Jeg har hunden i bur når jeg ikke er hjemme

[SusanneL]

Jeg skjønner ikke at dere gidder å la dere provosere, hverken den ene aller andre retningen jeg

Du har såklart HELT rett i det.

(Håper fremdeles på at dette er et troll, jeg.. )

Susanne

[Midas]

Jeg skjønner ikke at dere gidder å la dere provosere, hverken den ene aller andre retningen jeg

Du har rett.. Jeg klarer ikke å la vær, for jeg synes så synd på den stakkars valpen som lever i bur...

Jeg håper også det er et troll... Jeg kan nesten ikke skjønne at det ikke kan være det.

[soelvd]

Hjelp til diskusjon det ble her. Jeg får vel (igjen) oppklare et par ting:

For det første så er det her ingen løsning vi skal ha på hunden resten av livet. Det er når hun er valp og hun tisser inne om hun er inne for lenge og spiser opp alt, og hun hopper dessuten ut av alt av grinder. Og opp på kjøkkenbenken også for den saks skyld. Vi kan ikke risikere at hun spiser opp utstyr for flere titusen, greit at man må regne med at noe blir ødelagt, men flere titusen er for voldsomt. For ja, vi har forsøkt å ha henne alene, hun tisset i sofa og hun raserte alt som var. Dette riktignok når hun var flere timer alene. En time eller to går som regel fint.

For det andre, jeg jobber IKKE hver dag, hunden er IKKE i bur 2/3 av døgnet fem dager i uka, langt derifra. Jeg jobber fire dager i måneden, i tillegg er jeg på skole 3 dager i uka, tre timer hver dag. Så nei.

Når hun er alene løs er hun stressa, bjeffer, piper og klynker. Er hun i buret viser hun tydelig at hun kan slappe av, det er hennes sted å slappe av. Sånn er det bare blitt for henne.

[soelvd]

Men det jeg egentlig lurer på er: Hvorfor har dere egentlig hund?

Vi har hund som treningskamerat, turkamerat, familiehund og har såvidt begynt med lydighetstrening i håp om å kunne konkurrere etterhvert. Agilitykurs blir det når hun har rundet året. Vi har hund fordi vi trives med hund og synes det er moro med hund.

[xxx12345]

Når hun er alene løs er hun stressa, bjeffer, piper og klynker. Er hun i buret viser hun tydelig at hun kan slappe av, det er hennes sted å slappe av. Sånn er det bare blitt for henne.

I buret blir hun passifisert, sånn er det for de aller fleste hunder. Ellers kan det vel tyde på at hjemme alenetreningen ikke har vært helt opp til pari.

Edit - Dere har vel en sånn helt åpen løsning dere da? Siden alternativene tydeligvis er hele huset eller bur?

[soelvd]

Jammen har du god hørsel hvis du hører hva hunden din forsøker fortelle deg når den ligger hjemme alene innestengt i buret sitt mens du er på jobb en hel, lang arbeidsdag.

Babycall med kamera er tingen.

Etter hva jeg har forstått så sover hun på samme flekken hele tiden?

Da trenger du jo faktisk ikke buret da eller?

Skjønner du hvor jeg vil hen? Du bruker jo kun buret for at bikkja ikke skal gjøre fra seg inne, og for å unngå at tingene dine blir spist opp. Kanskje burde du ha kjøpt en voksen hund, men nå har du nå skaffet deg en valp. Og bør ta konsekvensene av det.

Om du kjøper to pakker med kompostgrinder fra Biltema, har du et mye større avstengt område, og spesielt mye koster det heller ikke Hunden får det bedre, du burde også få det bedre for du slipper den dårlig samvittigheten du burde hatt, for å stenge inne en hund så lenge!

Aller helst skulle jeg hatt henne løs ja, det innrømmer jeg glatt. Som sagt, kompostgrindene hopper hun over. Og hadde hun ikke klart det så velter hun de hver gang hun legger seg ned ved de - ja vi har forsøkt. Har halvannen pakke med kompostbinger derfra som stod oppe i stua en stund, og som sagt. Hun veltet de, forsøkte å hoppe over og stressa helt vanvittig når vi gikk.

Hva bruker folk buret inne for om det ikke er for å forhindre at bikkja raserer når man ikke er hjemme?

Og vi valgte valp fordi vi vil forme den selv, til akkurat det vi ønsker. Det er dessuten mye mer man kan bestemme selv ved hunden om man har mulighet til å velge kull og lignende selv. Om man skal ha en voksen hund i rasen man ønsker seg er det lite alternativer.. I alle fall når det kommer til tollere - vi har vært inne på tanken.

I buret blir hun passifisert, sånn er det for de aller fleste hunder. Ellers kan det vel tyde på at hjemme alenetreningen ikke har vært helt opp til pari.

Edit - Dere har vel en sånn helt åpen løsning dere da? Siden alternativene tydeligvis er hele huset eller bur?

Hjemme alenetreningen har fungert bra i form av burtrening. Trening med å være alene i hele huset har stresset henne.

Det hadde jo faktisk vært mye lettere med åpen løsning med tanke på kompostgrinder - da hadde vi faktisk hatt plass til å sette de opp skikkelig. Og om vi skulle sperret av et område så hadde stua vært uaktuell, badet for lite, soverommet for lite, gangen for lite. Kjøkkenet går fint om vi rydder unna alt på benker, setter barnesikring på alt av dører, lukker igjen vinduer, etc. Men på mange måter virker det unødvendig da hun faktisk blir stresset og styrer enormt om vi setter henne der. Og igjen, vi har begynt med ethalvt minutt, så ett minutt, etc..

[Anette]

Hjemme alenetreningen har fungert bra i form av burtrening. Trening med å være alene i hele huset har stresset henne.

Det hadde jo faktisk vært mye lettere med åpen løsning med tanke på kompostgrinder - da hadde vi faktisk hatt plass til å sette de opp skikkelig. Og om vi skulle sperret av et område så hadde stua vært uaktuell, badet for lite, soverommet for lite, gangen for lite. Kjøkkenet går fint om vi rydder unna alt på benker, setter barnesikring på alt av dører, lukker igjen vinduer, etc. Men på mange måter virker det unødvendig da hun faktisk blir stresset og styrer enormt om vi setter henne der. Og igjen, vi har begynt med ethalvt minutt, så ett minutt, etc..

Kan jo hende hun stresser fordi dere har prøvd 1 gang, så bare latt henne være i bure og være helt passivisert.... Mine raserer ikke hjemmet de, men hadde jeg stengt de i bur hadde de begynte å grave og stresse, fordi de er lært opp til å være rolig i heimen, de er lært opp til å ikke rasere ting, samme om jeg er der eller ei...

[pippin]

Skjønner godt at du bruker bur jeg. Når man føler man har prøvd alt og buret er det som fungerer best, og hunden ikke tar skade av det så får det bli sånn. Hvis hun stresser mer når hun har hele huset så hadde jeg gjort det samme som deg. Med mindre jeg hadde hatt et lite rom. Vi prøvde med buret med Tila, men hun stresset i buret også. I tillegg til at hun stresset mer og fikk angst når hun fikk hele huset. Vi prøvde henne i forskjellige rom og fant ut at den lille gangen vår, som var bittelitt større enn buret, fungerte best. Vi filmet henne der og det fungerte bra.

Men hun kunne være i buret på eget rom når vi var i Trondheim. Dette var bare når vi var borte og ikke kom hjem før foreldrene hadde lagt seg da. Når foreldrene passet henne for oss. Og da ville de ikke at hun skulle løpe rundt i huset sammen med deres hund på kvelds/nattestid.

Burbruk blir man aldri enige om. Og det høres ikke ut som om hun er i bur 16 timer i døgnet, slik som noen skal ha det til.

[soelvd]

Kan jo hende hun stresser fordi dere har prøvd 1 gang, så bare latt henne være i bure og være helt passivisert.... Mine raserer ikke hjemmet de, men hadde jeg stengt de i bur hadde de begynte å grave og stresse, fordi de er lært opp til å være rolig i heimen, de er lært opp til å ikke rasere ting, samme om jeg er der eller ei...

Unnskyld meg, men nå har jeg skrevet sikkert hundre ganger at vi har gått frem på akkurat samme måte som med burtrening. Ett minutt alene, to minutt alene, etc. Det står ikke et eneste sted i denne tråden at vi har forsøkt EN gang, så hvor du har det fra vet jeg ikke. Vi har jobbet med det hver dag i hvertfall et par måneder.

Skjønner godt at du bruker bur jeg. Når man føler man har prøvd alt og buret er det som fungerer best, og hunden ikke tar skade av det så får det bli sånn. Hvis hun stresser mer når hun har hele huset så hadde jeg gjort det samme som deg. Med mindre jeg hadde hatt et lite rom. Vi prøvde med buret med Tila, men hun stresset i buret også. I tillegg til at hun stresset mer og fikk angst når hun fikk hele huset. Vi prøvde henne i forskjellige rom og fant ut at den lille gangen vår, som var bittelitt større enn buret, fungerte best. Vi filmet henne der og det fungerte bra.

Men hun kunne være i buret på eget rom når vi var i Trondheim. Dette var bare når vi var borte og ikke kom hjem før foreldrene hadde lagt seg da. Når foreldrene passet henne for oss. Og da ville de ikke at hun skulle løpe rundt i huset sammen med deres hund på kvelds/nattestid.

Burbruk blir man aldri enige om. Og det høres ikke ut som om hun er i bur 16 timer i døgnet, slik som noen skal ha det til.

TAKK, godt med noen som faktisk leser hva jeg skriver. Vi har hørt på hunden, vi har forsøkt forksjellige ting, vi har overvåket henne når hun er i bur alene hjemme og vi føler at vi har valgt den løsningen hunden selv viser størst tegn til å like. Hun er veldig knytta til oss og jeg regner med at hun stresser sånn fordi hun plutselig er helt alene i huset det pleier å være folk. I buret finner hun roen, det er hennes fristed.

[Huldra]

Hjelp til diskusjon det ble her. Jeg får vel (igjen) oppklare et par ting:

For det første så er det her ingen løsning vi skal ha på hunden resten av livet. Det er når hun er valp og hun tisser inne om hun er inne for lenge og spiser opp alt, og hun hopper dessuten ut av alt av grinder. Og opp på kjøkkenbenken også for den saks skyld. Vi kan ikke risikere at hun spiser opp utstyr for flere titusen, greit at man må regne med at noe blir ødelagt, men flere titusen er for voldsomt. For ja, vi har forsøkt å ha henne alene, hun tisset i sofa og hun raserte alt som var. Dette riktignok når hun var flere timer alene. En time eller to går som regel fint.

For det andre, jeg jobber IKKE hver dag, hunden er IKKE i bur 2/3 av døgnet fem dager i uka, langt derifra. Jeg jobber fire dager i måneden, i tillegg er jeg på skole 3 dager i uka, tre timer hver dag. Så nei.

Når hun er alene løs er hun stressa, bjeffer, piper og klynker. Er hun i buret viser hun tydelig at hun kan slappe av, det er hennes sted å slappe av. Sånn er det bare blitt for henne.

Ikke rart det har blitt sånn, når dere har brukt så uendelig mye tid på å trene på nettopp dèt! Enn om dere hadde brukt like mye tid på å trene henne til å kunne være løs alene, til å ikke spise ledninger og å ikke tisse inne? Tror du ikke det ville hatt noen effekt eller hva?

[xxx12345]

Egentlig så er dette fåfengt. TS har jo bestemt at bikkja kun fungerer i bur - hvis ikke hadde dere giddet å ta jobben med å lære den å være hjemme alene uten bruk av bur sant? Du sier jo selv at kjøkkenet går an om dere gidder å rydde unna - ergo gidder dere ikke å ta jobben.

[soelvd]

Ikke rart det har blitt sånn, når dere har brukt så uendelig mye tid på å trene på nettopp dèt! Enn om dere hadde brukt like mye tid på å trene henne til å kunne være løs alene, til å ikke spise ledninger og å ikke tisse inne? Tror du ikke det ville hatt noen effekt eller hva?

Vi har GJORT det. Vi har lagt inn minst like mye arbeid i å være alene hjemme. Men min tanke med å trene sånn er å begynne med ett minutt. Når hun da piper og skraper så fortsetter vi med å trene ett minutt til hun roer seg. Det gjør hun sjeldent. Så ting tar da også lengre tid.

Hun tisser som regel ikke inne lenger når vi er hjemme. Når vi ikke er hjemme derimot så gjør hun det, hvordan trener man på det? Ikke spise ledninger trener vi også på, og hun er snill og grei når vi er hjemme. Går vi ut døra er spetakkelet i gang, hun roter, bråker, biter i stykker ting, etc. Hvordan trener man på det? Annet enn å ta ett minutt av gangen for å være alene? Hva når hun ikke viser tegn til å takle det?

[Anette]

Kan jo hende hunden helstresser alene for dere har lært den opp til at det flotte passive buret er best... Hvorfor kan ikke døra være åpen da? Om hunden på død og liv elsker buret deres mest, om døra er åpen har den valget, og kan få strekt på seg ol.

Jeg ser for meg mange morsomme scenarior som kan skje når dere er rundt og besøker folk f.ex og ikke har bur, at hunden helstresser og ikke kan overnatte hos fremmede uten bur, at den ikke takler å være på et pensjonat/kennel uten sitt lille bur, ferier ol.

Hvorfor ikke legge mer trening i at den skal trives og være i ro uansett hvor dere er? Som huldra sier, legg like mye i det så hadde det sikkert ordnet seg.

For min egen del var det deilig å sende bikkja til noen når jeg var syk og de rapporterte at hun sov overalt og var snill,gjorde ikke noe slemt og bare var engel. På utstilling lå hun og sov midt i alt bråket oppi stolen min, når vi er på ferier, tog,bil og alt mulig så bare tar hun alt med knusende ro, jeg kan gå ifra henne og hun slapper av og venter på meg. Hun vet at jeg kommer tilbake, så hun har ingenting å stresse over.

[xxx12345]

Skjønner godt at du bruker bur jeg. Når man føler man har prøvd alt og buret er det som fungerer best, og hunden ikke tar skade av det så får det bli sånn.

Men TS har ikke prøvd alt - TS har valgt den enkleste løsningen for seg selv, rett og slett.

[soelvd]

Egentlig så er dette fåfengt. TS har jo bestemt at bikkja kun fungerer i bur - hvis ikke hadde dere giddet å ta jobben med å lære den å være hjemme alene uten bruk av bur sant? Du sier jo selv at kjøkkenet går an om dere gidder å rydde unna - ergo gidder dere ikke å ta jobben.

Åh, hvor mange ganger skal jeg skrive det? Vi HAR lagt inn masse arbeid i å ha henne alene i ett rom i leiligheten, men hun roer seg ikke. Og igjen, vi begynner med ett minutt. Når hun da ikke roer seg på det minuttet så tar vi heller ikke skrittet videre og trener på to minutter, da fortsetter vi på ett minutt til hun roer seg. Roer hun seg? Nei. Hun stresser og styrer. Hun får raptuser og styrter rundt, biter og hopper på døra, spiser på døra, etc. Vi har forsøkt å gi henne mosjon før hun skal være alene, mye mosjon, passe mosjon, etc. Vi har forsøkt å stimulere henne mentalt og vi har forsøkt en kombinasjon. Hun viser ingen tegn på å klare å roe seg. jeg regner med det kommer med alderen, men hittil er hun kun rolig i huset når vi er hjemme og hun kan være i nærheten av oss. Når hun er alene stresser hun. I buret finner hun roen og sovner med en gang. Er det så rart vi da har henne i buret når vi reiser? Vi hadde åtte uker fra vi fikk henne og til vi så smått måtte begynne på jobb og skole. Det er mer enn mange andre har tid til. Er det da et bedre alternativ å reise fra henne og la henne skrike - men ha god plass? I forhold til å sette henne i buret og la henne sove?

Men TS har ikke prøvd alt - TS har valgt den enkleste løsningen for seg selv, rett og slett.

Hvor i alle dager har du det fra? Det er ikke sant i det hele tatt!

[Guest Gråtass]

Men TS har ikke prøvd alt - TS har valgt den enkleste løsningen for seg selv, rett og slett.

Ja og det føler femten tanter seg forplikta til å si at ikke er bra nok.. Jeez.

Edit: Hvis TS hadde startet innlegget sitt på en annen måte og fremlagt problemstillingen som at de har en hund med seperasjonsangst som kun klarer å roe seg når de bruker bur, hadde tonen på svarinnleggene vært anderledes. Da hadde kommet konstruktive råd om å jobbe med seperasjonsangsten, hvordan komme videre på hjemme-alene treningen etc. Nå blir det jo bare tyn.

Jeg har forøvrig en hund som ligger i bur i perioder uten at jeg har spesielt dårlig samvittighet for det. Men merkelignok så klarer den å roe seg uten buret sitt også, så diskusjonen trenger vel ikke være så himla kontrastfyllt, det er ihvertfall ikke mitt hundehold.

[pippin]

Men TS har ikke prøvd alt - TS har valgt den enkleste løsningen for seg selv, rett og slett.

Jeg sa ikke at hun hadde prøvd alt heller At hun FØLER hun har gjort det og at hun faktisk HAR prøvd alt er forskjellen. Men hva ville du gjort LinKr hvis kompostbinger ikke fungerer(fordi de rives ned/detter/blir hoppet over osv..) og man ikke har rom man kan stenge av? Hvilken løsning hadde vært best?

[SiriEveline]

Hørtes nesten ut som en slags separasjonsangst dette her. Forstår at det løser seg med passivitet i buret.. MEN om målet deres er å kunne ha henne løs når hun blir eldre, så bør dere trene på det allerede nå.

Hadde jeg vært TS, så hadde jeg tatt vekk burdøren, hatt buret tilstede og startet all slik trening på nytt.

Og jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke klarer å fjerne ting som koster titusen av kroner for en treningsperiode. Det går også an å lage tak med kompostgrindene Det finnes utallige bedre løsninger enn den TS har valgt, at man ikke vil innse det, vel det er TS sitt problem. Og mange hundeeiere vil se "stygt" på TS for det valget

[Anette]

Som nevnt får du høye solide barnegrinder, bl har jeg sett de huset GD og berner, ergo gjerdet er høyere enn hodet dems, og da er det jo snakk om ganske høyt, og hvorfor er gangen deres for liten? Buret er vel antageligvis mindre? jeg skjønte ikke logikken når du sa gangen var for liten, så da var bur en bedre løsning.

[soelvd]

Kan jo hende hunden helstresser alene for dere har lært den opp til at det flotte passive buret er best... Hvorfor kan ikke døra være åpen da? Om hunden på død og liv elsker buret deres mest, om døra er åpen har den valget, og kan få strekt på seg ol.

Jeg ser for meg mange morsomme scenarior som kan skje når dere er rundt og besøker folk f.ex og ikke har bur, at hunden helstresser og ikke kan overnatte hos fremmede uten bur, at den ikke takler å være på et pensjonat/kennel uten sitt lille bur, ferier ol.

Hvorfor ikke legge mer trening i at den skal trives og være i ro uansett hvor dere er? Som huldra sier, legg like mye i det så hadde det sikkert ordnet seg.

For min egen del var det deilig å sende bikkja til noen når jeg var syk og de rapporterte at hun sov overalt og var snill,gjorde ikke noe slemt og bare var engel. På utstilling lå hun og sov midt i alt bråket oppi stolen min, når vi er på ferier, tog,bil og alt mulig så bare tar hun alt med knusende ro, jeg kan gå ifra henne og hun slapper av og venter på meg. Hun vet at jeg kommer tilbake, så hun har ingenting å stresse over.

Du tror ikke at det kan være individuelt fra hund til hund? Noen takler det bedre enn andre å være med eller fra eier. Vi har også fra dag en trent på å være på mange forskjellige steder, trent rotrening ute, inne hos folk, på hundesosialiseringer, på kurs, etc. Vi trener i alle situasjoner og på mange forskjellige steder. Hun takler fint å være hos andre, at hun er med mennesker ser ut til å være det viktigste. Men nå kjenner i alle fall ikke jeg noen som ønsker å passe hunden og ha den i sengen når de sover? De vil som regel ha hunden et annet sted enn på soverommet. Og da setter de henne i buret, der sover hun hele natten. Så noe stort problem å ha henne hos andre er det heller ikke, de får med buret så hun kan være i det på natten.

Og vår valp er også rolig når vi er på tog, i bil, etc. Men bare vi reiser oss her i stua så reiser hun seg og blir med oss om vi så går på do eller på kjøkkenet- til tross for iherdig trening med å være alene i blant. Vi forsøkte feks å ha en sånn port i døra inn til stua. Når vi gikk på do eller på kjøkkenet lukket vi den bak oss og hun ble igjen i stuen. Hun satte i gang levenet med en gang. Vi ventet, ventet og ventet til hun ble stille før vi gikk inn igjen og roste. Sånn fortsatte vi og fortsette vi til null resultat. Så siden vi har gått frem på nøyaktig samme måten som med bur, burde hun ikke da være kuet, passifisert, etc til å være stille alene i huset? Vi har jo brukt akkurat de samme metodene?

Som nevnt får du høye solide barnegrinder, bl har jeg sett de huset GD og berner, ergo gjerdet er høyere enn hodet dems, og da er det jo snakk om ganske høyt, og hvorfor er gangen deres for liten? Buret er vel antageligvis mindre? jeg skjønte ikke logikken når du sa gangen var for liten, så da var bur en bedre løsning.

Når jeg skrev at buret var for lite så tenkte jeg i forhold til å sette opp kompostbinger eller barnegrinder. Buret tar halve gangen. Og hun reagerer på akkurat samme måte i gangen som på kjøkkenet, så da ville i så fall kjøkkenet vært en bedre løsning.

Hørtes nesten ut som en slags separasjonsangst dette her. Forstår at det løser seg med passivitet i buret.. MEN om målet deres er å kunne ha henne løs når hun blir eldre, så bør dere trene på det allerede nå.

Hadde jeg vært TS, så hadde jeg tatt vekk burdøren, hatt buret tilstede og startet all slik trening på nytt.

Og jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke klarer å fjerne ting som koster titusen av kroner for en treningsperiode. Det går også an å lage tak med kompostgrindene Det finnes utallige bedre løsninger enn den TS har valgt, at man ikke vil innse det, vel det er TS sitt problem. Og mange hundeeiere vil se "stygt" på TS for det valget

Ja, jeg synes også det virker separasjonsangst. Angst for å være uten mennesker i alle fall. Målet er det og VI TRENER PÅ DET. (Du verden så mange ganger jeg har skrevet det nå). Vi trener på det på akkurat samme måten - men ting går naturlig nok myyyye tregere og får færre resultater når det viser seg å være myye vanskeligere.

Vi har forsøkt å ha burdøren åpen. Da tusler hun fort ut og starter pipekonserten.

[Anette]

Du tror ikke at det kan være individuelt fra hund til hund? Noen takler det bedre enn andre å være med eller fra eier. Vi har også fra dag en trent på å være på mange forskjellige steder, trent rotrening ute, inne hos folk, på hundesosialiseringer, på kurs, etc. Vi trener i alle situasjoner og på mange forskjellige steder. Hun takler fint å være hos andre, at hun er med mennesker ser ut til å være det viktigste. Men nå kjenner i alle fall ikke jeg noen som ønsker å passe hunden og ha den i sengen når de sover? De vil som regel ha hunden et annet sted enn på soverommet. Og da setter de henne i buret, der sover hun hele natten. Så noe stort problem å ha henne hos andre er det heller ikke, de får med buret så hun kan være i det på natten.

Og vår valp er også rolig når vi er på tog, i bil, etc. Men bare vi reiser oss her i stua så reiser hun seg og blir med oss om vi så går på do eller på kjøkkenet- til tross for iherdig trening med å være alene i blant. Vi forsøkte feks å ha en sånn port i døra inn til stua. Når vi gikk på do eller på kjøkkenet lukket vi den bak oss og hun ble igjen i stuen. Hun satte i gang levenet med en gang. Vi ventet, ventet og ventet til hun ble stille før vi gikk inn igjen og roste. Sånn fortsatte vi og fortsette vi til null resultat. Så siden vi har gått frem på nøyaktig samme måten som med bur, burde hun ikke da være kuet, passifisert, etc til å være stille alene i huset? Vi har jo brukt akkurat de samme metodene?

Med seng mente jeg hundesenga, jeg sender som regel med et teppe, en av hundesengene elns når de reiser, men de klarer seg fint uten. Og de kan sove hvor som helst du ber de om i huset.

Det høres jo mer og mer ut som seperasjonsangt, som siri eveline også nevnte.

Og jeg ser ikke hvordan hunden deres plutselig klarer seg uten buret en dag,for det er jo målet som du skrev.

Et innestengt bur er ikke det samme som et innestengt rom, hvis du ser litt på tver om problemhunder og følger med så ser du huskyer som biter seg igjennom bur og gjerder fordi de blir stengt inne i for lite rom. Jeg vet om hunder som har klart å rive istykker bånn av buret, men når de fikk være i rommet ble de rolige.

Og alt du sier tyder på seperasjonsangt egentlig. Hun innser dere ikke er de rog får panikk for hun klarer seg ikke uten dere. Og buret er for dere enkleste løsningen fordi hun har lært at der skal hun sove og bare være, hun har ikke mulighet til å stresset opp og løpe rundt.

Og som du har skrevet ønsket dere å ha henne lsø når hun ble eldre, om hun sliter med seperasjonsangst nå, så vild et ikke bare automatisk løse seg når hun blir eldre/litt roligere. Hunden vil ikke automatisk skjønne at det er okay å være alene.

Min tantes hund er så ille at når hun går ut av rommet hyler og skriker bikkja heeelt til hun komemr tilbake, holde rbare still mens hun får mat og ev tur. Hun er så knyttet til sin eier at hun er slitsom å passe. Er en form for seperasjonsangt det også, det at vi andre er der bryr hun seg ikke om, hun vil bare til eieren sin.

Jeg tror jeg hadde blitt sliten om alle hundene fulgte etetr meg alle skritt jeg tok, den må lære seg å være i ro og slappe av. Iallefall liker jeg og min familie å ha det sånn.

[soelvd]

Jeg sa ikke at hun hadde prøvd alt heller At hun FØLER hun har gjort det og at hun faktisk HAR prøvd alt er forskjellen.

Mja, delvis riktig Vi føler vi har forsøkt mye - men alt har vi neppe forsøkt. Men vi har bedt om hjelp på valpekurs, vi har spurt andre hundemennesker om råd og hjelp, vi har lest og vi har lest.. Så vi prøver nå i det minste, at vi bare har valgt den enkleste løsningen vil jeg ikke ha på meg, for det har vi ikke.

[Anette]

Mja, delvis riktig Vi føler vi har forsøkt mye - men alt har vi neppe forsøkt. Men vi har bedt om hjelp på valpekurs, vi har spurt andre hundemennesker om råd og hjelp, vi har lest og vi har lest.. Så vi prøver nå i det minste, at vi bare har valgt den enkleste løsningen vil jeg ikke ha på meg, for det har vi ikke.

Kanskje det hadde vært en ide med hjelp fra noen kyndige da? Som kan hjelpe dere med å takle seperasjonsangsten, hjelpe til å trene den vekk, koble henne ut av tankegangen om at hjelp, de går jeg må bli desperat. Er jo mange hundeeksperter som hjelper til med slike ting, som ofte kan koste dere mindre enn å bytte ut inventar

[soelvd]

Med seng mente jeg hundesenga, jeg sender som regel med et teppe, en av hundesengene elns når de reiser, men de klarer seg fint uten. Og de kan sove hvor som helst du ber de om i huset.

Det høres jo mer og mer ut som seperasjonsangt, som siri eveline også nevnte.

Og jeg ser ikke hvordan hunden deres plutselig klarer seg uten buret en dag,for det er jo målet som du skrev.

Et innestengt bur er ikke det samme som et innestengt rom, hvis du ser litt på tver om problemhunder og følger med så ser du huskyer som biter seg igjennom bur og gjerder fordi de blir stengt inne i for lite rom. Jeg vet om hunder som har klart å rive istykker bånn av buret, men når de fikk være i rommet ble de rolige.

Og alt du sier tyder på seperasjonsangt egentlig. Hun innser dere ikke er de rog får panikk for hun klarer seg ikke uten dere. Og buret er for dere enkleste løsningen fordi hun har lært at der skal hun sove og bare være, hun har ikke mulighet til å stresset opp og løpe rundt.

Og som du har skrevet ønsket dere å ha henne lsø når hun ble eldre, om hun sliter med seperasjonsangst nå, så vild et ikke bare automatisk løse seg når hun blir eldre/litt roligere. Hunden vil ikke automatisk skjønne at det er okay å være alene.

Min tantes hund er så ille at når hun går ut av rommet hyler og skriker bikkja heeelt til hun komemr tilbake, holde rbare still mens hun får mat og ev tur. Hun er så knyttet til sin eier at hun er slitsom å passe. Er en form for seperasjonsangt det også, det at vi andre er der bryr hun seg ikke om, hun vil bare til eieren sin.

Jeg tror jeg hadde blitt sliten om alle hundene fulgte etetr meg alle skritt jeg tok, den må lære seg å være i ro og slappe av. Iallefall liker jeg og min familie å ha det sånn.

Helt enig, hun stresser veldig når hun er alene. Hun kan fint være på stuegulvet og leke, men der stopper det jo faktisk. jeg flytta meg nettopp fra en sofa til den andre, og hunden følger etter og legger seg på bena mine en meter unna.. Men hvor skriver jeg at vi ikke jobber med problemet? At vi ikke forsøker å finne en løsning? For det gjør vi! Men da kan du jo svare med på hvilken av følgende alternativer som er best:

1. Vi må, siden skole og jobb er begynt igjen bare reise fra henne i et rom der hun skriker, hyler og styrer veldig.

2. Vi setter henne i buret der hun faktisk sover hele tiden mens vi er på jobb og skole og heller bruker ettermiddagen på å jobbe med å være alene.

[Bananen]

Hvis du ikke liker kritikken som kommer (siden du forsvarer deg så mye), og forhåpentligvis har lest de evinnelig lange burdiskusjonene på sonen, finn et annet tre.

Jepp. Valpen min kan også finne på å smake litt på ledningene, sofaen, bordbeinet, veggen, muren og det som er. Han har bur, men det står kun åpent 24/7 med teppe over, så han har sin egne lille hule å gå til når han blir drittlei. Mine tidligere hunder har heller aldri vært i bur mens vi har sovet eller vært på jobb. Fordi vi nettopp har kunne forebygget at slike tulleproblemer oppstår.

Jeg tror rett og slett hunden din faktisk ikke har fått andre muligheter enn buret, jeg. Er den teit og begynner å tygge, rett i buret for å "forebygge". Eller at det bare har blitt en vane å ta hunden i buret, fordi den muligens kan spise opp huset. Og problemene har egentlig bare utartet seg deretter, fordi den ikke har fått andre valgmuligheter å gå etter.

Bur blir liksom en litt for lett løsning i mitt hodet. Jeg stod opp midt på natta for å sjekke hva valpen gjorde, jeg. For den minste lyd jeg hørte. Begynner han å smake på ting, må man stå opp for å forebygge eventuelle problemer.

Men ja, du gikk veeeldig fra å si at alt går fint i buret og at hunden sover hele dagen, til at hunden faktisk har separasjonsangst ... det var kanskje et lite problem, da? Kan det ha noe med saken å gjøre med buringen, tro?