. Det går også an å lage tak med kompostgrindene :) Det finnes utallige bedre løsninger enn den TS har valgt, at man ikke vil innse det, vel det er TS sitt problem. Og mange hundeeiere vil se "stygt" på TS for det valget :)

Ja, jeg synes også det virker separasjonsangst. Angst for å være uten mennesker i alle fall. Målet er det og VI TRENER PÅ DET. (Du verden så mange ganger jeg har skrevet det nå). Vi trener på det på akkurat samme måten - men ting går naturlig nok myyyye tregere og får færre resultater når det viser seg å være myye vanskeligere.

Vi har forsøkt å ha burdøren åpen. Da tusler hun fort ut og starter pipekonserten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tror ikke at det kan være individuelt fra hund til hund? Noen takler det bedre enn andre å være med eller fra eier. Vi har også fra dag en trent på å være på mange forskjellige steder, trent rotrening ute, inne hos folk, på hundesosialiseringer, på kurs, etc. Vi trener i alle situasjoner og på mange forskjellige steder. Hun takler fint å være hos andre, at hun er med mennesker ser ut til å være det viktigste. Men nå kjenner i alle fall ikke jeg noen som ønsker å passe hunden og ha den i sengen når de sover? De vil som regel ha hunden et annet sted enn på soverommet. Og da setter de henne i buret, der sover hun hele natten. Så noe stort problem å ha henne hos andre er det heller ikke, de får med buret så hun kan være i det på natten.

Og vår valp er også rolig når vi er på tog, i bil, etc. Men bare vi reiser oss her i stua så reiser hun seg og blir med oss om vi så går på do eller på kjøkkenet- til tross for iherdig trening med å være alene i blant. Vi forsøkte feks å ha en sånn port i døra inn til stua. Når vi gikk på do eller på kjøkkenet lukket vi den bak oss og hun ble igjen i stuen. Hun satte i gang levenet med en gang. Vi ventet, ventet og ventet til hun ble stille før vi gikk inn igjen og roste. Sånn fortsatte vi og fortsette vi til null resultat. Så siden vi har gått frem på nøyaktig samme måten som med bur, burde hun ikke da være kuet, passifisert, etc til å være stille alene i huset? Vi har jo brukt akkurat de samme metodene?

Med seng mente jeg hundesenga, jeg sender som regel med et teppe, en av hundesengene elns når de reiser, men de klarer seg fint uten. Og de kan sove hvor som helst du ber de om i huset.

Det høres jo mer og mer ut som seperasjonsangt, som siri eveline også nevnte.

Og jeg ser ikke hvordan hunden deres plutselig klarer seg uten buret en dag,for det er jo målet som du skrev.

Et innestengt bur er ikke det samme som et innestengt rom, hvis du ser litt på tver om problemhunder og følger med så ser du huskyer som biter seg igjennom bur og gjerder fordi de blir stengt inne i for lite rom. Jeg vet om hunder som har klart å rive istykker bånn av buret, men når de fikk være i rommet ble de rolige.

Og alt du sier tyder på seperasjonsangt egentlig. Hun innser dere ikke er de rog får panikk for hun klarer seg ikke uten dere. Og buret er for dere enkleste løsningen fordi hun har lært at der skal hun sove og bare være, hun har ikke mulighet til å stresset opp og løpe rundt.

Og som du har skrevet ønsket dere å ha henne lsø når hun ble eldre, om hun sliter med seperasjonsangst nå, så vild et ikke bare automatisk løse seg når hun blir eldre/litt roligere. Hunden vil ikke automatisk skjønne at det er okay å være alene.

Min tantes hund er så ille at når hun går ut av rommet hyler og skriker bikkja heeelt til hun komemr tilbake, holde rbare still mens hun får mat og ev tur. Hun er så knyttet til sin eier at hun er slitsom å passe. Er en form for seperasjonsangt det også, det at vi andre er der bryr hun seg ikke om, hun vil bare til eieren sin.

Jeg tror jeg hadde blitt sliten om alle hundene fulgte etetr meg alle skritt jeg tok, den må lære seg å være i ro og slappe av. Iallefall liker jeg og min familie å ha det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa ikke at hun hadde prøvd alt heller :) At hun FØLER hun har gjort det og at hun faktisk HAR prøvd alt er forskjellen.

Mja, delvis riktig :) Vi føler vi har forsøkt mye - men alt har vi neppe forsøkt. Men vi har bedt om hjelp på valpekurs, vi har spurt andre hundemennesker om råd og hjelp, vi har lest og vi har lest.. Så vi prøver nå i det minste, at vi bare har valgt den enkleste løsningen vil jeg ikke ha på meg, for det har vi ikke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...