Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Jeg vil tro at du maa betale. Man er ikke ikke garantert at alt gaar bra ved slike prosedyrer, og det kan godt hende at veterinaeren gjorde alt riktig i utgangspunktet, men noen ganger oppstaar det jo komplikasjoner likevel.

Men jeg vet ikke nok om saken til aa uttale meg, saann egentlig. :heart:

Men godt at alt gikk bra! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar

Åh, så godt å høre! Nå trenger sikkert du og familien å hvile ut, det er en mental påvirkning og antiklimaks når alt er over, så er dere våkne og klare for å ta imot og pleie henne videre i morgen. Veldig glad for at dette endte bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj for en dag dere har hatt! En sånn dag som man finner ut av om man kan få magesår eller ikke.. Tenk så deilig å få henne hjem imorgen - men kjipt at dere ikke er der når hun våkner - på den annen side, hun er bulle og robust - går nok mye bedre enn man tror! Tvi tvi ihvertfall, og bedre at hun er hos dyrlegen og blir tatt vare på - for ellers hadde dere vel gått rundt dere sjøl og bare glodd på henne "Er alt bra?" "Blør hun nå?" "Nåda?" "Ser jeg litt blod der på bandasjekanten?" "Skulle jeg ta opp bandasjen og se litt etter?" "Er det kommet mer blod?" "Er hun litt slappere enn hun burde vært?" "Kanskje hun har vondt?" osv etc *fritt sugd ut av eget hunde-hypokonder-bryst*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh fy så guffent! :getlost: Enda godt et går bra nå.

På katten min gikk de i invendige stingene i musklaturen og underhuden opp, så plutselig hang det innmat ut av katten, da måtte jeg inn med henne på kvelden og de måtte operere hele katten på nytt, men jeg slapp å betale - dvs. jeg betalte 250 for det medisinske utstyret, men ikke noe for selve operasjonen, så litt må du nok regne med å dekke selv. Hvor mye kommer nok an på hvaslags rutiner klinikken har på sånt.

Krysser alt som er for at det fortsetter å gå bra! Det er ikke sunt å bli så skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt at det "ikke var verre" hun blir nok frisk og rask nå :heart: Jeg bet ingenting for Valpis` andre tur under kniven, til tross for at det gikk over stengetid osv. Det var jo de som ikke hadde lukket blodåren skikkelig, noe ala det du har opplevd med Fyda nå. Og ja, det ilrøde blodet er ikke hyggelig syn.. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var hjerteskjærende lesing, ble helt hoppende glad av den siste posten din. Dette ordner seg! Godt du følger med...og dette er helt klart ikke noe du skal betale for. Tvert imot, så håper jeg de gir lille labben en godbit eller to på egen bekostning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, har ikke sett i tråden siden sist jeg skreiv... Så bra at det gikk fint, det så ikke bra ut med alt det blodet :heart: Her krysser vi åtte labber, to bein, to armer og masse fingre for dere. Håper hun har kommet seg masse til i morgen. Lykke til Fyda! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kan tenke meg det blir godt å få henne hjem og "kontroll" igjen. Selv om hundene sikkert er i de beste hender hos veterinæren så føles det alltid så godt å få dem hjem, så man selv kan følge med...

Forhåpentligvis var dette bare et skremselsskudd, og om noen dager her hun frisk og rask og man kan glemme denne dramatikken.

"God bedring" til damen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hun hjemme igjen. Hun har det ikke godt altså! Det er nå jeg har kommet dit at jeg angrer som en hund. Veterinæren sa at hun kom til å være veldig dårlig en stund framover. Kroppen har fått en skikkelig trøkk og hun har mistet betydelig med blod. En kjempestor påkjenning for henne, og hun er jo sju år i tillegg. Det tar nok tid før hun er seg selv igjen.

Store kulerunde øyne, og hun sitter bare og skjelver mens hun stirrer fortvilet på oss. Huff så trist og leit dette er.

Hun har kastet opp en gang og.

Nå er det ikke godt å være hverken hund eller eier tror jeg. :getlost:

Her er hun i bilen når vi skulle kjøre hjem.

5122449573_2ae68107a2.jpg

Angående betaling så må vi betale deres faktiske utgifter, men ingenting for jobben. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt urimelig, men orker ikke ta noen diskusjon og jeg forstår jo deres side av saken også. Og siden de reduserte regningen fra 13.200,- til 3.300,- så har de jo definitivt tatt mye på sin kappe.

Det er penger vi ikke har, men men. Spilt melk og alt det der. Det aller viktigste er å få damen på beina igjen, pengene får jeg bekymre meg for en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette går helt sikkert bra :heart:

Når Indiana som 8 1/2-åring klarte seg gjennom to hefigte operasjoner på 10 dager, den ene var kastrering, og er den sprekeste i verden nå, så SKAL Fyda også. Hun er en liten tøffing den damen din og hun er jo helt tydelig mottagelig for alle vibber vi har sendt henne fra sonen. Og det fortsetter vi med. Dessuten skal vi jo på bytur.

Masse gode tanker og vibber og klemmer og koser til Fyda :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så godt å høre at det gikk bra. Stakkar liten, det ekke greit :heart:

Vil bare si at sånn skjelving og sikling og kvalme hadde Dina og etter kastreringen. Hun var skikkelig dårlig i to dager, og jeg angret meg så fryktelig for at jeg hadde gjort det mot henne. Det gikk over og alt gikk fint tilslutt :lol: Det er alltid litt ekstra vondt når man vet at det er noe man selv har bestemt. Søte Fyda, hun er tøff, dette klarer hun :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...