Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpløse dommere?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Ja dette har jeg lurt på lenge. Det finnes virkelig håpløse dommere der ute for de enkelte rasene. Jeg og andre york eiere har jo møtt en del av de. Feks bikkja har ikke nok underull.... ja vel ja underull på en rase som aldri har og aldri kommer til å ha underull. Alle ut med blå untatt en som fikk rød. og maange fler. Så har vi jo de sjenerelt håpløse som leser, skriver sms, snakker i telefonen eller leser avis mens de dømmer. Så hvorfor velger de små raseklubbene disse sommerne igjen og igjen?? De er jo som regel ikke norske i tilleg og da kunne man jo liksesågodt tatt inn dommere som tja visere mere intersse for akkurat de rasene. Har ofte opplevd at en dommer har vist , stor entusiasme for en rase for så å sitte og lese avis snu ryggen til når hunden vises osv, ved neste rase. Ja hvorfor velger de da ikke en annen? Feks min opdretter som er fci dommer og veldig flink på gruppe 3 og 9 raser har aldri vert bedt til skandinavia mens andre "håpløse" dommere fra samme land er blitt bedt mange ganger.

Skrevet

Dersom dommeren kommenterer noe som er motsatt av hva som står i rasestandarden kan du referere til den og be dommeren sjekke. Standarden skal være tilgjengelig for dommer så vidt jeg vet :D

Opplevde med flere pyrreeiere å få "ustelt" på kritikken, da dommeren ikke visste hva cadenetter var for noe...

Skrevet

Det jeg lurer på er om det er tatt opp med de raseklubbene du nevner? Om de ikke får vite at utstillerne er misfornøyde med en dommer så har de vel ingen grunn til å la være og invitere igjen senere.

Skrevet

Det jeg lurer på er om det er tatt opp med de raseklubbene du nevner? Om de ikke får vite at utstillerne er misfornøyde med en dommer så har de vel ingen grunn til å la være og invitere igjen senere.

I mine øyne er det største problemet er at ANDRE klubber ikke får høre denne kritikken, og dommerne blir dermed invitert til andre utstillinger.

Og så har vi jo problemet med at det står i utstillingreglene at det ikke er lov å kritisere dommerne... Da er det ikke så enkelt å "advare" andre arrangører mot slike dommere heller...

Skrevet

Sant nok, men dersom man viser til kritikken og det der står trekk for noe en rase skal ha så er det jo ikke usaklig. Usaklig blir det når man istedenfor å rette beskjeden der den hører hjemme begynner med drittslenging på hjemmesider osv. Det løser jo ingen verdens ting.

Skrevet

Hva med å boikotte slike dommere? Dersom ingen eller ekstremt få melder seg på, vil vel kanskje ikke klubbene bruke de så ofte?

Guest Dratini
Skrevet

Hva med å boikotte slike dommere? Dersom ingen eller ekstremt få melder seg på, vil vel kanskje ikke klubbene bruke de så ofte?

Det burde vel kanskje si sitt til enkelte klubber når de max får 1 påmeldt (av min rase) og de "enda en gang" bruker en "spesiell" dommer, og ikke bare de, men alle klubbene i landsdelen... Ja, jeg "boikotter" utstillinger som "den" dommeren dømmer... :P Og jeg legger ikke skjul på at rasedommere liker en helt annen type enn denne dommeren (som er allrounder, men som jeg har fått sammenlignet "min" rase, med den rasen som h*n er spesialdommer for, i tydelige ordelag idet jeg entret ringen) :D

Skrevet

Boikott er jo ikke alltid så enkelt, om rasen har liten utbredelse og lav oppslutning på utstilling i utgangspunktet - om det kommer tre i stedet for syv er det neppe noe en stor arrangør legger merke til og får denne til å toe sine hender for neste års dommeravgjørelser. Det er lettere for oss med tallrike raser, arrangør ser det lettere om tallene synker fra 70 til 30.

Det er også vanskelig å kritisere en dommer, siden rasestandarden ikke er en kategorisk fasit - hva er å dømme godt? Hva er å dømme dårlig? Det vil være mange tilfeller som er vanskelig å "angripe".

Men raseklubber kan ta kontakt med NKK for å komme med dommerønsker til NKKs utstillinger - og også oppfordringer om å unngå dommere.

Likeledes kan raseklubber kontakte arrangør om dommerlista kommer tidlig, og si at denne dommeren dømte rasen på samme utstilling i fjor/samme område nå nylig - en kan neppe få endret dommerlister med bakgrunn i at dommer er "dårlig", men om det er snakk om gjentagelser, hører mange arrangører på det. De vet jo at de taper påmeldinger om dommer dømte rasen to måneder tidligere i samme fylke hos annen arrangør.

Skrevet

Det du skal gjøre er å gå via raseklubben din. Ta kontakt med styret, få de til å se på saken. Raseklubben skal deretter ta kontakt med klubben som arrangerte utstillingen hvor denne håpløse dommeren dømte, og fortelle at slike dommere er uaktuelt. I samme slengen kan de komme med anbefalinger til dommere de gjerne heller ser dømme. Hvis det ikke blir bedre til neste gang, kan de si at hvis det fortsetter slik, kommer de til å trekke rasen fra den utstillingen (ikke dele ut cert der). Klubbene er stort sett interessert i å ha flest mulig raser på utstillingene sine, og vil nødig miste cert for flere raser, det vil derfor være en liten pisk/gulerot for å få de til å skaffe "skikkelig" dommer neste gang. Dette vet jeg har skjedd bla i Spanielklubben, men så er de generelt strenge på cert også da.

Skrevet

Det du skal gjøre er å gå via raseklubben din. Ta kontakt med styret, få de til å se på saken. Raseklubben skal deretter ta kontakt med klubben som arrangerte utstillingen hvor denne håpløse dommeren dømte, og fortelle at slike dommere er uaktuelt. I samme slengen kan de komme med anbefalinger til dommere de gjerne heller ser dømme. Hvis det ikke blir bedre til neste gang, kan de si at hvis det fortsetter slik, kommer de til å trekke rasen fra den utstillingen (ikke dele ut cert der). Klubbene er stort sett interessert i å ha flest mulig raser på utstillingene sine, og vil nødig miste cert for flere raser, det vil derfor være en liten pisk/gulerot for å få de til å skaffe "skikkelig" dommer neste gang. Dette vet jeg har skjedd bla i Spanielklubben, men så er de generelt strenge på cert også da.

Så raseklubben har altså en viss påvirkningskraft i forhold til dommervalg på utstillingene?

Jeg er sååå møkk lei av å stille DSG på nasjonale utstillinger her nord for dommere ( fra det store utland ) som har autorisasjon men som faktisk aldri har sett rasen i levende livet.

Ene dommern her i vår ante ikke at rasen fantes med stumphale, og en annen trodde Hampus var en beagle i gruppefinalen... :D

I Lofoten for noen år siden ble dommeren veldig begeistra da han for første gang fikk se et eksemplar av rasen og enda til en champion...

Men han hadde ikke Hampus på bordet engang.

Uinspirerende selv om vi uten unntak har fått BIR for disse dommerne...

EN av de har påpekt feilene Hampus har som jeg er veldig klar over, og som oftest komenteres av Nordiske dommere.

I år har vi vært heldige med flere av de nasjonale utstillingene her nord, og nordiske dommere er satt opp.

Det kan ikke være heldig for rasen med dommere som ikke har grunnleggende kunnskap om rasen inne engang, og aldri har sett et eksemplar av de før.

Men med lav påmelding innen rasen her nord, er det vel neppe mulig å få gjort noe med dette...

Skrevet

Når klubbene sender ut "varsel" til div raseklubber at de ønsker å ha med rasen til en utstilling (2 år fram i tid) så er jo det mulig å svare på denne og komme med innspill/ønske om feks en nordisk dommer, britisk e.l.

Er jo ikke sikkert det blir etterfulgt, men de fleste klubber pleier jo normalt registrere det og se hva de kan gjøre.

Skrevet

Greia er jo at hundeklubber som har med mange raser bruker allround-dommere fra land hvor man praktisk talt får slengt autorisasjonene etter seg. Dette selvsagt for å få økonomien til å bli best mulig. Slike allroundere kan kanskje noen raser, men langt i fra alle de dømmer.

Hvis raseklubbene er litt lure, og tenker på kvaliteten i rasen sin, så er det ikke værre enn å si nei til hundeklubber som ønsker å ha med den aktuelle rasen! Det er ikke bra for noen rase at den er med på ørten små tulleutstillinger, med kanskje bare en representant eller to for rasen, som atpåtil blir dømt av en som kanskje aldri har sett rasen før en gang. Her bør raseklubbene bli mye flinkere til å begrense. I motsetning til for R.U.R så har man jo en påvirkningsmulighet så fort man har en offisiell klubb for rasen:)

Skrevet

Greia er jo at hundeklubber som har med mange raser bruker allround-dommere fra land hvor man praktisk talt får slengt autorisasjonene etter seg. Dette selvsagt for å få økonomien til å bli best mulig. Slike allroundere kan kanskje noen raser, men langt i fra alle de dømmer.

Hvis raseklubbene er litt lure, og tenker på kvaliteten i rasen sin, så er det ikke værre enn å si nei til hundeklubber som ønsker å ha med den aktuelle rasen! Det er ikke bra for noen rase at den er med på ørten små tulleutstillinger, med kanskje bare en representant eller to for rasen, som atpåtil blir dømt av en som kanskje aldri har sett rasen før en gang. Her bør raseklubbene bli mye flinkere til å begrense. I motsetning til for R.U.R så har man jo en påvirkningsmulighet så fort man har en offisiell klubb for rasen:)

Hvorfor er dette et problem?

Er det også et problem at det er får individer av en rase i landet? (Dette vil jo føre til få deltakere på utstilling.)

Edit: Og hva er små tulleutstillinger egentlig?

Skrevet

Hvorfor er dette et problem?

Er det også et problem at det er får individer av en rase i landet? (Dette vil jo føre til få deltakere på utstilling.)

Edit: Og hva er små tulleutstillinger egentlig?

Den kvaliteten som fremvises på bla champions i en (kanskje tallfattig) rase som får delta på mange "tulleutstillinger", vil være meget varierende. Det vil være for enkelt å bli champion; man trenger tross alt ikke å konkurrere med så veldig mange - kanskje ikke noen i det hele tatt! Hadde det vært 40-70 stk ville det vært vanskeligere selvsagt. Hvis rasen først er en rase med få individer, så er det absolutt ikke noe sjakktrekk å kunne sanke cert på hvert hjørne.

Ta eksempelvis field spaniel kontra cocker eller springer; det deles ut nøyaktig like mange cert til field som til cocker/springer, men fordi det sjelden deltar mer enn en field på en utstilling (og ofte deltar ingen), vil det være lettere å få en ch av field, forutsatt at den er av noenlunde kvalitet. Det hjelper jo kanskje heller ikke at det er en sjelden rase som folk ikke har sett for mange av, og at dommere i tillegg har personlige preferanser. Det som blir spennende i slike raser, er når det møtes mange; ti eller flere helst - da kan man skille klinten fra hveten!

Skrevet

En hund skal jo være av championkvalitet for å få cert uansett, og mine erfaringer tilsier at det kan være vanskeligere å få cert når det er bare en påmeldt enn om det er flere fordi dommeren ikke har noe å sammenligne med.

Men hva er tulleutstillinger, sånn egentlig?

Skrevet

Den kvaliteten som fremvises på bla champions i en (kanskje tallfattig) rase som får delta på mange "tulleutstillinger", vil være meget varierende. Det vil være for enkelt å bli champion; man trenger tross alt ikke å konkurrere med så veldig mange - kanskje ikke noen i det hele tatt!

Vi har en tallrik rase - både hva gjelder registreringstall og påmeldingstall.

Og vi kan også ha varierende kvalitet i championklassene våre. Dommere har ulik smak og preferanser, det har jeg også, derfor finnes det championer jeg ikke synes er CK-verdige og det finnes hunder jeg ikke fatter hvorfor ikke har blitt champion enda.

Det hjelper ikke å plukke småcert heller, for en må ha NKK-certet for å bli champion. Og det er vel ikke en tulleutstilling?

Skrevet

En hund skal jo være av championkvalitet for å få cert uansett, og mine erfaringer tilsier at det kan være vanskeligere å få cert når det er bare en påmeldt enn om det er flere fordi dommeren ikke har noe å sammenligne med.

Men hva er tulleutstillinger, sånn egentlig?

Jeg vet at en hund må få CK, men jeg synser akkurat så mye jeg vil nå, og påstår at jeg tror det er enklere dersom man ikke er så mange som stiller rasen. Det er fremdeles enkelt å bli champion selv om det stilles tre stk. i snitt.

Å påstå at en dommer trenger flere hunder for å sammenligne, er like dumt som å si at en dommer deler ut CK (og dermed cert) billigere når det er færre som stiller - så der er vi på lik linje. ;) Vi kunne jo være fryktelig idealistiske og håpet at en dommer kunne rasen så godt, og hadde så bein i nesa at h*n ikke ga ut CK med mindre de faktisk virkelig fortjente det, og også ville fått det i stor konkurranse, og at h*n heller ikke trengte noen sammenligningsgrunnlag; bør ikke rasestandarden være godt nok? :frantics:

Vi har en tallrik rase - både hva gjelder registreringstall og påmeldingstall.

Og vi kan også ha varierende kvalitet i championklassene våre. Dommere har ulik smak og preferanser, det har jeg også, derfor finnes det championer jeg ikke synes er CK-verdige og det finnes hunder jeg ikke fatter hvorfor ikke har blitt champion enda.

Det hjelper ikke å plukke småcert heller, for en må ha NKK-certet for å bli champion. Og det er vel ikke en tulleutstilling?

Uten å måtte definere "tulleutstilling", så kan man jo si at en NKK-utstilling vil være nøyaktig det samme som en såkalt "tulleutstilling" såfremt det ikke deltar flere hunder der. I noen raser gjør det jo ikke det; kanskje er de så heldige å få være hele fem-sju stk som representerer rasen, i motsetning til feks to som de kanskje vanligvis er. Da synser jeg videre, og mener at det er enklere å bli champion i en slik rase kontra berner, for eksempel. :) Det er jo rein logisk matte i grunn; det finnes bare X antall NKK-cert, og det er såklart enklere om disse skal fordeles på 20 stk (aktive utstillere av en tallfattig rase), enn om de skal fordeles mellom 200 stk (feks en tallrik rase).

For å "disse" min egen hund; Tulla fikk jo championatet sitt i Tromsø, og det er - ærlig talt, ikke en veldig stor utstilling. Om jeg hadde stilt kun på østlandet (som har høyere påmeldingstall), er det vel høyst tvilsomt at hun noen gang ville fått et NKK-cert (i alle fall med meg som groomer og handler, haha!). På den ene siden var det kanskje "sleipt" å dra nordover der konkurransen er dårligere, på den andre siden "tok" vi jo certet foran evt dårligere hunder som nok ville fått det dersom vi ikke var der. Men er det ikke nettopp det det hele handler om; konkurranse? :whistle:

Skrevet

Jeg vet at en hund må få CK, men jeg synser akkurat så mye jeg vil nå, og påstår at jeg tror det er enklere dersom man ikke er så mange som stiller rasen. Det er fremdeles enkelt å bli champion selv om det stilles tre stk. i snitt.

Å påstå at en dommer trenger flere hunder for å sammenligne, er like dumt som å si at en dommer deler ut CK (og dermed cert) billigere når det er færre som stiller - så der er vi på lik linje. ;) Vi kunne jo være fryktelig idealistiske og håpet at en dommer kunne rasen så godt, og hadde så bein i nesa at h*n ikke ga ut CK med mindre de faktisk virkelig fortjente det, og også ville fått det i stor konkurranse, og at h*n heller ikke trengte noen sammenligningsgrunnlag; bør ikke rasestandarden være godt nok? :frantics:

Uten å måtte definere "tulleutstilling", så kan man jo si at en NKK-utstilling vil være nøyaktig det samme som en såkalt "tulleutstilling" såfremt det ikke deltar flere hunder der. I noen raser gjør det jo ikke det; kanskje er de så heldige å få være hele fem-sju stk som representerer rasen, i motsetning til feks to som de kanskje vanligvis er. Da synser jeg videre, og mener at det er enklere å bli champion i en slik rase kontra berner, for eksempel. ;) Det er jo rein logisk matte i grunn; det finnes bare X antall NKK-cert, og det er såklart enklere om disse skal fordeles på 20 stk (aktive utstillere av en tallfattig rase), enn om de skal fordeles mellom 200 stk (feks en tallrik rase).

For å "disse" min egen hund; Tulla fikk jo championatet sitt i Tromsø, og det er - ærlig talt, ikke en veldig stor utstilling. Om jeg hadde stilt kun på østlandet (som har høyere påmeldingstall), er det vel høyst tvilsomt at hun noen gang ville fått et NKK-cert (i alle fall med meg som groomer og handler, haha!). På den ene siden var det kanskje "sleipt" å dra nordover der konkurransen er dårligere, på den andre siden "tok" vi jo certet foran evt dårligere hunder som nok ville fått det dersom vi ikke var der. Men er det ikke nettopp det det hele handler om; konkurranse? :whistle:

Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

Kan en tallfattig rase noen gang få et bra championat, i dine øyne? De har jo ikke mye konkurranse, noen gang, og det er jo mer enn antall påmeldte som avgjør titler - det er også individets kvalitet, dommers vurdering, eiers håndtering og pleie av hunden, og hvor ofte en stiller.

Det er enkel logikk at en tallrik rase har større konkurranse om certene - men tallrik er heller ikke det samme som høy kvalitet, det er da nok av raser hvor det stiller en drøss med hunder, men de færreste får CK. Altså kan en tittel være lettere å oppnå i de rasene, enn i raser med bare 15 påmeldt på hver utstilling, men hvor alle har CK-kvalitet.

Jeg kunne kommentert mer av det du sier, men jeg lar det være med det nå :)

Skrevet

Nå skjønner jeg rett og slett ikke hva du mener.

Kan en tallfattig rase noen gang få et bra championat, i dine øyne? De har jo ikke mye konkurranse, noen gang, og det er jo mer enn antall påmeldte som avgjør titler - det er også individets kvalitet, dommers vurdering, eiers håndtering og pleie av hunden, og hvor ofte en stiller.

Det er enkel logikk at en tallrik rase har større konkurranse om certene - men tallrik er heller ikke det samme som høy kvalitet, det er da nok av raser hvor det stiller en drøss med hunder, men de færreste får CK. Altså kan en tittel være lettere å oppnå i de rasene, enn i raser med bare 15 påmeldt på hver utstilling, men hvor alle har CK-kvalitet.

Jeg kunne kommentert mer av det du sier, men jeg lar det være med det nå :)

Du har selvsagt rett, men det betyr ikke at jeg tar feil. :frantics:;) Utstilling er jo tross alt nyansert, og både det du skriver, og det jeg skriver, kan stemme i forskjellige tilfeller. :whistle:

Skrevet

Du har selvsagt rett, men det betyr ikke at jeg tar feil. ;):whistle: Utstilling er jo tross alt nyansert, og både det du skriver, og det jeg skriver, kan stemme i forskjellige tilfeller. :)

Nettopp, og det var derfor jeg lurte på om du mente det du sa så kategorisk som det hørtes ut som.

Det er jo ikke slik at ALLE championer i raser som får mange påmeldte er en verdig champion i alles øyne, og det er jo heller ikke slik at alle championer i raser med få påmeldte er uverdige tittelen sin :frantics:

Jeg har mer enn en gang tenkt at jeg skulle hatt en annen rase på si' som kan komme lettere til resultatene enn berneren. Men jeg har ei venninne som stiller fire ulike raser med relativt få påmeldte, og det er ikke alltid så gøy å få trekk for rasedetaljer, bli slått av dårligere hunder og få ufortjente blå fordi dommer er usikker på rasen, ikke har sett den før. Og når det er sagt - så har jeg stilt berner for dommere som ikke virker sikre på hva de vil ha heller, selv om det har vært borti hundre påmeldte ;)

Skrevet

Min rase er tallfattig og få som drar på utstilling.

Synes ikke det er noe enklere å få gode premier av den grunn.

Jeg er med å arrangere to utstillinger i året, på den ene er jeg kun ansvarlig for min rase mens på den andre for alle fuglehundene.

På den utstillingen hvor jeg har ansvaret for min rase så har jeg en liste over dommere vi ikke vil benytte igjen. Nå har vi to dommere på denne listen.Dette er også informert videre i raseklubben, slik at de ikke benytter disse dommerne. Disse to dommerne har skrevet kritikker og bedømt hunder som er helt bak mål ! En av de hadde vi på utstillingen jeg arrangerer og det ble et rabalder etterpå - for en dommer. Sikkert flink på andre raser, men fuglehunder kun h*n ikke.

Jeg legger ned masse tid i prøve å finne en bra dommer og får ofte hjelp av de mer erfarende i klubben min. Veldig fornøyd med det og vi har i stor grad gått bort fra all round dommere og satser mer på de som er godt oppdatert på min rase ( dvs deltatt på dommer samlinger i Frankrike, rasens hjemland osv )

Den andre utstillingen så prøver jeg å skaffe to gode fuglehund dommere som kan dømme de fleste av rasene.

Ikke så mye erfaring med denne utstillingen enda. Men jeg styrer klar av de typiske allround dommerne.

Skrevet

Jeg vet at en hund må få CK, men jeg synser akkurat så mye jeg vil nå, og påstår at jeg tror det er enklere dersom man ikke er så mange som stiller rasen. Det er fremdeles enkelt å bli champion selv om det stilles tre stk. i snitt.

Å påstå at en dommer trenger flere hunder for å sammenligne, er like dumt som å si at en dommer deler ut CK (og dermed cert) billigere når det er færre som stiller - så der er vi på lik linje. :whistle: Vi kunne jo være fryktelig idealistiske og håpet at en dommer kunne rasen så godt, og hadde så bein i nesa at h*n ikke ga ut CK med mindre de faktisk virkelig fortjente det, og også ville fått det i stor konkurranse, og at h*n heller ikke trengte noen sammenligningsgrunnlag; bør ikke rasestandarden være godt nok? :)

Vel, jeg har både sett og erfart selv at det er tilfelle. Forskjellen er vel at jeg ikke påstår at det du sier er dumt - jeg er bare ikke helt enig :frantics:

Men skal jeg følge logikken din så blir NKK Trondheim en tulleutstilling for noen raser, og en god utstilling for andre - basert på antall påmeldte. Synes du det egentlig henger på greip?

Skrevet

Nå har jeg hatt et par utstillingshunder av tallfattige raser, samt stilt ut noen litt odde raser. Og om jeg skal stikke fingeren i jorda og være helt ærlig, så får man ufortjente høye premiegrader av og til der. Grunnet at dommer ikke kan rasen godt nok, og at det ofte blir satt opp allrounddommere som så vidt har sett rase før (om de overhode har gjort det).

På mudi eksempel er det hunder som har championtittel som jeg virkelig lurer på hva dommer har dømt. Jo da, det er smak og behag, men bittfeil kan aldri bli "korrekt bitt" om du gidder å titte inn i kjeften på hunden, og når en hund har så dårlig front at den padler i stede for å gå, skulle man tru at dommer ikke satte opp en slik hund til championat. Det er også gitt cert til hund med diskvalifiserende farge også (beskrevet i rasestandarden). Hvor mange gule flat coated retrivere får egentlig cert til eksempel? Likevel er det ikke ensbetydende med at 1 hund i rasen = BIR uansett kvaliteten. Men oddsene om å bli BIR om du stiller en god hund med bare 1 i rasen ER større, enn om det kommer 50 andre, og 10 av de er av liknende kvalitet som din egen hund. Hunden er ikke noen dårligere kvalitet om det kommer 1 eller 100 i rasen, men konkurransen med de andre gode hundene er jo svinnende lite om du er alene...

Å boikotte dommere når man bare er 1 i rasen er vanskelig for å få effekt. Men det blir jo bortkasta penger om man stiller for slike uansett...

Skrevet

Ja, på ukjente raser er det vel mulig å se litt ymse, men det er jo endel raser som er tallfattige men likevel godt kjente. Som f eks schnauzerne. På vår spesial hadde vi i år påmeldt to stk i den ene fargevarianten, og ingen i den andre. Det var jo likevel lett å se om det var god eller dårlig kvalitet. (Vi har stort sett alltid allrounddommere på våre spesialer siden bouvier er i gr 1).

Skrevet

En hund skal jo være av championkvalitet for å få cert uansett, og mine erfaringer tilsier at det kan være vanskeligere å få cert når det er bare en påmeldt enn om det er flere fordi dommeren ikke har noe å sammenligne med.

Men hva er tulleutstillinger, sånn egentlig?

jadda, og når dommeren knapt vet hva rasen heter, er jo det en skikkelig kvalitetssikring for at hunden forsvarer sitt ck :whistle: Moro for den som har en stygg hund som blir CH på en-to-tre, men ikke like kult for rasen på sikt??

"tulleutstilling" Tja - tullete uttrykk kanskje. Men hundeklubb xx langt oppe i gokk, som har 1 påmeldt hund i hver rase, og en allrounder eller to fra østeuropa til å dømme alt i hop... :frantics: Er i hvertfall glad for at mine raseklubber sier NEI til deltagelse på slikt for mine raser...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...