Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens oppgulp


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Folk jeg får lyst til å smække i bakhuet til tider:



  • De som står med kastearm og pælmer baller til hundene sine på et frislippsområde.
  • De som sier "åh, det har aldri skjedd før, altså!" idet staffen deres for ørtende gang står over en mindre hund og røsker og river i magen på den.
  • De som sier "nei, han liker ikke valper han", og bare drar lett i båndet når shibaen deres har tenna på tørk og hyler fordi han så gjerne vil drepe valpen som går forbi.
  • De som lar schæferen sin krype langs bakken med full ståpels idet de møter en annen hund, fordi "han vil bare hilse".
  • De som driver og serverer godbiter til hunden sin i nærheten av mange andre hunder, bare fordi den er så flink og står og glor.
  • De som slipper hunden sin på friområder, for deretter å legge den rett i bakkken så den skal "lære seg underkastelse".
  • De som synes det er greit at en hel mobb får gå løs på 4 mnd gamle valper, "for da lærer de hundespråk".
  • De som synes at det å ha border collie i by er dyreplageri, mens det å ha samojed i by som sofahund er helt urpoblematisk.
  • De som unnlater å trene med shibaen sin fordi den er en urhund som jo må få beholde det "opprinnelige" i seg.
  • De som kjøper seg chihuahua og finner ut at sjøl om hunden er liten, så får man fortsatt ikke ha den med seg overalt, og ender dermed opp med å plassere valpen hos alle andre fordi man lever et så "spennende og aktivt" liv sjøl.
  • De som synes det er "kult med selvstendige hunder", og derfor lar jaktbikkja si reke rundt aleine i skauen i timesvis før den forhåpentligvis kommer hjem igjen.
  • De som riktignok er flinke fordi de klarer å gjenkjenne graverende feil og mangler ved egen hund, men som likevel velger å avle på den ved å finne en partner som "veier opp for feilene".
  • De som synes det er helt greit at bikkja deres bæsjer 8 ganger om dagen uten å vurdere å bytte fôr, "fordi hun har så blank pels".
  • Voksne menn som kan alt som alle raser de møter over alt til enhver tid.
  • Folk som lar hundene sine sove i bur hele natta og hele dagen, for at de ikke skal tisse inne.
  • Folk som har hundene sine løse, og som idet hunden oppdager en potensiell kompis og stikker for å hilse, kjefter og røsker i nakken idet hunden faktisk kommer på innkalling.
  • Folk som pælmer kobbelet etter hunden som ikke vil komme når eier roper.
  • Folk som tar fra valper maten deres, for at de skal "lære seg at det kan skje", og på den måten liksom forhindre utvikling av matforsvar.

Guri, jeg er virkelig en peach i dag! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Vel,mange av de der tørr jeg påstå at man stort sett vil unngå dersom man lar vær å dra på typiske frislippsteder... På et sånt sted vil det alltid være noen raringer,både når det kommer til to og firbente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* De som tror de er så forbaska feilfrie at de tillater seg å kritisere andre hundeeiere for den minste lille ting, inkludert ting de hverken har noe med eller går ut over dem på noe slags vis.

Hvem bryr seg om hvor mange ganger bikkja til naboen driter egentlig? Dyret har ikke problemer av den grunn, og det er da ikke du som skal plukke opp etter den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, nok oppgulp for resten av året, spør du meg. Kunne sikkert passet inn på ett av de punktene selv, både på en god eller en dårlig dag :rolleyes2: Kjipt at det gir folk lysten til å smekke meg i bakhodet for det, men men, finnes masse rare folk der ute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Hundefolk som ikke eier ett snev av selvironi og kan le av egne teite feil eller av andre som påpeker dem

Jeg er skyldig i en av dem! *kaster meg på bakken og trygler om tilgivelse og lover at jeg aldre aldri aldri mer skal gjøre det, med jugekors på ryggen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

* De som tror de er så forbaska feilfrie at de tillater seg å kritisere andre hundeeiere for den minste lille ting, inkludert ting de hverken har noe med eller går ut over dem på noe slags vis.

Hvem bryr seg om hvor mange ganger bikkja til naboen driter egentlig? Dyret har ikke problemer av den grunn, og det er da ikke du som skal plukke opp etter den?

Hear hear.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk jeg får lyst til å smække i bakhuet til tider:



  • De som står med kastearm og pælmer baller til hundene sine på et frislippsområde.
  • De som sier "åh, det har aldri skjedd før, altså!" idet staffen deres for ørtende gang står over en mindre hund og røsker og river i magen på den.
  • De som sier "nei, han liker ikke valper han", og bare drar lett i båndet når shibaen deres har tenna på tørk og hyler fordi han så gjerne vil drepe valpen som går forbi.

Guri, jeg er virkelig en peach i dag! :lol:

Hakke noe imot oppgulpet ditt, men kan du forklare meg problemet ditt med nr. 1?

Hvis det er ørt og førti hunder så ja da forstår jeg.. men en 3-5 hunder på ett friområde for hund så ser jeg ikke problemet?

2. Hvorfor staffen? Er ikke akkurat den eneste rasen som står sånn, er ikke mye jeg har hørt om staffer som står sånn heller.. det ligger en god del andre raser over den der..

3. Øh.. Forstod ikke den helt jeg :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Punktene med godteri, ballkasting og bustende schäfer tilhører våre ukentlige frislipp av beardiser.. Greier ikke å irritere meg over noe av det, jeg - hundene løper og den raskeste får ballen, de mest matglade holder seg i nærheten av godis-utdeleren og schäferen reiser seg opp på bena og feller ned busten etterhvert, da.

Likevel har vi det ganske hyggelig!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å slutte å irritere meg over folk som er mer opptatt av rase enn individ, slik som trådstarter her tydeligvis er.

Gjør en hund noe jeg ikke liker holder det for meg å poengtere at det er en hund, jeg har null behov for å få frem rasen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg synes den var morsom jeg! Selvironi, folkens! Er nok skyldig i ett eller flere av punktene selv, iallefall innimellom, men jeg er helt enig når det gjelder et par punkter og! Derfor er jeg ALDRI på frislippområder ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*De som driver og serverer godbiter til hunden sin i nærheten av mange andre hunder, bare fordi den er så flink og står og glor.

Unnskyld? Håper du aldri får en hund som trenger å belønnes i nærheten av mange andre hunder, kun fordi den er rolig og bare står å glor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[*]Voksne menn som kan alt som alle raser de møter over alt til enhver tid.

Mens jeg sikkert er enig med alt det andre over der, så må det der være det mest patetiske jeg har sett skrevet av noen individ her på forumet. Siste gang jeg leser et innlegg fra deg med hvilken som helst form for seriøsitet.

Usmakelig og grensende til patetisk feminisme da det utsagnet der gjelder jenter minst like mye som menn, om ikke mer da det er et høyere antall prosent jenter (les: kvinner, for de eldre) med hunder. Jeg skal dog IKKE gå ut og si det samme, med bytte i ordet "menn" til "kvinner".

Ta deg en kaffe, ta et halsbånd på humøret ditt og gå en tur.

EDIT ADD: Legger til her at jeg ikke har noe i mot TS, kun mot det utsagnet der. Overdriver litt ved å si at det er siste gang jeg leser et innlegg fra deg - du har shiba så jeg er ståfestet til å lese ethvert innlegg av deg (i hvert fall ang. hunden din :lol: ) med et smil om munnen. Misforstå meg rett. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe riot, det er jo faktisk litt sant hva du sier. Før var det (gjerne typisk glad i jakt) menn som kunne alt om bikker - nå er det gjerne we ladies som har tatt over den. Good shot, I like!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt ettersom hva man har opplevd, og hvem man har snakket med. Jeg har da vitterlig kjent et par bedrevitere i form av menn, men samtidig så har jeg min urgamle mor som absolutt skal vite alt (i hvert fall ang. små hunder).

PS: Man har jo sjåvinistene som ikke kan innse feil (les: stahet) ovenfor ei jente, men samme gjelder andre veien også. Alt går i ett. Umulig å si at et individ gjør noe et annet individ ikke gjør, for så å dra fram en konklusjon som gjelder alle, uten omfattende forskning.

Tenker jeg kommer over som en litt for seriøs onkel, men det får bare være - har nettopp våknet og ikke fullt stått opp enda. Her må det mer lesing til av rasen jeg vil ha, før jeg tar meg en bit frokost og kaffe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider




  • De som unnlater å trene med shibaen sin fordi den er en urhund som jo må få beholde det "opprinnelige" i seg.

Guilty! Bortsett fra at jeg har basenji og ikke shiba. Og grunnen til at jeg ikke gidder å trene dem, er at jeg synes det er møkkjedelig. Men jeg skylder på at de er de som synes det er kjedelig fordi de er urhunder :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære soniser, både de blide og de sure! :lol:

Definisjonene på oppgulp er mange: Sure oppstøt, utrivelighet, bitre utsagn, osv. Jeg var i et ufint, grinete og dust humør etter morgenturen i går, og det skreiv jeg om her. Da er jeg selvsagt drittlei av voldsomme staffer, usosialiserte schæfere osv, og gidder selvsagt ikke å være individfokusert heller enn rasefokusert! Ingen mennesker har et perfekt hundehold, i alle fall ikke jeg, og jeg hadde regna med at flere tok saken litt mer med humor enn det som her blei vist, og kanskje tilogm fylte på lista, hehe. Ser at de fleste av dere heva dere elegant over den muligheten utover å kommentere meg, så da hadde jo tråden resonnans hos småligheten hos dere også... :rolleyes2:

Som Emilie sa, dette var nok oppgulp for resten av året. Der var gårsdagens oppgulp, og jeg er ferdig med det! Det regner jeg med at dere er også. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt fylle på en ting, selv om jeg ikke husker alt du har skrevet akkurat nå.

*Mennesker som mener du ikke kan hund fordi du har en liten hund, og som mener at den bjeffer fordi det er "mye hund i liten kropp" som må bevise noe. Når sannheten i situasjonen(e) har vært at andre hunder har vært innpåslitne. :)

Det spesielle er jo at hun ellers kommer overens med alle hunder - store som små, men at andre unghunder som er større enn henne ikke tar de mange kroppslige signalene hun gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt fylle på en ting, selv om jeg ikke husker alt du har skrevet akkurat nå.

*Mennesker som mener du ikke kan hund fordi du har en liten hund, og som mener at den bjeffer fordi det er "mye hund i liten kropp" som må bevise noe. Når sannheten i situasjonen(e) har vært at andre hunder har vært innpåslitne. :)

Det spesielle er jo at hun ellers kommer overens med alle hunder - store som små, men at andre unghunder som er større enn henne ikke tar de mange kroppslige signalene hun gir.

Det høres kjent ut. Min elsklingsbolle er rimelig rund i kantene, men liker ikke at små/yngre hunder hopper på fjeset hennes eller gutter som strener rett bak og lukter i rompa uten å se henne i øynene først (jeg trur hun er litt romantisk av seg). Og Aiko er også rimelig tydelig. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...