Gå til innhold
Hundesonen.no

10 uker gammel valp ville hilse - ble sparket til døde


Benedicte

Recommended Posts

Det er idioten av en fyr som må leve med et "valpedrap" på samvittigheten - håper det gir han mareritt i lang, lang tid framover! :whistle:

Det å ikke få fatt i veterinær høres for meg veldig rart ut, regner med det finnes akutthjelp hvor enn i landet man befinner seg så der mener jeg den stakkar eieren av valpen har gjort en "dårlig jobb" - nitrist sak, dette :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arg, jeg virkelig HATER sånne mennesker.... både eier som tydeligvis ikke brydde seg nok til å ringe vakttelefonen og mannen som sparket hunden, hva feiler det egentlig mennesker i dag? Var han redd for hunden? Var han redd hunden skulle ta datteren hans? Uansett, hunden er PITTELITEN, han kunne løfta opp hele tingen og holdt den. At hans reaksjon er å PELME hunden avgårde sjokkerer meg...

(Beklager dårlig formulering, ble så satt ut jeg visste ikke hvordan jeg skulle ordlegge meg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er avis-utgaven av historien. Valp eller ikke, mange folk er redde for hunder uansett. Det skal ikke være nødvendig å akseptere at fremmede hunder kommer løpende mot en. Jeg har selv en tante som ville gjort akkurat det samme i den situasjonen. Hun gjør ikke forskjell på valp, voksen, liten, stor, snill, slem, svart eller blå hund. Hun er livredd uansett. Irrasjonelt, ja. Men hun er det. Har du atpåtil et barn å passe på så prioriterer du ikke å plukke opp hunden, men å beskytte barnet!

Og at eier ikke fikk tak i veterinær? Hvis hunden din har blitt skadet, så kommer du deg til veterinær. Trist historie, men jeg synes eieren var den som gjorde noe som helst feil her, om noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes folk her er skikkelig urimelige..Mannen har sikkert reagert med panikk og redsel,og fått en refleks som gjorde at han sparka hunden så den føyk.

Jeg har selv slengt en rotte rett i veggen med et "uhell" da en frekk liten djevel som ble advart mot å kaste rotta på meg kom snikende noen timer senere og kasta rotta rett på meg,som resulterte i at jeg helt i affekt "kosta den av" i en sinnsyk fart så den endte opp i et klask i veggen.

Det er sånn som kan skje,det er helt sikkert ikke av ondskap slik jeg forstår situasjonen.Synd hunden døde,men da bør folk være mer obs på at en del mennesker der ute er hysterisk redd hunder.

Hadde en nabo som var helt lik,og en gang kom valpen seg til henne,og hun sparka etter den i panikk også,men jeg måtte jo legge meg langflat da det var jeg som hadde mistet kontroll på valpen.

Man skal respektere at folk er redde,og burdte ha forståelse for de reflekser man kan få når man blir skremt.Ærlig talt.

PS: opplevde en gang i mitt liv å være skikkelig redd hund,da mener jeg helt STIV. Det var min bror som leide en leilighet og husieier hadde en BC.Denne var ikke helt klok fant vi ut,og når jeg kom på besøk en gang kom den ut på tomta og begynte å stirre på leggene mine.Jeg har aldri i mitt liv vært redd hund,men det maniske blikket til den hunden,og måten den følgte meg på var skremmende.

Hun var jo også kjent for å ha bitt flere besøkende i leggen,så det var derfor jeg visste hva som ventet.

Ble stående helt i ro og bare rope på eieren jeg,hvis jeg hadde gått så hadde hun hoppet mot meg og bitt meg garantert,og hadde hun hoppet mot meg hadde det kommet en fot,det kan jeg bare si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Inustaff forteller, jeg har opplevd nesten det samme. Bare at jeg kjente hunden... De fleste som kjenner hunder og litt mer om raser, vet at mange belgere kan finne på å vise tenner når de er glade. Jeg gikk i parken, ned en bakke kommer en sort sky med tenna på tørk og jeg sparker til alt jeg kan. Det var kompisen til min daværende schæfer det. Jeg ble livredd rett og slett, viste vel ikke at de smilte, jeg viste heller ikke hvilken hund det var (så ikke eier) og jeg var redd for min egen hund. Han smilte ikke til meg noen sinne igjen, stakkars kroppen, herregud så lei meg jeg var i ettertid (det gikk bra med han altså)

Det sier litt om hvor irrasjonelle man kan bli, selv vi som eier og kjenner hunder godt kan finne på å reagere voldsomt om vi blir skremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja akkurat det jeg mente Margrete,vi kan reagere voldsomt og det er skikkelig vondt etterpå..men det skjer så fort den refleksen det er som om man får "superkrefter og en helt villt kjapp "starwarsreaksjon" på et øyeblikk" og det er farlig...men sånt skjer dessverre..tviler på mannen mente å drepe hunden jeg som sagt,han hadde nok ikke tenkt at det skulle skje og mener folk bør kunne forstå det!

Den BC jeg snakka om hadde jeg hørt så mye om at når jeg traff den og så den så var det derfor jeg ble redd.Det er vell 4 år siden.

Så jeg visste jo godt hva hunder er og kan,og at BC er litt sånn stirremaniske noen ganger,og at de jakter og gjeter folk,men når de biter attpåtil og man vet det så blir man redd.Jeg var faktisk sikker på jeg skulle dø av skrekk der jeg stod...

Før det skjedde skjønte jeg aldri folk som var redd hund/virkelig redd noe.Men da jeg selv fikk føle på kroppen hvor fælt og overvelmende det var så har jeg alltid hatt utrolig respekt for folk som er redd hunder.DVS jeg har jo alltid respektert det,og aldri fnyst av det,men likevel hadde jeg ingen forståelse for hvordan det føltes blir vel rette formuleringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Redsel og panikk kan godt være en forklaring på sparkingen,men det må være lov å reagere med avsky likevel...

Særlig hvis artikkelen er korrekt ... der virker det ikke som om mannen var det minste lei seg.Tvert imot påstår han at damen hadde bedt en ti uker gammel valp om å angripe ham. Nå er det slett ikke alle som ser forskjell på valper og voksne hunder,men å beskylde noen for å sende en hvilken som helst hund i angrep er vel drøyt synes jeg.

Enig i dette.. Hvis det er sant det som står i artikkelen så kan ikke mannen ha mye peiling eller være spesielt glad i hunder i utgangspunktet. En 10 uker gammel valp angriper ikke med "vilje".. Men uansett.. Enig i det med "refleks" angående redsel. Man tenker ikke særlig mye over hva man gjør i øyeblikket man blir redd. Men for MEG så virker det ikke som om dette var tilfelle. Det høres heller ut som om mannen har funnet på en unnskyldning for å sparke valpen. Og man klarer vel å se forskjell på en bitteliten valp kontra en voksen golden? Uansett hvor hundevant man er...?

Men ikke godt å si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vel jeg vet dette er en veldig gammel tråd. Jeg ville bare si noe angående å få tak i dyrlege. Vel se her feks. av og til er det ikke lett \å få tak i dyrlege. Når jeg bodde i Norge var jeg veldig bortskjemt med at jeg kunne ringe når det var åpent hos smådyrklinikkene. Når jeg flyttet til sollefteå er saken en helt annen, tlf tid kun mellom 8 og 9 om morningen, altså 1 time. Tlf er stengt i helgene. De har et nødnummer da, men aner ikke hvor jeg havner hen, av og til har de vakt i sundsvall som er 10 mil borte, og jeg som ikke har bil da bir det straks litt vanskeligere. Godt jeg har en oppdretter som er så hjelpsom som har kjørt meg til sundsvall med hund.

Når det er sagt har jeg bare møtt opp et par ganger hos dyrlegen her når jeg ikke har fått tak i de på tlf og det har godt bra.

Så det er jammen meg ikke lett å få tak på en dyrlege her spesielt i helgene.

Å sparke en valp til døde er bare sykt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...