Håpløse dommere?

[SFX]

Men, hva er et riktig championat da? Skal det være slik at en må ha minst 25 påmeldte i rasen for at certet skal telle? Eller er det kun cert tatt for nordiske og vestlige dommere som teller? Og hvem skal bestemme dette, hvem skal komme til den enigheten? Raseklubben? Utstillerne selv? NKK?

Og gjør det så himla mye om en hund har et championat som andre mener er feilaktig? Det er jo minst tre dommere som har ment at hunden er god nok, og det vil sikkert finnes noen som er enig med dommeren også.

Hvilke konsekvenser får det for hunden at den blir champion? Den blir ikke en bedre avlshund. Hvis de andre championene er så mye bedre, så vil den jo ikke være noen trussel på utstilling? Er den alene i rasen, blir BIR og er dårlig, vil den jo bli slått i gruppefinalen. Og om den er champion blitt, tar den i hvert fall ikke cert fra alle disse som åpenbart må være mer verdige.

[xxx12345]

jadda, og når dommeren knapt vet hva rasen heter, er jo det en skikkelig kvalitetssikring for at hunden forsvarer sitt ck Moro for den som har en stygg hund som blir CH på en-to-tre, men ikke like kult for rasen på sikt??

Og hundene hadde blitt bedre om det er flere påmeldte? Hadde en dommer som ikke kjenner rasen dømt bedre da?

"tulleutstilling" Tja - tullete uttrykk kanskje. Men hundeklubb xx langt oppe i gokk, som har 1 påmeldt hund i hver rase, og en allrounder eller to fra østeuropa til å dømme alt i hop... Er i hvertfall glad for at mine raseklubber sier NEI til deltagelse på slikt for mine raser...

Vel, slike utstillinger er for meg helt ukjent. Men hundene blir vel ikke annerledes om det er 1 eller 50 påmeldte?

[Nirm]

Et sted å starte, er jo å lese rasestandarden. Man premierer ikke hunder med cert som har feil som står under "diskvalifiserende feil". Klarer alle dommere å lese den, og forstå den, så kommer man et lite stykke på vei i det minste. Om det står at gult er diskvalifiserende på FCR, så gir det ikke noe rom for tolkning på om den er for mye gul, for lite eller akkurat passe gul. Men med så store raser antallmessig sett, så får man sjeldent en dommer som aldri har sett en flat før, og om noen stiller en gul en, så får man ikke certet. Okke som tolkning på hva som er for mye/lite/stort/akkurat passe.

Hverken rasen eller hundens avlsverdi endrer seg over et cert eller championat som ikke virker helt på sin plass. Men det har jo noe med intrykket på seriøsiteten til dommerne for meg. Såpass burde man klare å sette seg inn i rasen, at man ikke premierer diskvalifiserende feil.

Men hva er så himlende farlig med å si at det er enklere å oppnå championat på en tallmessig liten rase? Konkurrerer man om certet med 50 andre, der minst 10 stykker er av samme kvalitet, så sier det seg selv at det er vanskeligere å oppnå championat. At hunden foran deg viser seg litt bedre denne dagen, gjør at den fikk certet og du "bare" CK.

Det blir som i bruks det. Om man starter alene hver gang, så trenger man "bare" å komme over den magiske summen for å få cert. Må man alltid konkurrere mot de beste innen grenen, så er man plutselig "avhengig" av deres resultater for å få certet. Og da holder det ikke å bare få nok poeng til et cert. Hunden blir jo ikke noe dårlige, selv om den ikke har fått certene sine. Den har bare hatt bedre konkurrenter mot seg hver gang... Det samme med den som starter alene nesten hver gang. Den hunden har akkurat samme kvalitet uansett hvor mange som hadde startet, men slipper å være "avhengig" av andres resultater for å få certet.