Gå til innhold
Hundesonen.no

Canine Good Citizen


Gjest

Recommended Posts

Ved at folk MÅ trene på at hunden skal oppføre seg i hverdagsituasjoner og at hunden feks må mestre møtende hund. Utaggering begynner i mine øyne å bli et stort problem og ferdselsprøven kan være med å "tvinge" folk til å ta tak i problemet. Ellers bør alle hunder i mine øyne takle å bli passert av jogger, sykkelist, bil osv. Og jeg synes ikke at det skader at folk blir "tvingt" til å trene på disse tingene...på lang sikt tror jeg det vil gagne alle i samfunnet at folk får mere kontroll på hundene sine i hverdagssituasjoner.

I USA har de et "good citizen" bevis som man kan ta på hunden sin etter kurs, flere har begynt med det i norge også. Hvor det er noen slike elementer ala ferdselsdelen og noen enkle lydighetsøvelser. Kanskje det bør komme mer på banen.

Refererer til disse innspillene, fra FP-tråden. Kopierer også fra Wikipediaartikkel om testen, i Amerikansk versjon:

http://en.wikipedia.org/wiki/Canine_Good_Citizen

The evaluation consists of ten objectives. All items must be completed satisfactorily or the team fails. Test items include:

Accepting a friendly stranger.

Sitting politely for petting.

Allowing basic grooming procedures.

Walking on a loose lead.

Walking through a crowd.

Sitting and lying down on command and staying in place.

Coming when called.

Reacting appropriately to another dog.

Reacting appropriately to distractions.

Calmly enduring supervised separation from the owner.

Jeg ønsker ikke nødvendigvis å påtvinge noen en slik test, men jeg synes det høres ut som en knakende god idé å få noe slikt til Norge. Og føre dette rett inn i stamtavla på bikkjene, med tittel på link linje som en hver utstilling og brukschampion. Ja, det er viktig at hunder oppfyller krav til utseende gitt at de er rasehunder - og de skal jo gå an å brukes til noe, men uansett om bikkja har tre bein og består av 30 forskjellige raser - så eksisterer den i vårt samfunn. Og jeg blir ikke uten videre imponert over ei bikkje som er multichampion i lydighet, men som ikke klarer å gå forbi en hund på gata eller som ikke takler å tilnærmes av fremmede i en helt dagligdags situasjon.

Vi har jo mentaltester i Norge i dag, men de fungerer slik jeg ser det best på avl. Gitt at hundene testes i en tidlig alder, for i de testene jeg har sett så er det ofte uventede reaksjoner i ei løype av type MH/FA/K-test hvis hunden har blitt 3-4 år og har "innlærte" reaksjoner. Disse testene er derfor ingen beviser på hverken dårlig eller god mentalitet i hverdagen, og ikke kan man lese disse enkelt av ei stamtavle.

Så hva hadde vel ikke vært mer fantastisk enn å innføre en slik test i hundenorge? Å aktivt oppfordre hundeeiere i Norges langstrakte land å få en GOD hverdagslydighet på bikkja - da får du både diplom, tittel i stamtavlenavnet OG en liten navnetag som du kan ha i halsbåndet og skryte til alle naboene om. Mens den går pent ved siden av deg og takler både unger, andre bikkjer og et hverdagsliv i samfunnet. Det er jo tildels viktigere enn at ei bikkje går et bra lydighetsprogram eller traver korrekt i utstillingsringen...

Så - hva må til for å få NKK's øyne på noe slikt? Har det vært oppe til høring før? Det er et enkelt og simpelt tiltak for noe ekstremt viktig. Som NKK sier selv, hund til nytte og glede. Sende en velformulert mail til NKK? Underskriftskampanje? Dette er jo noe som kan engasjere folk som selv utenfor utstilling, bruks, lydighet, trekkhundløp, agility og gjeterhundprøver - dette kan jo selv den litt uinteresserte naboen trene på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men... hvorfor?

Er det et kvalitetsstempel for lydghet/oppdragelse man er ute etter, noe a'la bronsjemerket? Er det ment som en "garanti" for at hunden er vennlig, trygg - eller lydig?

Hvorfor skal egentlig hunder akseptere å bli klappet på av en fremmend person, hvorfor må de egentlig kunne gå på løs line, sitt /dekk og bli der og hva er egentlig "riktig" reaksjon på forstyrrelser og/eller andre hunder?

Morsom test for tittel og skryteglade eiere - men har den egentlig noen verdi på annen måte?

Kombinert den med en MH-beskrivelse (interessante egenskaper som testes der, da - vokting, forsvar, jaktvilje,etc.), så kanskje man nærmer seg noe som faktisk SIER noe. Tror jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Målet med CGC er jo å bedre hverdagslydigheten på hundene, og det kan ikke være negativt. Jeg oppfatter det som litt mindre formelt enn bronsemerket, siden konkurranselydighet ikke er målet. Og det er jo engang sånn at de aller aller fleste aldri trenger å terpe på innsitt, fvf osv. Skal ikke se bort ifra at dette kan fenge flere av hvermannsen - og det er positivt i mine øyne i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med CGC så er det hverdagslydighet (+ litt mer oppi gradene, de har vel 3 grader de også) så hunden kan fint gå løs ved siden av deg, men ikke fvf. Den skal komme på innkalling, men det må ikke være i superfart og med perfekt innsitt. Den skal sitte/ligge på avstand, men det er lov å se seg rundt, den må ikke nistirre på eier. Man kan kanskje sammenligne LP med Rally, og CGC med FP for å se likheter/forskjeller. Og ja, jeg hadde heller tatt CGC enn FP, der er det fvf og 10 min dekk som skremmer livskiten av meg, resten skulle vel gått på et vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tess er nå i gang med å forsøke å finne et godt navn til CGC på Norsk, og jeg synes dette høres veldig bra ut, og kommer definitivt til å gjennomføre med mine trollboller når den dag kommer. Ikke for å ha noe å skryte av, men for å vise at "gærne shibaer" også er hyggelige og trygge hunder som fungerer godt i samfunnet. Jeg har som målsetning å kunne bruke Aiko som terapihund etterhvert, og å få henne sertifisert som CGC er et fint stykke på veien, synes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina Haaland i Hund i Fokus og Tess Erngren i Good Dog har begge blitt sertifisert som prøveledere og kursholdere i Hundmedborgartestet.

Så det amerikanske Canine Good Citizen konseptet finnes nå også endelig i Norden og Norge.

Jeg mener nå at det burde vært pålagt å ha det fra NKK... men det kan vi nok se laaaangt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt klart. De er jo ikke for påbud av noe slag de, har jeg hørt sagt.

Jah, vi har liksom en del søppleeiere rundt om som burde hatt litt kursing. Ja de som faktisk ikke bruker bikkja si til annet enn turselskap. Eller de som har slike bulle/dogger som penisforlengere og som ødelegger en god del av inntrykket på rasen.

Dessuten må du jo bruke egne ord :) Ikke si hva Indrebø sier *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har Good citizen dog scheme Bronze og Silver fra England. Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

I tillegg til enkel hverdagslydighet skal man også kjenne til lovene som gjelder for hundehold, og vite når man f.eks. bør ta hunden til dyrlege osv. Veldig mye bra basic info som mange hundeeiere tar som en selvfølge, og andre ikke har tenkt så mye over i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så lenge myndighetene (dvs den norske stat) går inn med krav om å gå slike kurs, så blir det vel ikke noe annet enn enda en fancy bokstavrekke man kan tilføre i hundens stamtavle? NKK har begrensa myndighet i dette landet, de kan bare "ramme" den aktive parten av landets hundeeiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener nå at det burde vært pålagt å ha det fra NKK... men det kan vi nok se laaaangt etter.

Dette er noe som burde vært obligatorisk for å få lov til å ha hund! Noe sånt hadde funket som hundesertifikat, etter min mening.

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Nå er du bare vanskelig :) Så langt har man da ikke tenkt! Blir vel kanskje noe ala hundeskatten for noen år tilbake. Jeg er ikke alltid så happy for den fordømte skatten, men jeg mistenker at faktisk dette kan ha en effekt, men klart skal noen ha pengene mine, så vil jeg også ha noe igjen. Depositum hos oppdretter? (men hva da med blandingshunder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette en prøve man tar med hunden? Da har man jo allerede skaffet seg en hund. Sett at det var obligatorisk, hva skulle da skjedd om man ikke besto? Da blir man fratatt hunden og får ikke lov til å skaffe seg ny? :)

Lurte jeg også på :)

+ denne tittelen, er det noe treige NKK liksom skal klare å føye inn i stamtavlen på en hel rekke hunder? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av det er kunnskap man burde ha før man skaffer seg hund i alle tilfelle. Så etter min mening kommer de kursene i England "for sent" når folk kommer dit med hund, men det er jo stort sett slik det skjer - hund først, kurs etterpå.

Påbudt kunne det uansett være for å få ha hund, men beviset må da gå til fører, ikke hund...

Man skal forresten jobbe litt for å stryke på disse prøvene. Poenget er ikke å teste folk, men å gi folk et minimum av informasjon om hundehold og hundetrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget slik jeg ser det - er å engasjere hundeeiere til å trene. Men i stedet for å trene på å gå perfekte strekninger fvf, så perfekt i en utstillingsring eller trekke eieren rundt ei løype på minst mulig tid - så trener hundeeierene på samfunnsnyttige ting.

Samfunnet som en helhet vil tjene på å ha hunder som takler å gå forbi andre hunder uten å gjøre utfall, på å ha hunder som takler at fremmede nærmer seg (neida, noen raser skal være mer skeptisk til fremmede. Men det er forskjell på å være skeptisk - men takle dem - versus å bite etter fremmede. Sistnevnte burde man bo isolert langt til skogs for å ha, og inneha en spesiell interesse. Ikke noe du drar inn i boligfeltet med småbarnsfamilier.)

Ved å gi hunden en tittel i stamtavla vil man motivere folk. Gjerne også ved å gi ut slike "tags". Hvis man har et mål som frister ekstra mye, vil man dermed engasjere et par ekstra "latsabber" som ellers bare hadde gitt blaffen i å trene passering eller håndtering.

Jeg ser bare positive ting i det, et tiltak for å gjøre hunder i Norge mer avbalanserte og veltilpassede. Og ved å gi eier et motiv (oi jeg får en tittel på bikkja! Woho!) og ikke minst noe å vise fram (sjå her du nabomannen, se hva jeg og bikkja har fått til! *viser tag i halsbåndet*) - så er det større sannsynlighet for at mange hundeeiere vil ØNSKE å trene dette. Og hva er vel bedre enn at en haug med hundeeiere får motivasjon og ønske om å trene på at bikkja passerer andre hunder uten å gaule, passerer folk uten at man går med hjertet i halsen osv...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefine intensjoner, tanker bak det hele etc. Og jeg er sikker på at vi ville raskt få en ENORM prosentsats med bokstavrekker bak navnene på masse hunder her inne på Sonen.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Men er det noen som vet hvorfor SKK faktisk sluttet med sine mentalprøver (som stort sett alle raser måtte ha for å kunne bli cham.) på 80-tallet?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening har ikke dette noe med avlsarbeid eller titler å gjøre. Dette har med bevisstgjøring å gjøre, og gi hundeeiere et minimum av kunnskap om lovverk, hundetrening og godt hundehold. Altså mer mot eier enn mot hund (man kan kanskje søke om avlssperre for folk som greier å feile testen? :) ).

Noe tittel i avlsmedfør håper jeg virkelig ikke det blir...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde vel strengt tatt vært fratatt hunden min, jeg da. Hun kan jo finne på å dra i båndet OG bjeffe mot fremmede hunder. Jeg må jo være en vanvittig dårlig hundeeier, og tenk at den hunden er avlet på! Neiognei, enda godt vi har fjerna livmora nå da, så vi ikke avler på flere sånne individer. :)

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jøsses, hvor kom det der ifra? :)

Haha, det var ikke sånn veldig seriøst ment, da. Men hva skulle konsekvensen vært om man ikke bestod citizen-prøven, hvis den var pålagt å taes? Hvilke hensyn skulle man tatt (jeg har jo en hund som ikke ble min før hun var fem år, skulle det spilt inn på noen måte)? Hva måtte evt til for at man skulle stryke? Jeg skjønner liksom ikke helt hvordan dette skulle vært gjennomførbart DERSOM det ble en ting "alle" måtte gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor henger dere dere opp i at dette skulle være noe pålagt? Som skrevet i første posten synes ikke jeg det skulle være noe pålagt. Stryker man så vet man hva man trenger å trene på til neste gang.

Men hvordan NOEN kan tro at det sporer til at de "dårlige" hundeierne kommer til å trene hundene sine er for meg en gåte... De som har problemer med hilsing/utagering, bikkjer som trekker, for glade, som stikker av, etc - hvorfor skulle DE ville melde seg opp til dette?

Og ja - selvsagt, hvis det sporer dem til å trene hunden sin er det jo kjempe-kjempefint! MEN - en hund som kan gå ordentlig i bånd, kommer når man roper og oppføre seg "normalt" bør da være gulroten for at de skal trene - ikke en tittel. Og hvis ikke dèt sporer dem til å gjøre noe med det, så tviler jeg på at bokstavne og skrytefaktoren gjør det...

Jeg er sikker på at titler og noe å skryte til naboen med kommer til å få "slappe" hundeieere til å komme seg ut å trene med hunden. Etter en del observeringer på hundeutstillinger både her til lands og utenlands, virker det som om mange utstillingshunder ikke helt eier manerer - utover de i utstillingsringen. Jeg tenker som så at det da er titler og premier fra utstillingsringen som motiverer eierene til å trene utstilling med disse hundene, mens de eller ikke orker å trene hverdagslydighet da det aldri premieres.

Det sier jo seg selv at å få en bekreftelse på hardt arbeid vil gi større lyst til å arbeide med slike ting? Mange synes nok det er utrolig kjedelig å trene f.eks gå-pent-i-bånd, og prioriterer lydighetsøvelser, stå pent på utstilling eller hoppteknikk foran å trene grunnleggende hundeoppdragelse i samfunnsmessig perspektiv. Man får premier og motivasjon av selv bittelitt framgang i f.eks lydighetsøvelser, mens man ikke får noe av å ha bittelitt framgang i båndtreninga.

Mennesker er jo litt som hunder, å få bekreftelse for godt utført arbeid vil gi sterkere ønske om å lykkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting. Går det egentlig ut over noen andre enn meg selv om hunden drar i båndet? Da snakker jeg om "normal" draing, at lina ikke er slakk, og at armen min er irriterende langt ut til en eller annen side, ikke at jeg ikke kan kontrollere hunden. Hvis ja, så kan jeg vurdere å trene på det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - jeg ser for meg at alle avlsdyr kanskje skulle hatt noe slikt.. NKK kunne LETT påvirket dette ved å gi en redusert reg.avgift på avkom etter slike hunder, f.eks...

En slik test for å få nasjonalt championat, kanskje? Det er jo noe som enhver utst. eller LP hund burde greie å trene seg til, liksom..

Det er en tanke jeg har tenkt mange ganger også! Hvis man lar det gå status i å ha et minimum av normal oppførsel på utstillings/avlshunder, ville man kanskje unngått i hvertfall noe av avlen på høyt premierte nervevrak.

Generelt sett syns jeg at det er rart at det ikke har vært mer fokus på en type mentaltesting (ikke nødvendigvis CGC) av hunder som gikk mer i retning av vanlig hverdagsliv. Det er tross alt familiehund de fleste hunder lever som, og det er da virkelig ikke noe mindre viktig at familiehunder er godt skrudd sammen mentalt enn at brukshunder fungerer til det de skal brukes til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...