Gå til innhold
Hundesonen.no

Stua - forbudt for hunden?


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Noen bekjente står i ferd med å anskaffe hund. Den hentes denne uka.

Regelen de har bestemt, er at hunden har totalforbud mot å være i stua.... selv når hele familien sitter der selv. Jeg spurte gutten i huset (10 år) en gang til; "Ikke engang når dere er der selv???" Nei, ikke da heller, og det var for å ikke få hundehår i hele stua.... Resten av huset fikk hunden/valpen lov å ferdes i, men bare ikke akkurat stua. De skulle sette opp stengsler, sånn at den ikke fikk adgang.

Personlig syns jeg det høres helt tragisk ut, for en selskapssyk liten valp å måtte ligge og se på dem når resten av familien samler seg i stua med tv og film osv.... :whistle:Jeg forstår det ikke, og for meg høres det helt fremmed ut. Hvor farlig kan det være med noen hundehår i stua, når resten av huset (to etg enebolig) vil bli utsatt for hundehår? Et rom fra eller til liksom...?

Jeg skjønner at hunder må/bør holdes ute fra enkelte rom, som f.eks. et barnerom der det flyter av Lego og leker på gulvet og er umulig å holde strøkent til enhver tid. Men jeg skjønner ikke helt at i husets samlingsrom nr en, skal hunden være totalnektet.

Men jeg begynte jo å lure... så derfor spør jeg her.

Hvor vanlig er det at hunder rundt om i norske hjem nektes totalt adgang til familiens samlingsrom, altså stuen?

Skrevet

Dette høres helt hårreisende ut for meg ihvertfall.. jeg skjønner det om man har flere hunder (oppdrettere f.eks), men om de bare har én så stenger de den jo ute fra "flokken"....

Skrevet

Antagelivis vil det dukke opp like mye hår i stuen som i alle andre rom. Eks. hunden røyter i gangen, et medlem av huset går gjennom denne og virvler opp hår og tar med seg inn i stuen.

Det jeg ville anbefalt denne familien er jo rett og slett å holde hunden unna sofaer, gi den et eget sted å være i stuen (en seng f.eks.)

Selv bruker jeg jo stuen som oppholdssted når jeg ikke er hjemme, stengt av slike at hun ikke kommer seg inn i gangen.

Skrevet

Vel, jeg kjenner noen som har det sånn. De har en omplasseringshund, og han tok kjapt at han ikke fikk være i stua. Det ER mindre hår i stua enn om han skulle vært der. Selv forstår jeg ikke vitsen med å ha hund i det store og det hele hvis det skal være på denne måten, men men...

Skrevet

Jeg tenker litt sånn at slik ville jeg ikke hatt det selv, men hva andre gjør får være deres sak så lenge hunden får det den trenger. Ting trenger ikke være optimale for at hunden skal ha det bra liksom. Det finnes hunder som bor ute i hundegård, og som helt sikkert lever greie liv alikevel.

Svigerfamilien har for øvrig kjøkkenet som samlerom, det er en mulighet det også. Deres hund er heller ikke på stua, men han lider ingen nød av den grunn.

Tipper at familien har hund på stua i løpet av relativt kort tid jeg. Det er lett å være ballhard og konsekvent før man har fått hunden i hus. :whistle:

Skrevet

Vel, jeg kjenner noen som har det sånn. De har en omplasseringshund, og han tok kjapt at han ikke fikk være i stua. Det ER mindre hår i stua enn om han skulle vært der. Selv forstår jeg ikke vitsen med å ha hund i det store og det hele hvis det skal være på denne måten, men men...

Mindre hundehår i stuen blir det nok, men blir jo like mye hundehår uansett, så da blir det bare litt ekstra over alt andre steder, pluss at det også kommer til å være noen hår i stua.

Selv tenker jeg mest på det med selskap til hunden.. men men det er ikke det verste jeg har hørt egentlig.. når jeg reflekterer over det.

Selvom jeg ikke ønsker å ha det sånn selv :whistle:

Skrevet

Jeg kjenner mange som ikke lar hundene være på f.eks kjøkkenet. Jeg synes det høres veldig OK ut jeg og vet at der fungerer bra for de jeg kjenner. Da slipper man litt hundehår, også slippet man å ha en hund masende rundt seg hele tiden (nå har jeg ei høyløpsk tispe i hus, og da er hun ekstremt masete, så akkurat NÅ har jeg god forståelse av de som ikke vil ha hunden rundt seg hele tiden). Men i stua synes jeg kanskje er det ene stedet det er veldig fint å ha hund - det er liksom der man setter seg for å kose med hundene!

Skrevet

Syns mer synd på valpen om de faktisk ikke har hunden i suten etter at de har fått den :ahappy: Er ikke bare bare å si nei til en liten valp. Jeg hadde aldri gjort dette selv da..

Men får valpen den omsorgen og oppmerksomheten den trenger så sover den kanskje når familien smaler seg på kvelden. Familien sitter nok ikke samlet i stuen hele dagen, så jeg syns kanskje det blir litt dumt å si noe om det når man faktisk ikke vet mer om situasjonen.. Og viss valpen får vær i alle andre rom, så vil nok barn eller eierne være i alle andre rom enn stuen de også i valpetiden :whistle:

Skrevet

Min tante og onkel har sin hund kun i gangen. Den får ikke være i stua. Ikke et hundehold jeg vil ha selv, mine får være akkurat hvor de vil i huset. Folk har ulikt syn på hundehold. Jeg diskuterte med svogeren min om dette, og han sa at hvis han skulle ha hund, ville han ikke ha den så mye inne, men ha den mest utendørs. At den bodde i hundegård ute. De med huskyer har dem jo gjerne ute, at de bor der, men de har jo selskap selv om. Jeg syns det høres litt stusselig ut at 1 hund skal bo alene ute, eller bare oppholde seg i ett rom uten å få være rundt familien sin..

Skrevet

Nei, det er ikke det verste man kan utsette en hund for, sånn rent fysisk.

Men jeg er vel bløthjertet da :whistle: Det er greit at hunder ikke har adgang oppi møblene. Men det bare skjærer litt i hjertet hos meg å tenke på at hunden ikke kan ligge ved føttene til eieren sin engang, men må ligge og se på samværet til "flokken" flere meter unna.

Er ikke sikker på om hunder kan føle seg såret akkurat, men de kan da føle en form for savn?" Lengsel" i hunders forstand av begrepet, etter å få være tettere sammen med menneskene sine...?

Jeg er sannsynligvis en bløthjertet pingle :ahappy: men jeg syns nå halve kosen med å ha "menneskets beste venn", også kalt en hund, innendørs er å ha den helt i nærheten, liggende ved føttene eller ved siden av meg så jeg kan klappe og kose mens jeg ser på tv eller leser og sånn :- ) Det blir liksom ikke det samme å måtte reise seg, traske ut i gangen eller ut på kjøkkenet, og sette seg der og ha litt "kvalitetstid" med hunden før yndlings-tvprogrammet begynner...? :wub:

Skrevet

Jeg forstår ikke helt de som gjerne kan ha hunden på kjøkkenet, men ikke i stua jeg.. :whistle: Det er da mye mindre hygenisk å ha en hund der matlagingen foregår.. Her i huset får ikke Blondie være på kjøkkenet, men det er mest fordi jeg ikke klarer en hund som står å tigger og flyr i bena mine når vi lager mat eller spiser...

Skrevet

Er oppvokst med hunder som ikke fikk være i stua. De lå heller i gangen og sov, og hadde det helt fint :whistle:

Da de var valper fikk de være i stua, men ble 'flyttet ut' som voksne. Dette var mammas valg dengang hun var småbarnsmor. (Jeg har tre søsken)

Men...

*klipp*

Det blir liksom ikke det samme å måtte reise seg, traske ut i gangen eller ut på kjøkkenet, og sette seg der og ha litt "kvalitetstid" med hunden før yndlings-tvprogrammet begynner...? :ahappy:

... det ble litt slik ja!

Og nå har ikke mamma det sånn lenger i det hele tatt. Hundene får tilogmed av og til være i sofaen :wub:

Og da hun passet Ellie fikk hun sove i senga hennes :lol: Dette var utenkelig før...

Guest Gråtass
Skrevet

Godt vi er forskjellige da.. Jeg personlig syns at dagens hundeeiergenerasjon er rimelig hysteriske og lider av seperasjonsangst. Bikkjene står det nok litt bedre til med :whistle::ahappy::wub:

Skrevet

Jeg syntes også det høres litt rart ut men det er jo deres valg..

Her i huset får ikke hunden være på badet og soverommet med mindre vi er der men det er fordi Laika har en liten historie med å ødelegge ting når man ser en annen vei, hun hadde feks. hoppet opp på senga og tygd istykker et laken :whistle: . De sover ikke i samme rom som os lenger så de skal bli vvandt med å være uten oss (samboer er arbeidsledig og hjemme hele dagen nå så derfor har vi valgt å gjøre det så det ikke blir så stor overgang når han begynenr å jobbe igjen, da får de sove med oss igjen :ahappy: )

Skrevet

Poenget med å ha hund må jo være å sosialiosere seg sammen med pelsen størstedelen av døgnet. Så hvorfor man skeffer seg hund hvis man er SÅ hysterisk redd for hundehår går over min lille forstand! her i huset er hundene sammen med oss det meste av døgnet unntatt nårvi sover. OG de får kose med oss i sofaen.

Skrevet

Om Stuen er samlingsrommet til familien så syns jeg det er litt trist for hunden at den ikke får være med gjengen, men skjønner godt de som velger at hunden(e) ikke får komme inn på kjøkkenet.

Om jeg noensinne flytter ett sted der jeg har mulighet til å stenge hundene ute fra kjøkkenet kommer jeg til å gjøre det.

Skrevet

Jeg ser ut i fra svarene som er kommet at de som kjenner til det, kjenner til det mest fordi det ble gjort slik før av foreldregenerasjonen vår???

Det var pussig sammentreff, for det var nettopp det denne guttungen fortalte meg også :- ) Moren hans sin hund (da hun var liten, og hun er vel ca 40-41 nå) hadde nemlig hatt forbud mot å være i stua i hennes barndom, så da ville hun ha det sånn nå også.

Jeg kommer selvfølgelig aldri til å si et ord til disse menneskene om dette med hundeforbud på stua. Det er deres avgjørelse, og hvordan de gjør det i sitt eget hjem, har jeg strengt tatt ikke noe som helst med. Men jeg ble litt usikker på om det var "vanlig" eller ei :whistle: så derfor måtte jeg spørre her. For meg virker det helt naturlig å la voffsen tusle rundt i hele huset, men med noen rom-restriksjoner som valp (pga ledninger og andre skumle ting).

Skrevet

Jeg ville aldri hatt det sånn selv. Mine hunder er hvor jeg er, det være seg sofaen, kjøkkenet, soverommet, sengen, do (på 2kvm) osv. Jeg liker å ha de rundt meg. De er en del av flokken, derfor synes jeg det er hyggelig at de får være sammen med oss. Hvis jeg har besøk som er redd hunder, eller at Dina er en dust mot Midas, så blir de stengt inne på f.eks soverommet. Så lenge de oppfører seg, og ting er ved normalen så går de hvor de vil.

Det får jo være opp til de om de ikke vil at hunden skal være i stuen, og jeg tenker også at hunder kan ha det fint om de ikke får ligge i sengen og sofaen liksom. Det er vel like mye vårt behov, som hundens behov. Jeg ville nok kanskje ikke stengt den ute som valp da, men heller blitt litt mer restruktiv når den ble eldre. En valp som går fra mamman sin og søsknene vil nok ikke være veldig happy om den plutselig skal ligge alene mens flokken samles på et rom hvor den ikke får være...

Skrevet

Er ikke sikker på om hunder kan føle seg såret akkurat, men de kan da føle en form for savn?" Lengsel" i hunders forstand av begrepet, etter å få være tettere sammen med menneskene sine...?

Jeg tror ikke det vil være et problem. Hunden tilpasser seg nok.

Poenget med å ha hund må jo være å sosialiosere seg sammen med pelsen størstedelen av døgnet.

Det trenger jo ikke nødvendigvis å være det. Jeg kjenner jo mange som skaffer seg hund av andre grunner enn "for å sosialisere seg sammen med den størsteparten av døgnet." For eksempel flere venner jeg har som jakter. Her får hunden nok av turer, men resten av tiden ligger den helt for seg selv, ofte i en annen del av huset. Selv om det ikke er noe forbud! Eller vanlige familiehunder. Vi kunne godt hatt forbud mot at Berneren vår ikke fikk komme inn i stua uten at det hadde påvirket han noe særlig. Han lå for det meste bare og sov for seg selv.

Godt vi er forskjellige da.. Jeg personlig syns at dagens hundeeiergenerasjon er rimelig hysteriske og lider av seperasjonsangst. Bikkjene står det nok litt bedre til med :):):)

Dette er jeg enig i.

Skrevet

Høres utrolig trist ut for min del å stenge hunden vekk fra familien da.. :) Men det er vel hver sin smak. jeg kunne aldri gjort det ihvertfall for jeg har lyst på hund fordi den skal være en del av familien. Og da mener jeg at den bør få være i nærheten av familien sin.

Men det er vel en del som gjør det av ymse grunner. Ikke skjønner jeg hva som er så farlig med å ha hunden på stua jeg da.. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Men hvorfor settes det automatisk likhettegn mellom det å ikke ha hunden på stua og "sette bort"/ekskludere hunden? Jeg har bodd veldig trangt, da bodde hundene våre ute i kennelanlegg. Ingen hunder fikk så mye trening og kvalitetssamvær med flokken sin som dem, jeg ser ikke helt motsetningene jeg. Ikke trenger jeg å ha hunden i fanget 24/7 for å føle samvær og flokktilhørighet heller.

Skrevet

Men hvorfor settes det automatisk likhettegn mellom det å ikke ha hunden på stua og "sette bort"/ekskludere hunden? Jeg har bodd veldig trangt, da bodde hundene våre ute i kennelanlegg. Ingen hunder fikk så mye trening og kvalitetssamvær med flokken sin som dem, jeg ser ikke helt motsetningene jeg. Ikke trenger jeg å ha hunden i fanget 24/7 for å føle samvær og flokktilhørighet heller.

Amen!

Så lenge man gir hunden nok fysisk og mental trim så er det faktisk samme pokker hvor den ligger bare behovet er dekket.

Jeg må jo også si at jeg syns det er mye bedre at hunden ikke får tilgang til stuen, enn det veldig mange gjør med å dytte den i bur på stuen for da er den jo "sammen" med oss. I mine øyner er den faktisk mye mer utestrengt da enn ved å ligge på en gang, i gangen kan den faktisk bevege seg.

At noen velger slike ting er nå opp til en selv, jeg har selv hatt to hunder boende i hundegård hele året, de var kun inne kort tid av gangen. At de var tjenesthunder og var med på 8 timers arbeidsdag er vel muligens ikke noe folk "så", de så vel bare to hunder som satt i hundegården.

Eller en jeg kjenner som har en mann som er sterkt allergisk mot hund, men klarer enkelte raser mot at den ikke er i hele huset. Den hunden får kun være på vaskerommet, gangen og deler av stuen. Om man skal være sosial med den hunden så jumper man over på den andre delen av stuen.

Jeg klarer ikke se det som ett problem hvor hunden faktisk er, jeg hadde vært mer opptatt av at de faktisk fikk nok ellers.

Skrevet

Det er jo ikke akkurat et problem at hunden ikke får være på f.eks stuen jeg tenker på. Jeg bare synes det blir litt feil, hvis hunden bor inne og ikke ute i kennel, at den da ikke får tilgang til familien. Men må holde seg alene på gang/kjeller osv... Er den ikke et familiemedlem da? Burde de ikke behandles deretter?

Guest Gråtass
Skrevet

Det er jo ikke akkurat et problem at hunden ikke får være på f.eks stuen jeg tenker på. Jeg bare synes det blir litt feil, hvis hunden bor inne og ikke ute i kennel, at den da ikke får tilgang til familien. Men må holde seg alene på gang/kjeller osv... Er den ikke et familiemedlem da? Burde de ikke behandles deretter?

Nei, mine hunder er hunder, de.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...