Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund 2 år


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Amigo ble 2 år i sommer og de siste 4 mnd har han gjerne knurret mot andre hannhunder i bånd. Løs er det aldri noe problem og jeg anser han ikke som noen kranglemaker. Han kan gjerne ha høy hale og bust, men det er ikke noe mer enn det. Men i bånd har han gjerne knurret mot noen andre hannhunder. Jeg har bare fjernet han fra situasjonene og gått lengre unna der det er mulig.

Har hatt en hannhund før som var en skikkelig kranglebass og det frister ikke igjen.

Så spørsmålet mitt er egentlig om dette er normalt for en 2 år gammel hannhund, at han er litt i prøver seg fasen og finne ut hvor i verden han står. Eller er dette faresignaler jeg bør ta på alvor og hva bør jeg isåfall gjøre.

Skrevet

Jeg ser ikke på dette som noe "problem". Helt normalt at 2 år gamle gutter har litt jypling-faktor.

Hold han unna hunder som kan skape negative situasjoner, det går stort sett over av seg selv :frantics:

På tur lærte jeg Birk en gå-frem kommonado. Så jeg at vi skulle passere andre hanner der det var vanskelig å trekke seg unna, fikk han besked om å gå-frem, han skulle da gå foran meg med stam line og trekke. (Jeg brukte samme kommando når vi snørekjørte og syklet).

Om den andre hunden utagerte brukte jeg på plass/kontakt for å holde han tettere meg. Holdt Birk på å dette ut puttet vi inn en helomvending for å flytte fokuset.

Kan tro damen med klin gærn rottis så rart på meg når jeg hoppet og danset rundt midt inni skauen, Birk hang som en klegg på leggen min han, mens fysaken hennes skulle ta hva som helst :whistle:

Bare det å gi hunden en oppgave å jobbe med opplevde jeg som noe som lettet på vanskelige situasjoner.

I Birrk sin jypling-tid fikk han kun være med hunder jeg kjente og stolte på, og ikke minst endel med bestemte damer som fikk fortelle noe om hans plass her i verden :)

Skrevet

jeg hadde ikke tatt sjansen på at dette bare er en del av en fase han skal gjennom. hva om det ikke er det? isåfall kan det hende at det blir verre om du ikke gjør noe med det. jeg hadde tatt tak i det så fort som mulig.

Skrevet

jeg hadde ikke tatt sjansen på at dette bare er en del av en fase han skal gjennom. hva om det ikke er det? isåfall kan det hende at det blir verre om du ikke gjør noe med det. jeg hadde tatt tak i det så fort som mulig.

Men vil ikke å gi en sånn type adferd oppmerksomhet oppleves som jackpot for hunden?

Hvordan ville du løst situasjonen da? :wub:

Skrevet

Kommer vel helt an på hvorfor hunden gjør det. Om det er usikkerhet/redsel, eller ypping. Er det ypping (hvis man ser det på hunden), ville jeg nok tatt tak i det med en gang og sagt ifra at Nei dette er uønsket. De er jo i en testende alder, og jeg ville ikke latt han fått få lov til å utvikle seg uvaner og prøve ut det å skal tøffe seg. Jeg tror at lar man dem få holde på, så kan de bli mer bråkete av seg. Men som sagt, man må vite at hunden ikke er usikker eller redd, men det ser man på hunden (og kjenner hunden sin). Slik jeg tenker ihvertfall. Ta det helt ved roten. Noen hanner har det i seg å ikke like andre hanner, det er naturlig, men i mine øyne trenger de ikke å blåse seg masse opp av den grunn. I bånd skal de oppføre seg og høre på meg. Greit å ha det i bakhodet at hanner generellt skal man holde avstand til i bånd uasett, for man vet aldri, og ikke om den andre hannen heller. Greit å unngå uønskede situasjoner og kræsj.

Skrevet

Hei.

Ser at jeg kanskje må forklare litt mer.

Løs er det ikke noe problem. Traff en 3 år gammel hannhund her om dagen og begge to snuste på hverandre med høy hale, stive bein og bust. De gikk litt rundt hverandre og tisset over der den andre tisset. De fulgte hverandre litt med blikket, men ikke noe krangling, knurring etc. Etter litt "kontrollering" av hva den andre gjorde dro Amigo avgårde og løp på egenhånd. Brydde seg ikke noe mer om den andre og den brydde seg heller ikke om.

Jeg og eier bare gikk og jeg opplevde ikke det som noe problematisk.

"Problemet" er i bånd. Kan nevne noen eksempler

- På treningssamlinger hvor vi før samles før vi går ut i feltet. Her vi er ca 14-16 hunder som står samlet. Her kan Amigo finne på å knurre. Han gjør ikke noen utfall, han står bare ved mine bein og knurrer litt. Jeg har bare flyttet meg unna den han knurrer på og dette gir seg

- På en hundesamling i sommer var han og en annen jevnaldrene breton veldig knurrete mot hverandre. Knurret den ene knurret den andre tilbake. Jeg gikk unna, mens den andre hunden fikk kraftig korreks.

- Etter 8 dager jakt ( han var sliten ) så er vi på bursdag hos min mor hvor min tante kommer med sin 6 år gamle papilon. Disse to har vært på mange turer sammen og aldri vært noe tull. Amigo var veldig på hugget overfor denne, fulgte etter og småknurret. Gjorde ingenting mer enn dette og den andre hunden bare dempet og overså Amigo. Jeg har aldri sett dette før eller siden og regner med at dette kom av at han var sliten.

Han virker overhode ikke redd eller engstelig og jeg oppfatter det som han tester litt grenser/pubertetslus.

Og grunnen til dette innlegget er jo om dette er noe jeg må ta tak i eller om han bare er i en fase. Jeg ønsker selvsagt ikke en kranglete hund - og slik oppdatter jeg han heller ikke. Ellers virker det som han har et godt og tydelig hundespråk. Men jeg vil gjerne være litt føre var om det er noe jeg kan gjøre.

Så kom gjerne med tips.

Skal man bare gå unna når han knurrer eller korrigere dette ?

Skrevet

Jeg ville holdt han unna situasjoner som trigger all negativ adferd, men det er meg da...

Ser overhodet ingen grunn til at hundene skal få øve seg i bølling :wub:

Skrevet

Jeg ville selv korrigert hvis min hund gjorde det. Og så ville jeg holdt meg unna hanner så langt det lar seg gjøre til han har roet seg litt hormonellt. (og da sett om dette fortsatte eller eskalerte på noe vis) At det "bare" er knurring, uten utfall, er jo ganske kjekt da. Med tanke på hvor ille det faktisk kan være. Er han en myk type hund, bør korrigering hjelpe.

Ser med Nitro, som begynner å komme i den psykiske hormon tiden, har begynt å gire seg opp ved synet av andre hunder (men ikke aggressiv). Han begynner å bjeffe. Da korrigerer jeg han, for han trenger tross alt ikke blokkere meg helt ute og ta helt av i båndet. Det lar jeg han ikke gjøre.

Får satse på det roer seg med hunden din, at det er forbigående. :wub:

Skrevet
"Problemet" er i bånd. Kan nevne noen eksempler

- På treningssamlinger hvor vi før samles før vi går ut i feltet. Her vi er ca 14-16 hunder som står samlet. Her kan Amigo finne på å knurre. Han gjør ikke noen utfall, han står bare ved mine bein og knurrer litt. Jeg har bare flyttet meg unna den han knurrer på og dette gir seg

Her leser jeg "dette liker jeg ikke og jeg har ikke mulighet til å komme meg unna, så jeg ser helt at du fjerner deg" Det hadde jeg ikke korrigert i det hele tatt. Amigo er jo bare høflig han.

- På en hundesamling i sommer var han og en annen jevnaldrene breton veldig knurrete mot hverandre. Knurret den ene knurret den andre tilbake. Jeg gikk unna, mens den andre hunden fikk kraftig korreks.

Helt vanlig hannhundoppførsel grunnet dårlig kjemi mellom hundene? Dette ville jeg ikke tenkt så mye over i det hele tatt annet enn at jeg hadde tatt det på egen kappe at jeg gav hunden min muligheten til å yppe med en annen hund flere ganger.

- Etter 8 dager jakt ( han var sliten ) så er vi på bursdag hos min mor hvor min tante kommer med sin 6 år gamle papilon. Disse to har vært på mange turer sammen og aldri vært noe tull. Amigo var veldig på hugget overfor denne, fulgte etter og småknurret. Gjorde ingenting mer enn dette og den andre hunden bare dempet og overså Amigo. Jeg har aldri sett dette før eller siden og regner med at dette kom av at han var sliten.

Ja, det høres ut som han var sliten. Spesielt om det ikke har skjedd ved senere møter med samme hund. Virker som han fikk muligheten til å bølle med en som er mindre enn seg. Virker som det stemmer bra overens med en hund som på meg virker som han ikke er av de tøffeste. Neste gang ville jeg stoppet det før det gikk så langt.

Skal man bare gå unna når han knurrer eller korrigere dette ?

Hold ham unna hannhunder fram til han er voksen og på plass i hodet. Unntakene er voksne trygge dominante hannhunder som aldri sloss eller har behov for å "sette på plass". Et eminent tips fra Belgerpia som alle hannhundeiere burde følge.

Å korrigere tror jeg fort kan gjøre ting vondt verre om du ikke er dritflink på timing og å lese hunden din. Siden du er usikker på motivasjonen hans så ville jeg ha skippet glatt over det, spesielt siden det virker å fungere flott å bare fjerne ham.

Ellers lurer jeg på om det er bare meg som ikke har forventninger om at den voksne hannhunden min skal gå overens med alle andre hanner? Litt brumling av og til kommer liksom med ballene det, for de fleste individer. Og det går i min erfaring på tvers av rase.

Men det er klart, det er jo bare min mening.

Skrevet

Ellers lurer jeg på om det er bare meg som ikke har forventninger om at den voksne hannhunden min skal gå overens med alle andre hanner? Litt brumling av og til kommer liksom med ballene det, for de fleste individer. Og det går i min erfaring på tvers av rase.

Men det er klart, det er jo bare min mening.

Er det bare meg som ikke har forventninger til at den voksne hunden min skal gå overens med alle andre hunder - testikler eller ikke? :wub:

Ellers enig med det Mari skriver.. :)

Skrevet

Er det bare meg som ikke har forventninger til at den voksne hunden min skal gå overens med alle andre hunder - testikler eller ikke? :wub:

Ikke i det hele tatt. Det du skriver reflekterer bedre mine tanker enn det jeg selv skrev egentlig. :)

Skrevet

Takk for gode svar.

Jeg er i grunn veldig enig med Mari og det er grunnen til at jeg ikke har gjort så mye med dette. Vi omgåes i grunn ikke så mange hunder, men treffer noen faste greie hunder innemellom på tur.

Har tipset til Belgerpia i hodet stort sett hele tiden. Har passet veldig nøye på at han ikke skal få noen dårlige opplevelser. Og det har jeg klart så langt.

Forventer ikke at han skal gå overens med alle hannhunder egentlig.

Men vil ikke ha en bråkemaker - men det er han ikke pr. i dag. Hadde en hund når jeg var yngre som var agressiv mot de fleste hannhunder og det var utrolig slitsomt. Så jeg passer på å ikke bli nervøs/anspent selv, slik at jeg skal overføre noe til Amigo.

Da holder vi oss på trygg avstand til andre hannhunder til han er "voksen" og får holde et skarpt øye med hvordan det utvikler seg. Og prøver han på bølleadferd så blir han fjernet - for det er ikke lov.

Skrevet

Jeg synes det høres ut som om du har håndtert disse situasjonene helt greit, jeg :wub:. De gangene han føler for å blåse seg litt opp er det greit å gå unna situasjonen, evt avlede på en eller annen måte. Jeg har gjort dette med monsterbarnet her i huset. De gangene han har følt for å breske seg litt fordi andre hanner har hatt høy hale, bratt nakke og litt stiv gange, så har jeg lokket ham unna, og vips er situasjonen løst liksom (ikke det at han elsker den hannhunden ved neste møte, men det er ikke noe problem iallefall).

Jeg har også vært kjemperedd for å få en motbydelig, ekkel og utagerende hannhund, og har hele tida hatt Belgerpias råd i bakhodet: ikke møte andre hannhunder før han er voksen (og da har det brått gått tre år uten hannhundmøter - da fikser man ratt flere år uten også *ler*). Jeg har også vært veldig bevisst på å IKKE korrigere uønsket adferd mot andre hannhunder, men hele tida forsøkt å avlede (godbit og inn på plass f eks). Heldigvis har dette fungert bra på guttungen her i huset, og han virker ikke som en bråkmaker enn så lenge iallefall (skjønt jeg overhodet ikke vil bli overrasket om han tar en fight dersom han blir invitert). Det er også noe med å være i forkant av situasjoner som KAN oppstå, slik at man rekker å avlede før temperamentet løper løpsk - om du skjønner :).

Tipper dette går bra, jeg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...