Gå til innhold
Hundesonen.no

Stua - forbudt for hunden?


MiO

Recommended Posts

Noen bekjente står i ferd med å anskaffe hund. Den hentes denne uka.

Regelen de har bestemt, er at hunden har totalforbud mot å være i stua.... selv når hele familien sitter der selv. Jeg spurte gutten i huset (10 år) en gang til; "Ikke engang når dere er der selv???" Nei, ikke da heller, og det var for å ikke få hundehår i hele stua.... Resten av huset fikk hunden/valpen lov å ferdes i, men bare ikke akkurat stua. De skulle sette opp stengsler, sånn at den ikke fikk adgang.

Personlig syns jeg det høres helt tragisk ut, for en selskapssyk liten valp å måtte ligge og se på dem når resten av familien samler seg i stua med tv og film osv.... :whistle:Jeg forstår det ikke, og for meg høres det helt fremmed ut. Hvor farlig kan det være med noen hundehår i stua, når resten av huset (to etg enebolig) vil bli utsatt for hundehår? Et rom fra eller til liksom...?

Jeg skjønner at hunder må/bør holdes ute fra enkelte rom, som f.eks. et barnerom der det flyter av Lego og leker på gulvet og er umulig å holde strøkent til enhver tid. Men jeg skjønner ikke helt at i husets samlingsrom nr en, skal hunden være totalnektet.

Men jeg begynte jo å lure... så derfor spør jeg her.

Hvor vanlig er det at hunder rundt om i norske hjem nektes totalt adgang til familiens samlingsrom, altså stuen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antagelivis vil det dukke opp like mye hår i stuen som i alle andre rom. Eks. hunden røyter i gangen, et medlem av huset går gjennom denne og virvler opp hår og tar med seg inn i stuen.

Det jeg ville anbefalt denne familien er jo rett og slett å holde hunden unna sofaer, gi den et eget sted å være i stuen (en seng f.eks.)

Selv bruker jeg jo stuen som oppholdssted når jeg ikke er hjemme, stengt av slike at hun ikke kommer seg inn i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kjenner noen som har det sånn. De har en omplasseringshund, og han tok kjapt at han ikke fikk være i stua. Det ER mindre hår i stua enn om han skulle vært der. Selv forstår jeg ikke vitsen med å ha hund i det store og det hele hvis det skal være på denne måten, men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at slik ville jeg ikke hatt det selv, men hva andre gjør får være deres sak så lenge hunden får det den trenger. Ting trenger ikke være optimale for at hunden skal ha det bra liksom. Det finnes hunder som bor ute i hundegård, og som helt sikkert lever greie liv alikevel.

Svigerfamilien har for øvrig kjøkkenet som samlerom, det er en mulighet det også. Deres hund er heller ikke på stua, men han lider ingen nød av den grunn.

Tipper at familien har hund på stua i løpet av relativt kort tid jeg. Det er lett å være ballhard og konsekvent før man har fått hunden i hus. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kjenner noen som har det sånn. De har en omplasseringshund, og han tok kjapt at han ikke fikk være i stua. Det ER mindre hår i stua enn om han skulle vært der. Selv forstår jeg ikke vitsen med å ha hund i det store og det hele hvis det skal være på denne måten, men men...

Mindre hundehår i stuen blir det nok, men blir jo like mye hundehår uansett, så da blir det bare litt ekstra over alt andre steder, pluss at det også kommer til å være noen hår i stua.

Selv tenker jeg mest på det med selskap til hunden.. men men det er ikke det verste jeg har hørt egentlig.. når jeg reflekterer over det.

Selvom jeg ikke ønsker å ha det sånn selv :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mange som ikke lar hundene være på f.eks kjøkkenet. Jeg synes det høres veldig OK ut jeg og vet at der fungerer bra for de jeg kjenner. Da slipper man litt hundehår, også slippet man å ha en hund masende rundt seg hele tiden (nå har jeg ei høyløpsk tispe i hus, og da er hun ekstremt masete, så akkurat NÅ har jeg god forståelse av de som ikke vil ha hunden rundt seg hele tiden). Men i stua synes jeg kanskje er det ene stedet det er veldig fint å ha hund - det er liksom der man setter seg for å kose med hundene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns mer synd på valpen om de faktisk ikke har hunden i suten etter at de har fått den :ahappy: Er ikke bare bare å si nei til en liten valp. Jeg hadde aldri gjort dette selv da..

Men får valpen den omsorgen og oppmerksomheten den trenger så sover den kanskje når familien smaler seg på kvelden. Familien sitter nok ikke samlet i stuen hele dagen, så jeg syns kanskje det blir litt dumt å si noe om det når man faktisk ikke vet mer om situasjonen.. Og viss valpen får vær i alle andre rom, så vil nok barn eller eierne være i alle andre rom enn stuen de også i valpetiden :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante og onkel har sin hund kun i gangen. Den får ikke være i stua. Ikke et hundehold jeg vil ha selv, mine får være akkurat hvor de vil i huset. Folk har ulikt syn på hundehold. Jeg diskuterte med svogeren min om dette, og han sa at hvis han skulle ha hund, ville han ikke ha den så mye inne, men ha den mest utendørs. At den bodde i hundegård ute. De med huskyer har dem jo gjerne ute, at de bor der, men de har jo selskap selv om. Jeg syns det høres litt stusselig ut at 1 hund skal bo alene ute, eller bare oppholde seg i ett rom uten å få være rundt familien sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke det verste man kan utsette en hund for, sånn rent fysisk.

Men jeg er vel bløthjertet da :whistle: Det er greit at hunder ikke har adgang oppi møblene. Men det bare skjærer litt i hjertet hos meg å tenke på at hunden ikke kan ligge ved føttene til eieren sin engang, men må ligge og se på samværet til "flokken" flere meter unna.

Er ikke sikker på om hunder kan føle seg såret akkurat, men de kan da føle en form for savn?" Lengsel" i hunders forstand av begrepet, etter å få være tettere sammen med menneskene sine...?

Jeg er sannsynligvis en bløthjertet pingle :ahappy: men jeg syns nå halve kosen med å ha "menneskets beste venn", også kalt en hund, innendørs er å ha den helt i nærheten, liggende ved føttene eller ved siden av meg så jeg kan klappe og kose mens jeg ser på tv eller leser og sånn :- ) Det blir liksom ikke det samme å måtte reise seg, traske ut i gangen eller ut på kjøkkenet, og sette seg der og ha litt "kvalitetstid" med hunden før yndlings-tvprogrammet begynner...? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt de som gjerne kan ha hunden på kjøkkenet, men ikke i stua jeg.. :whistle: Det er da mye mindre hygenisk å ha en hund der matlagingen foregår.. Her i huset får ikke Blondie være på kjøkkenet, men det er mest fordi jeg ikke klarer en hund som står å tigger og flyr i bena mine når vi lager mat eller spiser...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er oppvokst med hunder som ikke fikk være i stua. De lå heller i gangen og sov, og hadde det helt fint :whistle:

Da de var valper fikk de være i stua, men ble 'flyttet ut' som voksne. Dette var mammas valg dengang hun var småbarnsmor. (Jeg har tre søsken)

Men...

*klipp*

Det blir liksom ikke det samme å måtte reise seg, traske ut i gangen eller ut på kjøkkenet, og sette seg der og ha litt "kvalitetstid" med hunden før yndlings-tvprogrammet begynner...? :ahappy:

... det ble litt slik ja!

Og nå har ikke mamma det sånn lenger i det hele tatt. Hundene får tilogmed av og til være i sofaen :wub:

Og da hun passet Ellie fikk hun sove i senga hennes :lol: Dette var utenkelig før...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Godt vi er forskjellige da.. Jeg personlig syns at dagens hundeeiergenerasjon er rimelig hysteriske og lider av seperasjonsangst. Bikkjene står det nok litt bedre til med :whistle::ahappy::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes også det høres litt rart ut men det er jo deres valg..

Her i huset får ikke hunden være på badet og soverommet med mindre vi er der men det er fordi Laika har en liten historie med å ødelegge ting når man ser en annen vei, hun hadde feks. hoppet opp på senga og tygd istykker et laken :whistle: . De sover ikke i samme rom som os lenger så de skal bli vvandt med å være uten oss (samboer er arbeidsledig og hjemme hele dagen nå så derfor har vi valgt å gjøre det så det ikke blir så stor overgang når han begynenr å jobbe igjen, da får de sove med oss igjen :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å ha hund må jo være å sosialiosere seg sammen med pelsen størstedelen av døgnet. Så hvorfor man skeffer seg hund hvis man er SÅ hysterisk redd for hundehår går over min lille forstand! her i huset er hundene sammen med oss det meste av døgnet unntatt nårvi sover. OG de får kose med oss i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om Stuen er samlingsrommet til familien så syns jeg det er litt trist for hunden at den ikke får være med gjengen, men skjønner godt de som velger at hunden(e) ikke får komme inn på kjøkkenet.

Om jeg noensinne flytter ett sted der jeg har mulighet til å stenge hundene ute fra kjøkkenet kommer jeg til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ut i fra svarene som er kommet at de som kjenner til det, kjenner til det mest fordi det ble gjort slik før av foreldregenerasjonen vår???

Det var pussig sammentreff, for det var nettopp det denne guttungen fortalte meg også :- ) Moren hans sin hund (da hun var liten, og hun er vel ca 40-41 nå) hadde nemlig hatt forbud mot å være i stua i hennes barndom, så da ville hun ha det sånn nå også.

Jeg kommer selvfølgelig aldri til å si et ord til disse menneskene om dette med hundeforbud på stua. Det er deres avgjørelse, og hvordan de gjør det i sitt eget hjem, har jeg strengt tatt ikke noe som helst med. Men jeg ble litt usikker på om det var "vanlig" eller ei :whistle: så derfor måtte jeg spørre her. For meg virker det helt naturlig å la voffsen tusle rundt i hele huset, men med noen rom-restriksjoner som valp (pga ledninger og andre skumle ting).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri hatt det sånn selv. Mine hunder er hvor jeg er, det være seg sofaen, kjøkkenet, soverommet, sengen, do (på 2kvm) osv. Jeg liker å ha de rundt meg. De er en del av flokken, derfor synes jeg det er hyggelig at de får være sammen med oss. Hvis jeg har besøk som er redd hunder, eller at Dina er en dust mot Midas, så blir de stengt inne på f.eks soverommet. Så lenge de oppfører seg, og ting er ved normalen så går de hvor de vil.

Det får jo være opp til de om de ikke vil at hunden skal være i stuen, og jeg tenker også at hunder kan ha det fint om de ikke får ligge i sengen og sofaen liksom. Det er vel like mye vårt behov, som hundens behov. Jeg ville nok kanskje ikke stengt den ute som valp da, men heller blitt litt mer restruktiv når den ble eldre. En valp som går fra mamman sin og søsknene vil nok ikke være veldig happy om den plutselig skal ligge alene mens flokken samles på et rom hvor den ikke får være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sikker på om hunder kan føle seg såret akkurat, men de kan da føle en form for savn?" Lengsel" i hunders forstand av begrepet, etter å få være tettere sammen med menneskene sine...?

Jeg tror ikke det vil være et problem. Hunden tilpasser seg nok.

Poenget med å ha hund må jo være å sosialiosere seg sammen med pelsen størstedelen av døgnet.

Det trenger jo ikke nødvendigvis å være det. Jeg kjenner jo mange som skaffer seg hund av andre grunner enn "for å sosialisere seg sammen med den størsteparten av døgnet." For eksempel flere venner jeg har som jakter. Her får hunden nok av turer, men resten av tiden ligger den helt for seg selv, ofte i en annen del av huset. Selv om det ikke er noe forbud! Eller vanlige familiehunder. Vi kunne godt hatt forbud mot at Berneren vår ikke fikk komme inn i stua uten at det hadde påvirket han noe særlig. Han lå for det meste bare og sov for seg selv.

Godt vi er forskjellige da.. Jeg personlig syns at dagens hundeeiergenerasjon er rimelig hysteriske og lider av seperasjonsangst. Bikkjene står det nok litt bedre til med :):):)

Dette er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres utrolig trist ut for min del å stenge hunden vekk fra familien da.. :) Men det er vel hver sin smak. jeg kunne aldri gjort det ihvertfall for jeg har lyst på hund fordi den skal være en del av familien. Og da mener jeg at den bør få være i nærheten av familien sin.

Men det er vel en del som gjør det av ymse grunner. Ikke skjønner jeg hva som er så farlig med å ha hunden på stua jeg da.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hvorfor settes det automatisk likhettegn mellom det å ikke ha hunden på stua og "sette bort"/ekskludere hunden? Jeg har bodd veldig trangt, da bodde hundene våre ute i kennelanlegg. Ingen hunder fikk så mye trening og kvalitetssamvær med flokken sin som dem, jeg ser ikke helt motsetningene jeg. Ikke trenger jeg å ha hunden i fanget 24/7 for å føle samvær og flokktilhørighet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor settes det automatisk likhettegn mellom det å ikke ha hunden på stua og "sette bort"/ekskludere hunden? Jeg har bodd veldig trangt, da bodde hundene våre ute i kennelanlegg. Ingen hunder fikk så mye trening og kvalitetssamvær med flokken sin som dem, jeg ser ikke helt motsetningene jeg. Ikke trenger jeg å ha hunden i fanget 24/7 for å føle samvær og flokktilhørighet heller.

Amen!

Så lenge man gir hunden nok fysisk og mental trim så er det faktisk samme pokker hvor den ligger bare behovet er dekket.

Jeg må jo også si at jeg syns det er mye bedre at hunden ikke får tilgang til stuen, enn det veldig mange gjør med å dytte den i bur på stuen for da er den jo "sammen" med oss. I mine øyner er den faktisk mye mer utestrengt da enn ved å ligge på en gang, i gangen kan den faktisk bevege seg.

At noen velger slike ting er nå opp til en selv, jeg har selv hatt to hunder boende i hundegård hele året, de var kun inne kort tid av gangen. At de var tjenesthunder og var med på 8 timers arbeidsdag er vel muligens ikke noe folk "så", de så vel bare to hunder som satt i hundegården.

Eller en jeg kjenner som har en mann som er sterkt allergisk mot hund, men klarer enkelte raser mot at den ikke er i hele huset. Den hunden får kun være på vaskerommet, gangen og deler av stuen. Om man skal være sosial med den hunden så jumper man over på den andre delen av stuen.

Jeg klarer ikke se det som ett problem hvor hunden faktisk er, jeg hadde vært mer opptatt av at de faktisk fikk nok ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke akkurat et problem at hunden ikke får være på f.eks stuen jeg tenker på. Jeg bare synes det blir litt feil, hvis hunden bor inne og ikke ute i kennel, at den da ikke får tilgang til familien. Men må holde seg alene på gang/kjeller osv... Er den ikke et familiemedlem da? Burde de ikke behandles deretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo ikke akkurat et problem at hunden ikke får være på f.eks stuen jeg tenker på. Jeg bare synes det blir litt feil, hvis hunden bor inne og ikke ute i kennel, at den da ikke får tilgang til familien. Men må holde seg alene på gang/kjeller osv... Er den ikke et familiemedlem da? Burde de ikke behandles deretter?

Nei, mine hunder er hunder, de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
    • Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag.  ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen.  Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med.  Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening. 
    • Det sjekkes med endoskopi (tror jeg)  min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra!    oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣  
    • Takk for erfaringen!  Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.
    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...