Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeskole


Monica123

Recommended Posts

Hei kjære soniser :icon_redface:

Jeg har lyst til og gå noen kurs med min 2 år gamle collie og jeg snakket med Oslo hundeskole på standen dems på hundelivsmessa og de foreslo at vi skulle gå grunnkurs først..Det er helt greit for meg for jeg kan sikkert lære noe som ny hunde eier også :whistle:

Det jeg lurer på er om noen har erfaring med Nordisk hundeskole og Oslo hundeskole?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler ikke Oslo Hundeskole. Gikk der selv med forrige hunden og var ikke fornøyd. Mye rykk i bånd og sinte stemmer.

Fikk aldri innkalling på den hunden gitt. Ikke så rart i grunn..

Nordisk hundeskole har jeg ikke vært borti

Oslo hundeskole her i vestfold har trenerne også rykket mye i bånd, sinte stemmer og bedt om å filleriste hunden til en venninne fordi den ikke gitt pent i bånd. De trener også paralelt ved hvor jeg trener med gilabb og de har få pauser og er kjempemange på kursene hvorav vi er maks 6 og har masse ro mens vi har teori mens de står med hundene ute konstant.

Har hørt mye bedre om de i Oslo men jeg vet at jeg rører de ikke her, og det er vel unisone menningen av mine venner med hund også ettersom flere av de har erfart meningene og treningsmetodene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo hundeskole her i vestfold har trenerne også rykket mye i bånd, sinte stemmer og bedt om å filleriste hunden til en venninne fordi den ikke gitt pent i bånd. De trener også paralelt ved hvor jeg trener med gilabb og de har få pauser og er kjempemange på kursene hvorav vi er maks 6 og har masse ro mens vi har teori mens de står med hundene ute konstant.

Har hørt mye bedre om de i Oslo men jeg vet at jeg rører de ikke her, og det er vel unisone menningen av mine venner med hund også ettersom flere av de har erfart meningene og treningsmetodene.

Vi hadde pauser hvor hundene var i bil. Var i grunn fornøyd med akkurat det hehe. Å godt mulig de har gjort litt om her i Oslo. Er vel ca 3 år siden jeg gikk der så mye kan jo være forandret. Men etter min erfaring setter jeg ikke mine eller mine neste hunders bein innenfor

Oslo Hundeskole.

Jeg har funnet min type hundeskole så jeg blir nok der :whistle: Knall fornøyd nå ja :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er både fornøyd og ikke fornøyd :icon_redface:

Er som de andre sier her mye rykk og napp.. Er positive treningesmetoder, men ikke aaalt er positivt.

Jeg har trent der i 2 år nå og føler det vel er på tide å slutte der :whistle: hehe Grunnen til at jeg har trent der er pga de andre som jeg trener med. Har trent med dem siden jeg begynte. Instruktøren er jo flink, men han er jo en del av hundeskolen da.. (dette gjelder forresten Østfold)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo hundeskole har, som du ser, veldig variable erfaringer. Det avhenger nok en del av instruktør og nivå. Selv velger jeg hundeskoler som utelukkende tyr til positiv forsterkning, uavhengig av instruktør eller kurs.

Veldig fornøyd med HundeAkademiet og Familiehunden. Canis og Jar hundeskole er også flinke, de har jeg mindre (men god) erfaring med.

Nordisk hundeskole er veldig ny, men jeg lurer på om det ikke daglig leder var involvert i Norsk Hundeskole, som hadde "aktiv grensesetting" (også fysisk) som en del av slagordet sitt... liker det jeg leser om dem nå dog, så jeg vurderer å prøve et kurs der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må jo velge skole etter hva slags filosofi man har i grunnen. Om man er ute etter aktiv grensesetting som de så pent kaller det, så melder man seg ikke på kurs hos Canis, og er man ute etter pølsedilling, så melder man seg ikke på hos noen som ikke driver med det.

Er du klikkerfrelst, velger du skoler som har det som grunnfilosofi. Personlig synes jeg at man får en mye bedre kursopplevelse av instruktører som trur på metodene de lærer bort, ikke hos folk som mener at det egentlig bare er brukende til litt sirkustricks. Samme som at du ikke vil lære motsatte metoder om lederskap hos de som ikke har trua på den type metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med Oslo hundeskole er at det de ikke følger utelukkende èn filosofi. Man kan møte alt mulig om man velger å gå kurs der. Jeg har selv gått kurs der (jakthund og konkurranselydighetskurs ++), men er da kjempenøye med instruktørene. De flinkeste instruktørene der brukes ikke på valpekurs og grunnkurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har til nå gått kurs fire ulike steder. Det første kurset vi valgte var Oslo hundeskole, dette pga at det er geografisk nærme. Når jeg nå har noe å sammenligne med så velger jeg aldri det igjen, da drar jeg heller litt lenger. Det er dyrt og du får ingenting igjen for pengene. Liten til ingen progresjon og de kjører på med at man må ha et visst antall kurs før bronsemerke uansett progresjon. Det virker som om de holder tilbake hundens utvikling å trening fordi de vill at folk skal gå flere kurs, dessuten jukser de under bronsemerke testen. Jeg ser en del til dem fordi jeg handler hos dyrlegen deres. Freestyle triksene de øvde inn som et sjov under hundelivsmessa ble også lært inn på en uhensiktsmessig måte. Jeg gikk mine neste kurs på tøyen, jeg tror det var norsk hundetrener forbund eller noe. De hadde lært mye mer på valpe kurset enn det vi hadde. Det var mer øvelse med hunden og mindre tom prat. jEG HAR VERT FORNØYD MED ALLE ANDRE KURS ENN DET OSLO HUNDESKOLE HAR :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen :icon_redface:

Regnet med at det var ihvertfall noen som hadde noe og si om de forskjellige skolene..

Da blir det nok hverken Oslo hundeskole eller Nordisk hundeskole for min del da min collie er litt forsiktig av seg så feks røske i bånd og skrike til henne setter henne nok en del skritt tilbake noe jeg slettes ikke ønsker..Jeg vil gå på kurs for at hun skal få posetive erfaring med andre hunder,mennesker osv..Så lærer sikkert jeg mye og hunden får trent i tillegg..

Jeg skal sjekke ut de 2 andre hundeskolene som er blitt nevnt i denne tråden :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med Oslo hundeskole er at det de ikke følger utelukkende èn filosofi. Man kan møte alt mulig om man velger å gå kurs der. Jeg har selv gått kurs der (jakthund og konkurranselydighetskurs ++), men er da kjempenøye med instruktørene. De flinkeste instruktørene der brukes ikke på valpekurs og grunnkurs.

Det er dårlig hvis det stemmer. De påstår jo selv at de har de flinkeste instruktørene på valpekurs for at alle skal få en best mulig start... det var i hvert fall det vi fikk høre da vi gikk på valpekurs der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært på hundeleir med oslo hundeskole to år nå, og vil gjerne til sommeren igjen også. Jeg hadde nok ikke gått der mer om jeg ikke hadde vært fornøyd, men det er jeg. Jeg synes instruktørene er flinke, og jeg har værtfall lært masse. De bruker litt "nei" innimellom, men ikke så veldig mye akkuratt, så jeg synes ikke det er noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe erfaring med de? Hvordan fungerer kursene? Er det mer enn én instruktør?

Har ikke erfaring med selve kursene i Oslo, men jeg har vært på 2 (eller 3) foredrag med Tess Erngren (daglig leder, tror de bare er 2 der). Hun jobber endel i PolarZoo i Troms, så hun har vært endel i Nord-Norge.

Har i tillegg til foredrag brukt henne for å få hjelp til adferdsproblemer jeg hadde/har med Cairnen vår, og har bare positive ting å si om Tess. Ok priser, og god oppfølging i ettertid.

Og det trekker ikke ned at dama er superpositiv og hyggelig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...