Hannhund 2 år

[MonicaT]

Hei.

Amigo ble 2 år i sommer og de siste 4 mnd har han gjerne knurret mot andre hannhunder i bånd. Løs er det aldri noe problem og jeg anser han ikke som noen kranglemaker. Han kan gjerne ha høy hale og bust, men det er ikke noe mer enn det. Men i bånd har han gjerne knurret mot noen andre hannhunder. Jeg har bare fjernet han fra situasjonene og gått lengre unna der det er mulig.

Har hatt en hannhund før som var en skikkelig kranglebass og det frister ikke igjen.

Så spørsmålet mitt er egentlig om dette er normalt for en 2 år gammel hannhund, at han er litt i prøver seg fasen og finne ut hvor i verden han står. Eller er dette faresignaler jeg bør ta på alvor og hva bør jeg isåfall gjøre.

[mokken]

Jeg ser ikke på dette som noe "problem". Helt normalt at 2 år gamle gutter har litt jypling-faktor.

Hold han unna hunder som kan skape negative situasjoner, det går stort sett over av seg selv

På tur lærte jeg Birk en gå-frem kommonado. Så jeg at vi skulle passere andre hanner der det var vanskelig å trekke seg unna, fikk han besked om å gå-frem, han skulle da gå foran meg med stam line og trekke. (Jeg brukte samme kommando når vi snørekjørte og syklet).

Om den andre hunden utagerte brukte jeg på plass/kontakt for å holde han tettere meg. Holdt Birk på å dette ut puttet vi inn en helomvending for å flytte fokuset.

Kan tro damen med klin gærn rottis så rart på meg når jeg hoppet og danset rundt midt inni skauen, Birk hang som en klegg på leggen min han, mens fysaken hennes skulle ta hva som helst

Bare det å gi hunden en oppgave å jobbe med opplevde jeg som noe som lettet på vanskelige situasjoner.

I Birrk sin jypling-tid fikk han kun være med hunder jeg kjente og stolte på, og ikke minst endel med bestemte damer som fikk fortelle noe om hans plass her i verden

[jma]

jeg hadde ikke tatt sjansen på at dette bare er en del av en fase han skal gjennom. hva om det ikke er det? isåfall kan det hende at det blir verre om du ikke gjør noe med det. jeg hadde tatt tak i det så fort som mulig.

[mokken]

jeg hadde ikke tatt sjansen på at dette bare er en del av en fase han skal gjennom. hva om det ikke er det? isåfall kan det hende at det blir verre om du ikke gjør noe med det. jeg hadde tatt tak i det så fort som mulig.

Men vil ikke å gi en sånn type adferd oppmerksomhet oppleves som jackpot for hunden?

Hvordan ville du løst situasjonen da?

[Djervekvinnen]

Kommer vel helt an på hvorfor hunden gjør det. Om det er usikkerhet/redsel, eller ypping. Er det ypping (hvis man ser det på hunden), ville jeg nok tatt tak i det med en gang og sagt ifra at Nei dette er uønsket. De er jo i en testende alder, og jeg ville ikke latt han fått få lov til å utvikle seg uvaner og prøve ut det å skal tøffe seg. Jeg tror at lar man dem få holde på, så kan de bli mer bråkete av seg. Men som sagt, man må vite at hunden ikke er usikker eller redd, men det ser man på hunden (og kjenner hunden sin). Slik jeg tenker ihvertfall. Ta det helt ved roten. Noen hanner har det i seg å ikke like andre hanner, det er naturlig, men i mine øyne trenger de ikke å blåse seg masse opp av den grunn. I bånd skal de oppføre seg og høre på meg. Greit å ha det i bakhodet at hanner generellt skal man holde avstand til i bånd uasett, for man vet aldri, og ikke om den andre hannen heller. Greit å unngå uønskede situasjoner og kræsj.

[jma]

Helt enig med djervekvinnen

[MonicaT]

Hei.

Ser at jeg kanskje må forklare litt mer.

Løs er det ikke noe problem. Traff en 3 år gammel hannhund her om dagen og begge to snuste på hverandre med høy hale, stive bein og bust. De gikk litt rundt hverandre og tisset over der den andre tisset. De fulgte hverandre litt med blikket, men ikke noe krangling, knurring etc. Etter litt "kontrollering" av hva den andre gjorde dro Amigo avgårde og løp på egenhånd. Brydde seg ikke noe mer om den andre og den brydde seg heller ikke om.

Jeg og eier bare gikk og jeg opplevde ikke det som noe problematisk.

"Problemet" er i bånd. Kan nevne noen eksempler

- På treningssamlinger hvor vi før samles før vi går ut i feltet. Her vi er ca 14-16 hunder som står samlet. Her kan Amigo finne på å knurre. Han gjør ikke noen utfall, han står bare ved mine bein og knurrer litt. Jeg har bare flyttet meg unna den han knurrer på og dette gir seg

- På en hundesamling i sommer var han og en annen jevnaldrene breton veldig knurrete mot hverandre. Knurret den ene knurret den andre tilbake. Jeg gikk unna, mens den andre hunden fikk kraftig korreks.

- Etter 8 dager jakt ( han var sliten ) så er vi på bursdag hos min mor hvor min tante kommer med sin 6 år gamle papilon. Disse to har vært på mange turer sammen og aldri vært noe tull. Amigo var veldig på hugget overfor denne, fulgte etter og småknurret. Gjorde ingenting mer enn dette og den andre hunden bare dempet og overså Amigo. Jeg har aldri sett dette før eller siden og regner med at dette kom av at han var sliten.

Han virker overhode ikke redd eller engstelig og jeg oppfatter det som han tester litt grenser/pubertetslus.

Og grunnen til dette innlegget er jo om dette er noe jeg må ta tak i eller om han bare er i en fase. Jeg ønsker selvsagt ikke en kranglete hund - og slik oppdatter jeg han heller ikke. Ellers virker det som han har et godt og tydelig hundespråk. Men jeg vil gjerne være litt føre var om det er noe jeg kan gjøre.

Så kom gjerne med tips.

Skal man bare gå unna når han knurrer eller korrigere dette ?

[mokken]

Jeg ville holdt han unna situasjoner som trigger all negativ adferd, men det er meg da...

Ser overhodet ingen grunn til at hundene skal få øve seg i bølling

[Djervekvinnen]

Jeg ville selv korrigert hvis min hund gjorde det. Og så ville jeg holdt meg unna hanner så langt det lar seg gjøre til han har roet seg litt hormonellt. (og da sett om dette fortsatte eller eskalerte på noe vis) At det "bare" er knurring, uten utfall, er jo ganske kjekt da. Med tanke på hvor ille det faktisk kan være. Er han en myk type hund, bør korrigering hjelpe.

Ser med Nitro, som begynner å komme i den psykiske hormon tiden, har begynt å gire seg opp ved synet av andre hunder (men ikke aggressiv). Han begynner å bjeffe. Da korrigerer jeg han, for han trenger tross alt ikke blokkere meg helt ute og ta helt av i båndet. Det lar jeg han ikke gjøre.

Får satse på det roer seg med hunden din, at det er forbigående.

[Lola Pagola]

Men hvordan skal man korrigere? Si strengt nei, rykke i båndet, ta hunden unna uten å si noe?

[Djervekvinnen]

Man må nesten korrigere på den måten man selv foretrekker og som man syns virker på hunden. Alle har ulike måter å korrigere på og du nevner noen av måtene.

[Mari]

"Problemet" er i bånd. Kan nevne noen eksempler

- På treningssamlinger hvor vi før samles før vi går ut i feltet. Her vi er ca 14-16 hunder som står samlet. Her kan Amigo finne på å knurre. Han gjør ikke noen utfall, han står bare ved mine bein og knurrer litt. Jeg har bare flyttet meg unna den han knurrer på og dette gir seg

Her leser jeg "dette liker jeg ikke og jeg har ikke mulighet til å komme meg unna, så jeg ser helt at du fjerner deg" Det hadde jeg ikke korrigert i det hele tatt. Amigo er jo bare høflig han.

- På en hundesamling i sommer var han og en annen jevnaldrene breton veldig knurrete mot hverandre. Knurret den ene knurret den andre tilbake. Jeg gikk unna, mens den andre hunden fikk kraftig korreks.

Helt vanlig hannhundoppførsel grunnet dårlig kjemi mellom hundene? Dette ville jeg ikke tenkt så mye over i det hele tatt annet enn at jeg hadde tatt det på egen kappe at jeg gav hunden min muligheten til å yppe med en annen hund flere ganger.

- Etter 8 dager jakt ( han var sliten ) så er vi på bursdag hos min mor hvor min tante kommer med sin 6 år gamle papilon. Disse to har vært på mange turer sammen og aldri vært noe tull. Amigo var veldig på hugget overfor denne, fulgte etter og småknurret. Gjorde ingenting mer enn dette og den andre hunden bare dempet og overså Amigo. Jeg har aldri sett dette før eller siden og regner med at dette kom av at han var sliten.

Ja, det høres ut som han var sliten. Spesielt om det ikke har skjedd ved senere møter med samme hund. Virker som han fikk muligheten til å bølle med en som er mindre enn seg. Virker som det stemmer bra overens med en hund som på meg virker som han ikke er av de tøffeste. Neste gang ville jeg stoppet det før det gikk så langt.

Skal man bare gå unna når han knurrer eller korrigere dette ?

Hold ham unna hannhunder fram til han er voksen og på plass i hodet. Unntakene er voksne trygge dominante hannhunder som aldri sloss eller har behov for å "sette på plass". Et eminent tips fra Belgerpia som alle hannhundeiere burde følge.

Å korrigere tror jeg fort kan gjøre ting vondt verre om du ikke er dritflink på timing og å lese hunden din. Siden du er usikker på motivasjonen hans så ville jeg ha skippet glatt over det, spesielt siden det virker å fungere flott å bare fjerne ham.

Ellers lurer jeg på om det er bare meg som ikke har forventninger om at den voksne hannhunden min skal gå overens med alle andre hanner? Litt brumling av og til kommer liksom med ballene det, for de fleste individer. Og det går i min erfaring på tvers av rase.

Men det er klart, det er jo bare min mening.

[Guest 2ne]

Ellers lurer jeg på om det er bare meg som ikke har forventninger om at den voksne hannhunden min skal gå overens med alle andre hanner? Litt brumling av og til kommer liksom med ballene det, for de fleste individer. Og det går i min erfaring på tvers av rase.

Men det er klart, det er jo bare min mening.

Er det bare meg som ikke har forventninger til at den voksne hunden min skal gå overens med alle andre hunder - testikler eller ikke?

Ellers enig med det Mari skriver..

[Mari]

Er det bare meg som ikke har forventninger til at den voksne hunden min skal gå overens med alle andre hunder - testikler eller ikke?

Ikke i det hele tatt. Det du skriver reflekterer bedre mine tanker enn det jeg selv skrev egentlig.

[MonicaT]

Takk for gode svar.

Jeg er i grunn veldig enig med Mari og det er grunnen til at jeg ikke har gjort så mye med dette. Vi omgåes i grunn ikke så mange hunder, men treffer noen faste greie hunder innemellom på tur.

Har tipset til Belgerpia i hodet stort sett hele tiden. Har passet veldig nøye på at han ikke skal få noen dårlige opplevelser. Og det har jeg klart så langt.

Forventer ikke at han skal gå overens med alle hannhunder egentlig.

Men vil ikke ha en bråkemaker - men det er han ikke pr. i dag. Hadde en hund når jeg var yngre som var agressiv mot de fleste hannhunder og det var utrolig slitsomt. Så jeg passer på å ikke bli nervøs/anspent selv, slik at jeg skal overføre noe til Amigo.

Da holder vi oss på trygg avstand til andre hannhunder til han er "voksen" og får holde et skarpt øye med hvordan det utvikler seg. Og prøver han på bølleadferd så blir han fjernet - for det er ikke lov.

[Siri]

Jeg synes det høres ut som om du har håndtert disse situasjonene helt greit, jeg . De gangene han føler for å blåse seg litt opp er det greit å gå unna situasjonen, evt avlede på en eller annen måte. Jeg har gjort dette med monsterbarnet her i huset. De gangene han har følt for å breske seg litt fordi andre hanner har hatt høy hale, bratt nakke og litt stiv gange, så har jeg lokket ham unna, og vips er situasjonen løst liksom (ikke det at han elsker den hannhunden ved neste møte, men det er ikke noe problem iallefall).

Jeg har også vært kjemperedd for å få en motbydelig, ekkel og utagerende hannhund, og har hele tida hatt Belgerpias råd i bakhodet: ikke møte andre hannhunder før han er voksen (og da har det brått gått tre år uten hannhundmøter - da fikser man ratt flere år uten også *ler*). Jeg har også vært veldig bevisst på å IKKE korrigere uønsket adferd mot andre hannhunder, men hele tida forsøkt å avlede (godbit og inn på plass f eks). Heldigvis har dette fungert bra på guttungen her i huset, og han virker ikke som en bråkmaker enn så lenge iallefall (skjønt jeg overhodet ikke vil bli overrasket om han tar en fight dersom han blir invitert). Det er også noe med å være i forkant av situasjoner som KAN oppstå, slik at man rekker å avlede før temperamentet løper løpsk - om du skjønner .

Tipper dette går bra, jeg

[mokken]

Takk Mari, det formulerte du så utrolig mye bedre enn meg!