Hemmeligheter her og hemmeligheter der!

[Djervekvinnen]

For noen er det viktigst å være best, ha de beste hundene og være mest lykkelig og suksessfull. (ja er det ikke sånn i samfunnet generellt?) Ihvertfall fremstilles som det. Rakke ned på andre for å fremstå som bedre, er helt idiotisk. Jeg har hørt så mye rart opp igjennom, og møtt ulike folk som vil fremstilles som best."alle valpene i kullet som måtte avlives, var pga dårlige eiere" "Nei den mentaltesten som gikk dårlig var jo en idiotdommer som dømte og han hadde jo ikke peeeiling!" det samme på utstilling, dommeren trakk ned på hunden pga noe, men neida det var dommeren som var helt tåpelig og amatør, for den hunden min hadde alldeles ikke noen feil! så det såh! (ja ved å se og høre på personen så skjønner man tegninga )

Spør man konkret om noe, er det utrolig hvor mye tråkking rundt i grøten det blir, og bortforklaringen og ufarligjøring og snakk som ender opp med at man egentlig ikke får svar på det man spør om..

Jeg klarer heldigvis å skille ut endel type mennesker, og skjønne når det er noenlunde seriøst eller ikke.. Men desverre er det ikke alle som er like flink til det, og som stoler på det folk sier.. Men noen igjen er jo aaalt for gode og kan overbevise selv den mest erfarne..

Heldigvis er det fleste folk orntlige, ærlige folk da

[Siri]

Mange av oss som gjerne vil vite de ærlige resultatene om helse og mentaltitet, er vi som gjør at dere som er oppdrettere kan drive oppdrett. Nemlig valpekjøpere. Uten oss, hadde dere sitti igjen med mer hunder enn dere kunne ha antakelig, eller ikke drevet oppdrett overhode.

*Fundere på hvor Nirm ville fått hunder fra om det ikke var for oppdretterne... * Beklager, Nirm, men det blir litt hysteria av det du skriver også.

Jeg kjenner til såkalte "seriøse" oppdrettere jeg (som stadig blir stemplet som superseriøse her inne også), men den oppfatningen deles ikke alltid av andre - det er ikke alltid det er samsvar mellom liv og lære, selv ikke hos de seriøse. SÅ det store spørmålet er vel: HVEM skal man høre på ? Jeg velger å ikke høre på andres prat - fordi det stemmer sjelden med MIN oppfattelse av virkeligheten.

[pippin]

Det er så typisk at "vi" blir dratt inn som uvitende fordi vi som aldri har drevet med oppdrett ikke har peiling på noen som helst måte Nei vi har kanskje ikke helt peiling, men vi vil da gjerne vite alt om oppdrettern og dyra h*ns uansett vel? Vi leter like hardt etter friske dyr vi også selv om vi ikke nødvendigvis skal avle på de? Og jungeltelegrafen forsvinner vel aldri i slike miljøer, men da kan man jo like godt være ærlig og beskrive situasjonen slik den er i virkeligheten (på hjemmesiden hvis en har det), istede for å la folk gå rundt å spre rykter/tro hva de vil.

Nei mye bra å lese her og er enig i at ærlighet varer lengst!

[Nirm]

*Fundere på hvor Nirm ville fått hunder fra om det ikke var for oppdretterne... * Beklager, Nirm, men det blir litt hysteria av det du skriver også.

Jeg kjenner til såkalte "seriøse" oppdrettere jeg (som stadig blir stemplet som superseriøse her inne også), men den oppfatningen deles ikke alltid av andre - det er ikke alltid det er samsvar mellom liv og lære, selv ikke hos de seriøse. SÅ det store spørmålet er vel: HVEM skal man høre på ? Jeg velger å ikke høre på andres prat - fordi det stemmer sjelden med MIN oppfattelse av virkeligheten.

Hysteri? Det er bare eksempler jeg selv har erfart når jeg har ringt/mailet rundt på kull. Det som fortelles i mail eller på telefon, stemmer ikke alltid overens med virkeligheten. Men det er nok bare jeg som er litt tett i pappen sikkert... Skjønner at jeg kommer til å øke mine kunnskaper an mass når det gjelder oppdrett, bare jeg får ei tispe til å trøkke ut noen valper på stuegulvet mitt. For man er vel oppdretter bare man har hatt et kull vel?

Det er så typisk at "vi" blir dratt inn som uvitende fordi vi som aldri har drevet med oppdrett ikke har peiling på noen som helst måte Nei vi har kanskje ikke helt peiling, men vi vil da gjerne vite alt om oppdrettern og dyra h*ns uansett vel?

Lån deg ei tispe og få hu til å trykke ut noen valper hjemme hos deg. Og vips så har du masse peil på oppdrett.

[Guest 2ne]

Tja.. Jeg er litt ambivalent her, kjenner jeg. På den ene siden så syns jeg at det er greit med all informasjon jeg kan få, på den andre siden skulle jeg jo helst sett at det var korrekt informasjon jeg får, liksom. Den går litt begge veier den siste der - det er ingen tvil om at enhver er sin egen stygging nærmest, og det er heller ingen tvil om at folk liker å sladre enten de veit hva de snakker om eller ei.

Det er ingen tvil om at det er en del hemmelighetskremmeri - og sorry, jeg er ikke så naiv at jeg tror at det er enestående for belgeren (les: jeg VET det ikke er det). Når f.eks Emma (groenendaelen, ikke hun med berner) fikk keratitt, så var det ingen som hadde hørt om kreatitt noen gang.. Merkelig det der, for jeg har funnet en del med keratitt jeg. Bare for å ha tatt et eksempel, liksom..

At folk ikke vil legge ut MH eller FA-resultater.. Nå har jeg vært mer enn gjennomsnittelig opptatt av det en stund, og når jeg hører hvordan folk prater, så kan jeg forstå det jeg. Hadde det ikke vært for at jeg var så svær i kjeften sjøl, så hadde jeg kanskje revurdert å legge ut MH'en til f.eks Norrisen (straffa for å prate høyt om ting man er engasjert i, det), for folk har det med å tolke både skjema og video sånn at det passer deres egen oppfattelse av hunden. Samtidig så veit man jo at en test ikke sier alt - en hund kan ha gått en knallbra MH på papiret, det betyr ikke nødvendigvis at den er så bra som det ser ut som allikevel, og omvendt - flere bra arbeidshunder jeg veit om (med resultater) har gått "halvlunkne" MH'er. Men det er farlig å si det høyt også, for da lurer folk på hva poenget med MH er (og det gidder jeg ikke å diskutere akkurat nå).

Dette med helse.. Hva er "å avle på kløe" egentlig? Eller epilepsi, for den saks skyld. Det finnes epilepsi på Nora sine linjer, f.eks, hun har en tante med EP, og en grandtante (altså kullsøster av hennes bestemor) som har EP. Avler jeg på EP om jeg har et kull på henne da? HUN har jo ikke EP, foreldrene hennes har ikke EP, kullsøsken har ikke EP, og så vidt jeg veit så har ingen halvsøsken EP heller.. Hvor mye sjukdom må det være på linjene før man kan påstå at man avler på "sånne sjukdommer"?

Og når jeg førstes er i gang, hva er "sjukdommer"? Søker man på "innbilt drektighet" her på forumet, så ser det ut til at DET er en sykdom, det er ikke måte på hvor problematisk det er for folk flest (og nei, med det mener jeg IKKE at det ikke finnes tisper som er så hormonelle at innbilthet faktisk er et problem - men det er ****** mange av de her på forumet, eller?), og det har vært reaksjoner på at jeg har skrevet at Dina har innbilt - "og henne har dere avlet på? Du er klar over at det er arvelig?", sant.. Sikkert, tenker jeg, det er så vidt jeg veit ingen av døtrene hennes som er spesielt innbilte (jeg har dog ikke spurt hannhundeierene ), og selv med Dina så er det en tilstand som varer i toppen en uke, to ganger i året.. Skjønner at det kan være et problem, det er jo tross alt bare 50 uker igjen av året hun ikke er innbilt på da (innbilt er IKKE det samme som hormonell, for det er hun litt mer enn 2 uker i året - heldigvis).

Noe sjukdom er det på ALLE linjer, og selv om jeg skulle ønske at folk var 100 % ærlig om hva de har avlet frem, så er jeg enig med Gråtass - at en valpekjøper sier at hunden feiler si eller så, betyr ikke at den faktisk feiler det - og jo, det har vi sett flere ganger. Fader at jeg ikke husker hva en valpekjøper påsto at hunden hadde fått for slags diagnose på øynene da, det var ihvertfall noe som bare kan oppstå i livmoren.. På øynene, liksom. Det sier seg selv da at man ikke publiserer den slags diagnoser?

Samtidig så veit man at det finnes oppdrettere som nekter for at de har produsert noe sjukt noe ever, og sånt tror ikke jeg noe på jeg.. Da i såfall har ikke oppdretteren hatt noe kull enda (jeg f.eks har aldri produsert noe sjukt ever ).

Jeg veit ikke helt hva jeg vil frem til, jeg. Joda, i en perfekt verden så er alle ærlige - og da mener jeg ALLE, også valpekjøperene, de er ikke nødvendigvis snøhvite sannhetsforkjempere de heller - sånn at det var lett å få oversikt over hva som finnes på hvilke linjer, sånn at man slipper å doble noe.. Men vi lever ikke i en perfekt verden, dessverre..

[Carina]

Jeg kjenner jeg blir litt provosert at man blir kalt hysterisk jeg? I tillegg setter jeg ikke pris på uvitenhetsstempelet bare fordi et par av dere har hatt ett helt kull i motsetning til "oss" andre. Det er faktisk ikke hysterisk å ønske å få vite om eventuell slekt av hunder du vurderer å kjøpe valp etter er avlivet fordi de er nervøse for alt og alle, at de sliter sånn med kløe at de må medisineres og legges til rette for osv osv. Det er godt mulig det er forskjellene i rasemiljøene som gjør at noen opplever dette som et større problem enn andre, men på min(e) rase® er det veldig vanlig å overdrive hundenes mentale egenskaper til å være mye mer positive enn de faktisk er. I tillegg kvier folk seg for å helseteste, fordi de mener det er unødvendig - eller var det kanskje heller det at de er redde for å finne noe på disse "fantastiske" hundene sine som gjør at de ikke kan tjene like mye penger på dem lenger? Hvis man er genuint opptatt av rasens og hundenes beste, så må en vel vite at man kan umulig tjene den/dem på noe vis å tie stilt om negative sider med hundene?

Et konkret eksempel: En oppdretter får tilbake en valp pga mentalitet, men skylder offentlig på valpekjøper og mener at hunden bare er litt uoppdragen. Litt senere blir plutselig denne valpen avlivet nettopp fordi den faktisk ikke var helt god i hodet likevel, men dette ties helt ned og hunden snakkes ikke mer om.

Hysteri, hvor?

[Wildah]

Det blir ofte fem høner av en fjær, noe som kanskje er grunnen til at folk ikke ønsker å offentliggjøre alt til enhver tid. Jeg personlig føler ikke at jeg har noe å skjule, derfor er jeg også åpen om det jeg har. Men andre kan jo se det på en annen måte.

Det er helt sant! Nå driver ikke jeg oppdrett, men legger likevel ut mye rart om hunden min, så får folk heller tolke det som de vil. Ofte får man jo morsomme resultater, som feks en historie jeg nylig fikk høre, hvor en fjær hadde blitt til en hel kyllingfarm.

Det går nemlig rykter om at en oppdretter har avlivet ene hunden sin, men samme hunden har jeg virkelig hilst på flere ganger i det siste. Begynner jo å lure på om jeg ser spøkelser, eller hva?

[Fjollebolle]

Problemet med jungeltelegrafen er vel å sortere ut hva som er sant.. og ikke minst hvorfor folk sier ting. De siste dagene har jeg hørt om et par hunder som visstnok har EP ifølge ryktene, noe som har kommet som en stor overraskelse overfor eierne (som aldri har sett et anfall). Jeg har hørt om hund A i et kull som er blitt avlivet, og når det viste seg at den levde i beste velgående så måtte det jo være hund B (som også lever i beste velgående). Jeg syns tidvis jungeltelegrafen minner mer om hviskeleken enn noe annet, kanskje folk skulle være flinkere til å spørre oppdretterne direkte? Det kan jo være man faktisk får et ærlig svar selv om ikke alt står publisert offentlig.

For min del legger jeg ut det meste om mine hunder, men så mye skit som det faktisk er i hundemiljøet til tider forstår jeg faktisk at ikke alle vil dette og heller tar det om de får direkte spørsmål.

*edit: Som jeg sier, enten er det en spøkelseshund, eller så er vedkommende jækla flink i photoshop siden det kom nye bilder etter hunden var avlivet x)

[Raksha]

Mye av problemet med jungeltelegrafen hadde vel blitt unngått om mange oppdrettere var mer åpne om ting. Da kan man gå inn og sjekke fakta selv.

[armagnac]

Har selv fått vite en del i etterkant av hundekjøpet mitt. Noe ville jeg satt pris på å vite før jeg kjøpte meg hund...

[Argyr]

Dette med helse.. Hva er "å avle på kløe" egentlig? Eller epilepsi, for den saks skyld. Det finnes epilepsi på Nora sine linjer, f.eks, hun har en tante med EP, og en grandtante (altså kullsøster av hennes bestemor) som har EP. Avler jeg på EP om jeg har et kull på henne da? HUN har jo ikke EP, foreldrene hennes har ikke EP, kullsøsken har ikke EP, og så vidt jeg veit så har ingen halvsøsken EP heller.. Hvor mye sjukdom må det være på linjene før man kan påstå at man avler på "sånne sjukdommer"?

Dette gjelder på en måte kjernen i diskusjonen - du mener du ikke avler på epilepsi, andre kan mene du gjør det. Men nøkkelen her er åpenheten - å si hva som ligger på linjene som man vet om, men som man velger å se bort ifra enten fordi det er en bagatell eller fordi man mener det ikke er stor fare for at valpene skal få det. Problemet er jo det at det IKKE opplyses om, og når oppdrettere da gjør vurderinger som er helt innihampen idiotiske, f.eks. å få for seg at si og så ikke ER arvelig, derfor er det greit og vi trenger heller ikke si noe om det til noen - så står plutselig kjøperen med en syk hund.

Jeg er faktisk så arrogant at jeg mener å inneha mer kunnskap om helse og arv enn en hel del oppdrettere. Det ville ikke falle meg inn å kjøpe min første valp av en rase for å avle på den, og det er sånn en del starter, stamtispa er deres første hund av rasen. Og da tar jeg meg den frihet å tenke at det handler mer om å drive oppdrett enn å ivareta rasen. Akkurat det samme skjer gang på gang når man tar inn importer med "god stamtavle" - det er sjelden man hører om importer som viser seg å ikke være gode nok, eller valper oppdretter selv beholder for den del.

Hvis all sykdom ble opplyst om, så ville jeg selv gått gjennom og sett om jeg synes risikoen for sykdom var for stor eller ikke, at den terskelen er annerledes hos meg enn andre er jeg godt klar over, det er ikke poenget. Jeg hadde sluppet å ty til jungeltelegrafen og fått servert en blanding av fakta og ryktesuppe, fordi jeg ganske enkelt spurt oppdretter og forventet et ærlig svar.

Poenget er at jeg ikke kan gjøre det, fordi oppdretterne holder så godt kjeft de bare kan og stritter imot både undersøkelse og offentliggjøring av helsestatus og er aller mest opptatt av sitt gode navn og rykte.

Sånn som situasjonen er nå må det jo nesten være farlig å være ærlig oppdretter, for du er ikke den eneste som har avlet på de og de linjene og om du går ut med at det ligger sykdom der så blir jo de andre forbanna fordi du "ødelegger oppdrettet deres". Vil tro man kan slite litt med å låne avlshanner også, det kunne jo finne på å bli syke valper og det tjener ikke avlshannens karriere å fedre et kull hos noen som er så ærlige.

Grunnen til at jeg ikke er oppdretter er ikke fordi jeg vet for lite, heller motsatt (jepp, fortsatt arrogant). Jeg har ikke kapasitet til å ha huset fullt av hunder, penger til å helseundersøke alt osv. Jeg kan nemlig ikke helt se for meg at hver eneste hund innkjøpt til avl ville være egnet, dermed ville det blitt noen forgjeves dyre importer og mye penger (som jeg ikke har) ut vinduet. Dog, får jeg en bra hund i fanget (med alt det innebærer) så kunne jeg funnet på å avle på DEN hunden, fordi det er riktig og ikke for å mele min egen kake på den ene eller den andre måten.

[Debbie]

Dette er ett hett tema, og det finnes masse løgn og fanteri der ute, men blant mange rykter finnes det som oftest også en god del sannheter..

Jeg har syk hund, det er selvfølgelig min skyld, og bare hos min hund- for det finnes ikke på linjene, hvertfall ikke på disse linjene osv... Kan ikke oppdretteren heller bare støtte enn, og si dette var trist, men takk for opplysningen. Istedetfor å bli skjelt ut for å være ærlig med hundens sykdom..

[Fjollebolle]

Mye av problemet med jungeltelegrafen hadde vel blitt unngått om mange oppdrettere var mer åpne om ting. Da kan man gå inn og sjekke fakta selv.

For min del betyr ikke nødvendigvis det å være åpen om ting å legge alt ut på hjemmesiden (selv om jeg gjør det selv som eier, og det kanskje gjør det lettere å søke opp ting). Det går an å være åpen ved å svare når folk spør om ting, være ærlig overfor tispeeier og å være ærlig overfor valpekjøpere. Man kan jo lure på hva folk gjorde før vi hadde internett..

[Margrete]

Har selv fått vite en del i etterkant av hundekjøpet mitt. Noe ville jeg satt pris på å vite før jeg kjøpte meg hund...

Du er ikke alene... Hadde jeg vist en del om en hund jeg fikk meg, så hadde jeg ALDRI hentet den! Der var det ikke bare oppdretter som sviktet grovt, men også kjentfolk. For de ville ikke fare med sladder. Vel ingen røyk uten ild... Dette ble holdt skjult, både på direkte/indirekte spørsmål. Først når jeg satt å gråt etter en episode for mye, kunne de jeg hadde snakket med hele veien fortelle meg enkelte ting.

Nei det handler ikke om Uta, Asti, Faro eller Quando

[tulip]

Lille gullulven "min" har idag blitt henvist til NVH da han har rundt hjerte og forstørret aorta. Han er bare 5 mndr, og plages ikke, og det ble faktisk oppdaget ved en tilfeldighet.

Jeg vet oppdretter var særs opptatt av hjertetilstanden i rasen da h*n søkte etter hannhund. Den ene h*n forkastet døde faktisk uka etter at h*n sa nei til ham.. Vel, h*n fikk vite IDAG av sin tispes oppdretter at mora hennes døde av aortautposning samt fortynnet hjertevegg rundt samme tia som kullet ble født! Og hennes mor før der igjen har samme sykdom, men lever fortsatt. Tispeoppdretteren ville ikke fortelle oppdretter noe, for h*n var under press fra hannhundeiere oppdretter var i kontakt med...

Vel, oppdretter av valpene sitter jo kjempefortvila igjen, blitt løyet til av sin egen oppdretter, og det viser seg at det er snusk på hannhundsia også! (oppdretter/eier der nekter, men vetjournaler på slekta lyger ikke) Valpekjøper har tatt det hele med stor fatning, forsikringa dekker foreløbig det meste, og skulle det gå sånn at valpen ikke kan brukes som tiltenkt, så blir det kosehund istedet. Alle valpene skal nå sjekkes, på oppdretters bekostning, og h*n vil heve kjøp/kompansere for ev syke valper. Men om h*n noen gang har kull igjen er mer usikkert... Noe som er synd, for h*n har i utgangspunktet gode rasekunnskaper, er dyktig hundemenneske og kunne faktisk tilføre rasen noe. Men det hjelper jo ikke når folk lyger h*n rett opp i ansiktet! Og ryktene kommer jo til å flomme rundt h*n nå, siden h*n har avlet et sykt kull.. Fordi hun er ærlig og har kontaktet de andre kjøperne i kullet... Hadde h*n hatt rett info om sin egen tispes linjer, ville den ikke blitt avlet på, og nå gjør h*n sitt beste for å rette opp noe som kunne vært unngått..

[Guest 2ne]

Dette gjelder på en måte kjernen i diskusjonen - du mener du ikke avler på epilepsi, andre kan mene du gjør det. Men nøkkelen her er åpenheten - å si hva som ligger på linjene som man vet om, men som man velger å se bort ifra enten fordi det er en bagatell eller fordi man mener det ikke er stor fare for at valpene skal få det. Problemet er jo det at det IKKE opplyses om, og når oppdrettere da gjør vurderinger som er helt innihampen idiotiske, f.eks. å få for seg at si og så ikke ER arvelig, derfor er det greit og vi trenger heller ikke si noe om det til noen - så står plutselig kjøperen med en syk hund.

Okay, jeg er langt på vei enig med deg, MEN.. HVIS! det skulle være sånn at jeg bestemmer meg for å ha et kull på Nora, så er det jo fordi jeg anser at risikoen for at hun skal få avkom med epilepsi som svært liten, sant? Men det kan jeg ikke si til valpekjøperene, for da fører jeg de bak lyset? Og hvis jeg sier at det er epilepsi på linjene, så avler jeg selvsagt "syke hunder"?

For min del betyr ikke nødvendigvis det å være åpen om ting å legge alt ut på hjemmesiden (selv om jeg gjør det selv som eier, og det kanskje gjør det lettere å søke opp ting). Det går an å være åpen ved å svare når folk spør om ting, være ærlig overfor tispeeier og å være ærlig overfor valpekjøpere. Man kan jo lure på hva folk gjorde før vi hadde internett..

Folk jugde og sladra før i tiden også, men nå i dag er det enklere å sjekke fakta - via ymse registre og google, f.eks. Men en ting lurer jeg på, hvorfor kan man ikke skrive om ting på hjemmesiden sin om det allikevel er noe man er åpen om HVIS man spør?

- Og nei, JEG sikter ikke til noen spesiel oppdretter eller episode eller whatever nå..

[Wildah]

Okay, jeg er langt på vei enig med deg, MEN.. HVIS! det skulle være sånn at jeg bestemmer meg for å ha et kull på Nora, så er det jo fordi jeg anser at risikoen for at hun skal få avkom med epilepsi som svært liten, sant? Men det kan jeg ikke si til valpekjøperene, for da fører jeg de bak lyset? Og hvis jeg sier at det er epilepsi på linjene, så avler jeg selvsagt "syke hunder"?

Synes det er et fryktelig vanskelig tema. Feks på gronnis skal det godt gjøres å finne en groenendael uten "EP-linjer." Problemet er at de fleste ikke fokuserer på det når de informerer om sine valpekull. Og om man da kommer og legger ut sånn informasjon i forbindelse med parring, så vil trolig enkelte valpekjøpere rygge... Har ikke satt meg inn i situasjonen på terv, men synes ikke Noras linjer virker spesielt ille? Selv har jeg takket nei til valper fra kombinasjon hvor søsken av en av foreldrene har blitt avlivet pga EP, men de oppdretterne syntes tydligvis at det var helt greit å avle på. Og det er en stor og kjent kennel.

[Guest 2ne]

Synes det er et fryktelig vanskelig tema. Feks på gronnis skal det godt gjøres å finne en groenendael uten "EP-linjer." Problemet er at de fleste ikke fokuserer på det når de informerer om sine valpekull. Og om man da kommer og legger ut sånn informasjon i forbindelse med parring, så vil trolig enkelte valpekjøpere rygge... Har ikke satt meg inn i situasjonen på terv, men synes ikke Noras linjer virker spesielt ille? Selv har jeg takket nei til valper fra kombinasjon hvor søsken av en av foreldrene har blitt avlivet pga EP, men de oppdretterne syntes tydligvis at det var helt greit å avle på. Og det er en stor og kjent kennel.

Blir vel farlig å svare her nå, hva legger du i "ikke så ille"? Det er så vidt jeg veit ingen av disse tispene som er avlivet pga EP, den ene står på medisiner, den andre slutta å ha anfall da den flytta ut av en flokk og ble alene-hund - og da går jeg ut fra at infoen vi har er forholdsvis oppdatert. Har det noe å si? EP er vel EP, enten den er i mild form eller ikke? Arvelig er det vel uansett?

[Gjest]

Lille gullulven "min" har idag blitt henvist til NVH da han har rundt hjerte og forstørret aorta. Han er bare 5 mndr, og plages ikke, og det ble faktisk oppdaget ved en tilfeldighet.

Jeg vet oppdretter var særs opptatt av hjertetilstanden i rasen da h*n søkte etter hannhund. Den ene h*n forkastet døde faktisk uka etter at h*n sa nei til ham.. Vel, h*n fikk vite IDAG av sin tispes oppdretter at mora hennes døde av aortautposning samt fortynnet hjertevegg rundt samme tia som kullet ble født! Og hennes mor før der igjen har samme sykdom, men lever fortsatt. Tispeoppdretteren ville ikke fortelle oppdretter noe, for h*n var under press fra hannhundeiere oppdretter var i kontakt med...

Vel, oppdretter av valpene sitter jo kjempefortvila igjen, blitt løyet til av sin egen oppdretter, og det viser seg at det er snusk på hannhundsia også! (oppdretter/eier der nekter, men vetjournaler på slekta lyger ikke) Valpekjøper har tatt det hele med stor fatning, forsikringa dekker foreløbig det meste, og skulle det gå sånn at valpen ikke kan brukes som tiltenkt, så blir det kosehund istedet. Alle valpene skal nå sjekkes, på oppdretters bekostning, og h*n vil heve kjøp/kompansere for ev syke valper. Men om h*n noen gang har kull igjen er mer usikkert... Noe som er synd, for h*n har i utgangspunktet gode rasekunnskaper, er dyktig hundemenneske og kunne faktisk tilføre rasen noe. Men det hjelper jo ikke når folk lyger h*n rett opp i ansiktet! Og ryktene kommer jo til å flomme rundt h*n nå, siden h*n har avlet et sykt kull.. Fordi hun er ærlig og har kontaktet de andre kjøperne i kullet... Hadde h*n hatt rett info om sin egen tispes linjer, ville den ikke blitt avlet på, og nå gjør h*n sitt beste for å rette opp noe som kunne vært unngått..

Trist

Litt OT

Man blir jo litt nysgjerrig av å lese om alt dere vet om disse fantastiske sonen oppdretterne. Lurer på om det dreier seg om mange forskjellige eller en og samme? Jeg vet om 'noe' hos en, men faktisk syntes jeg 'unnskyldningen / forklaringen' er god nok og helheten er bra nok uansett

Ellers skulle jeg så gjerne avlet på Ellie for hun har mange gode egenskaper som er bedre enn gjennomsnittet i rasen, men nei ikke når hun er såpass sensitiv og har sep angst. Av og til litt vondt å være fornuftig...

[Wildah]

Blir vel farlig å svare her nå, hva legger du i "ikke så ille"? Det er så vidt jeg veit ingen av disse tispene som er avlivet pga EP, den ene står på medisiner, den andre slutta å ha anfall da den flytta ut av en flokk og ble alene-hund - og da går jeg ut fra at infoen vi har er forholdsvis oppdatert. Har det noe å si? EP er vel EP, enten den er i mild form eller ikke? Arvelig er det vel uansett?

Nei, jeg tenkte bare i forhold til det jeg ser på gronniser. Der er det jo linjer/hunder som har gitt EP i omtrent de fleste stamtavler. Tror det skal godt gjøres å finne en gronnis som ikke har en grandtante, tippoldefar eller lignende som har gitt EP enten i avkom eller barnebarn. Og det avles jo på gronniser som har EP-tilfeller veldig tett i slekten. Sånn sett synes jeg ikke Noras linjer virker ille, men nå vet jeg ikke hvordan situasjonen på terv er. At EP er en drittsykdom er jeg uansett enig i. Jeg snakket ikke om sykdommens form, men tilfeller. (japp, formulerer meg klønete i dag også )

[Argyr]

Okay, jeg er langt på vei enig med deg, MEN.. HVIS! det skulle være sånn at jeg bestemmer meg for å ha et kull på Nora, så er det jo fordi jeg anser at risikoen for at hun skal få avkom med epilepsi som svært liten, sant? Men det kan jeg ikke si til valpekjøperene, for da fører jeg de bak lyset? Og hvis jeg sier at det er epilepsi på linjene, så avler jeg selvsagt "syke hunder"?

Nei til det første ihvertfall. Å opplyse om sykdom som ligger på linjene og forklare hvordan man tenker er det stikk motsatte av å føre noen bak lyset. DU anser risikoen for å være liten, det er DIN mening. Så får jo valpekjøperne spørre videre da, hvis de vil vite hvor mange individer det er snakk om osv. Og da risikerer man jo at de kjøper andre steder fordi de andre oppdretterne ikke sier sånt, men det er en annen sak. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke ville rygget unna hvis jeg oppfattet oppdretteren som seriøs og over gjennomsnittet opptatt av rasens ve og vel - det reflekteres jo gjerne i mer enn de fakta man får, som hvilke helseundersøkelser og prøver som er gjort. Jeg blir skuffet jeg, når jeg spør om hva slags sykdom som finnes på linjene og jeg får til svar "ingen såvidt jeg vet".

Om du avler på syke hunder hvis du avler på Nora er jeg ikke kvalifisert til å uttale meg om. Jeg aner ikke hva forekomsten på rasen er i forhold til hennes linjer og eventueltl hannhunds linjer. Det jeg vet er at alle linjer har syke individer, men for å forholde seg fornuftig til hva man skal og ikke skal avle på (og kjøpe) trenger man fakta, og det er det mangel på.

- Og nei, JEG sikter ikke til noen spesiel oppdretter eller episode eller whatever nå..

Den var ikke til meg, men følte for å si det - ikke jeg heller. Dessverre får en nesten si, jeg har inntrykk av at dette er et veldig globalt problem.

[Wildah]

Nei til det første ihvertfall. Å opplyse om sykdom som ligger på linjene og forklare hvordan man tenker er det stikk motsatte av å føre noen bak lyset. DU anser risikoen for å være liten, det er DIN mening. Så får jo valpekjøperne spørre videre da, hvis de vil vite hvor mange individer det er snakk om osv. Og da risikerer man jo at de kjøper andre steder fordi de andre oppdretterne ikke sier sånt, men det er en annen sak. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke ville rygget unna hvis jeg oppfattet oppdretteren som seriøs og over gjennomsnittet opptatt av rasens ve og vel - det reflekteres jo gjerne i mer enn de fakta man får, som hvilke helseundersøkelser og prøver som er gjort. Jeg blir skuffet jeg, når jeg spør om hva slags sykdom som finnes på linjene og jeg får til svar "ingen såvidt jeg vet".

Om du avler på syke hunder hvis du avler på Nora er jeg ikke kvalifisert til å uttale meg om. Jeg aner ikke hva forekomsten på rasen er i forhold til hennes linjer og eventueltl hannhunds linjer. Det jeg vet er at alle linjer har syke individer, men for å forholde seg fornuftig til hva man skal og ikke skal avle på (og kjøpe) trenger man fakta, og det er det mangel på.

Der ja, du sa det så mye bedre enn meg

[Guest Gråtass]

Jeg kjenner at denne debatten gir meg en veldig svart/hvit følelse. Nå har de aller fleste oppdrettere en eller annen gang vært valpekjøpere også, så det er vel litt naivt og ensidig å anta at "oppdrettere" som gruppe er personer som har skaffet seg en hund, de vilkårlig har avlet på, eller?

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den påstanden om at alle oppdrettere er drittale løgnere som ikke ønsker rasens beste. Min påstand er at de aller fleste oppdrettere er veldig ærlige om det de vet og det man spør dem om. Jeg derimot syns det er vanskelig å si at alle valpekjøpere er det samme. Jeg vet om mange valpekjøpere som unnlater å informere oppdretteren sin om sykdommer på hunden, enten de er arvelige eller ikke. Noe som ikke bedrer oversiktsbildet på rasen nevneverdig. Jeg syns også mange blåser enkelte ting helt ut av proposjoner.

Jeg har en tispe som jeg har intensjoner om å avle på fordi hun har masse egenskaper jeg mener at rasen trenger i fremtiden. Moren hennes har ca 15 avkom fra tre kull av forskjellige kombinasjoner. I min tispe sitt kull, så har en kullsøster antageligvis idiopatisk epilepsi. Ingenting er bekreftet, men man antar at det er en stressutløst form for epilepsi, da hun ikke går i kramper, men blokkerer i hodet, i tillegg har hun kløe som er stressrelatert. Denne hunden er kjørt skyhøyt opp i forventning og stress på ball som motivasjon siden hun var 8 uker. Jeg syns de 14 andre avkommene sin adferd og helse er mer vesentlig en denne ene, men det er denne ene hunden folk (valpespekulanter, soniser, sladrekjerringer, u name it) kommer til å være opptatt av..

[Argyr]

Jeg kjenner at denne debatten gir meg en veldig svart/hvit følelse. Nå har de aller fleste oppdrettere en eller annen gang vært valpekjøpere også, så det er vel litt naivt og ensidig å anta at "oppdrettere" som gruppe er personer som har skaffet seg en hund, de vilkårlig har avlet på, eller?

Det blir ikke like svart-hvitt hvis du lar være å lese "alle" overalt.

[Guest 2ne]

Nei, jeg tenkte bare i forhold til det jeg ser på gronniser. Der er det jo linjer/hunder som har gitt EP i omtrent de fleste stamtavler. Tror det skal godt gjøres å finne en gronnis som ikke har en grandtante, tippoldefar eller lignende som har gitt EP enten i avkom eller barnebarn. Og det avles jo på gronniser som har EP-tilfeller veldig tett i slekten. Sånn sett synes jeg ikke Noras linjer virker ille, men nå vet jeg ikke hvordan situasjonen på terv er. At EP er en drittsykdom er jeg uansett enig i. Jeg snakket ikke om sykdommens form, men tilfeller. (japp, formulerer meg klønete i dag også )

Nei, jeg er ikke sikker selv på hvordan forekomsten av EP er på terv i forhold til groenendael, men om det du sier er sant, at det knapt finnes groenendael uten EP på stamtavla, så er det utrolig leit - også fordi at groenendael i følge de siste statestikkene har høyest forekomst av øyesykdommer (i Norge, ihvertfall). Jeg håper at det ikke er tilfelle..

Nei til det første ihvertfall. Å opplyse om sykdom som ligger på linjene og forklare hvordan man tenker er det stikk motsatte av å føre noen bak lyset. DU anser risikoen for å være liten, det er DIN mening. Så får jo valpekjøperne spørre videre da, hvis de vil vite hvor mange individer det er snakk om osv. Og da risikerer man jo at de kjøper andre steder fordi de andre oppdretterne ikke sier sånt, men det er en annen sak. Jeg vet ihvertfall at jeg ikke ville rygget unna hvis jeg oppfattet oppdretteren som seriøs og over gjennomsnittet opptatt av rasens ve og vel - det reflekteres jo gjerne i mer enn de fakta man får, som hvilke helseundersøkelser og prøver som er gjort. Jeg blir skuffet jeg, når jeg spør om hva slags sykdom som finnes på linjene og jeg får til svar "ingen såvidt jeg vet".

Nå anser jeg ikke den gjennomsnittelige hundesonen-bruker som en gjennomsnittelig valpekjøper - det er ikke sånn jeg har opplevd valpekjøpere i "den virkelige verden". Der tror de enten at oppdrettere er guder som kan og veit alt og tar alt de sier for god fisk - hvilket ville vært synd OM jeg på fabelkullet mitt fortalte at jeg syns sannsynligheten for EP er så liten at det er verdt risken. Eller så tror de at oppdrettere er folk som bare er interessert i å tjene penger (åh, vent.. Ok, litt som den gjennomsnittelige sonenbruker, altså) uten å bry seg større om hva de selger til folk.. Det er dog ikke sånn jeg opplever den gjennomsnittelige oppdretter, bare for å være vanskelig. Selv de jeg er uenig med, gjør stort sett det DE mener er riktig - det er det som er "sakens kjerne", hva er egentlig riktig og galt i forhold til avl? Og da ser jeg bort i fra selvfølgeligheter som at man ikke avler på syke dyr..

Om du avler på syke hunder hvis du avler på Nora er jeg ikke kvalifisert til å uttale meg om. Jeg aner ikke hva forekomsten på rasen er i forhold til hennes linjer og eventueltl hannhunds linjer. Det jeg vet er at alle linjer har syke individer, men for å forholde seg fornuftig til hva man skal og ikke skal avle på (og kjøpe) trenger man fakta, og det er det mangel på.

Jeg er til dels enig. Det hadde vært mye enklere å drive med avl om all info var offentlig, ikke bare HD/AA-statestikker, men et register over ALLE sykdommer, arvelige eller ei. Jo mer fakta man har, jo bedre er det - men da må nesten fakta være fakta, ikke rykter, ikke gjetninger, men dette-har-vi-bevis-på-fakta..

Den var ikke til meg, men følte for å si det - ikke jeg heller. Dessverre får en nesten si, jeg har inntrykk av at dette er et veldig globalt problem.

Det var ikke det jeg mente. Diskusjonen er ikke interessant om vi skal gå over på å diskutere enkelte oppdrettere..

Jeg har en tispe som jeg har intensjoner om å avle på fordi hun har masse egenskaper jeg mener at rasen trenger i fremtiden. Moren hennes har ca 15 avkom fra tre kull av forskjellige kombinasjoner. I min tispe sitt kull, så har en kullsøster antageligvis idiopatisk epilepsi. Ingenting er bekreftet, men man antar at det er en stressutløst form for epilepsi, da hun ikke går i kramper, men blokkerer i hodet, i tillegg har hun kløe som er stressrelatert. Denne hunden er kjørt skyhøyt opp i forventning og stress på ball som motivasjon siden hun var 8 uker. Jeg syns de 14 andre avkommene sin adferd og helse er mer vesentlig en denne ene, men det er denne ene hunden folk (valpespekulanter, soniser, sladrekjerringer, u name it) kommer til å være opptatt av..

Statestikk burde ha mer å si enn enkeltindivider..