Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Som jeg skrev i ett innlegg lenger oppe så har jeg prøvd dette, men det kommer jo selvfølgelig ann fra hund til hund, vi hadde ingen problemer med dette med den gamle hunden vår, den var på jakt sammen med faren og broren min, og med meg i stallen, den ga virkelig blaffen i hestene, og andre dyr som gikk på gården, og alt sammen. Men det kommer som sagt ann på hund til hund ;)

som labbis sa, ku og sau og hest er ett fett.

Jeg har en corgi valp som ikke har vist gjeting tendenser på noe, men var med i stallen og begynte å gjete hestene på jordet.... Så mye for at hun egentlig skal tenne på ku.. litt OT men ja :P

Bare husk at hunden TS velger har 4 helt forskjellige ting i seg og alle kan slå ut på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Løs på et eller annet vis er en selvfølge. Jeg snakker om å gå løs ute i skogen liksom.

Hunden vil få strekke seg og løpe og ha det kjekt, bare i kontrollerbare situasjon, som type hundegård eller innlukket område ;)

Hunden skal ikke brukes i jakt i utgangspunktet, men om jaktinnstinktet blir et stort problem, så kan det være en løsning å bruke den til noe jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en corgi valp som ikke har vist gjeting tendenser på noe, men var med i stallen og begynte å gjete hestene på jordet.... Så mye for at hun egentlig skal tenne på ku.. litt OT men ja ;)

Bare husk at hunden TS velger har 4 helt forskjellige ting i seg og alle kan slå ut på godt og vondt.

Ganske greit eksempel på det med at alle hunder er forskjellig i grunn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Skjønner at det er litt kjedelig å lese alle disse skeptiske svarene du har fått her, men jeg tror nok det er noe i det de fleste her skriver. Og du har jo sikkert begynt å glede deg veldig til å få den lille i hus. Grunnen til at så mange er skeptisk og til tider skarp i kommentaren er fordi tallene for omplassering av blandinger av disse rasene er dystre tall. Folka på hundesonen er over gjennomsnittet glad i hunder og er ikke særlig imponert over disse tallene. Så da gir vi jo selvfølgelig råd til de som sier at de ikke har allverden med erfaring, at det kanskje lønner seg å velge en rase som ikke er så alt for krevende. Også er det jo ingen hemmelighet at man vet litt mer hva man får om man velger en rasehund.

Jeg tviler ikke på at dette kan bli en flott hund, men det krever nok bøttevis med tålmodighet fra din side.

Jeg har ingen meninger om alt det andre i tråden, men reagerte litt på dette innlegget.

Det kan godt hende at hund med mye jaktinstinkt går fint i stall, men jeg tror jaktinstiktet er lite å gjøre med. Man kan gjøre hunden vant til store og små dyr fra den er liten, men instiktet vil ikke forsvinne av den grunn. Stall eller ikke, dette gjelder uansett. En hund kan være godt vant med katter, men har den jaktinstikt nok vil den ikke tenke seg om overhodet før den setter etter en løpende katt for å ta den. Og å ta med hunden på jakt, hva skal det hjelpe på?

Dette kan jo jeg skrive under på med en gang. Jeg har parson russell terrier (hund med MASSE jaktinstinkt) som har vokst opp med katten Bajas...stakkar Bajas ;) Hun kommer nok aldri til å bli lei av å jage han.

Ok.

Så, man kan ikke dressere en hund til å kontrollere sitt eget instinkt når det kommer til jakt, men man kan det i forhold til gjeterhunder?

Har sett en god del på cesar milan, og som følge av det ser jeg ikke at ting skal være umulig. Selvfølgelig må det jobbes med, men det skal da gå fint!

Og om det mot formodning ikke går så fint som man håper, så tilpasser man seg.

Nei, altså det er ikke alltid man kan det. Instinktene ligger jo der. Gjeterhunden til mora mi gjeter kattene i huset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Skjønner at det er litt kjedelig å lese alle disse skeptiske svarene du har fått her, men jeg tror nok det er noe i det de fleste her skriver. Og du har jo sikkert begynt å glede deg veldig til å få den lille i hus. Grunnen til at så mange er skeptisk og til tider skarp i kommentaren er fordi tallene for omplassering av blandinger av disse rasene er dystre tall. Folka på hundesonen er over gjennomsnittet glad i hunder og er ikke særlig imponert over disse tallene. Så da gir vi jo selvfølgelig råd til de som sier at de ikke har allverden med erfaring, at det kanskje lønner seg å velge en rase som ikke er så alt for krevende. Også er det jo ingen hemmelighet at man vet litt mer hva man får om man velger en rasehund.

Jeg tviler ikke på at dette kan bli en flott hund, men det krever nok bøttevis med tålmodighet fra din side.

Dette kan jo jeg skrive under på med en gang. Jeg har parson russell terrier (hund med MASSE jaktinstinkt) som har vokst opp med katten Bajas...stakkar Bajas ;) Hun kommer nok aldri til å bli lei av å jage han.

Nei, altså det er ikke alltid man kan det. Instinktene ligger jo der. Gjeterhunden til mora mi gjeter kattene i huset :P

Hei!

Jeg forstår hva du sikter til. Men jeg har alle intensjoner om å få dette til!

Uansett er det ikke 100% sikkert at valpen blir min, nettopp av den grunn at jeg vil møte den, og hilse på foreldrene og se hvilke gener den sannsynligvis har.

Jeg kan prøve å sosialisere den i stallen, kanskje det går, og kanskje det ikke går. Da må jeg finne en annen løsning om det ikke fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som er sagt her, og det de fleste har som fellestrekk er at en blandingshund kan være mye mer uforutsigbar enn en renraset hund.

Blander du golden og golden, får du mest sannsynlig en typisk golden som avkom, men selvfølgelig individforskjeller innenfor en lengre goldenskala.

Men når en blander fire forskjellige raser, er det ikke godt å si hvordan valpene blir. Selv om kombinasjonen er gjort før, må ikke neste kull bli slik. Individene i et kull vil ikke nødvendigvis være homogene, og det skal noe til for å kunne si hvordanen fire uker gammel valp blir i mentalitet og energi som unghund og voksen.

Og for mange av oss er den uforutsigbarheten rett og slett skummel og uønsket. Selv om en ikke har garantier med en renraset hund, er det likevel et mer begrenset spekter en renraset hund vil utfolde seg på. Og med grundig research av valpens bakgrunn, snevrer en ytterligere inn.

Det er fire tunge raser som ligger bak valpen - hva slags helseundersøkelser har de vært gjennom?

Om du vil ha en agilityhund, er det viktig at den ikke har leddplager. Om du ønsker en aktiv turkamerat, er det også viktig at den har en sunn anatomi og ledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste kan trenes på innen hund. Og de fleste hunder kan sprette over noen agilityhindere, eller lære seg å gå litt på plass, og komme på innkalling på en P-Plass.

Å slippe en Siberian Husky eller Alaskan Malamute i skogen, for så å rope på den å tro at den kommer, DET er noe helt annet.

Det kommer ikke ann på eier. Det kommer ikke ann på hvor mye lydighet man har trent, eller hvor "glad" hunden er i eiern sin.

Det har INGENTING å si. For i 99.9% av tilfellene, så kommer IKKE bikkja tilbake. As we speak så er det til og med Sibirske huskyer på rømmen som må skytes, HVIS de kommer så nærme folk at de er i skuddlinje. Jaktinnstinktet er hinsides det andre raser har, er ukontrollerbart, og altså ikke noe man kan trene på. Og det gjelder ALT pelsvilt. Og de med fjær...Pluss husdyr!.

Grunnen til at folk er negative til blandingen i denne tråden, er at man ikke vet hva det blir.

Har du ****** uflaks så får du:

Jaktinnstinktet til Huskyen: En rase man IKKE har løs

Bjeffinga til elghunden (og det at de fleste elghunder stikker, om ikke like ille)

Aggresjonen mot samme kjønn fra Alaskan Malamuten

De fysiske plagene til schæferen (kanskje med sytinga og den ufine hilsemåten)

Har du flaks får du:

Huskyens sosiale vesen med andre hunder

Elghundens evne til å ta det rolig når noe ikke skjer

Muttens manglende vaktinnstinkt

Schæferens evne til å være "lydig", å følge eier

Generelt så er det lotto, og ingen trening kan forandre en hunds gener. ;)

Blir dette en hund man kan ta med i stallen, og ha løs, så vil jeg si man har hatt flaks med at det er schæferens egenskaper man fikk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som i allefall to av hundene den er blandet med har jakt innstingt så kan faktisk hunden ha godt av og være på jakt, og jeg har hatt elghund i såpass mange år at jeg tror nok ikke den delen av hunden skal være noe problem.

Å Elghund er ett av de mest familiekjære dyrene jeg har møtt, og da kommer jeg fra en familie som hvor alle har hund, tanter, onkler, besteforeldre, og da er det alle hunder i forskjellige størrelser og fassonger, trur denne blandingen kan utgjøre en ganske skjønn hund!

Trur du fint kan klare dette pysekatt. Selv om det er ENKELTE (Nå er det langt i fra alle jeg mener, for enkelte er veldig proffesjonelle) Som mener at du ikke kan klare det. Nå vet jeg litt mer om deg som person, å da er det lettere og se at du klarer det.

Det er forskjell på jaktinnstinktet til jakthunder og polarhunder. Disse kan på en måte ikke sammenlignes.

En polarhund er på jakt absolutt hele tiden. De vil lukte og se etter vilt og husdyr så fort du er utenfor døren.

Jordrotter og mus og katter er det som får gjelde i boligstrøk, i skogen alt annet. En polarhund blir HELT i sin egen verden da den får ferten av dyr, og er ikke tilsnakkandes. (Derfor man ikke får godkjent sauerenhetskurs på polarhund)

Jakthunder er, avlet for å være dresserbare, samarbeider med eier, og er absolutt kontrollerbare. (selv om mange mener de er harde å dressere) De fleste vil og reagere på spesifikke dyr, og slår gjerne av da de ikke er på jakt.

Jeg har endel jakthunder i familien, og har som alle andre, vokst opp med elghund. Jaktinnstinktet til jakthundene er ikke i nærheten av det huskyene innehar. En jakthund kan vokse opp med andre dyr, dette hjelper f eks ikke på polarhundene. Mang en katt har gått i den fella.... En jakthund, på fuglehunder og elghunder, kan få tilfredstilt sitt instinkt med jevnlig jakttrening, og det å bli med på jakt.

Dette får man ikke gjort på polarhundene.

Det er en grunn til at man ikke ser disse hundene på jakt.

Eller som gårdshund, tuslendes på en gårdsplass....

Man må ikke tro man kan finne opp kruttet på nytt, erfarne polarhundeiere vet hva de eier ;)

Så jeg har ikke mine hunder med meg hverken på jakt, eller i stallen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode poeng. Er helt klart noe å ha med seg når man vurderer denne blandingen.

Som sagt, ingenting er 100% sikkert, jeg vil se an foreldrene til valpen og valpen før jeg bestemmer meg.

Og noen ganger må man nesten spille litt lotto ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[q

Men jeg skal ikke konkurrere. Alt skal være for gøy og trening. Tenkte prøve meg på spor også. Men må jo selvfølgelig se an hunden, hva den liker og vil trives med.

Skal du trene agility og lydighet på gøy bare? Det blir ikke gøy når du står og river deg i håret over at bikkja ikke gidder og hoppe over et hinder, interisserer seg for helt andre ting. Ikke kommer på innkalling, stikker av osv. i lydigheten, er det artig og morro det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den gjør det mesteparten av tiden er det jo tydelig at den ikke finner det noe kjekt, så da finner man andre aktiviteter istedet =)

Som jeg nevnte i det første innlegget mitt så ville jeg heller sett etter en hund som passet til de aktivitene du vil gjøre. Tenk deg om hva slags hundehold du vil ha! Flyfilla skrev et veldig bra innlegg. Det er ikke så lett å finne noen andre aktiviteter hvis ikke hunden vil jobbe med deg.

Jeg har ikke mye erfaring med polarhunder selv, men etter det jeg har lest, så funker det veldig dårlig med "vente å se"-holdning når det gjelder andre dyr. For med polarhunder så kan det gå bra, helt til det plutselig ikke går bra lenger.

Selv om moren og faren er fine hunder, så trenger ikke det å si så mye om hvordan valpene blir. Da må du nesten se på kullene de kom fra og linjene bakover. To hunder med bra gemytt og helse kan fort få et kull med masse helseproblemer og dårlig mentalitet.

Som noen tidligere nevnte så ville jeg lest tråden til Litz her inne. ;)

Edit: Som Aya sa: "Tenk på hva slags hund som passer deg, ikke omvendt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurte på noe, er dette noe de har avlet på bevist eller er det bare enda en gatemix fordi de ikke holdt hunden i bånd? Ellers, bra flyfilla!

Om det er fordi bikkjene stakk av, ja da ser du eksempel på egenskapene og det Flyfilla nevnete ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det andre veien:

Tror du en hund som er avlet for å gå i spann i flere timer og jobbe, vil trives med ett par timer tur i bånd og en lp/ag økt på 1 time?

Tror du en hund som er avlet for fysisk hardt og tungt arbeid, vil trives med "bare" hjernetrim?

Tror du en hund som ikke får spesiffiserte avlete behov over veldig mange generasjoner, ikke vil finne på andre ting når dette ikke blir dekket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare SHen i hunden som har behovet for alt for mye mosjon.

Men Schæfer blandinger har lett for å få mye av akkurat schæfer adferd.

Men selv schæfere dreper katter, så jeg vil tro det blir en meget instinktstyrt hund ;)

Ikkenoe man har i nærheten av sau og andre delikatesser :P

Kanskje blir den liten og lett som husky/elghund, eller stor mutte/schæfer. Pen blir den ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har idag vært i stallen, og pratet med disse andre der som har hund.

En av dem har alaska husky, og en annen har siberian husky. Den tredje har shæfer.

De var enig i at det kunne bli en utfordrende hund i forhold til mosjon og at det er 3 veldig sterke raser innvolvert. Men de mente også at dette skulle jeg klare fint, med mindre jeg hadde maks uflaks og fikk det værste i alle rasene. Men de er også enig i at den ikke nødvendigvis trenger å bli verre enn en renraset hund. Selv der møter man på aggressive hunder og mer til.

De anbefalte meg å dra ned å hilse på valpen, og foreldrene, og ta en lang og god prat med oppdretterne. Og så ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har idag vært i stallen, og pratet med disse andre der som har hund.

En av dem har alaska husky, og en annen har siberian husky. Den tredje har shæfer.

De var enig i at det kunne bli en utfordrende hund i forhold til mosjon og at det er 3 veldig sterke raser innvolvert. Men de mente også at dette skulle jeg klare fint, med mindre jeg hadde maks uflaks og fikk det værste i alle rasene. Men de er også enig i at den ikke nødvendigvis trenger å bli verre enn en renraset hund. Selv der møter man på aggressive hunder og mer til.

De anbefalte meg å dra ned å hilse på valpen, og foreldrene, og ta en lang og god prat med oppdretterne. Og så ta det derfra.

Det er ingen som sier det ikke er aggressive rasehunder! Men du har et MYE bedre utangspunkt når man kjenner til rasen, og linjene. Da kan man lettere "luke" ut linjer med aggressjon. Dette er veldig vanskelig, om mulig innen blandingshundverden.

Uansett hvor mye mot og vilje du har, så er det ikke sikkert du klarer det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro du får:

* en hund som er snill og stabil overfor mennesker

* en hund som kan være vrien overfor hunder av samme kjønn

* en hund du aldri kan ha løs

* en hund med et heftig jaktinnstinkt som vil jakte for å drepe - denne hunden kan du aldri ha som jakthund, med mindre du tenker båndhund

* en hund som kan egne seg til blodspor, men ikke til lydighet og ag - og sannsynligvis er det en hund som ikke vil være det minste interessert i å trene det

* en hund med kraftig pels som vil tåle - og sikkert trives med - å stå ute i hundegård/bånd, og som vil ha tidenes heftigste røyteperioder

* en hund med mye lyd

* en hund med lite vokt

* en hund du aldri kan stole på rundt hester (det kan jeg ikke med min BC - gjeterhund- heller det ...)

* en hund som ikke vil være fornøyd med en times tur hver dag, men som må ha lange sykkelturer, trekketurer eller kløvturer for å være fornøyd

* en stor og tung hund som vil kunne være utsatt for leddsykdommer

Jeg ville aldri, aldri, aldri kjøpt en valp av denne blandingen - selv om jeg er veldig glad i alle fire rasene som den stammer fra og kunne tenke meg de hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at valpene er født, og ett hjem må de jo ha. Og slike blandinger havner sjelden hos erfarne brukshund mennesker.

Derfor er det bedre at de kommer til noen som er villig til å tilpasse seg bikkja, og som er klar over hva de KAN få.

Sånn sett er det bedre at trådstarter kjøper den, som har fått advarslene, enn en tilfeldig person som bare vil ha en hund ;)

Jeg er derimot ikke enig i størrelsen og evt leddproblemer på blandingen. Elghunden og Siberian Husky er ikke store hunder. Her snakker vi godt under 30 kg, OG de er sunne og friske.

Malamuten veier endel, men er også en frisk rase når det gjelder ledd osv, OG avlet for å bruke kroppen.

Schæferens helse kan jo diskuteres til man blir grønn i trynet, men her er det heller ikke tyngden som er problemet. Så av 4 hunder er det bare en som ikke fungerer helsemessig.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at valpene er født, og ett hjem må de jo ha. Og slike blandinger havner sjelden hos erfarne brukshund mennesker.

Derfor er det bedre at de kommer til noen som er villig til å tilpasse seg bikkja, og som er klar over hva de KAN få.

Sånn sett er det bedre at trådstarter kjøper den, som har fått advarslene, enn en tilfeldig person som bare vil ha en hund ;)

Jeg er derimot ikke enig i størrelsen og evt leddproblemer på blandingen. Elghunden og Siberian Husky er ikke store hunder. Her snakker vi godt under 30 kg, OG de er sunne og friske.

Malamuten veier endel, men er også en frisk rase når det gjelder ledd osv, OG avlet for å bruke kroppen.

Schæferens helse kan jo diskuteres til man blir grønn i trynet, men her er det heller ikke tyngden som er problemet. Så av 4 hunder er det bare en som ikke fungerer helsemessig.... :P

Hva om den får malamutens tyngde og schæferens ben? haha :P Nei, håper selvfølgelig det går bra! Og er enig i at det er bedre at noen som får "mye å tenke på" kjøper den, enn hvilken som helst annen^ :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder fungerer greit på relativt lite mosjon og trening. Det er ett fåtall av hunder som får brukt hodet sitt. Oss hundegale er tross alt i mindretall.

Så er ett menneske genuint intressert i dyr, og er villig til å bruke mye tid, så får man mye gratis ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal ikke brukes i jakt i utgangspunktet, men om jaktinnstinktet blir et stort problem, så kan det være en løsning å bruke den til noe jakt.

Jeg tror du misforstår helt hva en del mennesker forsøker å fortelle deg her. Du legger noe helt annet i begrepet "jaktinstinkt" enn hva folk forsøker å fortelle deg. Vi snakker om morderisk jaktinstinkt, vilje og lyst til å drepe for å drepe, og kanskje spise byttet selv.

Jaktinstinktet hos polarhunder er ikke noe de utfører som en velvillig tjeneste for mennesker, må du tro! En polarhund jakter ned, dreper og spiser byttet sitt selv. De fungerer IKKE som det du ser ut til å tro; som f.eks. en fuglehund, som står stille og peker ut retningen for et menneske.

Jeg kan aldri tenke meg at en polarhund ville egne seg som noen "hjelp" hos en gruppe mennesker på jakt. Den ville tvertimot vært et stort problem å ha der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du misforstår helt hva en del mennesker forsøker å fortelle deg her. Du legger noe helt annet i begrepet "jaktinstinkt" enn hva folk forsøker å fortelle deg. Vi snakker om morderisk jaktinstinkt, vilje og lyst til å drepe for å drepe, og kanskje spise byttet selv.

Jaktinstinktet hos polarhunder er ikke noe de utfører som en velvillig tjeneste for mennesker, må du tro! En polarhund jakter ned, dreper og spiser byttet sitt selv. De fungerer IKKE som det du ser ut til å tro; som f.eks. en fuglehund, som står stille og peker ut retningen for et menneske.

Jeg kan aldri tenke meg at en polarhund ville egne seg som noen "hjelp" hos en gruppe mennesker på jakt. Den ville tvertimot vært et stort problem å ha der!

Veldig enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...