Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Jeg vil tro at du maa betale. Man er ikke ikke garantert at alt gaar bra ved slike prosedyrer, og det kan godt hende at veterinaeren gjorde alt riktig i utgangspunktet, men noen ganger oppstaar det jo komplikasjoner likevel.

Men jeg vet ikke nok om saken til aa uttale meg, saann egentlig. :heart:

Men godt at alt gikk bra! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 153
  • Created
  • Siste svar

Åh, så godt å høre! Nå trenger sikkert du og familien å hvile ut, det er en mental påvirkning og antiklimaks når alt er over, så er dere våkne og klare for å ta imot og pleie henne videre i morgen. Veldig glad for at dette endte bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj for en dag dere har hatt! En sånn dag som man finner ut av om man kan få magesår eller ikke.. Tenk så deilig å få henne hjem imorgen - men kjipt at dere ikke er der når hun våkner - på den annen side, hun er bulle og robust - går nok mye bedre enn man tror! Tvi tvi ihvertfall, og bedre at hun er hos dyrlegen og blir tatt vare på - for ellers hadde dere vel gått rundt dere sjøl og bare glodd på henne "Er alt bra?" "Blør hun nå?" "Nåda?" "Ser jeg litt blod der på bandasjekanten?" "Skulle jeg ta opp bandasjen og se litt etter?" "Er det kommet mer blod?" "Er hun litt slappere enn hun burde vært?" "Kanskje hun har vondt?" osv etc *fritt sugd ut av eget hunde-hypokonder-bryst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fy så guffent! :getlost: Enda godt et går bra nå.

På katten min gikk de i invendige stingene i musklaturen og underhuden opp, så plutselig hang det innmat ut av katten, da måtte jeg inn med henne på kvelden og de måtte operere hele katten på nytt, men jeg slapp å betale - dvs. jeg betalte 250 for det medisinske utstyret, men ikke noe for selve operasjonen, så litt må du nok regne med å dekke selv. Hvor mye kommer nok an på hvaslags rutiner klinikken har på sånt.

Krysser alt som er for at det fortsetter å gå bra! Det er ikke sunt å bli så skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det "ikke var verre" hun blir nok frisk og rask nå :heart: Jeg bet ingenting for Valpis` andre tur under kniven, til tross for at det gikk over stengetid osv. Det var jo de som ikke hadde lukket blodåren skikkelig, noe ala det du har opplevd med Fyda nå. Og ja, det ilrøde blodet er ikke hyggelig syn.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var hjerteskjærende lesing, ble helt hoppende glad av den siste posten din. Dette ordner seg! Godt du følger med...og dette er helt klart ikke noe du skal betale for. Tvert imot, så håper jeg de gir lille labben en godbit eller to på egen bekostning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, har ikke sett i tråden siden sist jeg skreiv... Så bra at det gikk fint, det så ikke bra ut med alt det blodet :heart: Her krysser vi åtte labber, to bein, to armer og masse fingre for dere. Håper hun har kommet seg masse til i morgen. Lykke til Fyda! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan tenke meg det blir godt å få henne hjem og "kontroll" igjen. Selv om hundene sikkert er i de beste hender hos veterinæren så føles det alltid så godt å få dem hjem, så man selv kan følge med...

Forhåpentligvis var dette bare et skremselsskudd, og om noen dager her hun frisk og rask og man kan glemme denne dramatikken.

"God bedring" til damen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hun hjemme igjen. Hun har det ikke godt altså! Det er nå jeg har kommet dit at jeg angrer som en hund. Veterinæren sa at hun kom til å være veldig dårlig en stund framover. Kroppen har fått en skikkelig trøkk og hun har mistet betydelig med blod. En kjempestor påkjenning for henne, og hun er jo sju år i tillegg. Det tar nok tid før hun er seg selv igjen.

Store kulerunde øyne, og hun sitter bare og skjelver mens hun stirrer fortvilet på oss. Huff så trist og leit dette er.

Hun har kastet opp en gang og.

Nå er det ikke godt å være hverken hund eller eier tror jeg. :getlost:

Her er hun i bilen når vi skulle kjøre hjem.

5122449573_2ae68107a2.jpg

Angående betaling så må vi betale deres faktiske utgifter, men ingenting for jobben. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt urimelig, men orker ikke ta noen diskusjon og jeg forstår jo deres side av saken også. Og siden de reduserte regningen fra 13.200,- til 3.300,- så har de jo definitivt tatt mye på sin kappe.

Det er penger vi ikke har, men men. Spilt melk og alt det der. Det aller viktigste er å få damen på beina igjen, pengene får jeg bekymre meg for en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går helt sikkert bra :heart:

Når Indiana som 8 1/2-åring klarte seg gjennom to hefigte operasjoner på 10 dager, den ene var kastrering, og er den sprekeste i verden nå, så SKAL Fyda også. Hun er en liten tøffing den damen din og hun er jo helt tydelig mottagelig for alle vibber vi har sendt henne fra sonen. Og det fortsetter vi med. Dessuten skal vi jo på bytur.

Masse gode tanker og vibber og klemmer og koser til Fyda :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at det gikk bra. Stakkar liten, det ekke greit :heart:

Vil bare si at sånn skjelving og sikling og kvalme hadde Dina og etter kastreringen. Hun var skikkelig dårlig i to dager, og jeg angret meg så fryktelig for at jeg hadde gjort det mot henne. Det gikk over og alt gikk fint tilslutt :lol: Det er alltid litt ekstra vondt når man vet at det er noe man selv har bestemt. Søte Fyda, hun er tøff, dette klarer hun :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...