Gå til innhold
Hundesonen.no

Destruktiv hund


Litz

Recommended Posts

Joda, men det føles så feil å "bytte ut" en hund med en annen. :)

Har alltid tenkt på det som "bruk og kast", noe jeg syns er fullstendig forkastelig.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å ha hund når jeg ikke klarer å gi den vi har nå det den fortjener... :)

Jeg har mange raser som jeg syns er interessante... og det er sikkert enda fler som kunne passe vår familie, men jeg er kresen.

Det må ikke være en typisk bjeffete rase, ikke langhåret, ikke under 10-15 kg, skal helst nå meg minimum til knærne, ikke retriever, setter eller BC. (ikke spør, jeg bare liker ikke rasene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Joda, men det føles så feil å "bytte ut" en hund med en annen. :)

Har alltid tenkt på det som "bruk og kast", noe jeg syns er fullstendig forkastelig.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å ha hund når jeg ikke klarer å gi den vi har nå det den fortjener... :)

Jeg har mange raser som jeg syns er interessante... og det er sikkert enda fler som kunne passe vår familie, men jeg er kresen.

Det må ikke være en typisk bjeffete rase, ikke langhåret, ikke under 10-15 kg, skal helst nå meg minimum til knærne, ikke retriever, setter eller BC. (ikke spør, jeg bare liker ikke rasene).

Selvom denne hunden ikke passet dere ville jeg ikke kalt det bruk og kast. Den synes jeg var litt drøy. Det var en omplasseringshund ingen sier at det skulle være 100% match, ingen vet. Jeg vet mange som kjøper hun som innser at den rasen og energi ikke passet dem og omplasserer den til noen som passer bedre og heller finner en hund som passer de istedenfor. Bruk og kast synes jeg virkelig ikke det er...

Alle passer ikke alle, og sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det virket som om hun var klar over dette.

Vi har i tillegg opplyst om at vi ikke har hatt han løs pga jaktinnstinktet og at vi ikke stoler på innkallingen hvis han får ferten i andre dyr ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky på småbruk?

Katt? :) Vet åssen det hadde gått her i huset hvertfall :) (Og med de fleste andre huskyene jeg kjenner :) )

Følge etter hest? Bør ha bra lydighet på en slik hund. Er selv hestemenneske, men den interessen og huskyene krasjer.

Meen ingen hund er like så da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaska husky på småbruk?

Katt? :) Vet åssen det hadde gått her i huset hvertfall :) (Og med de fleste andre huskyene jeg kjenner :) )

Følge etter hest? Bør ha bra lydighet på en slik hund. Er selv hestemenneske, men den interessen og huskyene krasjer.

Meen ingen hund er like så da :)

få som kan ha husky og katt. Det går som regel bra- en stund.

en dag katten glemte å passe seg..

jeg tror ikke en alaska husky passer som hestehund. Ikke nok med at den ikke kan gå løs pga jaktinstinkt, man kan ikke være sikker på at den ikke en dag "våkner" og begynner å jage hesten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hun får gi det ett forsøk... heller det enn ett ungt par i en liten toroms i Kværnerbyen.

Det er ikke HVOR hunden skal bo som er greia, men hva den skal brukes til :) jeg har selv bodd i oslo med en siberian husky ( i en toroms faktisk). Det er ikke i huset hunden skal få mosjon og aktivitet, i huset skal den slappe av. For min del ble det mye sykling i marka :) bekjente bodde i toroms med en ah unghund og en siberian valp. Det gikk fint det også.

Men hvis jenta vet om jaktinstinkt og de ulempene det medfører, kan det likevel være en god match. Sørg for å være ærlige, opplys henne om dette og sørg for at hun faktisk vet hva det innebærer så hunden slipper å måtte omplasseres igjen etter noen mnd for "den passet ikke" til hestehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en grunn til at vi vil ha en mnd prøvetid, så hun finner ut om det funker.

Vi ønsket også i utgangspunktet prøvetid, men det hadde ikke de tidligere eierne mulighet til.

Vi har som sagt ikke bestemt noe som helt ennå, får se hva som skjer framover.

Har også kontakt med oppdretteren og han sjekker med hundekjørere han kjenner og sprer ordet der.

Det eneste jeg ønsker er at han får ett hjem der han får nok aktivisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det ordner seg for dere da! :)

Og kanskje dere kan lete etter en litt eldre hund. Som kanskje er ferdig med unghundperioden og har roet seg ned litt. Men da er det jo viktig og forhøre seg med eierne om hvordan hunden er vandt til å ha det før den kommer i hus hos dere.. :)

OT: Tila gikk fint sammen med katten til utleiern vår.. :) Vi holdt jo øye med de når de var sammen, men det gikk bra. Innimellom satt de ute ved hverandre og kikket rolig rundt. Tila var jo litt mer gira enn katten da som syntes hun var litt for pågående.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men det føles så feil å "bytte ut" en hund med en annen. :)

Har alltid tenkt på det som "bruk og kast", noe jeg syns er fullstendig forkastelig.

Akkurat nå føler jeg at jeg ikke fortjener å ha hund når jeg ikke klarer å gi den vi har nå det den fortjener... :)

Jeg har mange raser som jeg syns er interessante... og det er sikkert enda fler som kunne passe vår familie, men jeg er kresen.

Det må ikke være en typisk bjeffete rase, ikke langhåret, ikke under 10-15 kg, skal helst nå meg minimum til knærne, ikke retriever, setter eller BC. (ikke spør, jeg bare liker ikke rasene).

Det er ikke feil når den første hunden er feil. Men jeg ville vært forsiktig med å være så kresen, hva er problemet med f.eks retrievere? Er de for kjedelige raser? Det er jo en grunn til at vi har raser i vårt samfunn, fordi at man som menneske som ønsker seg hund skal kunne finne seg en rase som passer ens liv. Det vil gå galt om man vil ha hund på bakgrunn av hundens rasenavn og utseende, ikke egenskaper. Rasenavnet og utseende teller ikke for deg og hverdagen med familien og bikkja - det teller kun for et evt. behov for å vise andre for en "uvanlig" bikkje en har. Og det er jo helt greit om den uvanlige bikkja har egenskaper som matcher deg og din hverdag. Men ugreit om det blir krønsj.

Én ting er sikkert, og det er at når hundeholdet fungerer og man naturlig skaper bånd med et individ som er på bølgelengde med deg, så er rase og utseende irrelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat hva som er feil med retrievere kan jeg ikke svare på.

Jeg har møtt utallige opp igjennom årene, både da jeg jobbet på kennel og som dyrepleier... og flere i familien har hatt både labrador og golden.

Men jeg trives ikke med dem. Utseendet tiltaler meg overhodet ikke, jeg finner ingen kjemi med den typen hunder.... som sagt, jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva det er, jeg liker dem bare ikke.

Godt mulig at en retriever hadde passet inn i vår familie, men det kan sikkert mange andre raser også, og da foretrekker jeg heller å finne en rase jeg faktisk liker. Selvfølgelig teller utseendet... ingen skaffer seg en hund de syns er stygg, uansett hvor bra den eventuelt passer inn i deres familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat hva som er feil med retrievere kan jeg ikke svare på.

Jeg har møtt utallige opp igjennom årene, både da jeg jobbet på kennel og som dyrepleier... og flere i familien har hatt både labrador og golden.

Men jeg trives ikke med dem. Utseendet tiltaler meg overhodet ikke, jeg finner ingen kjemi med den typen hunder.... som sagt, jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva det er, jeg liker dem bare ikke.

Godt mulig at en retriever hadde passet inn i vår familie, men det kan sikkert mange andre raser også, og da foretrekker jeg heller å finne en rase jeg faktisk liker. Selvfølgelig teller utseendet... ingen skaffer seg en hund de syns er stygg, uansett hvor bra den eventuelt passer inn i deres familie.

Jeg er helt enig med deg, og ser hvor du kommer fra. Har jo nettopp skrevet i min egen tråd at jeg er klar over at retriever passer flott inn, men vil ikke ha det, akkurat hva kan jeg ikke sette fingeren på.

Husky er da heller ikke en uvanlig type hund.. men du, tenkte litt på Canaanhund jeg da (men du får heller lager en rasetråd eller lignende) siden den har litt husky utseende, men et mye roligere lynne.

Jeg regner med at det er dette litt urhund/spisshund utseende som tiltaler deg? Så da gjenstår det jo bare å finne en hund som ser slik ut, men som passer "mentalt"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... det er mye som tiltaler meg hvis jeg skal gå på utseendet til hundene...

Det meste av spisshunder, men helst de med "polart" preg... og overhodet ikke de minste.

Alt av mynder... jeg elsker mynder, vakre og elegante, og de jeg har hatt kontakt med har hatt en herlig personlighet. (av mynder jeg har møtt og hatt en del med å gjøre så har det vært et titalls greyhounds, 5-10 whippet, 2 afghanere, 3 sloughi, 2 saluki, og x antall hjortehunder og irsk ulvehund) Irks ulvehund har jeg jo selv hatt, og det er en hund som passer meg perfekt... men igjen så spiller resten av familien inn.. og mannen min syns ikke de er no særlig. :)

Ellers liker jeg det meste av hunder med molosser/mastiff/bulle-preg... men der har jeg ikke veldig mye erfaring med diverse raser, annet enn rottweiler og staff.

Så jeg må vel si at jeg er åpen for det meste når det kommer til raser, bortsett fra utpregede jakthunder (og spesielt settere), retrievere og BC + alt med lang pels og små hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, fine hunder.

Men i følge alt jeg har lest om rasen så er den vaktsom og reservert overfor fremmede... det er en egenskap som er fullstendig utelukket for min del siden det flyr unger ut og inn her absolutt hele tiden.

De fleste raser som har litt vakt i seg er i grunn utelukket...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, fine hunder.

Men i følge alt jeg har lest om rasen så er den vaktsom og reservert overfor fremmede... det er en egenskap som er fullstendig utelukket for min del siden det flyr unger ut og inn her absolutt hele tiden.

De fleste raser som har litt vakt i seg er i grunn utelukket...

Hmm.. da skjønner jeg godt at den er utelukket ja. Jeg fikk et litt annerledes inntrykk da jeg møtte noen eksemplarer, men det var ikke sånn hyperivrige hunder til å hilse nei, men kosing og sånn var forsåvidt greit, og ifølge oppdretteren så var de helt greie og lite bjeffing. Men nei, de er absolutt ikke noe huskyaktig sånnsett :)

Men nå glir jeg svært off-topic :) Du finner sikkert en rase som passer flott :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke har gått glipp av noe, har ingen i tråden stusset over at konklusjonene i en tre dagers gammel forumtråd er tilstrekkelige til å bytte ut en fantastisk hund med litt peace of mind. Jeg kjente meg sykt ofte igjen i trådstarters ord i begynnelsen, så gikk det over til "du prøver å rettferdiggjøre en unnskyldning" til "du burde gitt det mer tid".

Jeg har masse sympati, samtidig har jeg ingen sympati.

Jeg er nok over gjennomsnittet treg, men jeg skjønner ikke hva du mener. :) Kan du omformulere?

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtidig så stusser jeg veldig over hvaslags hund trådstarter skal finne som ikke er retriver, ikke er langhåret, ikke bjeffer, ikke har vakt i seg, ikke er reservert og ikke er for krevende fysisk og samtidig stor. Støtter å ta det rolig med jakten på neste hund, og hvertfall vente til gubben er 100% med på det og innser at destruksjon kan være en del av det å ha valp/unghund.

Etter hva jeg har forstått så er det ikke ønskelig med valp, og kanskje ikke unghund nå heller etter å ha erfart dette.

Dessuten tror jeg det er mulig å finne raser som ikke er retriever eller langhåret osv osv. bare et raskt eksempel er GD.. for akkurat bjeffing og vokt er noe man kan jobbe med fra valp og unngå mye av.

Selv har jeg jo en skikkelig bjefferase, og min lager knapt lyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har forstått så er det ikke ønskelig med valp, og kanskje ikke unghund nå heller etter å ha erfart dette.

Dessuten tror jeg det er mulig å finne raser som ikke er retriever eller langhåret osv osv. bare et raskt eksempel er GD.. for akkurat bjeffing og vokt er noe man kan jobbe med fra valp og unngå mye av.

Selv har jeg jo en skikkelig bjefferase, og min lager knapt lyd!

Hvordan hadde du tenkt at dette skulle løses da?..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har forstått så er det ikke ønskelig med valp, og kanskje ikke unghund nå heller etter å ha erfart dette.

Dessuten tror jeg det er mulig å finne raser som ikke er retriever eller langhåret osv osv. bare et raskt eksempel er GD.. for akkurat bjeffing og vokt er noe man kan jobbe med fra valp og unngå mye av.

Selv har jeg jo en skikkelig bjefferase, og min lager knapt lyd!

Ehm, ja - men for å jobbe med slikt bør man ha dem fra de er valp...

Og joda, jeg har også en riesen som ikke er særlig til vakthund, en basenji som elsker mennesker og en saluki som ikke spiser høns og ikke finnes reservert ovenfor mennesker, men jeg hadde ikke turt å skaffe meg en halvvoksen/voksen av noen av dem og satset på at det skulle gå bra om det var kravene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...