Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til blødende operasjonssår


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil tro at du maa betale. Man er ikke ikke garantert at alt gaar bra ved slike prosedyrer, og det kan godt hende at veterinaeren gjorde alt riktig i utgangspunktet, men noen ganger oppstaar det jo komplikasjoner likevel.

Men jeg vet ikke nok om saken til aa uttale meg, saann egentlig. :heart:

Men godt at alt gikk bra! :getlost:

  • Svar 150
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Åh, så godt å høre! Nå trenger sikkert du og familien å hvile ut, det er en mental påvirkning og antiklimaks når alt er over, så er dere våkne og klare for å ta imot og pleie henne videre i morgen. Veldig glad for at dette endte bra!

Skrevet

Godt å høre at du lekte litt hysteria og kom deg til veterinæren - og godt å høre at det ser ut til å ha gått bra. Krysser fingrene for fortsatt bedring :getlost:.

Skrevet

Åh jeg ble redd på deres vegne her nå! Så mye blod da :heart:

Og du som har mistet så mange!

Godt hun blir bra igjen :getlost:

Skrevet

Å, så utrolig godt å lese at det gikk bra til slutt. Jeg satt med nervene i høyspenn mens jeg leste denne tråden...

Håper alt går bra fra nå av, klem til dere alle :getlost:

Skrevet

Fysj for en dag dere har hatt! En sånn dag som man finner ut av om man kan få magesår eller ikke.. Tenk så deilig å få henne hjem imorgen - men kjipt at dere ikke er der når hun våkner - på den annen side, hun er bulle og robust - går nok mye bedre enn man tror! Tvi tvi ihvertfall, og bedre at hun er hos dyrlegen og blir tatt vare på - for ellers hadde dere vel gått rundt dere sjøl og bare glodd på henne "Er alt bra?" "Blør hun nå?" "Nåda?" "Ser jeg litt blod der på bandasjekanten?" "Skulle jeg ta opp bandasjen og se litt etter?" "Er det kommet mer blod?" "Er hun litt slappere enn hun burde vært?" "Kanskje hun har vondt?" osv etc *fritt sugd ut av eget hunde-hypokonder-bryst*

Skrevet

Åh fy så guffent! :getlost: Enda godt et går bra nå.

På katten min gikk de i invendige stingene i musklaturen og underhuden opp, så plutselig hang det innmat ut av katten, da måtte jeg inn med henne på kvelden og de måtte operere hele katten på nytt, men jeg slapp å betale - dvs. jeg betalte 250 for det medisinske utstyret, men ikke noe for selve operasjonen, så litt må du nok regne med å dekke selv. Hvor mye kommer nok an på hvaslags rutiner klinikken har på sånt.

Krysser alt som er for at det fortsetter å gå bra! Det er ikke sunt å bli så skremt.

Skrevet

Åh, spennende lesing! Synes det var litt vel mye blod i begynnelsen ja, godt dere kom dere til dyrlege og fikk ordnet opp. Nå ønsker vi Fyda god bedring - håper hun kommer seg raskt og smertefritt! :getlost:

Skrevet

Så godt at det "ikke var verre" hun blir nok frisk og rask nå :heart: Jeg bet ingenting for Valpis` andre tur under kniven, til tross for at det gikk over stengetid osv. Det var jo de som ikke hadde lukket blodåren skikkelig, noe ala det du har opplevd med Fyda nå. Og ja, det ilrøde blodet er ikke hyggelig syn.. :getlost:

Skrevet

Oi, det var hjerteskjærende lesing, ble helt hoppende glad av den siste posten din. Dette ordner seg! Godt du følger med...og dette er helt klart ikke noe du skal betale for. Tvert imot, så håper jeg de gir lille labben en godbit eller to på egen bekostning!

Skrevet

Uff, har ikke sett i tråden siden sist jeg skreiv... Så bra at det gikk fint, det så ikke bra ut med alt det blodet :heart: Her krysser vi åtte labber, to bein, to armer og masse fingre for dere. Håper hun har kommet seg masse til i morgen. Lykke til Fyda! :getlost:

Skrevet

Tusen takk for alle snille ord! :heart: Nå gleder jeg meg sånn til å få henne hjem igjen. Teite lille tøtta mi. :getlost:

Skrevet

Ja, kan tenke meg det blir godt å få henne hjem og "kontroll" igjen. Selv om hundene sikkert er i de beste hender hos veterinæren så føles det alltid så godt å få dem hjem, så man selv kan følge med...

Forhåpentligvis var dette bare et skremselsskudd, og om noen dager her hun frisk og rask og man kan glemme denne dramatikken.

"God bedring" til damen!

Susanne

Skrevet

Fyttikatta, for en fæl tråd - så det var veldig godt å lese at frøken Fyda er blitt fikset hos veterinæren. Tenker dere gleder dere til å få frøkna hjem igjen. :heart:

All is well that ends well :getlost:

Skrevet

Nå er hun hjemme igjen. Hun har det ikke godt altså! Det er nå jeg har kommet dit at jeg angrer som en hund. Veterinæren sa at hun kom til å være veldig dårlig en stund framover. Kroppen har fått en skikkelig trøkk og hun har mistet betydelig med blod. En kjempestor påkjenning for henne, og hun er jo sju år i tillegg. Det tar nok tid før hun er seg selv igjen.

Store kulerunde øyne, og hun sitter bare og skjelver mens hun stirrer fortvilet på oss. Huff så trist og leit dette er.

Hun har kastet opp en gang og.

Nå er det ikke godt å være hverken hund eller eier tror jeg. :getlost:

Her er hun i bilen når vi skulle kjøre hjem.

5122449573_2ae68107a2.jpg

Angående betaling så må vi betale deres faktiske utgifter, men ingenting for jobben. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er litt urimelig, men orker ikke ta noen diskusjon og jeg forstår jo deres side av saken også. Og siden de reduserte regningen fra 13.200,- til 3.300,- så har de jo definitivt tatt mye på sin kappe.

Det er penger vi ikke har, men men. Spilt melk og alt det der. Det aller viktigste er å få damen på beina igjen, pengene får jeg bekymre meg for en annen gang.

Skrevet

Dette går helt sikkert bra :heart:

Når Indiana som 8 1/2-åring klarte seg gjennom to hefigte operasjoner på 10 dager, den ene var kastrering, og er den sprekeste i verden nå, så SKAL Fyda også. Hun er en liten tøffing den damen din og hun er jo helt tydelig mottagelig for alle vibber vi har sendt henne fra sonen. Og det fortsetter vi med. Dessuten skal vi jo på bytur.

Masse gode tanker og vibber og klemmer og koser til Fyda :getlost:

Skrevet

Ja, dette går bra. Jeg har laget meg et mantra. :heart:

Fyda er beintøff hun, ække bulldog for ingenting! Takk jenter, dere er best altså. :getlost:

Skrevet

Åh, så godt å høre at det gikk bra. Stakkar liten, det ekke greit :heart:

Vil bare si at sånn skjelving og sikling og kvalme hadde Dina og etter kastreringen. Hun var skikkelig dårlig i to dager, og jeg angret meg så fryktelig for at jeg hadde gjort det mot henne. Det gikk over og alt gikk fint tilslutt :lol: Det er alltid litt ekstra vondt når man vet at det er noe man selv har bestemt. Søte Fyda, hun er tøff, dette klarer hun :getlost:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...