Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

Som jeg skrev i ett innlegg lenger oppe så har jeg prøvd dette, men det kommer jo selvfølgelig ann fra hund til hund, vi hadde ingen problemer med dette med den gamle hunden vår, den var på jakt sammen med faren og broren min, og med meg i stallen, den ga virkelig blaffen i hestene, og andre dyr som gikk på gården, og alt sammen. Men det kommer som sagt ann på hund til hund ;)

som labbis sa, ku og sau og hest er ett fett.

Jeg har en corgi valp som ikke har vist gjeting tendenser på noe, men var med i stallen og begynte å gjete hestene på jordet.... Så mye for at hun egentlig skal tenne på ku.. litt OT men ja :P

Bare husk at hunden TS velger har 4 helt forskjellige ting i seg og alle kan slå ut på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Løs på et eller annet vis er en selvfølge. Jeg snakker om å gå løs ute i skogen liksom.

Hunden vil få strekke seg og løpe og ha det kjekt, bare i kontrollerbare situasjon, som type hundegård eller innlukket område ;)

Hunden skal ikke brukes i jakt i utgangspunktet, men om jaktinnstinktet blir et stort problem, så kan det være en løsning å bruke den til noe jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en corgi valp som ikke har vist gjeting tendenser på noe, men var med i stallen og begynte å gjete hestene på jordet.... Så mye for at hun egentlig skal tenne på ku.. litt OT men ja ;)

Bare husk at hunden TS velger har 4 helt forskjellige ting i seg og alle kan slå ut på godt og vondt.

Ganske greit eksempel på det med at alle hunder er forskjellig i grunn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Skjønner at det er litt kjedelig å lese alle disse skeptiske svarene du har fått her, men jeg tror nok det er noe i det de fleste her skriver. Og du har jo sikkert begynt å glede deg veldig til å få den lille i hus. Grunnen til at så mange er skeptisk og til tider skarp i kommentaren er fordi tallene for omplassering av blandinger av disse rasene er dystre tall. Folka på hundesonen er over gjennomsnittet glad i hunder og er ikke særlig imponert over disse tallene. Så da gir vi jo selvfølgelig råd til de som sier at de ikke har allverden med erfaring, at det kanskje lønner seg å velge en rase som ikke er så alt for krevende. Også er det jo ingen hemmelighet at man vet litt mer hva man får om man velger en rasehund.

Jeg tviler ikke på at dette kan bli en flott hund, men det krever nok bøttevis med tålmodighet fra din side.

Jeg har ingen meninger om alt det andre i tråden, men reagerte litt på dette innlegget.

Det kan godt hende at hund med mye jaktinstinkt går fint i stall, men jeg tror jaktinstiktet er lite å gjøre med. Man kan gjøre hunden vant til store og små dyr fra den er liten, men instiktet vil ikke forsvinne av den grunn. Stall eller ikke, dette gjelder uansett. En hund kan være godt vant med katter, men har den jaktinstikt nok vil den ikke tenke seg om overhodet før den setter etter en løpende katt for å ta den. Og å ta med hunden på jakt, hva skal det hjelpe på?

Dette kan jo jeg skrive under på med en gang. Jeg har parson russell terrier (hund med MASSE jaktinstinkt) som har vokst opp med katten Bajas...stakkar Bajas ;) Hun kommer nok aldri til å bli lei av å jage han.

Ok.

Så, man kan ikke dressere en hund til å kontrollere sitt eget instinkt når det kommer til jakt, men man kan det i forhold til gjeterhunder?

Har sett en god del på cesar milan, og som følge av det ser jeg ikke at ting skal være umulig. Selvfølgelig må det jobbes med, men det skal da gå fint!

Og om det mot formodning ikke går så fint som man håper, så tilpasser man seg.

Nei, altså det er ikke alltid man kan det. Instinktene ligger jo der. Gjeterhunden til mora mi gjeter kattene i huset :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Skjønner at det er litt kjedelig å lese alle disse skeptiske svarene du har fått her, men jeg tror nok det er noe i det de fleste her skriver. Og du har jo sikkert begynt å glede deg veldig til å få den lille i hus. Grunnen til at så mange er skeptisk og til tider skarp i kommentaren er fordi tallene for omplassering av blandinger av disse rasene er dystre tall. Folka på hundesonen er over gjennomsnittet glad i hunder og er ikke særlig imponert over disse tallene. Så da gir vi jo selvfølgelig råd til de som sier at de ikke har allverden med erfaring, at det kanskje lønner seg å velge en rase som ikke er så alt for krevende. Også er det jo ingen hemmelighet at man vet litt mer hva man får om man velger en rasehund.

Jeg tviler ikke på at dette kan bli en flott hund, men det krever nok bøttevis med tålmodighet fra din side.

Dette kan jo jeg skrive under på med en gang. Jeg har parson russell terrier (hund med MASSE jaktinstinkt) som har vokst opp med katten Bajas...stakkar Bajas ;) Hun kommer nok aldri til å bli lei av å jage han.

Nei, altså det er ikke alltid man kan det. Instinktene ligger jo der. Gjeterhunden til mora mi gjeter kattene i huset :P

Hei!

Jeg forstår hva du sikter til. Men jeg har alle intensjoner om å få dette til!

Uansett er det ikke 100% sikkert at valpen blir min, nettopp av den grunn at jeg vil møte den, og hilse på foreldrene og se hvilke gener den sannsynligvis har.

Jeg kan prøve å sosialisere den i stallen, kanskje det går, og kanskje det ikke går. Da må jeg finne en annen løsning om det ikke fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som er sagt her, og det de fleste har som fellestrekk er at en blandingshund kan være mye mer uforutsigbar enn en renraset hund.

Blander du golden og golden, får du mest sannsynlig en typisk golden som avkom, men selvfølgelig individforskjeller innenfor en lengre goldenskala.

Men når en blander fire forskjellige raser, er det ikke godt å si hvordan valpene blir. Selv om kombinasjonen er gjort før, må ikke neste kull bli slik. Individene i et kull vil ikke nødvendigvis være homogene, og det skal noe til for å kunne si hvordanen fire uker gammel valp blir i mentalitet og energi som unghund og voksen.

Og for mange av oss er den uforutsigbarheten rett og slett skummel og uønsket. Selv om en ikke har garantier med en renraset hund, er det likevel et mer begrenset spekter en renraset hund vil utfolde seg på. Og med grundig research av valpens bakgrunn, snevrer en ytterligere inn.

Det er fire tunge raser som ligger bak valpen - hva slags helseundersøkelser har de vært gjennom?

Om du vil ha en agilityhund, er det viktig at den ikke har leddplager. Om du ønsker en aktiv turkamerat, er det også viktig at den har en sunn anatomi og ledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste kan trenes på innen hund. Og de fleste hunder kan sprette over noen agilityhindere, eller lære seg å gå litt på plass, og komme på innkalling på en P-Plass.

Å slippe en Siberian Husky eller Alaskan Malamute i skogen, for så å rope på den å tro at den kommer, DET er noe helt annet.

Det kommer ikke ann på eier. Det kommer ikke ann på hvor mye lydighet man har trent, eller hvor "glad" hunden er i eiern sin.

Det har INGENTING å si. For i 99.9% av tilfellene, så kommer IKKE bikkja tilbake. As we speak så er det til og med Sibirske huskyer på rømmen som må skytes, HVIS de kommer så nærme folk at de er i skuddlinje. Jaktinnstinktet er hinsides det andre raser har, er ukontrollerbart, og altså ikke noe man kan trene på. Og det gjelder ALT pelsvilt. Og de med fjær...Pluss husdyr!.

Grunnen til at folk er negative til blandingen i denne tråden, er at man ikke vet hva det blir.

Har du ****** uflaks så får du:

Jaktinnstinktet til Huskyen: En rase man IKKE har løs

Bjeffinga til elghunden (og det at de fleste elghunder stikker, om ikke like ille)

Aggresjonen mot samme kjønn fra Alaskan Malamuten

De fysiske plagene til schæferen (kanskje med sytinga og den ufine hilsemåten)

Har du flaks får du:

Huskyens sosiale vesen med andre hunder

Elghundens evne til å ta det rolig når noe ikke skjer

Muttens manglende vaktinnstinkt

Schæferens evne til å være "lydig", å følge eier

Generelt så er det lotto, og ingen trening kan forandre en hunds gener. ;)

Blir dette en hund man kan ta med i stallen, og ha løs, så vil jeg si man har hatt flaks med at det er schæferens egenskaper man fikk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som i allefall to av hundene den er blandet med har jakt innstingt så kan faktisk hunden ha godt av og være på jakt, og jeg har hatt elghund i såpass mange år at jeg tror nok ikke den delen av hunden skal være noe problem.

Å Elghund er ett av de mest familiekjære dyrene jeg har møtt, og da kommer jeg fra en familie som hvor alle har hund, tanter, onkler, besteforeldre, og da er det alle hunder i forskjellige størrelser og fassonger, trur denne blandingen kan utgjøre en ganske skjønn hund!

Trur du fint kan klare dette pysekatt. Selv om det er ENKELTE (Nå er det langt i fra alle jeg mener, for enkelte er veldig proffesjonelle) Som mener at du ikke kan klare det. Nå vet jeg litt mer om deg som person, å da er det lettere og se at du klarer det.

Det er forskjell på jaktinnstinktet til jakthunder og polarhunder. Disse kan på en måte ikke sammenlignes.

En polarhund er på jakt absolutt hele tiden. De vil lukte og se etter vilt og husdyr så fort du er utenfor døren.

Jordrotter og mus og katter er det som får gjelde i boligstrøk, i skogen alt annet. En polarhund blir HELT i sin egen verden da den får ferten av dyr, og er ikke tilsnakkandes. (Derfor man ikke får godkjent sauerenhetskurs på polarhund)

Jakthunder er, avlet for å være dresserbare, samarbeider med eier, og er absolutt kontrollerbare. (selv om mange mener de er harde å dressere) De fleste vil og reagere på spesifikke dyr, og slår gjerne av da de ikke er på jakt.

Jeg har endel jakthunder i familien, og har som alle andre, vokst opp med elghund. Jaktinnstinktet til jakthundene er ikke i nærheten av det huskyene innehar. En jakthund kan vokse opp med andre dyr, dette hjelper f eks ikke på polarhundene. Mang en katt har gått i den fella.... En jakthund, på fuglehunder og elghunder, kan få tilfredstilt sitt instinkt med jevnlig jakttrening, og det å bli med på jakt.

Dette får man ikke gjort på polarhundene.

Det er en grunn til at man ikke ser disse hundene på jakt.

Eller som gårdshund, tuslendes på en gårdsplass....

Man må ikke tro man kan finne opp kruttet på nytt, erfarne polarhundeiere vet hva de eier ;)

Så jeg har ikke mine hunder med meg hverken på jakt, eller i stallen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode poeng. Er helt klart noe å ha med seg når man vurderer denne blandingen.

Som sagt, ingenting er 100% sikkert, jeg vil se an foreldrene til valpen og valpen før jeg bestemmer meg.

Og noen ganger må man nesten spille litt lotto ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[q

Men jeg skal ikke konkurrere. Alt skal være for gøy og trening. Tenkte prøve meg på spor også. Men må jo selvfølgelig se an hunden, hva den liker og vil trives med.

Skal du trene agility og lydighet på gøy bare? Det blir ikke gøy når du står og river deg i håret over at bikkja ikke gidder og hoppe over et hinder, interisserer seg for helt andre ting. Ikke kommer på innkalling, stikker av osv. i lydigheten, er det artig og morro det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den gjør det mesteparten av tiden er det jo tydelig at den ikke finner det noe kjekt, så da finner man andre aktiviteter istedet =)

Som jeg nevnte i det første innlegget mitt så ville jeg heller sett etter en hund som passet til de aktivitene du vil gjøre. Tenk deg om hva slags hundehold du vil ha! Flyfilla skrev et veldig bra innlegg. Det er ikke så lett å finne noen andre aktiviteter hvis ikke hunden vil jobbe med deg.

Jeg har ikke mye erfaring med polarhunder selv, men etter det jeg har lest, så funker det veldig dårlig med "vente å se"-holdning når det gjelder andre dyr. For med polarhunder så kan det gå bra, helt til det plutselig ikke går bra lenger.

Selv om moren og faren er fine hunder, så trenger ikke det å si så mye om hvordan valpene blir. Da må du nesten se på kullene de kom fra og linjene bakover. To hunder med bra gemytt og helse kan fort få et kull med masse helseproblemer og dårlig mentalitet.

Som noen tidligere nevnte så ville jeg lest tråden til Litz her inne. ;)

Edit: Som Aya sa: "Tenk på hva slags hund som passer deg, ikke omvendt."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurte på noe, er dette noe de har avlet på bevist eller er det bare enda en gatemix fordi de ikke holdt hunden i bånd? Ellers, bra flyfilla!

Om det er fordi bikkjene stakk av, ja da ser du eksempel på egenskapene og det Flyfilla nevnete ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det andre veien:

Tror du en hund som er avlet for å gå i spann i flere timer og jobbe, vil trives med ett par timer tur i bånd og en lp/ag økt på 1 time?

Tror du en hund som er avlet for fysisk hardt og tungt arbeid, vil trives med "bare" hjernetrim?

Tror du en hund som ikke får spesiffiserte avlete behov over veldig mange generasjoner, ikke vil finne på andre ting når dette ikke blir dekket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare SHen i hunden som har behovet for alt for mye mosjon.

Men Schæfer blandinger har lett for å få mye av akkurat schæfer adferd.

Men selv schæfere dreper katter, så jeg vil tro det blir en meget instinktstyrt hund ;)

Ikkenoe man har i nærheten av sau og andre delikatesser :P

Kanskje blir den liten og lett som husky/elghund, eller stor mutte/schæfer. Pen blir den ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har idag vært i stallen, og pratet med disse andre der som har hund.

En av dem har alaska husky, og en annen har siberian husky. Den tredje har shæfer.

De var enig i at det kunne bli en utfordrende hund i forhold til mosjon og at det er 3 veldig sterke raser innvolvert. Men de mente også at dette skulle jeg klare fint, med mindre jeg hadde maks uflaks og fikk det værste i alle rasene. Men de er også enig i at den ikke nødvendigvis trenger å bli verre enn en renraset hund. Selv der møter man på aggressive hunder og mer til.

De anbefalte meg å dra ned å hilse på valpen, og foreldrene, og ta en lang og god prat med oppdretterne. Og så ta det derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har idag vært i stallen, og pratet med disse andre der som har hund.

En av dem har alaska husky, og en annen har siberian husky. Den tredje har shæfer.

De var enig i at det kunne bli en utfordrende hund i forhold til mosjon og at det er 3 veldig sterke raser innvolvert. Men de mente også at dette skulle jeg klare fint, med mindre jeg hadde maks uflaks og fikk det værste i alle rasene. Men de er også enig i at den ikke nødvendigvis trenger å bli verre enn en renraset hund. Selv der møter man på aggressive hunder og mer til.

De anbefalte meg å dra ned å hilse på valpen, og foreldrene, og ta en lang og god prat med oppdretterne. Og så ta det derfra.

Det er ingen som sier det ikke er aggressive rasehunder! Men du har et MYE bedre utangspunkt når man kjenner til rasen, og linjene. Da kan man lettere "luke" ut linjer med aggressjon. Dette er veldig vanskelig, om mulig innen blandingshundverden.

Uansett hvor mye mot og vilje du har, så er det ikke sikkert du klarer det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro du får:

* en hund som er snill og stabil overfor mennesker

* en hund som kan være vrien overfor hunder av samme kjønn

* en hund du aldri kan ha løs

* en hund med et heftig jaktinnstinkt som vil jakte for å drepe - denne hunden kan du aldri ha som jakthund, med mindre du tenker båndhund

* en hund som kan egne seg til blodspor, men ikke til lydighet og ag - og sannsynligvis er det en hund som ikke vil være det minste interessert i å trene det

* en hund med kraftig pels som vil tåle - og sikkert trives med - å stå ute i hundegård/bånd, og som vil ha tidenes heftigste røyteperioder

* en hund med mye lyd

* en hund med lite vokt

* en hund du aldri kan stole på rundt hester (det kan jeg ikke med min BC - gjeterhund- heller det ...)

* en hund som ikke vil være fornøyd med en times tur hver dag, men som må ha lange sykkelturer, trekketurer eller kløvturer for å være fornøyd

* en stor og tung hund som vil kunne være utsatt for leddsykdommer

Jeg ville aldri, aldri, aldri kjøpt en valp av denne blandingen - selv om jeg er veldig glad i alle fire rasene som den stammer fra og kunne tenke meg de hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at valpene er født, og ett hjem må de jo ha. Og slike blandinger havner sjelden hos erfarne brukshund mennesker.

Derfor er det bedre at de kommer til noen som er villig til å tilpasse seg bikkja, og som er klar over hva de KAN få.

Sånn sett er det bedre at trådstarter kjøper den, som har fått advarslene, enn en tilfeldig person som bare vil ha en hund ;)

Jeg er derimot ikke enig i størrelsen og evt leddproblemer på blandingen. Elghunden og Siberian Husky er ikke store hunder. Her snakker vi godt under 30 kg, OG de er sunne og friske.

Malamuten veier endel, men er også en frisk rase når det gjelder ledd osv, OG avlet for å bruke kroppen.

Schæferens helse kan jo diskuteres til man blir grønn i trynet, men her er det heller ikke tyngden som er problemet. Så av 4 hunder er det bare en som ikke fungerer helsemessig.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det slik at valpene er født, og ett hjem må de jo ha. Og slike blandinger havner sjelden hos erfarne brukshund mennesker.

Derfor er det bedre at de kommer til noen som er villig til å tilpasse seg bikkja, og som er klar over hva de KAN få.

Sånn sett er det bedre at trådstarter kjøper den, som har fått advarslene, enn en tilfeldig person som bare vil ha en hund ;)

Jeg er derimot ikke enig i størrelsen og evt leddproblemer på blandingen. Elghunden og Siberian Husky er ikke store hunder. Her snakker vi godt under 30 kg, OG de er sunne og friske.

Malamuten veier endel, men er også en frisk rase når det gjelder ledd osv, OG avlet for å bruke kroppen.

Schæferens helse kan jo diskuteres til man blir grønn i trynet, men her er det heller ikke tyngden som er problemet. Så av 4 hunder er det bare en som ikke fungerer helsemessig.... :P

Hva om den får malamutens tyngde og schæferens ben? haha :P Nei, håper selvfølgelig det går bra! Og er enig i at det er bedre at noen som får "mye å tenke på" kjøper den, enn hvilken som helst annen^ :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder fungerer greit på relativt lite mosjon og trening. Det er ett fåtall av hunder som får brukt hodet sitt. Oss hundegale er tross alt i mindretall.

Så er ett menneske genuint intressert i dyr, og er villig til å bruke mye tid, så får man mye gratis ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal ikke brukes i jakt i utgangspunktet, men om jaktinnstinktet blir et stort problem, så kan det være en løsning å bruke den til noe jakt.

Jeg tror du misforstår helt hva en del mennesker forsøker å fortelle deg her. Du legger noe helt annet i begrepet "jaktinstinkt" enn hva folk forsøker å fortelle deg. Vi snakker om morderisk jaktinstinkt, vilje og lyst til å drepe for å drepe, og kanskje spise byttet selv.

Jaktinstinktet hos polarhunder er ikke noe de utfører som en velvillig tjeneste for mennesker, må du tro! En polarhund jakter ned, dreper og spiser byttet sitt selv. De fungerer IKKE som det du ser ut til å tro; som f.eks. en fuglehund, som står stille og peker ut retningen for et menneske.

Jeg kan aldri tenke meg at en polarhund ville egne seg som noen "hjelp" hos en gruppe mennesker på jakt. Den ville tvertimot vært et stort problem å ha der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du misforstår helt hva en del mennesker forsøker å fortelle deg her. Du legger noe helt annet i begrepet "jaktinstinkt" enn hva folk forsøker å fortelle deg. Vi snakker om morderisk jaktinstinkt, vilje og lyst til å drepe for å drepe, og kanskje spise byttet selv.

Jaktinstinktet hos polarhunder er ikke noe de utfører som en velvillig tjeneste for mennesker, må du tro! En polarhund jakter ned, dreper og spiser byttet sitt selv. De fungerer IKKE som det du ser ut til å tro; som f.eks. en fuglehund, som står stille og peker ut retningen for et menneske.

Jeg kan aldri tenke meg at en polarhund ville egne seg som noen "hjelp" hos en gruppe mennesker på jakt. Den ville tvertimot vært et stort problem å ha der!

Veldig enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...