Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

  • 1 month later...

Imouto er nå 4.5 mnd gammel, og jeg spammer dere med bilder av min elskede fleeceløve. Det litt puslete vesenet på 8 uker har nå blitt en freidig ung dame som lykkelig hilser på andre, blir dødsfornærma hvis folk ikke stopper på gata og koser, og som ikke er flau for å gi beskjed dersom noen oppfører seg ureglementert. Hun har en munnbruk som ikke ligner grisen, og et ressursforsvar over "ukjent" hunder som er ganske voldsomt, så det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg når sjøltilliten etterhvert kanskje vil få seg en knekk i møtet med andre hunder som ikke er så tålmodige som storesøster Aiko... Mot mennesker er hun derimot eksepsjonelt tillitsfull, kontaktsøkende og begeistra, og så lenge det ikke er noe å passe på, er hun stort sett veldig omgjengelig med firbeinte også. :)

Hun er en drøm å håndtere, er alltid glad og logrende, har fortsatt verdens mjukeste pels og bløteste tunge, og prater like mye. Hun liker veldig godt å se på tv, men foretrekker natur- eller kokkeprogrammer. Slåssing er bare tull, og da får de tilsnakk! Om natta liker hun å ligge tett inntil ryggen eller magen min, og hun er sånn deilig tung og babymjuk i kroppen. Fortsatt veier hun ca 2 kg mindre enn Aiko gjorde på samme alder, og hun har utvikla en nydelig, dyp rødfarge uten innslag av svart andre steder enn på haletippen.

Vi er mye ute, og med unntak av hvis hun er på tokt for å finne et sted å gå på do, har har hun en knallrespons på innkalling, noe jeg aldri har opplevd med søstra. Vi kaller henne bare for frimerket innendørs, for jeg kan knapt bevege meg før hun er klar for å hjelpe til med hva enn jeg skal. Spesialiteten er å sortere skittentøy... :P

DSC_1704.jpgNesten 4 mnd gammel

DSC_1724.jpgJeg kommeeeer! Marvin er også veldig rask,. :P

IMG_0995.jpgFra utstillingsdebuten, hvor hun vant gruppa!

DSC_1925.jpgSofaer er til for å hoppes på!

DSC_1920.jpgPå tur i Rælingen der jeg vokste opp

DSC_1812.jpg

DSC_1803.jpg

DSC_1970.jpgBesøker kompisen Tito, 8 uker gammel shibagutt

DSC_1937.jpg"Du er altfor diger å ete alt det godteriet aleine, så her er det bare å dele, ditt drog!"

DSC_2039.jpgI ny gruppefinale, 4,5 mnd gammel

DSC_2284.jpgFeirer sin andre BIR-seier!

DSC_2160.jpgViktig å ta seg ut også utenfor ringen, må vite!

DSC_2113.jpgLøpeløpeløpeløpe

DSC_2121.jpgHurtta-modellene Aiko i svart (17 mnd), Imouto i rødt (4,5 mnd) og Kiyomi i gult (13 mnd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har oppdatert her nå, og det er litt urettferdig. Aiko er fortsatt mitt livs lys, min trofaste skygge og evige følgesvenn. Hun er så klok og skjønn! :ahappy:

Etter løpetid nr 2 har hun utvikla en del samkjønnsaggresjon overfor kjønnsmodne, yngre tisper, og har mye kortere lunte enn ellers. Gudskjelov går dette sjelden eller aldri utover lillesøster, som hun vasker nøye hver eneste dag og leker lykkelig med. En annen endring er at hun er mer begeistra enn før når hun treffer hunder og mennesker hun kjenner. Hun er nesten kelpie-ivrig der hun klatrer opp, legger forbeina på skuldrene og susser og koser mens hun lykkelig vipper halen fra side til side.

Etter en høst med sportrening og liten innsats på annen hjernetrim, trener vi mot bronsemerket i lydighet, og har mange spennende planer for 2011. Aiko er til tider sjokkerende flink og oppmerksom, og har gått hele programmet uten problemer to ganger. Håper hun synes det er like morsomt på sjølve prøven...

Jeg var veldig redd for at kulda skulle gjøre henne krøkkete og stiv, men hun viser ingen tegn til smerte (bortsett fra denne atferdsendringen som kanskje kan ha noe med bekkenet å gjøre), og hopper, løper og sprette like lystig som før.

Vi har vært med på rallylydighetskonkurranse, uten noen gang ha trent noe lydighet:

Vi har vært i Trysil:

Aikoisnen.jpgEr det mulig å være så pen!?! :D

Aikoportrett.jpgSmiler til mamsen sin

DSC_0886.jpgVasker litt på knertis

DSC_0953.jpgStyrer med halen

DSC_0964.jpg

DSC_1014.jpgLigger til lading på hytta

DSC_1072.jpg

DSC_1085.jpg

DSC_1087.jpgIkke sånn innmari vondt i ryggen, trur jeg :D

DSC_1060.jpg"Bli med inn? Er du helt dust, eller?"

DSC_1048.jpg

DSC_1056.jpg

På tur med Marvin og Villa:

DSC_1721.jpgIkkeno sniking!

DSC_1701.jpgGod teknikk for å holde en snokete guttenese unna! :D

DSC_1667.jpg

Og så litt eksempler på eleganse:

DSC_2146.jpg"Åh, skikkelig kaldt i rompa!"

DSC_1817.jpg*Host* Tenårings-slamp *Host*

DSC_2144.jpgJadda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...