Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha med barn på utstilling...


ipadda

Recommended Posts

Jeg kjenner jeg har kommet til et punkt hvor jeg håper det snart kommer barneforbud på utstillinger!!

Jeg ser helt klart at innimellom så er det vanskelig å få noen til å passe barna sine når man skal på utstilling. Jeg har full forståelse for at barna muligens syns det er morro å være med, å jeg har full forståelse for at folk innimellom MÅ ha med seg barna sine.

Det jeg derimot IKKE har forståelse for, er hvorfor disse barna må springe som ***** villmenn rundt om????

Nå skal jeg ikke dra alle under en kam, det finnes søte og forsiktige barn med foreldre som kommer bort å spør om å få hilse på hunden, men det finnes også unger med uansvarlige foreldre som lar ungene springe bort til hver og en hund å grabbe tak om halsen på dem for å gi dem en klem.

Siste nevnte der får meg til å ville kaste opp!

Jeg er så drittlei uansvarlige foreldre som lar ungene springe rundt - mens de selv er opptatt av sin hund som skal i ringen....

Jeg har da for **** også en hund som skal i ringen, å jeg har personlig ikke behov for unger som maser og henger på både meg og hunden.

Hva synes sonen folket om barn på utstilling? Er det ok med barn som springer på villstyring??

Jeg er personlig redd for at disse barnene engang skal treffe feil hund å få seg et bitt, for i en slik stresset situasjon som utstilling er, så er det ikke sikkert at ALLE hunder tåler et barn som plutselig bakfra grabber tak for å løfte, eller gi hunden en klem...

Er det så ***** vanskelig å holde ungene under kontroll??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Litz... Og jeg skjønner GODT frustrasjonen din RTL! Jeg takler ikke unger som løøøper rundt og roper og hyler uansett hvor det er. Gjør akkurat hva de vil mens foreldrene driter en lang en i hvordan de oppfører seg.

Farlig er det jo som du sier på utstilling der det er mye stress fra før av. Og selvfølgelig er det hundeeier som blir anklaget hvis den ustyrlige lille ungen blir bitt etter å ha tatt et bakholdsangrep på hunden... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle på utstilling med Amiga og tok ikke med Foxi med vilje, hun hater barn som bare klatrer og hopper på henne, hun blir superstresset av det. Tantebarna vet det og lar Foxi være og leker heller med Amiga, men ja. Barn burde vært mer under kontroll uansett hvor det var :)

Men igjen, oppdretteren min sin unge oppførte seg jo som en voksen, satt i stoler og leste programmet, fulgte med etc. men hun er jo oppvokst med 20 hunder og utstillinger fra spedbarnsalder, fått det inn med blodet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Bra bilde!

Jeg er så enig i dette. Synes det virker som om ungene på utstilling er værre enn ellers - kanskje fordi det har vært litt stress hjemme før avgang og fordi foreldrene har annet å gjøre enn å passe unger sånn rett før bikkjene skal i ringen?

Og kanskje også fordi at på en hundeutstilling så får ikke ungene så mye oppmerksomhet generelt fra folk fordi dette jo er en hundearena, ikke en ungearena... .

Jeg synes igrunn at det alltid befinner seg to - tre bråkete unger rett ved ringbåndet der vi skal gå jeg... Værste jeg så var nå nettopp på et rekruttstevne i lydighet, der satt 5 stk av arten, særdeles snørrete og høylydte. Greit at hunden skal tåle forstyrrelser, men når min hund på 11mnd skal sitte og bli ca 4 m fra disse ungene som hviiiner og bråker og slår etter hverandre - så syns jeg noen burde reagert. Men ingen gjør det. Det er liksom greit. Det er jo bare barn. Barn er søte osv osv :)

Neste gang.... skal hvertfall jeg sifra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å se at det finnes så mange tolerante mennesker der ute, syns jeg. Jeg mener, bikkjene våre unnskyldes all mulig slags drittal oppførsel, men menneskevalper skal ses, men ikke høres de.. Kjekt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å se at det finnes så mange tolerante mennesker der ute, syns jeg. Jeg mener, bikkjene våre unnskyldes all mulig slags drittal oppførsel, men menneskevalper skal ses, men ikke høres de.. Kjekt..

Tenkte akkurat det samme som deg :)

*Renate som sikkert var møkka unge på utstillinger da hun var liten*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at rabiate, skrikende unger som fyker omkring uten tilsyn er sabla irriterende. Spesielt når de løper inn i ringene, eller kaster seg over intetanende hunder ringside. Men minst like irriterende er de tilskuerne som drar med seg digre barnevogner på trange, overfylte innendørutstillinger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å se at det finnes så mange tolerante mennesker der ute, syns jeg. Jeg mener, bikkjene våre unnskyldes all mulig slags drittal oppførsel, men menneskevalper skal ses, men ikke høres de.. Kjekt..

Men jeg syns faktisk det finnes grenser for hva vi skal tollere jeg. Jeg betaler 320,- for å delta på utstilling, ikke for å bli nedsprunget av unger med foreldre som gir **** i barna sine.

Jeg opplevde senest i helgen at det kom tre små gutter løpende, skrikende, hvor den ene sprang på hunden min som skjeinte bort gjennom gulvet. Jeg syns ikke det er en kul opplevelse for valpen min jeg, når hundene er i en viss alder så skal det ikke så mye til før negative opplevelser fester seg, liksom. Nå er min hund 7 mnd, men hun tok det heldigvis fint i møte med 3 unge gutter idag :) Så heldigvis assosierte hun ikke små barn med den nagtive opplevelsen hun fikk i går.

Det er ingen som sier at vi skal tollerere drital oppførsel fra hund, men skal vi det fra barn da?

Jeg betaler som sagt for å delta på utstilling, å da vil jeg ha meg spart for barn som springer på hunden min å ellers fester seg som en klegg på meg og hunden min. Jeg har ingen interesse av å aktivisere andre menneskers barn når jeg er på utstilling, så hvis jeg da er lite tolerant, så ja, får du heller kalle meg for det ;)

Edit:

Jeg passer på at min hund ikke får oppføre seg dritalt, så ja, jeg passer på meg selv før jeg snakker høyt om andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok ikke den mest barnevennlige personen på denne kloden, og innrømmer at jeg har ekstremt lav terskel før jeg starter å irritere meg over unger.

Men hvor stort problem er egentlig barn på utstilling? Nå er det en stund siden jeg var aktiv der sist, så ting kan ha forandret seg veldig på de tre-fire årene. Men jeg må innrømme at 99% av de ungene jeg har sett på utstillinger er veldig så oppdratte og trivelige. Jeg har lempa en unge ut av finaleringen en gang, da den hadde lyst å klappe hunden min. Ellers så synes jeg nå de både spør pent om å klappe, tar nei for et nei og oppfører seg bra rundt hundene. Barn er barn, og å være en hel dag på en utstilling uten å få utløp for litt energi er vel litt for mye for langt. Men synes da de fleste leker i utkanten.

Men 2ne har et godt poeng her. Det er ikke måte på hva slags drittoppførsel hundene våre skal kunne klare å komme unna med. Mens barn skal nærmest forbys...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at rabiate, skrikende unger som fyker omkring uten tilsyn er sabla irriterende. Spesielt når de løper inn i ringene, eller kaster seg over intetanende hunder ringside. Men minst like irriterende er de tilskuerne som drar med seg digre barnevogner på trange, overfylte innendørutstillinger!

Seriøst? Så den dagen jeg har en liten tass som må sitte i barnevogn bør jeg holde meg hjemme så jeg ikke gjør det trangt for andre? Hjelpes min... Jeg synes det er irriterende med alle utstillerne som skal sitte klin oppi ringen med pikkpakket sitt slik at det blir trangere for alle å få sett og kommet seg forbi jeg.Særlig på utendørsutstillinger hvor det ofte er ok med plass så må de sette opp teltene sine helt oppi ringbåndet og helt inntil nabon slik at man må bane seg vei gjennom teltduker,bur,bikkjer og telteierne sjøl som sitter med kaffekoppen i campingstolen sin og glor surt på deg fordi du er inne på "deres" område...

Unger har jeg aldri opplevd som irriterende og om de skulle være det så er det fullt mulig å prate til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aksepterer ikke drittal oppførsel hverken av bikkja eller dattern min.

Begge to er mitt ansvar. Det er mitt ansvar at de ikke plager andre, er til bry og at de oppfører seg akseptabelt. Det være seg hjemme, ute på tur, på utstilling etc.

Klarer de ikke å oppføre seg, dvs, klarer ikke jeg å ha kontroll på dem, så er det så enkelt at da må de være hjemme.

Og faktisk, det er ingen heksekunst å ha kontroll, hverken på bikkjer eller unger. Men svært mange foreldre i dag praktiserer fri oppdragelse, dvs at ungene skal selv erfare hva de kan og ikke kan gjøre. Men jeg tror samtlige her inne er enige om at fri oppdragelse ikke funker, ikke for bikkjer og ikke for unger.

Ingen sier at noen av dem skal stenges inne, holdes i bånd etc til enhver tid, men begge trenger grensesetting og regler å forholde seg til. Og de trenger konsekvens hvis de ikke hører etter.

(Og nå må dere ikke tro at jeg tenker konsekvens = fysisk straff, for jeg er av den oppfatning at hverken barn eller hunder lærer bedre ved hjelp av vold.)

Timeout funker både på barn og bikkjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at rabiate, skrikende unger som fyker omkring uten tilsyn er sabla irriterende. Spesielt når de løper inn i ringene, eller kaster seg over intetanende hunder ringside. Men minst like irriterende er de tilskuerne som drar med seg digre barnevogner på trange, overfylte innendørutstillinger!

Så småbarnsforeldre har tydeligvis ikke noe på en utstilling å gjøre? Men å lage teltby rundt ringene og sette opp bur og traller og fylle de med forbanna kjøtere som brøler til enhver idiot som går forbi, det er liksom greit? For det er langt mer vanlig enn hva snørrunger på utstilling er..

Men jeg syns faktisk det finnes grenser for hva vi skal tollere jeg. Jeg betaler 320,- for å delta på utstilling, ikke for å bli nedsprunget av unger med foreldre som gir **** i barna sine.

Det gjør foreldrene som har med drittunga sine også. De betaler gjerne for å ha med ungene inn på utstilling i tillegg, enten det gjøres via reine billettpenger eller om det gjøres via påmeldinger på X antall hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva hunder som ikke tåler barn gjør på en utstilling? En hund som ikke takler unger har ikke så veldig mye å gjøre på et slikt arrangement, kanskje bortsett fra sine minutter i ringen. Det er min mening om akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør foreldrene som har med drittunga sine også. De betaler gjerne for å ha med ungene inn på utstilling i tillegg, enten det gjøres via reine billettpenger eller om det gjøres via påmeldinger på X antall hunder.

Ja, det er jeg selvfølgelig klar over, jeg har ingenting imot barn på utstilling, men jeg mener det bør skje under kontrollerte forhold. Man lar ikke ungene løpe som galninger rundt, skrike, trampe, tafse på andres hunder eller whatever. Jeg har heller ikke noe i mot at barn klapper hundene mine, men jeg har faktisk selv rett til å velge om de skal det eller ikke, det valget blir jeg fratatt i det øyeblikket foreldrene slipper ungene på løsdrift og en eller annen fremmed unge grabber etter hunden min. Jeg har betalt for å vise frem min hund, jeg har ikke interesse av å aktivisere å snakke med et fremmed barn, interessen for akkurat dét er lik null. Sånn er jeg bare, ikke alle er glad i barn, å ikke alle har like stor terskel for innpåslitne barn.

Jeg syns faktisk det er respektløst å la barnet sitt plage andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sikkert for store, skumle hunder, for jeg har ihvertfall ikke opplevd barn på utstilling som plagsomme enda (såvidt jeg kan huske).

Edit: Eller jo! Jeg syns det er ganske plagsomt når det er utstilling i hall med tribune, og barn (eller voksne) løper og tramper på den. Bikkja reagerer ikke på det da, men jeg blir gaaaaal i hodet mitt! Også er det plagsomt med hunder som bjeffer h-e-l-e tida. Ja, jeg irritererer meg over hunder på utstilling. Imagine that! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å se at det finnes så mange tolerante mennesker der ute, syns jeg. Jeg mener, bikkjene våre unnskyldes all mulig slags drittal oppførsel, men menneskevalper skal ses, men ikke høres de.. Kjekt..

Ja jeg føler meg virkelig velkommen på utstilling med de håpefulle jeg nå :D

Jeg har faktisk hatt de med på 3 utstillinger og jeg synes det har gått rimelig greit.

De VET at de må spørre før de kan klappe hunder og at de ikke har noe innefor ringbåndene å gjøre.

De er også informert tusentalls av ganger at det IKKE er lov å løpe når det er hunder i nærheten.

Selvfølgelig kan de glemme seg men jeg vil de skal ha muligheten til å få en sunn interesse så jeg tar de med enkelte ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje litt OT men her om dagen var det 2 barn i Frognerparken på friområdet der (med foreldre som hadde en hund) og de løp rundt til alle bikkjene og lekte sisten, typ at de løp rundt å skrek, jeg har EN, TO osv. og virkelig tok tak i bikkjene. Uansett hva vi som var der sa ville de ikke slutte. Det var mange hunder som ga tydelige signaler om at de ikke likte dette og flere av eierne som gikk hjem.

Hunden dems ble drev også og rei på min Laika og ungen kom å blandet seg da jeg korrigerte den. Hvor foreldrene var vet jeg ikke.

Slike ting irriterer meg og gjør meg utrolig sint! Det er rett ogslett uansvarlig og farlig for ungene. At foreldre ikke tar mer annsvar for sine små skjønner jeg ikke, og spesielt ikke foreldre som da har hunder på utstilling (jeg regner da med at de kan litt om hund) at de ikke har lært ungene hvordan men oppfører seg rundt dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hat noe problem med barn på utstilling ennå :D Er jo noen som vil bort å klappe og det er jo greit, så lenge de spør først :P

Ellers er jo ikke små barn som voksne mennesker, de kan glemme seg og kanskje løpe og skrike litt, men det er nå så mye støy eller på utstilling, så jeg syntes ikke det gjør noen forskjell jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...